Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Gazer75]

Ikkje heilt enkelt å forstå ein del meldingar der.
Reknar med det er overbelastning ein eller anna plass i nettet om ein importerer for fullt.
Var vel full import på alle HVDC linjer ei stund. Kanskje det laga problem for nettet i sør.

Statnett må få fart på oppgradering av nettet mellom NO2 og NO5.
Med Yggdrasil prosjektet som har fått straum frå land, så vil det gå ein del ut frå Samnanger. Estimert 150MW behov i 2029.

Endret 3. januar av Gazer75

[sk0yern]

https://www.finansavisen.no/energi/2024/01/02/8077748/fornybar-kraft-blir-dessverre-en-dyr-kraftkilde

Sitat

Likevel vil vindkraft gå fra å være det den billigste kraften vi kan bygge til å bli den dyreste kraften. Etter alle vindmerker blir den klart dyrere enn den kjernekraften det nye kjernekraftverket i Finland produserer. Det å tro at vi kan levere billig vindkraft gjennom å lene oss på vannkraften, bidrar kun til å lure oss selv.

 

[helsten2]

[Tronhjem]

Smule8o skrev (På 22.12.2023 den 2:15 PM):

Og vår kjære regjering gunner på med mer idioti:

https://e24.no/energi-og-klima/i/dwVByo/to-nye-felt-faar-kraft-fra-land-oeker-stroemprisen-i-midt-norge

Lyver han med vilje eller er han virkelig så virkelighetsfjern at han tror dette gir store utslippskutt?

Terje Aasland lyver ikke, han forteller hva ståa er. 

Det er et vedtatt prinsipp i FNs klimakonvensjon at hver enkelt nasjon skal kun svare for de klimgassutslipp som skjer innenfor landets grenser. Norge har ved tverrpolitiske stortingsvedtak inngått bindende avtaler med FNs Klimakonvensjon (Parisavtalen) og EU om å kutte nasjonale klimgassutslipp som innebærer minst 40 % ned fra 1990-nivået innen 2030. Det er en fin artikkel i Nettavisen om dette tema og hva som kan skje dersom ikke Norge følger opp de avtaler vi har forpliktet oss til. Du finner den her.  

Petroleumssektoren står for ca. 1/4 av Norges samlede klimagassutslipp. Så selv om petrolumssektoren er underlagt EUs kvotesystem er det umulig for Norge som nasjon å nå sine klimaforpliktelser uten at petroleumssektoren klarer å kutte flere millioner tonn av sine årlige klimgassutslipp knyttet til produksjonen av olje og gass. En så sterk nedgang i klimgassutslippene kan umulig oppnås uten å stenge ned gasskraftverkene på plattformene og istedet forsyne plattformene med strøm fra land (og havvind når den kommer på plass). 

 

Man kan like eller mislike disse klimaforpliktelsene så mye man vil, men man kommer ikke utenom at de er inngåtte avtaler som Norge er juridisk forpliktet til å følge. Ergo må den som ønsker fortsatt stor aktivitet innen olje og gass på norsk sokkel ta med på kjøpet behovet for å sende flere titalls TWh elektrisk kraft fra land til å drifte ojje- og gassaktiviteten. 

[Smule8o]

31 minutes ago, Tronhjem said:

Terje Aasland lyver ikke, han forteller hva ståa er. 

Det er et vedtatt prinsipp i FNs klimakonvensjon at hver enkelt nasjon skal kun svare for de klimgassutslipp som skjer innenfor landets grenser. Norge har ved tverrpolitiske stortingsvedtak inngått bindende avtaler med FNs Klimakonvensjon (Parisavtalen) og EU om å kutte nasjonale klimgassutslipp som innebærer minst 40 % ned fra 1990-nivået innen 2030. Det er en fin artikkel i Nettavisen om dette tema og hva som kan skje dersom ikke Norge følger opp de avtaler vi har forpliktet oss til. Du finner den her.  

Der kan man lese:

Quote

 

- Under Parisavtalen er landene juridisk forpliktet til å melde inn et mål og følge det opp gjennom tiltak og rapportering. Avtalen inneholder en mekanisme som skal tilrettelegge for gjennomføring og etterlevelse av avtalen, men den inneholder ingen sanksjonsmekanismer. En komite følger med på at partene oppfyller de juridiske forpliktelsene i avtalen og kan gi råd dersom en part ikke etterlever forpliktelsene i avtalen, opplyser departementet.
I praksis betyr det at det ikke får noen konsekvenser hvis Norge ikke når målene.

 

 

Når handlingene da i beste fall har mikrokopisk innvirkning på globale utslipp, er hinsides dyrt og i tillegg binder opp strøm annen ikke-fosil industri kunne brukt er dette bare på trynet å gjennomføre. Eneste ulempe er at dagens statsråder ikke får klappe seg selv og kanskje får klapp på skuldra av andre virkelighetsfjerne.

31 minutes ago, Tronhjem said:

Petroleumssektoren står for ca. 1/4 av Norges samlede klimagassutslipp. Så selv om petrolumssektoren er underlagt EUs kvotesystem er det umulig for Norge som nasjon å nå sine klimaforpliktelser uten at petroleumssektoren klarer å kutte flere millioner tonn av sine årlige klimgassutslipp knyttet til produksjonen av olje og gass. En så sterk nedgang i klimgassutslippene kan umulig oppnås uten å stenge ned gasskraftverkene på plattformene og istedet forsyne plattformene med strøm fra land (og havvind når den kommer på plass). 

Saken er at dette ikke medfører at nevneverdige mengder mindre gass blir brent, og dermet er det kun symbolsk idioti. Men nå er det forsåvidt fellesnevner for veldig mye av klimapolitikken. 

31 minutes ago, Tronhjem said:

Man kan like eller mislike disse klimaforpliktelsene så mye man vil, men man kommer ikke utenom at de er inngåtte avtaler som Norge er juridisk forpliktet til å følge. Ergo må den som ønsker fortsatt stor aktivitet innen olje og gass på norsk sokkel ta med på kjøpet behovet for å sende flere titalls TWh elektrisk kraft fra land til å drifte ojje- og gassaktiviteten. 

Nei, man kan rett og slett la være.

[Tronhjem]

sk0yern skrev (På 2.1.2024 den 9:30 AM):

Støre lovpriser havvind i nyttårstalen.
https://www.nrk.no/norge/store-om-regjeringens-mal_-folk-skal-fa-bedre-rad-1.16697530

"Kan" er et viktig stikkord her.
Tyskland sin vindkraft kan maksimalt gi 66GW effekt. Totalt ble det produsert 141TWh strøm fra disse anleggene i 2023.
Det er ca det samme som norsk vannkraft produserer.
Norge har planlagt ca 30GW havvind.
Kan noe sende en kuleramme til regjeringen?

Han glemmer også å nevne hvor ekstremt dyr denne strømmen blir.
Molbohistorie.

Over de snart 40 årene siden klimakrisen kom på den politiske dagsordenen har det kommet utallige skråsikre påstander fra alt fra synsere til fagtunge miljøer  om den variable fornybare energiens uegnethet. Innholdet i disse påstandene kan grovt deles inn i tre momenter: 1) sol og vindkraft er alt for dyr, 2) sol og vind kan aldri monne, og 3) det er angivelig umulig å tilknytte mye sol og vindkraft til nettet grunnet dens uforutsigelige variasjon. 

Disse påstanede er alle som en gjort grundig til skamme over samme periode. Prisen på sol og vindkraft har blitt redusert til under en hundredel av hva den var og er nå billigste mulig tilgjengelige kraft som kan bygges ut. Resultatet er en voldsom vekst i utbyggingen av sol og vindkraft i verden med årlige vekstrater på rundt 10 %. Akkumulert var det ved inngangen til 2023 installert ca. 3,3 TW produksjonskapasitet fra sol og vind. Dette er så mye at de (til sammen) leverte ca. 1,3 ganger så mye kraft i 2022 som verdens samlede kjernkraftverk leverte (12 % av verdens elkraftproduksjon versus 9,2 %):

 

Nå er det vist energilagringsteknologien som trengs for å balansere nett med store andeler fornybar kraft som hevdes å være alt for dyr til å kunne gjøre fornybar kraft til løsningen på verdens behov for grønn energi.

Det er ingen grunn til å ta disse skråsikre påstandene mer på alvor enn det var til de utallige skråsikre påstandene om sol og vinskraften. Prisen på batterier og annen lagringsteknologi er høy i dag. Men akkurat like sikkert som at kostprisen på sol og vindkraft krympet i takt med økningen av bruken av disse kraftteknologiene kommer det samme til å skje med energilagringsteknologien grunnet teknologiske forbedringer og stordriftsfordeler. 

[Tronhjem]

Smule8o skrev (6 minutter siden):

Der kan man lese:

Når handlingene da i beste fall har mikrokopisk innvirkning på globale utslipp, er hinsides dyrt og i tillegg binder opp strøm annen ikke-fosil industri kunne brukt er dette bare på trynet å gjennomføre. Eneste ulempe er at dagens statsråder ikke får klappe seg selv og kanskje får klapp på skuldra av andre virkelighetsfjerne.

Saken er at dette ikke medfører at nevneverdige mengder mindre gass blir brent, og dermet er det kun symbolsk idioti. Men nå er det forsåvidt fellesnevner for veldig mye av klimapolitikken. 

Nei, man kan rett og slett la være.

Du forholder deg ikke til de faktiske forholdene. Det gjør dine kommentarer uinteressante og fordummende.

Norge er juridisk forpliktet til disse klimaavtalene. Vi kan derfor ikke bare la være å følge de slik du skriver. 

[sk0yern]

Samtidig er det vel generell enighet om at Norge ikke kommer til å nå klimamålene, hverken de som er satt for 2030 eller 2050.
Så hva skjer da?

[Jarmo]

Tronhjem skrev (37 minutter siden):

Du forholder deg ikke til de faktiske forholdene. Det gjør dine kommentarer uinteressante og fordummende.

Norge er juridisk forpliktet til disse klimaavtalene. Vi kan derfor ikke bare la være å følge de slik du skriver. 

Problemet er bare det at politikere i Norge og EU har lovet og forpliktet oss for høye mål innen for kort tid. Man har malt seg inn i hjørnet nå. Til helt enorme kostnader for nasjoner.

Endret 3. januar av Jarmo

[Tronhjem]

sk0yern skrev (6 minutter siden):

Samtidig er det vel generell enighet om at Norge ikke kommer til å nå klimamålene, hverken de som er satt for 2030 eller 2050.
Så hva skjer da?

Det blir det i så fall opp til EFTA-domstolen å ta stilling til. Det tør ikke jeg spå utfallet av.

[Smule8o]

29 minutes ago, Tronhjem said:

Du forholder deg ikke til de faktiske forholdene. Det gjør dine kommentarer uinteressante og fordummende.

Norge er juridisk forpliktet til disse klimaavtalene. Vi kan derfor ikke bare la være å følge de slik du skriver. 

Samtidig forholder ikke våre folkevalgte seg til virkeligheten. Og det er at dette er en massiv bruk av resurser på noe som ikke kutter utslipp. Og utslipp bør virkelig kuttes. Ergo bør man fokusere på ting som virker i stedet for urealistiske lovnader.

Hverken Norge eller de fleste andre Europeiske land vil klare å nå de urealistiske målene vi/de har satt for 2030. Og det vil få like lite konsekvenser for Norge som alle andre. Vi melde forresten inn at vi skal kutte 55% i stedet for 50%. Kan vi ikke like gjerne endre det til noe som i det minste er bittelitt realistisk?

Og om man gjør alt for drastiske ting for å oppnå det (med hurtig drastisk nedgang i levestandard som resultat) vil det ende med all makt til ekstremister som AfD, Demokratene og det som verre er. Resultat? Sansynligvis slutt på EU som vi kjenner det i dag.

13 minutes ago, Tronhjem said:

Det blir det i så fall opp til EFTA-domstolen å ta stilling til. Det tør ikke jeg spå utfallet av.

I følge artikkelen du lenket til blir det ingen konsekvenser foruten tap av ansikt for en del av våre folkevalgte.

Her er en artikkel til som sier det samme:

https://qz.com/2086578/is-the-paris-climate-agreement-legally-binding

 

 

[Tronhjem]

Jarmo skrev (4 minutter siden):

Problemet er bare det at politikere i Norge og EU har lovet og forpliktet for høye mål innen for kort tid. Man har malt seg inn i hjørnet nå. Til helt enorme kostnader for nasjoner.

Det kan jeg langt på vei være enig med deg i. 

Men en viktig årsak til tidspresset er at helt siden klimaproblemet ble satt på alvor i den politiske dagsordenen under det første møtet i FNs klimakonvensjons regi (avholdt i Rio de Janeiro i 1992), har det vært en kraftig og ofte godt organisert  motstand mot å akseptere klimabegrunnede politiske vedtak fra berørte næringsinteresser, eierinteresser innen fossil energi, og mange andre grupper og lag i samfunnet som av ymse grunner ble såkalt skeptisk til klimavitenskapens budskap om behovet for å kutte klimagassutslipp som effektivt har klart å hindre innfløring av klimapolitiske tiltak som monner. Denne klimapolitiske motbevegelsen ble dessverre så kraftig at den fossile energien klarte å beholde sin markedsandel i verdens energimarkeder over disse 30 årene. Så i stedet for å minske fra 1990-nivå, har verdens klimagassutslipp blitt omtrent dobbelt så store (siden verdensøkonomien er omtrent doblet i samme peridoe).

Muligheten vi hadde på 90-tallet for å gjennomføre et grønt skifte i ro og mak uten de store økonomiske belastningene ble "spist opp" av såkalte klimaskeptiske krefter i samfunnet som sørget for at energisektoren fikk fortsette som før. Klimapolitikken frem til i dag har derfor grovt sett bestått av sandpåstrøingstiltak og ambisiøse klimamål som ikke følges opp i praksis. Ansvaret for at vi i dag har et voldsomt tidspress og må gjennomføre den grønne omstillingen i et tempo som vanskelig kan oppnås hviler derfor på de såkalte klimaskeptikerne innen næringslivet, politikken , og andere samfunnslag/grupper som fikk nok politisk gehør til å "vanne ut" klimapolitikken til en tynn uforpliktende suppe. 

[Tronhjem]

Smule8o skrev (13 minutter siden):

Samtidig forholder ikke våre folkevalgte seg til virkeligheten. Og det er at dette er en massiv bruk av resurser på noe som ikke kutter utslipp. Og utslipp bør virkelig kuttes. Ergo bør man fokusere på ting som virker i stedet for urealistiske lovnader.

Hverken Norge eller de fleste andre Europeiske land vil klare å nå de urealistiske målene vi/de har satt for 2030. Og det vil få like lite konsekvenser for Norge som alle andre. Vi melde forresten inn at vi skal kutte 55% i stedet for 50%. Kan vi ikke like gjerne endre det til noe som i det minste er bittelitt realistisk?

Og om man gjør alt for drastiske ting for å oppnå det (med hurtig drastisk nedgang i levestandard som resultat) vil det ende med all makt til ekstremister som AfD, Demokratene og det som verre er. Resultat? Sansynligvis slutt på EU som vi kjenner det i dag.

I følge artikkelen du lenket til blir det ingen konsekvenser foruten tap av ansikt for en del av våre folkevalgte.

Her er en artikkel til som sier det samme:

https://qz.com/2086578/is-the-paris-climate-agreement-legally-binding

 

 

Parisavtalen ble (dessverre) ikke bindende. Det har jeg heller aldri påstått. Men avtalen med EU er bindende. 

[Smule8o]

16 minutes ago, Tronhjem said:

Parisavtalen ble (dessverre) ikke bindende. Det har jeg heller aldri påstått. Men avtalen med EU er bindende. 

1 hour ago, Tronhjem said:

Norge har ved tverrpolitiske stortingsvedtak inngått bindende avtaler med FNs Klimakonvensjon (Parisavtalen)

Og gjennomfører EU de planene de har pdd så er EU som vi kjenner det i dag ferdig. Så der er mye i det blå. Resten av verden ser ut til å gi blanke.

[Smule8o]

1 hour ago, Tronhjem said:

 

Disse påstanede er alle som en gjort grundig til skamme over samme periode. Prisen på sol og vindkraft har blitt redusert til under en hundredel av hva den var og er nå billigste mulig tilgjengelige kraft som kan bygges ut. Resultatet er en voldsom vekst i utbyggingen av sol og vindkraft i verden med årlige vekstrater på rundt 10 %. Akkumulert var det ved inngangen til 2023 installert ca. 3,3 TW produksjonskapasitet fra sol og vind. Dette er så mye at de (til sammen) leverte ca. 1,3 ganger så mye kraft i 2022 som verdens samlede kjernkraftverk leverte (12 % av verdens elkraftproduksjon versus 9,2 %):

Som vanlig ser man kun på prisen på installert kapastiet. Når man har en kapasitetsfaktor på <25% må man gange prisen med fire. Og etter det legge til prisen på lagringsløsninger (som ikke finnes i nødvendig skala) eller backup-løsninger (i praksis kull eller gass).

 

1 hour ago, Tronhjem said:

Nå er det vist energilagringsteknologien som trengs for å balansere nett med store andeler fornybar kraft som hevdes å være alt for dyr til å kunne gjøre fornybar kraft til løsningen på verdens behov for grønn energi.

Det er ingen grunn til å ta disse skråsikre påstandene mer på alvor enn det var til de utallige skråsikre påstandene om sol og vinskraften. Prisen på batterier og annen lagringsteknologi er høy i dag. Men akkurat like sikkert som at kostprisen på sol og vindkraft krympet i takt med økningen av bruken av disse kraftteknologiene kommer det samme til å skje med energilagringsteknologien grunnet teknologiske forbedringer og stordriftsfordeler. 

Det finnes ingen løsning for lagring av de mender energi som behøves samme hvor mye man ønsketenker. Hverken i dag eller i den nærmeste fremtid. 

[fredrik2]

Hur regnar man prisen för vindkraft och vad får de i praktiken betalt? Vad finns det normalt för avtal fra offentligt håll och fra det privata?

Problemet är ju att priset på ström redan nu blir väldigt lav i for eksempel Tyskland når det blåser mycket och når priset är högt så blåser det normalt ikke så mycket.  

[Simen1]

Jarmo skrev (På 22.11.2023 den 11:38 PM):

Alcoa vurderer full nedstenging av aluminiumsverket på Lista på grunn av lav fortjeneste og høye strømpriser på Sørvestlandet.

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/slar-full-alarm/80553595?fbclid=IwAR3C6k3trja_NVmAqzq5yiZasnu6iyuoScK75ELpItSxGyFo7htKhbRwlPA

 

 

Sitat

 

Slo krisealarm – så gikk aluminiumsverket med milliardoverskudd

Høye strømpriser skapte uro for industrien i 2022 og bønn om krisehjelp til blant annet aluminiumsverket Alcoa. Samtidig vokste milliardoverskuddene.

https://www.nrk.no/norge/slo-krisealarm-_-sa-gikk-aluminiumsverket-med-milliardoverskudd-1.16693844

 

 

[Jarmo]

https://www.nettavisen.no/equinor/equinor-skroter-havvindkontrakt-i-new-york/s/5-95-1555890

[Frank Olsen]

"Equinor trekker seg fra havvindkontrakt i New York"

"Oljekjempen skroter avtale med myndighetene i New York. – Vi tar nå et steg tilbake.
Equinor skriver at termineringen reflekterer «endrede økonomiske omstendigheter» for havvindindustrien."

Hei hvor det går med havvind 🙂

Equinor trekker seg fra havvindkontrakt i New York (aftenbladet.no)

Tro om de ikke snart skulle ta tilbake Statoil-navnet......

Endret 3. januar av Frank Olsen

[Jarmo]

Prisene for kobber er ventet å øke med mer enn 75 prosent over de neste to åra, skriver økonomiavisa CNBC.

Årsaken skal være forstyrrelser i gruveforsyningen og økt etterspørsel etter metallet, som hovedsakelig blir drevet av satsingen på fornybar og grønn energi.

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/venter-ellevill-okning/80761490