Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Mannen med ljåen skrev (23 timer siden):

Vi har bygget ut omtrent alt av vassdrag som ikke er kontroversielle, og en del kontroversielle i tillegg, som Alta.

Så lenge målet er å kunne eksportere mer til Tyskland, bør anstrengelsen heller fokuseres på å fjerne eksportkablene eller reforhandle måten prisene beregnes, slik at nordmenn slipper å bli flådd, og vi tvinges til å eksportere uforsvarlig mye og risikerer forsyningssikkerheten.

Noen vannkraftverk kan oppgraderes for å øke effektiviteten. Skattene beregnes på en slik måte at det kan straffe seg. Disse reglene kan oppdateres, slik at man ikke straffes for å ha bedre utstyr.

 

Dersom alternativet er vindmøller i nabolaget tenker eg mange vil foretrekke videre utbygging av vannkraft.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
HF- skrev (4 timer siden):

Dersom alternativet er vindmøller i nabolaget tenker eg mange vil foretrekke videre utbygging av vannkraft.

Kor mange kvadratkilometer med land trur du folk vil godta blir lagt under vatn?
Kor mange elvar vil ein akseptere blir nær turrlagde for dette?
Og til kva pris?

Større kraftverk (effekt) med stort magasin er det ikkje så lett å byggje i dag.
Vi har alt nær 1600 vatn/magasin til kraftproduksjon.

Det som blir bygd ut i dag er elvekraft som hjelper lite når vi treng det mest på vinteren.

Får håpe kraftselskapa finn det lønnsamt å oppgradere med pumping slik fleire ser på no.
https://roldal-suldal.no/
Ved oppgradering til meir effekt i kombinasjon med pumping så kan ein nytte den variable krafta som vind og sol er.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
22 minutes ago, Gazer75 said:

Kor mange kvadratkilometer med land trur du folk vil godta blir lagt under vatn?

Kor mange kvadratkilometer med land trur du folk vil godta bli teppebombet med vindmøller?

Å demme opp en elv lager nå i det minste et vann, som igjen gir grobunn for liv. Selve kraftverket blir som regel bygget inn i fjellet og ikke synlig for hvermansen. 

Så hva er penest, en kunstig innsjø eller 100vis av vindmøller. Og ikke minst, hva gir mest effekt?

Endret av Altimeter
  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
oldboy skrev (10 timer siden):

Dette er jo bare tull. Norske husholdninger sløser ikke med strømmen.

Ikke? Det bygges fortsatt nye hus med varmekabler/folie som hovedoppvarmingskilde for eksempel. Vi kan jo sammenligne oss med Sverige, de bruker ca. like mye strøm som oss i året men er dobbel så mange. Danmark er like mange som oss men bruker 1/4 del av strømmen. I Sverige er det vanskelig å selge en enebolig som ikke har enten bergvarmeanlegg, fjernvarme eller sentral vedfyring. Eller i det minste luft/vann varmepumpe. Panelovner? Da må man langt ned i pris. 

Folk kjøper også nye tolags vinduer både til nybygg og rehabilitering, selv om trelags ikke koster så mye mer men isolerer langt bedre. Og ingen ser på strømforbruket når de skal kjøpe ny fryser. I en slik grad at de mest effektive variantene ikke engang selges i Norge, man må importere selv fra Sverige eller Danmark om man vil ha de.

Lenke til kommentar
Minkowski skrev (10 timer siden):

Det virker ikke som du trekker noe klart, konsekvet skille mellom "MYE" og "LITE". Hvis, som du skriver, strømprisen øker med 200 øre og strømstøtten fører til at dette bare gir en økning på 20 øre, så må strømprisen nødvendigvis ha vært minst 73 øre i utgangspunktet slik at strømstøtten faktisk dekker 90% av økningen. Det betyr at du er oppe i en spotpris på minst 273 øre/kWh. Du betalar da minst 116.25 øre/kWh for kraften i tillegg til nettleie som typisk er rundt 50 øre/kWh. Totalt må du altså punge ut med noe rundt 166 øre eller mer for hver kWh du bruker. Dette beskriver du som "alt for lite" til at du gidder å flytte forbruk.

Ja, selvsagt. Om prisen på natta er 80 øre og på dagtid er 280 øre (eks mva.) så sparer jeg nøyaktig 25 øre inkl. mva. på å flytte 1kWh forbruk fra dag til natt med dagens ordning. Det er alt for lite til å gidde å bry seg. Om strømstøtten ble beregnet etter døgnsnitt ville jeg spart 250 øre på å flytte forbruk. Da begynner jeg å bry meg ja. 

Lenke til kommentar
10 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Ikke? Det bygges fortsatt nye hus med varmekabler/folie som hovedoppvarmingskilde for eksempel. Vi kan jo sammenligne oss med Sverige, de bruker ca. like mye strøm som oss i året men er dobbel så mange. Danmark er like mange som oss men bruker 1/4 del av strømmen. I Sverige er det vanskelig å selge en enebolig som ikke har enten bergvarmeanlegg, fjernvarme eller sentral vedfyring. Eller i det minste luft/vann varmepumpe. Panelovner? Da må man langt ned i pris. 

Folk kjøper også nye tolags vinduer både til nybygg og rehabilitering, selv om trelags ikke koster så mye mer men isolerer langt bedre. Og ingen ser på strømforbruket når de skal kjøpe ny fryser. I en slik grad at de mest effektive variantene ikke engang selges i Norge, man må importere selv fra Sverige eller Danmark om man vil ha de.

I Sverige så er befolkningen sterkere konsentrert i sør enn i Norge. Sør-Sverige har også mildere klima enn i Sør-Norge. I Nord-Sverige bor det knapt nok folk. Tilsvarende har Danmark langt mildere klima enn snittet i Norge (vis meg det stedet i Danmark der det blir -20 C). 

I Norge har det vært politisk styrt å tvinge gjennom oppvarming med strøm; gass har vært ikke-eksisterende, og olje- og parafin-fyring har blitt forbudt. Sentralvarme er ikke lønnsomt for forbrukerne da prisen er låst til strømprisen, sammenlignet med luft-luft varmepumpe er sentralfyring dyrere (!) Mye kunne vært gjort på politisk side, men det har ingen giddet å gjøre, da man heller legger all skyld/ansvar på forbrukerne.

Da jeg byttet vinduer for 10 år siden, fikk jeg høre at to-lag og tre-lag var ekvivalent når det gjaldt isoleringsevne, eneste grunn til å velge tre-lags var for bedre lydisolering. Enten ble jeg bløffet, ellers har dette forandret seg siden da. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

3-lags var vesentlig dyrere når jeg byttet noen vinduer. Ny 2-lags var uansett dobbelt så bra isolert som 40 år gammel 3-lag. Som regel skal det være kun ca 20 % forskjell på 2 lag og 3 lag. Mest forskjell blir det ved sterk vind, da er 3 lag vesentlig bedre. Og selvsagt ved streng kulde, 20 minus og nedover. 

Sverige har mye biovarme, både for strømproduksjon og fjernvarme. Det er faktisk mange land som har mye fjernvarme. Landsby i Russland f.eks, fjernvarme med kull mest sannsynlig. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (17 timer siden):

Alternativet er å slutte med krafteksport og elektrifisering av sokkelen. Ikke å bygge vindmøller for å gi veldedighet til Tyskland.

Dette.

Tyskland har skutt seg selv i foten med sin sucidale energipolitikk, noe som er helt og holdent deres egen feil og bør være DERES EGET PROBLEM, ikke vårt. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om Tysklands energiproblemer så lenge vi ikke skal lide for det. De har selv skylden; null sympati. Jeg unnder dem ikke noe som helst av strømmen vår som uansett bare blir myggp*ss i havet uansett.

 

Altimeter skrev (13 timer siden):

Kor mange kvadratkilometer med land trur du folk vil godta bli teppebombet med vindmøller?
 

For gribbene i Fornybar Norge er det tydeligvia ingen grense for hvor mye natur som skal ødelegges i klimaets navn. Det har jo selv kommet ut av munnen på dem.

 

Jens Kr. Kirkebø skrev (11 timer siden):

Ikke? Det bygges fortsatt nye hus med varmekabler/folie som hovedoppvarmingskilde for eksempel.

Fordi folk trenger det for å overleve i et iskaldt land som Norge. Man kan si våre forfedre var noen raringer som valgte Norge av alle steder å slå seg ned etter istiden men sånn er det nå en gang og i moderne tid har billig strøm vært en forutsetning for å kunne overleve her - ihvertfall på vinteren.

Jens Kr. Kirkebø skrev (11 timer siden):

Ikke? Det bygges fortsatt nye hus med varmekabler/folie som hovedoppvarmingskilde for eksempel. Vi kan jo sammenligne oss med Sverige, de bruker ca. like mye strøm som oss i året men er dobbel så mange. Danmark er like mange som oss men bruker 1/4 del av strømmen. I Sverige er det vanskelig å selge en enebolig som ikke har enten bergvarmeanlegg, fjernvarme eller sentral vedfyring. Eller i det minste luft/vann varmepumpe. Panelovner? Da må man langt ned i pris. 

 

Skal vi sammenligne med Spania og Italia når vi først er i gang? Forøvrig viser jeg til hva Kalla Klo har svart under meg. Norge trenger MER strøm enn de aller fleste andre europeiske land av åpenbare årsaker.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (14 timer siden):

Ja, selvsagt. Om prisen på natta er 80 øre og på dagtid er 280 øre (eks mva.) så sparer jeg nøyaktig 25 øre inkl. mva. på å flytte 1kWh forbruk fra dag til natt med dagens ordning. Det er alt for lite til å gidde å bry seg. Om strømstøtten ble beregnet etter døgnsnitt ville jeg spart 250 øre på å flytte forbruk. Da begynner jeg å bry meg ja. 

Nå snakker du plutselig om noe helt annet. Utgangspunktet var at strømstøtten burde sørge for at det koster å sløse (altså å bruke mer strøm enn nødvendig) og det gjør den. Imidlertid oppmuntrer ikke strømstøtten i noen særlig grad til å flytte strømforbruk fra et tidspunkt til et annet, men det å la være å flytte strømforbruket er ikke det samme som å sløse.

For øvrig er du fremdeles ikke konsekvent i din definisjon av "mye" og "lite". Hvis det er alt for lite å spare 25 øre/kWh til at du gidder å bry deg, og du er representativ for det norske folk, hvorfor har det norske folk da installert varmepumper i flere tiår? Da er det jo nettopp i denne størrelsesordenen at besparelsen har ligget.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...