Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Fornybar Norge liker ikke den nye rapporten til NVE, så rart.

https://e24.no/energi-og-klima/i/WR1O1d/kritisk-til-nves-kraftanalyse-meget-overraskende
 

Sitat

Hun mener det er vanskelig å forstå hvorfor NVE legger frem denne rapporten.

– Det hadde vært veldig fint om de understreket at utgangspunktet i rapporten er stikk i strid med regjeringens ønsker, og at den beskriver hva som skjer hvis vi ikke tar grep og klimamålene ikke nås, sier Haga.

Tilkarringsbransjen er en ufyselig gjeng.
Best at NVE juger, slik at de skal få subsidiene sine.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
sk0yern skrev (6 timer siden):

Fornybar Norge liker ikke den nye rapporten til NVE, så rart.

https://e24.no/energi-og-klima/i/WR1O1d/kritisk-til-nves-kraftanalyse-meget-overraskende
 

Tilkarringsbransjen er en ufyselig gjeng.
Best at NVE juger, slik at de skal få subsidiene sine.

Ja, drit i fakta, fortell regjeringen hva de ønsker å høre, så kundene til Fornybar Norge kan velte seg i subsidier.

Haga eier ingen skam.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
6 hours ago, Jarmo said:

Kraftprisene svinger mer, og fleksibilitet er gull verd. Denne sommeren synliggjør noen utviklingstrekk som vi blir nødt til å tilpasse oss.

Batteri lagring kan sikkert vere ok om ein brukar brukte bilbatteri osv. Men trur meir på pumpekraft her i landet.
Altså bygging av pumpestasjonar ifbm dagens kraftstasjonar. Usikker på om dei kan byggje om dagens til å pumpe.
Nye stasjonar for pumping med separate tunnelar kan byggjast utan at det går ut over produksjon i eksisterande stasjonar.
Utfordringa er korleis dette vil forplante seg i systemet. Mange stasjonar er i dag ein del av eit system med fleire nedover frå fjellet til sjøen. Pumpar ein frå eit magasin så kan ein nok ikkje samtidig bruke av dette i kraftstasjonen nedanfor osv osv. Så ein kan jo då måtte stoppe produksjon i ein rekkje kraftstasjonar nedover som kan utgjere fleire hundre megawatt

Lenke til kommentar

Jeg fant dette på Google:

Sitat

Den totale virkningsgraden i pumpedrift er ca 89 %. I turbindrift er virkningsgraden ca 90 %. Det betyr at en taper ca 20 % av energien ved å først pumpe vann opp og så produsere vannet ned igjen.

Hadde vi ikke strømkrise?

Så skal man bruke enorme mengder strøm på å pumpe vann opp i fjellet igjen når det endelig blåser i Danmark, så folk ikke skal få lave strømpriser da heller. Fin måte å bruke opp og bli kvitt den billige strømmen.

All denne strømmen skal fraktes frem og tilbake over lange høyspentkabler som også har begrenset virkningsgrad, og en viss prosentandel forsvinner på veien. Og de som opererer kablene tar betalt utifra hvor mye strøm som går gjennom dem, så de har interesse av å flytte strøm frem og tilbake hele tiden, i stedet for å la regn og snøsmelting fylle magasinene som de alltid har gjort.

Jeg vurderer å montere ei vindmølle på elbilen, så skal jeg kjøre til batteriet er fulladet.

Har noen utredet konsekvensen for økosystemet i fjellvann som endrer vannivå hele tiden, og fylles med vann fra dalen under? 

Lenke til kommentar
34 minutes ago, Mannen med ljåen said:

Så skal man bruke enorme mengder strøm på å pumpe vann opp i fjellet igjen når det endelig blåser i Danmark, så folk ikke skal få lave strømpriser da heller. Fin måte å bruke opp og bli kvitt den billige strømmen.

Betre enn at straumprisen går i minus. Det kjem berre meir og meir vind og sol inn i systemet som vil gi store variasjonar. Då kan ein nytte seg av dette ved å pumpe når prisen er låg.
Ingen er tent med negativ straumpris. Då er det betre med jamn pris på 30 øre. Det vil også gjere vindkraft til havs meir økonomisk. Slik det er i dag så er jo prisen nær null når vindkraftverka produserer som mest.

Heilt normalt i land som har meir tradisjonell pumpekraft som er brukt til effektstøtte.

At det vil kunne gi problem med erosjon og for fisk er jo heilt klart. Det gjer vasskrafta allereie i dag.

Vi pumpar jo alt vatn opp i dei få pumpekraftverka vi har i dag. Men dette er sesongbasert og fordi nedre magasin har mindre kapasitet enn øvre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gazer75 skrev (7 timer siden):

Batteri lagring kan sikkert vere ok om ein brukar brukte bilbatteri osv. Men trur meir på pumpekraft her i landet.

Pumpekraft er nok billigere enn batterier, men begge deler er mye dyrere enn å magasinere varme i fjernvarmenettene. En diger vanntank er svært billig sammenlignet med et pumpekraftverk eller batterianlegg, regnet per energimengde. Fjernvarmenettene leverte 6,3 GWh i fjor. Mitt forslag er å bruke disse tankene som dumpingsted for billig kraft. Varmen bør produseres med strøm, på to forskjellige måter avhengig av strømpris. 1. sjøvannsvarmepumpe kan egne seg inntil en viss effekt. Man bør ikke dra det for langt fordi installert effekt koster relativt mye i forhold til .. 2. Passive varmeelementer (elkjel) som kan ta unna høyere effekt f.eks i forbindelse med negative kraftpriser. Slike varmeelementer er uhyre billige og kan "lynavlede" massive mengder overskuddsenergi fra f.eks vindkraft slik at resten av nettet slipper negative priser.

Lenke til kommentar
Jarmo skrev (49 minutter siden):

Altså, i fjor på denne tiden var prisene høye over hele sør-norge, nå bare NO2 området. Hva har skjedd? Og hvorfor?

NO2 er sterkt koblet med kabler til utlandet sørover i tillegg til regioner i Norge. Det er så mange å selge strøm til derfor blir prisen der nesten alltid høy. (for stor kapasitet på eksport kabler i forhold til strøm tilgjengelig)

NO5 har mye vann i magasiner nå, derfor er prisen lav der.

NO1 og NO3 berger seg ved at prisen i nord og i Nord-Sverige er lav (bra tilgang på kraft).

Endret av Svein M
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Jarmo skrev (1 time siden):

Altså, i fjor på denne tiden var prisene høye over hele sør-norge, nå bare NO2 området. Hva har skjedd? Og hvorfor?

Det eksporteres mer enn noen gang fra NO2.
For uke 33 ble det netto eksportert 795GWh fra Sør-Norge, 688GWh fra NO2.

Samtidig ble det bare overført 327 GWh fra NO1 og NO5 til NO2, pga begrensninger i nettet.
Det er derfor flaskehalser som gir prisforskjeller mellom NO2 og NO1 og NO5, men mindre flaskehalser mellom NO2 og utlandet.

 

Lenke til kommentar

I 2025-2026 så står Sognefjord kryssning av ny 420KV linje ferdig, så da blir det motorvei for strøm fra midt-norge og ned til vestlandet.

Spørs om vi får beholde gode priser i midt etter den tid. Vet ikke om det er noe oppgraderinger på vei fra vestland og ned til sørlandsområdet?

Lenke til kommentar
3 hours ago, N|troXx said:

Vet ikke om det er noe oppgraderinger på vei fra vestland og ned til sørlandsområdet?

Statnett melde inn ny linje Samnanger-Mauranger i 2017.
https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=4588&type=A-1

Ikkje sett noko om dette på Statnett sine prosjektsider endå.

Vidare sørover mot Blåfalli har eg ikkje sett noko.

420kV Blåfalli-Gismarvik er under behandling. NVE sendte den til OED i februar.
https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=4728&type=A-1

Gismarvik er ein ny stasjon for Haugalandsområdet. Den vil vel ta over mykje av det som i dag går via Spanne og Håkvik ved Hydro Karmøy.

Er og planar om oppgradering av dei to 300kV linjene frå Sauda. Men dette har ikkje noko med overføring mellom prisområder.
https://www.statnett.no/vare-prosjekter/region-vest/sauda-gismarvik/

 

For dei som er interesserte så kan ein sjå kraftnettet med sånn nokolunde oppdaterte data på https://openinframap.org
Dette er data frå OpenStreetMap som eg har lagt inn manuelt over dei siste åra. Manglar det meste av 22kV linjer sidan det er så store mengder og ting blir kartlagt manuelt. Desse kan ein sjå på NVE sine kart. Men NVE sine kart heng ofte etter og har masse feil.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Naturligvis blir havvind blir dyrt.

De forrige regjeringene (flertall) jobbet over minst tre fireårsperioder hardt for et mye rimeligere scenario, landvind. Fra dårlig hukommelse henter jeg ut å ha lest at havvind er tre ganger dyrere enn landvind, og så er det igjen slik at kostnadene for havvind vil være svært forskjellige i forskjellige områder.

Regjeringene botcha jobben fullstendig politisk, landvind er nå paria i Norge, så da må de over på andre alternativer. Ut fra den kompetanse de sitter på fra oppbygging av landvind, samt den største kompetansen de har fra før som er maritim kraftproduksjon, må man være helt uten deduktiv evne for å ikke se det åpenbare:

De neste tre fireårs periodene kommer alle norske regjeringer til å jobbe hardt for å lykkes med maritim vindkraftproduksjon tilknyttet eksisterende maritim kraftproduksjon. Ikke minst fordi det vil støtte opp om og gi forlengede rammer for produksjonen av norsk fossil energi for eksport. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   1 medlem

×
×
  • Opprett ny...