Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[J-Å]

15 minutes ago, MegaMann2 said:

Videre i kommentarene er det noen som tolker reglene slik at så lenge man får balkongkrafrtverk med CEE kontakter kan man fint gå over begrensningen som ellers ble nevnt på 3680W, og også koble det til på 3-fas.

Jeg  tviler på at så høye effekter blir tillatt. Det er jo ikke tillatt å nyinstallere permanente løsninger for elbillading med schuko eller CEE, og dette blir vel mye det samme. Men kanskje solceller kan tilkobles ladebokser for elbiler. Eller direkte til elbiler Det finnes jo allerede V2G ladebokser.

[agvg]

J-Å skrev (7 minutter siden):

Jeg  tviler på at så høye effekter blir tillatt. Det er jo ikke tillatt å nyinstallere permanente løsninger for elbillading med schuko eller CEE, og dette blir vel mye det samme. Men kanskje solceller kan tilkobles ladebokser for elbiler. Eller direkte til elbiler Det finnes jo allerede V2G ladebokser.

Men hva er argumentet for at CEE ikke er godkjent? De er da godkjent for konstant last svjv? Det samme tanken med varmtvannsberedere, det burde være uproblematisk med CEE 16A kontakter for 2000w. Dog hevdes det at det teknisk sett er lovlig med CEE på beredere.

Edit, CEE har ikke barnesikring så i ett slikt senario må de plasseres høyt.

Endret lørdag kl 11:08 av agvg

[Simen1]

MegaMann2 skrev (1 time siden):

Videre i kommentarene er det noen som tolker reglene slik at så lenge man får balkongkrafrtverk med CEE kontakter kan man fint gå over begrensningen som ellers ble nevnt på 3680W, og også koble det til på 3-fas.

Dette er veldig gode nyheter for å forenkle og gjøre det billigere å montere solceller hjemme, og spesielt småskala.

Med egen dedikert kurs så blir det jo naturlig å dimensjonere både vern, kabel og type kontakt til å takle nettopp den faste "lasten" som kobles til. Det er ingen naturlig begrensning på 16A eller pålagt valg av schuko som type kontakt. Dette er ting man velger spesifikt til å harmonere med solcelleanlegget.

En annen ting som er verdt å merke seg er at når solcellene blir spenningskilden så må kabelen beskyttes med vern på solcelle-siden av kabelen. Hvis det er en inverter med batteri som kan lades opp fra nettspenning så må også kabelen sikres med vern i sikringsskap-enden av kabelen. Altså vern i begge ender av kabelen, i motsetning til forbrukerkurser der man sikrer kabelen bare i den ene enden (spenningskilde-enden av kabelen).

 

[Jens Kr. Kirkebø]

Jarmo skrev (14 timer siden):

https://www.nettavisen.no/okonomi/lillestrom-kan-fa-norges-storste-vindturbiner/s/5-95-2220375?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR0RNFcri9z9mvYH1kwMTAWyxG5wSHGeGKtRe9gWc9fePE3eZOIKnHBgz4M_aem_Nvv6KdNmXMFRjcW_YrNlVw

Virker fornuftig. Vi har områder i Fredrikstad også, 2-3km unna der jeg bor, som kunne passe bra til en mindre vindpark med 3-6 store turbiner. Det hadde nok kommet bra med her, både kraften og inntektene til kommunen. 

[Jarmo]

[MegaMann2]

En annen byrokratisk begrensning vi har i Norge er at en installatør må sende nettmelding til netteier for at man skal få bli plusskunde.

For at balkongkraftverk virkelig skal bli plug-n-play her i landet, og man ikke skal risikere å tape eksportmuligheter burde den byrokratiske prosessen fjernes.

Kan ikke skjønne at det skal være behov for å blande inn installatør og netteier dersom man kjøper et godkjent balkongkraftverk og plugger seg i en dedikert kurs for dette.

Det burde holde at netteier på "mine sider" eller lignende sier hva som er mulig for plug-n-play uten at netteier trenger å gjøre forsterkinger i lavspentnettet slik at forbrukeren kan forholde seg til det.

[kremt]

1 minute ago, MegaMann2 said:

uten at netteier trenger å gjøre forsterkinger i lavspentnettet

Dette må da være total bullshit fra kraftmafiaen. Eventuell overskuddskraft fra solpaneler vil i de fleste tilfeller ikke ferdes langt på nettet men forbrukes i det lokale nabolaget. Faktisk bør de oppmuntre til slike løsninger, men som vanlig blir det vel å gjøre det så tungvint og dyrt som mulig sånn at de kan fortsette sin monopol virksomhet til blodpriser. 

[MegaMann2]

15 minutes ago, kremt said:

Dette må da være total bullshit fra kraftmafiaen. Eventuell overskuddskraft fra solpaneler vil i de fleste tilfeller ikke ferdes langt på nettet men forbrukes i det lokale nabolaget. Faktisk bør de oppmuntre til slike løsninger, men som vanlig blir det vel å gjøre det så tungvint og dyrt som mulig sånn at de kan fortsette sin monopol virksomhet til blodpriser. 

Ja, i de fleste tilfeller vil de det. Problemet kommer om mange på samme sted skaffer seg mye solceller. Kanskje litt føre var at de er såppass kravstore på nettmeldinger.

Hva som kan mates inn er nok en reel problematikk. Maks innmating et solcelleannlegg sammenfaller gjerne med lavest forbruk på trafoen slik at om mange mater inn samtidig kan det fort overgå lokalt forbruk.

Ser at jeg hos min netteier kan via en portal få et estimat - 4 kW 1-fas og 8kW 3-fas - men må uansett sende nettmelding hvor de dobbeltsjekker at estimatet er rett og at ønsket installert effekt går uten tilpassinger i nettet før jeg man får koble seg på med innmating.

[Simen1]

MegaMann2 skrev (6 minutter siden):

Hva som kan mates inn er nok en reel problematikk. Maks innmating et solcelleannlegg sammenfaller gjerne med lavest forbruk på trafoen slik at om mange mater inn samtidig kan det fort overgå lokalt forbruk.

Ja, den energien sendes ut på høyspentsiden av trafoen og fordeler seg utover i kraftnettet.

Problemet sånn jeg har forstått det er at man normalt beregner et spenningsfall fra trafo og ut til forbruker. Men når spenning mates inn på forbrukersiden så risikerer man å få spenningsfall motsatt vei. Altså at husstanden med solceller kan oppleve for høy nettspenning. Det er neppe noe stort problem ettersom det aller meste av anlegg og utstyr tåler 250V og det er mye som skal gå galt samtidig om man skal nærme seg så høy spenning.

[Simen1]

TU.no: Milliarder i strømstøtte er litt som å tisse i buksa for å holde seg varm

Strømpriser, utenlandskabler og mer kraftproduksjon debatteres igjen. Kortsiktige tiltak prioriteres foran varige grep. Det er på tide å bruke energien smartere og utnytte potensialet i byggene våre.

https://www.tu.no/artikler/milliarder-i-stromstotte-er-litt-som-a-tisse-i-buksa-for-a-holde-seg-varm/554423

Denne artikkelen var faktisk ganske bra - og ikke bak betalingsmur. Tiltakene de foreslår mener jeg er gode og riktige.

[Kalle Klo]

Hvor mye potensiale er det egentlig?

I følge denne artikkelen fra SSB (https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/artikler/hva-er-gjennomsnittlig-stromforbruk-i-husholdningene), så bruker en gjennonsnittlig enebolig 2x så mye strøm som en gjennomsnittlig blokkleilighet per 2012. 

Jeg vil påstå at det er helt urealistiks å få en eksisterende eiebolig til å bruke like lite strøm som en blokkleilighet (som har andre leiligheter på nesten andre sider). Potensialet er derfor mindre enn 50%. 

Kutter man så strømstøtten, så er det ingen umulighet at strømprisen i vinterhalvåret dobles. Og da har man ikke kommet noen vei sett fra forbrukernes synspunkt. Masse dyre tiltak for ingen praktisk gevinst for forbrukerne. Men byggebransjen vil nok tjene gode penger...

[Simen1]

Kalle Klo skrev (39 minutter siden):

Jeg vil påstå at det er helt urealistiks å få en eksisterende eiebolig til å bruke like lite strøm som en blokkleilighet (som har andre leiligheter på nesten andre sider). Potensialet er derfor mindre enn 50%. 

Her begår du en stor logisk feil ved å sette to ulike boligtyper opp mot hverandre, i stedet for å se sparepotensialet i hver enkelt. Blokker kan potensielt halvere sin strømbruk de også. F.eks ved å skifte til moderne vinduer og berg-varmepumpe eller fjernvarme. På samme måte kan eneboliger kjøpe inn luft/luft varmepumpe og skifte vinduer de også, for ca en halvering av strømbruk. Ergo: Begge har halvert. Sånn ca. Husk også at det finnes mellomting som 2-manns, 4-manns og rekkehus med 1-2 varme vegger.

Alle boligtyper har sparepotensiale. Alle boligtyper finnes i variabel alder fra steingammelt til splitter nytt.

 

[Simen1]

Kalle Klo skrev (45 minutter siden):

Kutter man så strømstøtten, så er det ingen umulighet at strømprisen i vinterhalvåret dobles.

Dette høres ut som en skremselshistorie du fant på i farta. Strømstøtten utgjorde i 2024 bare en liten del av hva det norske husstander betalte i strøm. Årsaken er at strømmen sjeldent var så dyr i 2024 at strømstøtten slo inn (73 øre/kWh spot).
I 2024 ble det utbetalt 3,7 milliarder kroner i strømstøtte. Strømstøtten avgjøres av spotpris. Norske husholdninger betalte i snitt rundt 130 øre/kWh inkludert avgifter, nettleie og strømstøtte i 2024.

Spoiler

Nå er ikke Q4 klart ennå, men for å estimere et snitt for 2024 så velger jeg å anta 143 øre/kWh.

Husholdningene brukte til sammen 38091 GWh i 2023. Tallene for 2024 er ikke klare ennå, men vi kan jo anta at forbruket var omtrent likt. Dvs. at strømstøtten utgjorde i 2024 ca 7,5% av det husholdingene betalte. Så nei, det er veldig lite trolig at strømprisen dobles dersom strømstøtten faller bort. Den påstanden fremstår som pølsevev.

[Kalle Klo]

12 minutes ago, Simen1 said:

Dette høres ut som en skremselshistorie du fant på i farta. Strømstøtten utgjorde i 2024 bare en liten del av hva det norske husstander betalte i strøm. Årsaken er at strømmen sjeldent var så dyr i 2024 at strømstøtten slo inn (73 øre/kWh spot).
I 2024 ble det utbetalt 3,7 milliarder kroner i strømstøtte. Strømstøtten avgjøres av spotpris. Norske husholdninger betalte i snitt rundt 130 øre/kWh inkludert avgifter, nettleie og strømstøtte i 2024.

  Reveal hidden contents

 

 

 

Nå er ikke Q4 klart ennå, men for å estimere et snitt for 2024 så velger jeg å anta 143 øre/kWh.

Husholdningene brukte til sammen 38091 GWh i 2023. Tallene for 2024 er ikke klare ennå, men vi kan jo anta at forbruket var omtrent likt. Dvs. at strømstøtten utgjorde i 2024 ca 7,5% av det husholdingene betalte. Så nei, det er veldig lite trolig at strømprisen dobles dersom strømstøtten faller bort. Den påstanden fremstår som pølsevev.

Hvis strømstøtten ikke var så stor, hvorfor haster det slik med å kutte den da? Sånn appropos logiske feil. 

[Simen1]

Kalle Klo skrev (47 minutter siden):

Hvis strømstøtten ikke var så stor, hvorfor haster det slik med å kutte den da? Sånn appropos logiske feil. 

Spør noen andre. Jeg har ikke fått med meg at det er noe hastverk og forstår heller ikke hvorfor det skulle være det. Strømstøtten er forøvrig videreført i hele 2025 og det mener jeg er riktig.

Sitat

Kutter man så strømstøtten, så er det ingen umulighet at strømprisen i vinterhalvåret dobles.

Stemmer det at dette sitatet bare var noe du fant på i farta for å dramatisere?

Eller har du det fra et annet sted?

Endret søndag kl 09:59 av Simen1

[obygda]

Simen1 skrev (1 time siden):

Her begår du en stor logisk feil ved å sette to ulike boligtyper opp mot hverandre, i stedet for å se sparepotensialet i hver enkelt. Blokker kan potensielt halvere sin strømbruk de også. F.eks ved å skifte til moderne vinduer og berg-varmepumpe eller fjernvarme. På samme måte kan eneboliger kjøpe inn luft/luft varmepumpe og skifte vinduer de også, for ca en halvering av strømbruk. Ergo: Begge har halvert. Sånn ca. Husk også at det finnes mellomting som 2-manns, 4-manns og rekkehus med 1-2 varme vegger.

Alle boligtyper har sparepotensiale. Alle boligtyper finnes i variabel alder fra steingammelt til splitter nytt.

 

Finnes det mange boliger uten noen form for varmepumper i dag? Jeg vet ikke om noen - ikke en eneste, men det finnes sikkert noen.  Varmepumper er jo et relativt rimelig grep - vinduer derimot - det er kjempedyrt skal man engasjere snekker noe de aller fleste må.  Jeg tror også det kreves byggemelding for å gjøre endringer på fasaden - f.eks dersom noen vil bytte til mindre vinduer eller gjøre en liten endring mhp vinduer - så må man ofte legge på ett saftig gebgyr til kommunen også. Og dersom man legger ny kledning eller bygger ut f.eks 10 cm for å legge ekstra isolering - så vil det vel også vanke et gebyr til kommunen som er betydelig. Og da har jeg ikke begynt å snakke om hva snekker skal ha osv...Poenget er at det fort kan koste voldsomme summer, ta lang tid å behandle  - og de fleste slike grep er det vel heller ikke enova støtte til.

Norge som nasjon er bygget på rimelig elektrisitet og vi har bygget boliger i generasjoner med det som utgangspunkt. Å snu dette er ikke gjort i en ku-vending. 

Jeg har akkurat kikket litt på eget strømforbruk - og ser nå at jeg doblet mitt forbruk når kulden kom - mitt forbruk styres mao av klima utenfor døra. Jeg har 40 cm i taket og 25 cm i veggene så huset er  ikke elendig isolert og det er varmepumpe som holder varmen sammen med vedovn her.  De dagene temperaturen holder seg varmere enn minus 10 - så er det ikke så stort forbruk, men bikker det 12-15 minus eller kaldere - da går forbruket rett til himmels. Så for mitt vedkommende så burde jeg isolere mer - bytte ut vinduer osv..men kostnaden er ekstrem og den vil i praksis kun betale seg tilbake de dagene det faktisk er veldig kaldt. For holder utetemperaturen seg varmere enn minus 10 så ligger forbruket ganske lavt og skiller seg ikke nevneverdig fra om temperaturen er rundt 0. Jeg mistenker at varmepumpen har en elendig COP når det drar seg til under minus 10. Har også mye frostrøyk her når kulden bikker under -10...så det betyr sikkert noe også for effektiviteten til pumpen. Men uansett - det blir et ganske så tullete prosjekt å investere voldsomme summer for å klare de dagene hvor temperaturen er under minus 10. Da er det jo nesten bedre å håpe på klima-endringer slik at temperaturen på bygda kan bli like varmt som man har langs kysten og de store byene......For der ser jeg man sjelden har kaldere enn minus 10......

[Kalle Klo]

52 minutes ago, Simen1 said:

Spør noen andre. Jeg har ikke fått med meg at det er noe hastverk og forstår heller ikke hvorfor det skulle være det. Strømstøtten er forøvrig videreført i hele 2025 og det mener jeg er riktig.

Stemmer det at dette sitatet bare var noe du fant på i farta for å dramatisere?

Eller har du det fra et annet sted?

Du siterte en artikkel som het "Milliarder i strømstøtte er som å pisse i buksa for å holde seg varm" og omtalte den i rosende ordelag...

Du er veldig ivrig på å bruke 2024-tall. I følge mine egne regninger fikk jeg 4x så mye i strømstøtte i 2023 som i 2024 og nesten 14x så mye i 2022 som i 2024. Var 2024 normalen, eller ikke? Det er litt tidlig å si. 

Total strømregningen min i 2022 ville vært dobbelt så høy uten strømstøtte. Så kan vi jo krangle om det er 2022 eller 2024 som er den nye normalen. 

Endret søndag kl 10:50 av Kalle Klo

[obygda]

Kalle Klo skrev (1 minutt siden):

Du siterte en artikkel som het "Milliarder i strømstøtte er som å pisse i buksa for å holde seg varm"...

Du er veldig ivrig på å bruke 2024-tall. I følge mine egne regninger fikk jeg 4x så mye i strømstøtte i 2023 som i 2024 og nesten 14x så mye i 2022 som i 2024. Var 2024 normalen, eller ikke? Det er litt tidlig å si. 

Total strømregningen min i 2022 ville vært dobbelt så høy uten strømstøtte. Så kan vi jo krangle om det er 2022 eller 2024 som er den nye normalen. 

Utfallsrommet for kraftprisen er jo i praksis enorm. Så dersom man fjerner strømstøtten eller ikke har noen begrensninger mhp maks regning pr mnd - vel så åpner man for at strømregningen kan gi likviditetsproblemer.  Det er jo dette som fremstår som den neste store utfordringen. Nemlig at kraftprisen svinger så mye at husholdninger kan oppleve de bikker overende på en enkelt strømregning og kanskje må ta opp gjeld de månedene dette måtte skje.

Tar man bort strømstøtten og regner på sin egen strømregning og ser på utfallsrommet for prisene fremover - så ser man jo at det kan gå galt av sted.  Denne krafkrisen har jo også gjort at folk flest i praksis ikke kan tegne en god fastpris avtale lenger. Mulig det vil åpne seg muligheter til våren dersom prisen gjennom vinteren holder seg lav og det ikke oppstår nye kriser.........

[Simen1]

obygda skrev (1 time siden):

Finnes det mange boliger uten noen form for varmepumper i dag? Jeg vet ikke om noen - ikke en eneste, men det finnes sikkert noen.  Varmepumper er jo et relativt rimelig grep - vinduer derimot - det er kjempedyrt skal man engasjere snekker noe de aller fleste må.  Jeg tror også det kreves byggemelding for å gjøre endringer på fasaden - f.eks dersom noen vil bytte til mindre vinduer eller gjøre en liten endring mhp vinduer - så må man ofte legge på ett saftig gebgyr til kommunen også. Og dersom man legger ny kledning eller bygger ut f.eks 10 cm for å legge ekstra isolering - så vil det vel også vanke et gebyr til kommunen som er betydelig. Og da har jeg ikke begynt å snakke om hva snekker skal ha osv...Poenget er at det fort kan koste voldsomme summer, ta lang tid å behandle  - og de fleste slike grep er det vel heller ikke enova støtte til.

I følge gamle tall fra 2009 hadde bare 25% av husholdningene varmepumpe. I 2013 anslo varmepumpeforeningen at milepælen 1 million solgte varmepumper ville passeres i 2018. Der det også anslås at 93% av varmepumpene anslås å fortsatt være i bruk, altså 930 000 pr 2018. Det er 2,6 millioner husstander i Norge pr 2024. Det er sikkert høyere andel varmepumper nå, men det er nok fortsatt et stort uutnyttet potensiale.

Vinduer og fasade har begrenset levetid. Man skifter de ut når det blir behov pga aldring. Mer energieffektive vinduer er en bonus man får med på kjøpet, siden gamle sløsevinduer ikke er i salg lengre. Det er også en forholdsvis liten ekstrakostand å etterisolere når man først skifter fasade og har snekkere i sving. Det er vel ingen som ber folk å gjøre kuvending. Målsetningen i artikkelen var 48% reduksjon i løpet av 25 år, fram til 2050. Jeg skjønner du synes det er for mye forlangt å skifte ut gamle vinduer, etterisolere fasaden og kjøpe varmepumpe i løpet av bare 25 år, men der må jeg si meg uenig. Jeg synes ikke det er urimelig kort tid.

 

 

[Simen1]

Kalle Klo skrev (1 time siden):

Du siterte en artikkel som het "Milliarder i strømstøtte er som å pisse i buksa for å holde seg varm" og omtalte den i rosende ordelag...

Ja og så? Hvis du faktisk leser artikkelen så ser du at de ikke tar til orde for å fjerne strømstøtten. De tar derimot til orde for å bruke i størrelseorden like mye midler på energieffektivisering.

Kalle Klo skrev (1 time siden):

Du er veldig ivrig på å bruke 2024-tall. I følge mine egne regninger fikk jeg 4x så mye i strømstøtte i 2023 som i 2024 og nesten 14x så mye i 2022 som i 2024. Var 2024 normalen, eller ikke? Det er litt tidlig å si. 

Det er ikke tidlig å si. 2022 er det prismessig mest avvikende året vi har hatt noen sinne, med 2021 og 2023 på en delt andreplass på høye kraftpriser og 2020 på førsteplass på lave kraftpriser. 2024 var omtrent som normalen 2012-2019.

Blå er kraftprisen for norske husholdninger, gult er KPI-justert pris. Begge fra SSB.