Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[fredrik2]

4 minutes ago, Simen1 said:

Kalenderåret 2022 var ikke tørrår fordi det kom mye nedbør helt på tampen, i 4 kvartal. Da var det liksom ikke tørt de første 3 kvartalene... 2021 var svært tørt i 4. kvartal. Så totalt et år sammenhengende med svært lite nedbør, som skapte høye priser i forkant av krigen i Ukraina og alt det førte med seg. Et år i strekk - ja. Kalenderår - nei. Jeg synes det er temmelig tynnt halmstrå å henge seg opp i om det tørre året var fra januar-desember eller oktober-september. Tørt var det i hvert fall et år = 12 mnd = 365 dager i strekk. Ikke sant?

Samtidigt som man klarade av at ha en netto eksport totalt sett och de allra flesta ukene under den perioden. 

Sen når det blir lite vann i magasinen er det en förklaring som dominerar fra diverse myndigheter. 

[Mr.M]

sedsberg skrev (13 timer siden):

Og så kommer neste regjering og innfører den i stedet.

hvordan er den borgerlige regjeringen snekret sammen?

Frp er vel imot flere energipakker fra EU?

[Minkowski]

sk0yern skrev (5 timer siden):

Så hele greia med "anstrengt kraftsituasjon" er altså bare tull.
Greit å vite.

Det har jeg aldri hevdet. Jeg sier bare at det later til at marginene har vært tilstrekkelig gode ettersom det aldri har vært strømstans som følge av for lav fyllingsgrad. Jeg har etterlyst holdepunkter for å hevde det motsatte, men da ble det taust som i graven. Det er tydeligvis mer interresant å komme med stråmenn enn å svare på det spørsmålet, dvs. innrømme at man ikke kan gi noe godt svar.

sk0yern skrev (5 timer siden):

Dermed kan vi egentlig bare drite i fyllingsgrad, at de blir fyllt opp igjen er uungåelig.

Ingen ting av det jeg skriver kan tolkes i den retning. Dette er en ny stråmann.

sk0yern skrev (5 timer siden):

Et år varer fra uke 1-52(53).
For hele Norge var diff fra årsgjennomsnitt +0,6TWh, for NO2 0,0TWh.
Tror du virkelig NVE er enig med deg i at 2022 var et tørrår?

Det er helt uinteressant om den tørre perioden sammenfaller med årsskiftet i vår tidsregning eller ikke. Poenget er at det i 2022 var en lang periode med mindre nedbør enn normalt og det kan du ikke nekte for. Det er heller ingen tvil om at dette "underskuddet" på nedbør påvirket fyllingsgraden negativt og likevel ble det ingen strømstans.

sk0yern skrev (5 timer siden):

Så hvis Tyskland eller England ikke har strøm nok til sin egen befolkning, så bør vi stole på at de fortsatt eksporterer til oss, siden vi trenger det?
Tror ikke det.

Det var "energikrise" i Tyskland og England i 2022. Likevel fikk Norge importere strøm i de periodene vi trengte det. Tro det eller ei.

[Minkowski]

fredrik2 skrev (5 timer siden):

Tycker nog datan visar att man var heldig på sen hösten med tanke på nedbör.

Her snakker vi om en rekke uheldige omstendigheter som inntraff samtidig, både med tanke på tilsig i Norge, energisituasjonen i Europa og krigen i Ukraina. Det er ikke flaks at en lang periode med uvanlig lite nedbør (i fjellet) på et eller annet tidspunkt tar slutt. Men man kan godt si at det var uflaks at perioden varte så lenge som den gjorde før den tok slutt. Men for all del, om du vil kalle det flaks, så er det ingen vei utenom, da er vi avhengige flaks i henhold til dine begreper og det vil vi være uansett hva vi gjør og hva som skjer.

[fredrik2]

Nu är det ju en väldigt massa eksporter som pratar om möjliga strömkriser och hur oändligt dyrt det skulle bli utan en massa nett till utlandet. 

Bra at vi nu vet att det bara är skrämsepropaganda. 

Angående 2022. Ja, vi kunde importera ström når det trengtes men för det mesta exporterade vi och netto eksporten var rätt stor. 

Frågan är väl vad som sker når det faktiskt var ett rejält torrår eller i framtiden når vi enligt en del prognoser har ett kraftunderskudd. 

[Minkowski]

fredrik2 skrev (5 timer siden):

Men jag tycker att dina inlägg i stort verkar si att kraftkablarna är en bra lösning för ett problem som du samtidigt argumenterar för ikke eksister samtidigt som priset på ström inte spelar noen roll. 

Ja, kraftkablene er en bra løsning. De skaffer oss både økt forsyningssikkerhet og inntekter. Det er nødvendig å sørge for en hensiktsmessig fordeling av kostnader og inntekter her i landet og det er det mange som mener at man ikke har gjort på en god måte etter at strømprisene gikk i været. Men det er absolutt håndterbart.

 

Hva er det du mener her egentlig? Mener du at vi ikke har noe annet valg enn å si opp avtalene om kraftutveksling og destruere utenlandskablene?

[fredrik2]

1 minute ago, Minkowski said:

Her snakker vi om en rekke uheldige omstendigheter som inntraff samtidig, både med tanke på tilsig i Norge, energisituasjonen i Europa og krigen i Ukraina. Det er ikke flaks at en lang periode med uvanlig lite nedbør (i fjellet) på et eller annet tidspunkt tar slutt. Men man kan godt si at det var uflaks at perioden varte så lenge som den gjorde før den tok slutt. Men for all del, om du vil kalle det flaks, så er det ingen vei utenom, da er vi avhengige flaks i henhold til dine begreper og det vil vi være uansett hva vi gjør og hva som skjer.

Om du ser på datan så regnade det ovanligt mycket under den perioden, mycket mer än normalt. 

Det jag har skrivet kan nog sammanfattas i att jag är rimeligt sikker på att vi hade haft bättre forsyningssikkerhet och lavare priser utan de nyaste kablarna till kontinenten. En mer rent nordisk kraftmarknad hade fungerat bättre. 

Som det är nu er det mye större risk att man har lav magasin fyllning än utan kablarna och det borde ikke vara en fördel varken forsyningsikkert och absolut ikke prismessigt. 

[Trulss]

 Løsningen er jo bare å kjøpe inn noen mobile gasskraftverk som vi hadde før. Da kan vi fjerne oss helt fra strømbørsen.

[HF-]

Netto eksport på over 850 GWh siste veke.

Endret 18 timer siden av HF-

[sk0yern]

Trulss skrev (1 time siden):

 Løsningen er jo bare å kjøpe inn noen mobile gasskraftverk som vi hadde før. Da kan vi fjerne oss helt fra strømbørsen.

Et kinderegg egentlig, lett å sette opp, gass har vi selv, tar lite plass.
Men selvfølgelig umulig politisk.

[sk0yern]

Minkowski skrev (2 timer siden):

Det har jeg aldri hevdet. Jeg sier bare at det later til at marginene har vært tilstrekkelig gode ettersom det aldri har vært strømstans som følge av for lav fyllingsgrad. Jeg har etterlyst holdepunkter for å hevde det motsatte, men da ble det taust som i graven. Det er tydeligvis mer interresant å komme med stråmenn enn å svare på det spørsmålet, dvs. innrømme at man ikke kan gi noe godt svar.

Ingen ting av det jeg skriver kan tolkes i den retning. Dette er en ny stråmann.

Det er helt uinteressant om den tørre perioden sammenfaller med årsskiftet i vår tidsregning eller ikke. Poenget er at det i 2022 var en lang periode med mindre nedbør enn normalt og det kan du ikke nekte for. Det er heller ingen tvil om at dette "underskuddet" på nedbør påvirket fyllingsgraden negativt og likevel ble det ingen strømstans.

Det var "energikrise" i Tyskland og England i 2022. Likevel fikk Norge importere strøm i de periodene vi trengte det. Tro det eller ei.

Da skjønner jeg ikke hvorfor du skriver at "det aldri har vært strømstans pga lav fyllingsgrad".
Betyr det at fyllingsgraden ikke er et problem, eller kan det være et problem?

At NVE og alle andre bruker kalenderåret når man snakker om normal nedbør/tilsig etc, må du nesten ta opp med de.

Det som også er utvilsomt, er at det var stor netto eksport som sammenfalt med denne tørre perioden du snakker om.
Energikrisen i Tyskland og England i 2022 var snakk om høye priser.
Det man snakker om framover er blackouts.
Hvis de har blackout i Tyskland og England, tror du de er villige til å selge oss strøm da? 

Eksperter er bekymret for om Europa har nok gass til neste vinter:

 

[Jarmo]

Trulss skrev (2 timer siden):

 Løsningen er jo bare å kjøpe inn noen mobile gasskraftverk som vi hadde før. Da kan vi fjerne oss helt fra strømbørsen.

Alt man mater til sentralnett går vel under et og samme nett?

Endret 17 timer siden av Jarmo

[Minkowski]

sk0yern skrev (1 time siden):

Da skjønner jeg ikke hvorfor du skriver at "det aldri har vært strømstans pga lav fyllingsgrad".
Betyr det at fyllingsgraden ikke er et problem, eller kan det være et problem?

Det kan bli et problem hvis man ikke har tilstrekkelige sikkerhetsmarginer, men det har til nå aldri blitt et problem. Årsaken til det er at man alltid har hatt tilstrekkelige marginer. Du og fredrik2 later til å mene at marginene er for små, men dere har begge tilgode å rettferdiggjøre denne holdningen.

Når man aldri har gått tom for vann og egentlig heller aldri har vært i nærheten av å gå tom for vann, er det vanskelig å påstå at marginene har vært for små uten å legge frem noen form for sammenhengende argumentasjon. Likevel blir dette mer enn antydet av dere, uten at det begrunnes. Det pekes på 2022 da fyllingsgraden i NO2 var rekordlav i lange perioder, men fyllingsgraden falt aldri under 18% verken i 2022 eller 2023.

Uten å si det rett ut later dere til å mene at fyllingsgraden var for lav i 2022, men ingen av dere har gjort rede for hva den burde vært og begrunnet dette.

Og til slutt: At utenlandskablene gjør det vanskeligere å oppnå ønsket margin er heller ikke noe dere har gjort rede for og begrunnet. Min oppfatning er at utenlandskablene gjør det mulig for oss redusere nedtappingen mer enn det som ville vært mulig uten utenlandskabler. Begrunnelsen for denne oppfatningen er at man kan sette opp prisen om man ønsker å spare på vannet og effekten av det vil bli både at strømkundene bruker mindre fordi det er dyrere, og at kraftproduksjonen vår delvis erstattes av importert kraft slik at vannforbruket blir lavere enn det ville vært uten kablene. Dette vil naturligvis bare skje når man mener det er nødvendig å spare på vannet, så innvendingene som går ut på at det ble eksportert mye i 2022 er derfor ikke relevante. Det som er relevant er at det beviselig ikke ble eksportert for mye.