Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[fredrik2]

19 minutes ago, HF- said:

 

"2022 var ikkje tørrår! Sist vi hadde tørrår var i 2010."

 

Så du skrev en kommentar i quoten. Enig men det var väldigt manga som snakkade om torrår 2022 når magasinen var lave och priset var högt. 

så mye vann var det ikke heller i magasinen

[sk0yern]

fredrik2 skrev (14 minutter siden):

Enig men det var väldigt manga som snakkade om torrår 2022 når magasinen var lave och priset var högt. 

så mye vann var det ikke heller i magasinen

Ja, det var mange som forsøkte å finne alternative forklaringer på hvorfor magasinene hadde så lav fylling.
Det kunne liksom ikke skyldes eksporten.
Var noen entusiaster for tørr-år teorien her på forumet også, ingen nevnt, ingen glemt  

[Gazer75]

HF- skrev (1 time siden):

Å dei har prognoser, dei prøver å treffe Norsk pris når dei burde prøve å treffe Engelsk pris

Så langt eg veit er systemet for NSL likt som resten, men separat. Så "auksjonen" fungerer som den andre europeiske.

[Gazer75]

Problema i 2022 kom etter mindre nedbør enn normalt i 2021. Lite snø i fjellet vinteren 20/21. Og pga overfylte magasin i 2020 så tappa dei som galningar i 2021. Når så hausten 2022 kom og regnet mangla så burde dei ha redusert eksporten. September var uvanleg turr her i vest.
Mykje av tappinga kom nok også av gode prisar etter at NSL opna i mai og NordLink i september det året. Det var på under eitt år to nye sugerøyr ut av landet.
Var vel ikkje før dei var instruerte til å skjerpe seg at fyllingsgraden gjekk opp på slutten av 2022.

[Jarmo]

https://www.europower.no/vindkraft/vindparken-mistet-strommen-na-har-deler-av-et-turbinblad-falt-av/2-1-1766973?fbclid=IwY2xjawH8lbJleHRuA2FlbQIxMQABHXu49NmOw5xQHVOjcpnK4MINdjC_ntQa16mLjwOpWe6Q2VMTJu12NITqOA_aem__278N0XlZVf8lm5sA6pzQg

[HF-]

Blir høge priser i midt og nord Norge også i morgen. 

[Simen1]

De fleste som leser tråden her har nok strømstøtte, så da er vel denne mer relevant:

Snittpris under kronestykket for alle onsdag også. Har man elbil og lader om natta så er det fort gjort å komme under snittprisen også.

Endret 12 timer siden av Simen1

[Jarmo]

Europa satte ny rekord i antall timer med minuspriser på strøm i fjor, men prisene varierer også mye. Aller flest minustimer hadde Finland.

https://e24.no/energi-og-klima/i/Xjn4w7/rekordmange-timer-med-negativ-stroempris-i-2024

[qualbeen]

Jarmo skrev (39 minutter siden):

Europa satte ny rekord i antall timer med minuspriser på strøm i fjor, men prisene varierer også mye. Aller flest minustimer hadde Finland.

https://e24.no/energi-og-klima/i/Xjn4w7/rekordmange-timer-med-negativ-stroempris-i-2024

Merk at svært mange land ikke deltok på dette negative prisløpet. Noen få land opplevde dette i stor skala. Langt fra alle. 

Finland hadde (overraskende nok?) flest negative timer. Skyldes det først og fremst stabil atomkraft, samt lave utjevningskabler, eller noe annet? 

Nord-Norge må vel få noen fete kabler over til finnene for å løse dette, da? Dersom de justerer sin atomkraft noe ned, og heller baserer seg på import peak-hour, så slipper finnene å måtte operere med negativ pris. 

Med på kjøpet får både Nord-Norge og Finland jevnt over høyere pris. Pytt pytt. Stabil og god strømstyring bør jo koste forbrukere langt mer, enn upålitelig overproduksjon? 🤯

[Jarmo]

qualbeen skrev (10 minutter siden):

Merk at svært mange land ikke deltok på dette negative prisløpet. Noen få land opplevde dette i stor skala. Langt fra alle. 

Finland hadde (overraskende nok?) flest negative timer. Skyldes det først og fremst stabil atomkraft, samt lave utjevningskabler, eller noe annet? 

Nord-Norge må vel få noen fete kabler over til finnene for å løse dette, da? Dersom de justerer sin atomkraft noe ned, og heller baserer seg på import peak-hour, så slipper finnene å måtte operere med negativ pris. 

Med på kjøpet får både Nord-Norge og Finland jevnt over høyere pris. Pytt pytt. Stabil og god strømstyring bør jo koste forbrukere langt mer, enn upålitelig overproduksjon? 🤯

https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTAAAR2zWEIm5135z9e_cTIZPgrDk2sjg4PlLql58Q_6cq4KUgfWUN358uBwBmA_aem_24F-nq-7-ySF8JaYqCarWg

Finland. Mye vindkraft i perioder. Har vel bare 4 eksportkabler og.

Endret 6 timer siden av Jarmo

[fredrik2]

6 minutes ago, Jarmo said:

https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTAAAR2zWEIm5135z9e_cTIZPgrDk2sjg4PlLql58Q_6cq4KUgfWUN358uBwBmA_aem_24F-nq-7-ySF8JaYqCarWg

Finland. Mye vindkraft i perioder. Har vel bare 4 eksportkabler og.

Har inte sätt i detalj hur det er för finland men kjernekraft har ju problemet att den gir ut en konstant effekt hela tiden. 

Så om man har ett system med vind och kjernekraft så får man i bland för lite ström och ibland för mycket ström. 

Antar att Finland har för lite balansekraft och för lite export kapacitet når det blåser. 

Är ju dock lite ironiskt att länder som Finland med ett kraftunderskodd har flest timmar med negativt pris. 

Norge får sällan negativt pris för att vannkraften er så regulerbar förutom når det flyter över eller er tomt i magasinen.  

[Simen1]

fredrik2 skrev (36 minutter siden):

Har inte sätt i detalj hur det er för finland men kjernekraft har ju problemet att den gir ut en konstant effekt hela tiden. 

Nettopp. Derfor jobber nå Finland med måter å lagre overskudds-effekt på:

En gruve med fjernvarmevann muligens under bygging nå

Et sandvarmelager i drift fra 2022

Dette er ting vi bør vurdere i Norge også ettersom vi har fjernvarmenett mange steder så det bare er å addere på et lager i kretsen. Litt sjeldnere så finnes det boliger og andre bygg med varmelager: bergvarme. Begge typene varmelagrene kan lades opp når strømmen er billig og tappes når strømmen er dyr. På den måten blir det et energilager.

Teskjemodus (dessverre nødvendig siden det ofte er lesere som misforstår): Det er ikke hensiktsmessig eller meningsfylt å konvertere energien tilbake til strøm. Dette er energi varme som uansett skal brukes som varme.

[Minkowski]

fredrik2 skrev (10 timer siden):

Det är ju uppenbart att utenlandskablarna var en viktig faktor i "torråret" som diverse personer och bedrifter snakkade om i 2022 och som enligt dem var orsaken till de höga priserna och att man kunde få problem (sen regnade det vel en massa på hösten har jag för mig samtidigt som man kunde importera dyr ström också.). 

Förstår inte helt vad du vill fram till. Går ju inte att bara ta med några av orsakerna till diverse situationer och ignorera resten eller som du skriver rätta fokus bara på någon av dem. 

Utenlandskablarna påverkar fyllningsgraden och ström prisen vid varje tidspunkt. Det är också andra förhållanden som påverkar, som nederbör och producenternas prissättning. 

Som jag ser det är det uppenbart att utenlandskablarna ger att producenterna större möjlighet att beräkna fel så att vi faktiskt får för lite vann i magasinen hvis det blir lite regn och det ikke blåser.  

Jeg har aldri nektet for at utenlandskablene har ført til høyere priser i Norge. Det som er mitt poeng er at disse høye prisene bare er et problem i den utstrekning politikerne våre lar det være et problem. Dyr strøm betyr jo ikke at pengene blir borte, tvert imot, det betyr at Norge får inn mer penger. Vi har en støtteordning som gjør at de aller fleste husholdninger i Norge klarer seg og denne støtteordningen kunne vært enda bedre. Man kunne også kompensert bedrifter slik at alle kom bedre ut enn før de nyeste kablene ble tatt i bruk. Men de som styrer har valgt å ikke bruke ekstrainntektene fra kraftsalg på å kompensere kundene fullt ut. Det virker det som de fleste glemmer når de kritiserer utenlandskablene og gir dem skylden for dyr strøm istedenfor dem som i realiteten har bestemt at vi skal betale mye mer for strømmen enn før.

I denne forbindelse har også forsyningssikkerheten blitt tatt opp og den kan også bare påvirkes av utenlandskablene i den utstrekning de som bestemmer lar den påvirkes. Som nevnt tidligere, reguleres fyllingsgraden og selv i tørråret 2022 sørget man for at den aldri ble kritisk lav. Om man skal la fyllingsgraden om sommeren falle til 50%, 40%, 30%, 20% eller 10% før man setter opp prisen slik at eksporten stanser og importen starter, for å spare på vannet, er noe de som styrer må bestemme uansett og slik har det vært lenge før vi fikk kabler til England og Tyskland. Hvis du mener at det var uforsvarlig å la fyllingsgraden falle under 20% i 2022 og at den burde blitt holdt over 30%, så ville det vært fullt mulig å vedta dette bremse nedtappingen tidligere. Men jeg har ikke sett noen argumenter for hvorfor dette skulle være nødvendig og jeg minner om det jeg nevnt før, men som ingen ser ut til å ville kommentere, nemlig at for høy fyllingsgrad også kan være problematisk og øke sannsynligheten for og konsekvensene av katastrofer som følge av flom.

[Minkowski]

sk0yern skrev (9 timer siden):

Det var mer eksport enn import til alle land Norge har utviklingskapasitet med i 2022. Over året var det 22,7 TWh eksport, og 10,2 TWh import av kraft til Norge. Det var mest nettoeksport til Tyskland, med nesten 4 TWh, etterfulgt av Storbritannia med 3 TWh.
At magasinfyllingen hadde vært høyere uten 12TWh eksport tror jeg de fleste klarer å tenke seg fram til.
Høyere magasinfylling gir bedre forsyningssikkerhet enn lav magasinfylling.
Ikke ekstremt komplisert dette.

Det er helt naturlig at Norge har høyere eksport enn import av kraft, rett og slett fordi vi vanligvis over tid produserer mer enn vi bruker. Overskuddet blir netto eksport og slik har det vært veldig lenge. Det er for øvrig positivt for alle involverte.

Magasinfyllingsgraden reguleres. Utenlandskabler er en nødvendig forutsetning for både eksport og import av strøm, men de er ikke en tilstrekkelig forutsetning. Hvis man er bekymret for forsyningssikkerheten på grunn av lav fyllingsgrad, så kan man velge å importere istedenfor å eksportere. Det gjorde man i 2022 og det var hele tiden gode marginer med tanke på fyllingsgraden. I tillegg hadde muligheten til å importere enda mer kraft gjennom utenlandskablene om det skulle vært nødvendig.

For øvrig er det jo riktig at høyere magasinfylling gir bedre forsyningssikkerhet enn lav magasinfylling isolert sett. Men det er viktig å se på hele bildet her og da kommer man ikke utenom at utenlandskablene gir oss flere ben å stå på. Uten noen utenlandskabler, ville det vært vanskeligere for oss å regulere fyllingsgraden. Hvis vi ikke kan importere kraft, blir vi pent nødt til å bruke vannkraft selv om vi helst skulle spart på vannet.

Kraftutveksling gir oss dessuten store inntekter. Nå er det jo helt på det rene at regjeringen bruker inntektene fra kraftsalg for å finansiere statsbudsjettet. Igjen, hvis du ser på hele bildet, er det ikke vanskelig å forstå at uten utenlandskablene og med de gamle lave strømprisene, så ville det manglet en god del milliarder på statsbudsjettet. Dersom disse pengene skulle tas inn som skatt isteden, ville det totalt sett blitt dyrere for norske strømkunder og skattebetalere. Da ville vi jo ikke hatt engelskmenn og tyskere til å betale deler av regningen, vi ville måttet betale alt selv.

[Gazer75]

Minkowski skrev (4 timer siden):

Magasinfyllingsgraden reguleres. Utenlandskabler er en nødvendig forutsetning for både eksport og import av strøm, men de er ikke en tilstrekkelig forutsetning. Hvis man er bekymret for forsyningssikkerheten på grunn av lav fyllingsgrad, så kan man velge å importere istedenfor å eksportere. Det gjorde man i 2022 og det var hele tiden gode marginer med tanke på fyllingsgraden. I tillegg hadde muligheten til å importere enda mer kraft gjennom utenlandskablene om det skulle vært nødvendig.

Problemet hadde ikkje oppstått i like stor grad om ikkje produsentane kunne eksportere i store mengder året før. Det har vist seg at dei gongene det ha vore knapt så var eksporten i høgste laget året før. Dei er så ivrige etter å tene pengar at dei ikkje bryr seg om det blir litt lite i magasina. Dette problemet vart større når vi meir enn dobla kapasiteten ut/inn frå NO2 med NSL og NordLink.

"Kan jo berre importere litt så går det bra. Ikkje så farleg kva folk må betale for straumen så lenge vi tener pengar."