Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

2 hours ago, agvg said:

Det offentlige sine økte inntekter er ikke automatisk noen fordel for folk eller næringsliv, vi har en av verdens rikeste stater, ta pengene fra folk og næringsliv for og fylle enda en pengebinge gir ingen mening, dog går noe av det til kommuner og fylker men staten i Norge trenger ikke ei eneste ekstra krone.

 

 

Som sagt, vi har et fordelingsproblem internt i Norge. Mellom Staten på ene siden, og næringsliv og husholdninger på den andre siden. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Sjørøver skrev (3 timer siden):

Har det så mye å bety om det tar litt tid å bygge det? Det er ingenting som tyder på at det blir dyrt. Det er nok fort den billigste kraftformen vi har om vi ser på totalkostnad.

Ingenting som tyder på at det blir dyrt? Du har ikke sjekket kostnadene på de tre siste kjernekraftverkene som har blitt bygget i Europa skjønner jeg? Gjennomsnittskostnaden ser ut til å bli noe rundt 160 øre/kWh, som er ca. 7 ganger så dyrt som landbasert vindkraft og 5 ganger så dyrt som solkraft. Selv om du regner med ny utbygging av pumpekraft for å balansere mer fornybar kraft så er ikke kostnadene engang i nærheten av hverandre. 

Byggetid spiller ingen rolle? Jeg trodde vi hadde behov for kraft snart, nærmere 2050? Byggetid ser ut til å ligge på 20-25 år fra vedtak, og vi har ganske lang tid frem til evt. vedtak i Norge da det er ganske mye som mangler juridisk her i forhold til land som allerede har kjernekraft. 

Jeg har inntrykk av at de fleste kjernekrafttilhengere lever i en drømmeverden der alt på magisk sett skal bli mye rimeligere og gå mye raskere i Norge enn i andre Europeiske land som har kompetanse fra tidligere. Men høyst sannsynlig vil det motsatte skje. Det blir dyrere her, og vil ta lengre tid. Bare lokaliseringsdebatten mhp. kjernefysisk avfall alene vil bli en nesten uoverkommelig hindring.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
14 hours ago, Sjørøver said:

Hvordan er stemninger for kjernekraft i tråder her? Kunne vi fått en poll på det?

Jeg synes både staten og andre norske interesser burde investere i kjernekraft, men jeg ser ingen grunn til at et slikt kraftverk fysisk skal ligge i Norge. Kjernekraft i Sverige og Tyskland vil bidra nesten like godt til å holde prisene nede hos oss. I Norge må vi først og fremst øke vannkrafteffekt og intern overføringskapasitet , slik at vi kan takle disse vinterdagene med lite vind.

For de som vil bidra: https://www.dnb.no/sparing/fond/dnb-kjernekraft

Lenke til kommentar
J-Å skrev (4 timer siden):

I Norge må vi først og fremst øke vannkrafteffekt og intern overføringskapasitet

Har vi egentlig problemer med kapasitet innenlands? 

Jeg har ikke registrert at vi sliter med å støtte ønsket forbruk. 

Strøm bør egentlig ikke sendes over størst mulig distanserer. Vi mister energi over avstand. Grovt forenklet: lengre avstand = større tap. 

Reversering av elektrifisering på sokkel, vil eliminere energi som i dag bokstavelig talt renner ut i havet. Og i tillegg frigjøres all strøm oljenæringen bruker. Det vil være svært fornuftig! (Plattformene har allerede installert småskala kraftverk, som gjør de selvforsynt med energi. Det trengs ikke landkabel. Dette er en enorm grønnvasking, uten reell effekt på klima, men som gjør energi dyrt for resten av fastelandsnorge! 🤯
 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
1 hour ago, qualbeen said:

Har vi egentlig problemer med kapasitet innenlands? 

Jeg har ikke registrert at vi sliter med å støtte ønsket forbruk. 

Vel, "ønsket forbruk" synker jo når prisen stiger. Hvis prisen stiger nok så stanser eksporten. Og slik sett opprettholdes balansen. Men altså til høye priser.  

Overføringslinjer gir noe tap ja, så ideelt sett burde vi hatt mye mindre industri og tettbebyggelse i NO1.  Men når vi først har stilt oss slik vi har, så er det bra om hele landet bidrar til å opprettholde effektbalansen i perioder med høyt forbruk og lite vind. Forsterket overføringsnett vil også gjøre det mer lønnsomt å investere i vindkraft i nord. Vindstille i Nord-Norge vil ofte ikke sammenfalle med vindstille lenger sør, og det vil gi bedre priser, selv med litt nett-tap.

image.png.e6ee505b6ef94a2c9d44aab82cba438b.png

image.png.02c6af230f8b33c5592859e014125a25.png

image.png.c4e977c5140a5ef88323984b429d80e9.png

 

Data fra ssb.no

image.png.4705836908fe0836accada9c31a68b9e.png

Endret av J-Å
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
J-Å skrev (11 timer siden):

Vel, "ønsket forbruk" synker jo når prisen stiger. Hvis prisen stiger nok så stanser eksporten. Og slik sett opprettholdes balansen. Men altså til høye priser.  

Pris bestemmes et døgn i forveien. Vi vet ikke forbruket, selv om vi kan predikere. 

Det er for eksempel svært sannsynlig med høyt forbruk dersom det er kaldt. 

Motsatt; gitt at det er kaldt, er det lite sannsynlig med lavt forbruk, selv om prisene stiger. Vær trumfer pris. Vi må ha varme i hjemmene våre.. 

 

Jeg påstod at vi ikke hadde problemer med å dekke ønsket behov innenlands. Altså hvis man ser bort fra eksport. 

 

Tenk bare på de billigste timene, gjerne tidsrom med negativ pris; selv da har vi null problem med å mate nettet med nok energi! Ting bryter (hvertfall stort sett) ikke sammen. Vi har et skalerbart innenriks nett. 

Alle som ønsker seg strøm, får det i stikkontakten her i landet 👍

På eksportsiden, derimot, er det litt annerledes. Ikke alle som ønsker å importere billig norsk kraft, får det. Kablene kjøres ofte på 100%, hvilket betyr at det på kjøper-siden står noen som gjerne ønsker å kjøpe enda mer! 

(Vi skal bygge ut temmelig mange, og kraftige kabler, før vi har klart å mette behovet på et vindstille kontinent! 🫣)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, qualbeen said:

Pris bestemmes et døgn i forveien. Vi vet ikke forbruket, selv om vi kan predikere. 

Det er et eget marked for regulerkraft, for kortsiktig tilpasning. Vanlige forbrukere betaler Statnett for å administrere dette gjennom nettleie. Det finnes også løsninger hvor vanlige forbrukere kan delta i dette markedet, f.eks. Tibbers "Grid Rewards".  

Slik avtalene er for utenlandskablene kan eksporten (unntatt  i ekstremsituasjoner) bare stanses ved at prisen i innenlands prisområde økes, slik at den blir høyere enn prisen der kraften eksporteres til.  Vi må derfor ha effektreserver som inkluderer utenlandskablene, hvis vi skal ha kontroll på prisene. Dette ble ikke tilstrekkelig hensyntatt da konsesjonene ble gitt for utenlandskablene. Men som nevnt før gjøres det nå en innsats for å øke toppeffekt ved endel kraftverk.

Endret av J-Å
Lenke til kommentar
On 2/14/2025 at 6:45 PM, Sjørøver said:

Hvordan er stemninger for kjernekraft i tråder her? Kunne vi fått en poll på det?

Det eneste smarte vi kan gjøre. Per nå er det eneste muligheten for å bygge ut fornybar kraftproduksjon uten å ødelegge natur og i tillegg være stabil. Glem alt gnålet om at "de siste kjernekraftverkene som ble bygget i Europa".  De er alle prototyper av EDF sitt design som resten av verden har forlengst forlatt.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
3 hours ago, Jarmo said:

Større effekt i vannkraften vil kunne være med på å barbere vekk de mest plagsomme timene for forbrukerne, mener han. 650 megawatt ekstra er mye, selv i det krafttunge NO2-området.

https://e24.no/energi-og-klima/i/qPxK60/kunne-barbert-sjokk-stroempris-viktig-aa-ha-nok-hestekrefter

Möjligt att man kan bli av med noen peakar men då gör man ju också av med mer vatten. Peakarna spelar är ju faktiskt ikke heller speciellt viktiga (hvis de ikke sker dagligen eller kanska ofta). 

Är rätt säker på att det som spelar roll för prisen är hur mye insig det är under ett år, hur stor kapaciteten är mot utlandet och vad priset är i utlandet. 

Dvs, det må finnas rätt mycket mer vann än vad vi trenger själva för att ikke priset på kontinenten ska ha en stor inverkan på priset. 

Lenke til kommentar
fredrik2 skrev (6 minutter siden):

Möjligt att man kan bli av med noen peakar men då gör man ju också av med mer vatten. Peakarna spelar är ju faktiskt ikke heller speciellt viktiga (hvis de ikke sker dagligen eller kanska ofta). 

Är rätt säker på att det som spelar roll för prisen är hur mye insig det är under ett år, hur stor kapaciteten är mot utlandet och vad priset är i utlandet. 

Dvs, det må finnas rätt mycket mer vann än vad vi trenger själva för att ikke priset på kontinenten ska ha en stor inverkan på priset. 

Noen plasser er det mulig å bygga ut flomsikringsmagasiner. Og som kan tappes ned i kontrollerte former, har sagt dette der allerede flere ganger.(mellomlagring)

Nå ser det ut til at regjering(er) ser nærmere på disse muligheter. Vel, tiden får vise hva som kommer til å skje.

Lenke til kommentar
Gazer75 skrev (2 timer siden):

Er ikkje sikkert. Går jo på kva verdi Lyse set på vatnet i magasinet.

Når ikke engang NVE og Statskraft vet hva er fremtiden eller blir, så enkelt er det ikke.(nei, har ikke glemt verken Sintef, lobbyister eller alle andre konsulentfirmaer)

Endret av Jarmo
Lenke til kommentar
2 hours ago, fredrik2 said:

Dvs, det må finnas rätt mycket mer vann än vad vi trenger själva för att ikke priset på kontinenten ska ha en stor inverkan på priset. 

Det er jeg uenig i. Men prøv gjerne å overbevise meg med eksempler. Mitt inntrykk er at de siste årene har det blitt mye billig vindkraft tilgjengelig både innenlands og via utenlandskablene. Det gjør at vi sparer mye vann i magasinene.  Vi har til og med begynt å pumpe vann tilbake.  Nå i februar har faktisk prisen for å lade bilen min vært negativ (før nettleie), siden Statnett via Tibber kan koble ladingen inn og ut når de ønsker. Et pumpekraftverk kan selvsagt få enda bedre betingelser enn meg. 

image.thumb.png.87f24035b10eecee4fad48999b0f7ad4.png

Endret av J-Å
  • Liker 1
Lenke til kommentar
7 minutes ago, J-Å said:

Det er jeg uenig i. Men prøv gjerne å overbevise meg med eksempler. Mitt inntrykk er at de siste årene har det blitt mye billig vindkraft tilgjengelig både innenlands og via utenlandskablene. Det gjør at vi sparer mye vann i magasinene.  Vi har til og med begynt å pumpe vann tilbake.  Nå i februar har faktisk prisen for å lade bilen min vært negativ (før nettleie). Og det tror jeg i stor grad skyldes mye vindkraft i nettet. Et pumpekraftverk kan selvsagt få enda bedre betingelser enn meg.

image.thumb.png.87f24035b10eecee4fad48999b0f7ad4.png

Förstår inte alls hur du kan ha fått de priserna. Finner ikke en timme i februari med i närheten av negativ priser och enligt de andra priserna kan du ikke bo i nord Norge. 

Strömmen är väldigt sällan väldigt billig i sör-Norge och på kontinenten, där det ibland är klart billigare än i sör-Norge, är det fler dagar med höye priser än lave. 

Døgns priser på ström i graf nedan. Timmes priser fant jag ikke förutom genom att klicka per dag.
image.thumb.png.bdaa9719c6280308aaacf38b3589a16b.png

 Kan väl notera att vi har bra med vann i år också. Hvis det kommer ett torrår är självklart möjligheterna till lavt pris mycket lavare. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, fredrik2 said:

Förstår inte alls hur du kan ha fått de priserna. Finner ikke en timme i februari med i närheten av negativ priser och enligt de andra priserna kan du ikke bo i nord Norge

Jeg er i NO5. Det kommer nok av at slikt fleksibelt forbruk som kan kobles inn og ut på sekunder får mye bedre priser enn garantert strøm. Av og til får jeg til og med betalt for å ikke lade. Du kan finne mer detaljer på https://tibber.com/no/grid-rewards

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...