Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
1 minute ago, obygda said:

Ingen norske produsenter har slike priser på sitt vann...ikke så tidlig i sesongen og med den fyllingsgraden.

Noen kan kortvarig holde vann tilbake for å presse de finansielle prisene og så selge finansielt..Men det er ulovlig og tvilsomt om noen har forsøkt seg med slike triks...Marginalprising er spøkelset her..gir fort ekstreme utslag..

Förstår inte helt vad du menar. 

De höga priserna må ju betyda att norska producenter har prisat sig högt på grund av vannverdiet som beror på vad de tror de kan sälga vannet för. Är väl inga som helst problem för norsk vannkraft att producera allt som Norge trenger och vad som kan eksporteras imorgen och det er vel också möjligt att om alla norska tog 1 kr så skulle inte så mycket mer energi genereras. Er vel så överföringsområdena med en max capacitet fungerer. Hvis max överförs så borde ikke priset på andra siden i sig själv spela någon roll (priser under vilkoren som gav max alltså).

Spøkelset er vel eventuellt att marknaden ibland gir ut ett alltfør högt pris för att deltagarna har missförstått situationen. Marginal prising tillsammans med en flat kurva er en orsak till det. 

 

Lenke til kommentar
Alkan skrev (21 minutter siden):

Hvor er alle disse fantastiske kabel fanatikerne nå? Finnes vel en eller annen unnskyldning et eller annet sted.

Du har helt glemt at kablene sørget for minus priser i sommer? Snitt i år er fremdeles lavere enn ifjor.

Lenke til kommentar
3 minutes ago, Jarmo said:

Du har helt glemt at kablene sørget for minus priser i sommer? Snitt i år er fremdeles lavere enn ifjor.

 

Kablenes effekt på strømprisene er en vedvarende utfordring som ikke kan overses. Selv i perioder med negativ pris, som noen opplever som "bevis" på at kablene ikke skader norske strømforbrukere, er realiteten at kablene generelt øker strømprisen over tid.

For det første gjør kablene at vi blir en del av et internasjonalt kraftmarked der prisene ofte bestemmes av kull, gass og atomkraft, som er langt dyrere enn norsk vannkraft. Dette betyr at strømprisene i Norge påvirkes direkte av kriser i Europa, selv om vi produserer mer enn nok billig strøm til å dekke vårt eget behov.

Selv i perioder med negativ strømpris oppstår dette fordi overproduksjon i vannkraft kombineres med lav etterspørsel. I stedet for å gi langsiktig gevinst for norske forbrukere, brukes kablene som en eksportkanal for billig strøm, noe som tømmes raskt og presser prisene opp igjen når etterspørselen stiger. For norske husholdninger og næringsliv gir dette økte kostnader i det store bildet.

Et annet problem er svekket forsyningssikkerhet. Når vi eksporterer mye strøm, tømmes vannmagasinene raskere. Dette gjør oss mer sårbare i tørre år og øker behovet for dyr strømimport tilbake til Norge. Dette er en ond sirkel som gang på gang rammer vanlige forbrukere.

Kablene er ikke designet for å gagne norske strømforbrukere. De er primært til fordel for produsenter og eksportører som tjener godt på høye priser i utlandet. Det er et paradoks at et land som Norge, med sin enorme vannkraftkapasitet, har blitt et sted der husholdninger og bedrifter betaler europeiske strømpriser for vår egen energi. Hvis dette ikke er et tydelig tegn på at kablene ikke er til fordel for det norske folk, hva er det da?

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Alkan skrev (35 minutter siden):
 

Kablenes effekt på strømprisene er en vedvarende utfordring som ikke kan overses. Selv i perioder med negativ pris, som noen opplever som "bevis" på at kablene ikke skader norske strømforbrukere, er realiteten at kablene generelt øker strømprisen over tid.

For det første gjør kablene at vi blir en del av et internasjonalt kraftmarked der prisene ofte bestemmes av kull, gass og atomkraft, som er langt dyrere enn norsk vannkraft. Dette betyr at strømprisene i Norge påvirkes direkte av kriser i Europa, selv om vi produserer mer enn nok billig strøm til å dekke vårt eget behov.

Selv i perioder med negativ strømpris oppstår dette fordi overproduksjon i vannkraft kombineres med lav etterspørsel. I stedet for å gi langsiktig gevinst for norske forbrukere, brukes kablene som en eksportkanal for billig strøm, noe som tømmes raskt og presser prisene opp igjen når etterspørselen stiger. For norske husholdninger og næringsliv gir dette økte kostnader i det store bildet.

Et annet problem er svekket forsyningssikkerhet. Når vi eksporterer mye strøm, tømmes vannmagasinene raskere. Dette gjør oss mer sårbare i tørre år og øker behovet for dyr strømimport tilbake til Norge. Dette er en ond sirkel som gang på gang rammer vanlige forbrukere.

Kablene er ikke designet for å gagne norske strømforbrukere. De er primært til fordel for produsenter og eksportører som tjener godt på høye priser i utlandet. Det er et paradoks at et land som Norge, med sin enorme vannkraftkapasitet, har blitt et sted der husholdninger og bedrifter betaler europeiske strømpriser for vår egen energi. Hvis dette ikke er et tydelig tegn på at kablene ikke er til fordel for det norske folk, hva er det da?

Du glemmer også totalt at det bygges ut nye kraftkilder ut av ville helv#te innen EU og UK, og som i sin tur vil avlaste behov for Norsk kraft. Kablene har nådd sin max, vi kan ikke overføre mer uten å bygge ut nye kabler. DET er det store ??? om det vil skje..

Endret av Jarmo
Lenke til kommentar
fredrik2 skrev (32 minutter siden):

Förstår inte helt vad du menar. 

De höga priserna må ju betyda att norska producenter har prisat sig högt på grund av vannverdiet som beror på vad de tror de kan sälga vannet för. Är väl inga som helst problem för norsk vannkraft att producera allt som Norge trenger och vad som kan eksporteras imorgen och det er vel också möjligt att om alla norska tog 1 kr så skulle inte så mycket mer energi genereras. Er vel så överföringsområdena med en max capacitet fungerer. Hvis max överförs så borde ikke priset på andra siden i sig själv spela någon roll (priser under vilkoren som gav max alltså).

Spøkelset er vel eventuellt att marknaden ibland gir ut ett alltfør högt pris för att deltagarna har missförstått situationen. Marginal prising tillsammans med en flat kurva er en orsak till det. 

 

Om jeg ikke tar helt feil, er det så her det fungerer:

1) Alle produsenter sender inn sin ønskede pris til NordPool. 

2) NordPool kjøper så X antall kWh, hvor de velger fra de billigste aktørene. 

3) Overraskende nok får samtlige produsenter betalt samme pris! De får den høyeste summen fra "de billigste" aktørene.

På den måten vil den dyreste prodsent bestemme pris. 

Kanskje 99% av produsentene ønsket å selge for 50 øre/kWh, men at en liten marginal produsent skulle ha hele 600 øre pr kWh? Dersom NordPool trenger såpass mye strøm at de må kjøpe fra sistnevnte, dundrer altså prisen for samtlige opp til 600! 🤯

Systemet behøvde ikke å være laget slik. Produsent og forbruker er ikke nødt til å få den marginalest dyrest pris. Vi kunne fått snitt-priser, eksempelvis. 

Jeg har hørt de har et helt annen system for å beregne / konstruere energipris i USA, uten at jeg har satt meg noe videre inn i det...

Lenke til kommentar
20 minutes ago, qualbeen said:

Om jeg ikke tar helt feil, er det så her det fungerer:

1) Alle produsenter sender inn sin ønskede pris til NordPool. 

2) NordPool kjøper så X antall kWh, hvor de velger fra de billigste aktørene. 

3) Overraskende nok får samtlige produsenter betalt samme pris! De får den høyeste summen fra "de billigste" aktørene.

På den måten vil den dyreste prodsent bestemme pris. 

Kanskje 99% av produsentene ønsket å selge for 50 øre/kWh, men at en liten marginal produsent skulle ha hele 600 øre pr kWh? Dersom NordPool trenger såpass mye strøm at de må kjøpe fra sistnevnte, dundrer altså prisen for samtlige opp til 600! 🤯

Systemet behøvde ikke å være laget slik. Produsent og forbruker er ikke nødt til å få den marginalest dyrest pris. Vi kunne fått snitt-priser, eksempelvis. 

Jeg har hørt de har et helt annen system for å beregne / konstruere energipris i USA, uten at jeg har satt meg noe videre inn i det...

Ja, så er det. 

Det jag pratar om er vad som bestämmer priset de vill sälja för. Tvivlar framför allt på att norska vannkraft producenter med mye vann i sina magasin ikke har satt upp priset rätt rejält och är en viktigt del av det höga priset. 

Lenke til kommentar
qualbeen skrev (31 minutter siden):

Om jeg ikke tar helt feil, er det så her det fungerer:

1) Alle produsenter sender inn sin ønskede pris til NordPool. 

2) NordPool kjøper så X antall kWh, hvor de velger fra de billigste aktørene. 

3) Overraskende nok får samtlige produsenter betalt samme pris! De får den høyeste summen fra "de billigste" aktørene.

På den måten vil den dyreste prodsent bestemme pris. 

Kanskje 99% av produsentene ønsket å selge for 50 øre/kWh, men at en liten marginal produsent skulle ha hele 600 øre pr kWh? Dersom NordPool trenger såpass mye strøm at de må kjøpe fra sistnevnte, dundrer altså prisen for samtlige opp til 600! 🤯

Systemet behøvde ikke å være laget slik. Produsent og forbruker er ikke nødt til å få den marginalest dyrest pris. Vi kunne fått snitt-priser, eksempelvis. 

Jeg har hørt de har et helt annen system for å beregne / konstruere energipris i USA, uten at jeg har satt meg noe videre inn i det...

Står forklart greit i denne artikkelen 

https://www.nrk.no/norge/slik-bestemmes-stromprisen-pa-kraftborsen-nord-pool-1.16102384

Verd å merke seg den dyreste prisen bestemmer.

Endret av Megane11
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Synes det er smått ironisk at folk roper på å få tilbake partiene fra de forrige to regjeringsperiodene, de som innførte prissmitten og som hadde satt sluttdato for prisstøtten. Den støtten som den nye regjeringen valgte å gjeninnføre og har hatt gjennom sin regjeringsperiode. Alt ansvaret lempes over på Arbeiderpartiet, men Arbeiderpartiet og Høyre har vært tvillingsjeler og stemt likt på disse utbygningene og mekanismene.

Noen lurte på hvilket parti som er i mot dette? Det åpenbare svaret er jo Senterpartiet, som har tapt all sin oppslutning på grunn av et system de åpenbart var mot, men ikke klarer komme seg ut av. Å være mot det kommer til å hjelpe dem akkurat ingenting, siden de som var for det kommer til å seile inn i makten igjen, sterkere enn noen gang.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
24 minutes ago, tommyb said:

Synes det er smått ironisk at folk roper på å få tilbake partiene fra de forrige to regjeringsperiodene, de som innførte prissmitten og som hadde satt sluttdato for prisstøtten.

Hvilken prisstøtte?

24 minutes ago, tommyb said:

Den støtten som den nye regjeringen valgte å gjeninnføre og har hatt gjennom sin regjeringsperiode. Alt ansvaret lempes over på Arbeiderpartiet, men Arbeiderpartiet og Høyre har vært tvillingsjeler og stemt likt på disse utbygningene og mekanismene.

Alle dagens Stortingsparti unntatt Rødt og Pasientfokus har vel stort sett stemt for dagens politikk. 

24 minutes ago, tommyb said:

Noen lurte på hvilket parti som er i mot dette? Det åpenbare svaret er jo Senterpartiet, som har tapt all sin oppslutning på grunn av et system de åpenbart var mot, men ikke klarer komme seg ut av. Å være mot det kommer til å hjelpe dem akkurat ingenting, siden de som var for det kommer til å seile inn i makten igjen, sterkere enn noen gang.

Senterpartiet har været blant pådriverne for dagens opplegg.

Quote

– Jeg prøver ikke å fraskrive meg ansvar, sier Borten Moe.

Han var statsråd og ga klarsignal til å bygge strømkabler til Tyskland og England for ti år siden.

https://www.nrk.no/norge/borten-moe-svarer-pa-kabelkritikken___-prover-ikke-a-fraskrive-meg-ansvar-1.16075684

  • Liker 2
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (20 timer siden):

Det finnes en priskrise! 

Det er helt krise at vi tillater oss å ha så høye priser.

Er det fortsatt liv i denne tråden? 😜 

Priskrisa skjedde i 2022, sammenfallende med en viss krig og en viss vinter med lav magasinfylling. Etter det har prisene normalisert seg. Så langt i år ligger norske snittpriser mellom 28 og 59 øre/kWh

Screenshot2024-12-11at20-38-51NordPoolDay-aheadprices.thumb.png.fcc1d37411ceddf3345671aac311b9c2.png

Ta også en god kikk på magasinfyllingen 2. halvår 2021 (turkis) og 1. halvår 2022 (mørkere blågrønn). Svært lav magasinfylling de to halvårene. Men nå må man også se hvor høy magasinfyllingen var i hele 2020 (gusje-grønnbrun) og 1. halvår 2021 (turkis). Se også hvilket utslag det ga på prisnivået i 2020: Snittpriser på under 10 øre/kWh i alle landets prisområder. Dette var et svært unormalt år med motsatt fortegn av 2022. Snittprisen i 2021 ble 36-76 øre/kWh. Men merk at snittprisen er svært delt både geografisk og fordi magasinfyllingen var lav 1. halvår (hpye priser) og moderat-høy 2. halvår (lave priser).

Screenshot2024-12-11at20-48-47Magasinstatistikk-NVE.thumb.png.712ad0dd7bcda0b3001a60845fe8948d.png

Jeg tror grunnen til at tråden våknet med hele 3 sider nye innlegg på et par dager er at det skal veldig lite til før folk hisser seg opp over noen timer eller dager med høye priser, uten at man klarer å se helheten for 2024.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
obygda skrev (6 timer siden):

Det samme er mange strømkunder som ikke har gjennomfakturerering - som da må legge ut for strømregningen selv - før strømstøtten kommer tilbake over nettleien. Har det slik selv der nettselskapet ikke har avtale med strømleverandør som da gjør at jeg får separate regninger fra hver enkelt. Og det skiller noen uker mellom når de kommer.....

Heldigvis er det frivillig å bruke en strømleverandør uten gjennomfakturering. Så dette kan alle enkelt fikse selv. 

Lenke til kommentar
2 minutes ago, Simen1 said:

Er det fortsatt liv i denne tråden? 😜 

Priskrisa skjedde i 2022, sammenfallende med en viss krig og en viss vinter med lav magasinfylling. Etter det har prisene normalisert seg. Så langt i år ligger norske snittpriser mellom 28 og 59 øre/kWh

Screenshot2024-12-11at20-38-51NordPoolDay-aheadprices.thumb.png.fcc1d37411ceddf3345671aac311b9c2.png

Ta også en god kikk på magasinfyllingen 2. halvår 2021 (turkis) og 1. halvår 2022 (mørkere blågrønn). Svært lav magasinfylling de to halvårene. Men nå må man også se hvor høy magasinfyllingen var i hele 2020 (gusje-grønnbrun) og 1. halvår 2021 (turkis). Se også hvilket utslag det ga på prisnivået i 2020: Snittpriser på under 10 øre/kWh i alle landets prisområder. Dette var et svært unormalt år med motsatt fortegn av 2022. Snittprisen i 2021 ble 36-76 øre/kWh. Men merk at snittprisen er svært delt både geografisk og fordi magasinfyllingen var lav 1. halvår (hpye priser) og moderat-høy 2. halvår (lave priser).

Screenshot2024-12-11at20-48-47Magasinstatistikk-NVE.thumb.png.712ad0dd7bcda0b3001a60845fe8948d.png

Jeg tror grunnen til at tråden våknet med hele 3 sider nye innlegg på et par dager er at det skal veldig lite til før folk hisser seg opp over noen timer eller dager med høye priser, uten at man klarer å se helheten for 2024.

Nu beror ju magasin fyllning på hur mye man producerar och alltså också på hur mye man eksporterar. 

Var rätt mye eksport det året med lava magasiner. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (38 minutter siden):

Heldigvis er det frivillig å bruke en strømleverandør uten gjennomfakturering. Så dette kan alle enkelt fikse selv. 

Ja,men snodig at dette ikke er lovpålagt.

At kunden skal begrenses av ulike ordninger på dette området gir jo lite mening gitt øvrige regler om strømstøtten 

Lenke til kommentar
Jarmo skrev (3 timer siden):

Kan være et bilde av tekst

Jeg sjekket utvalget av profesjonelle belte-pizzaovner hos gastroline.no og den største med 80 cm innvendig bredde er spesifisert til å kunne steke 86 stk 40cm pizzaer per time, ved hjelp av inntil 25 kW (termostatstyrt, så effektivt forbruk vil være lavere). Med maksimal fyring med konstant 25 kW så vil forbruket bli 0,29 kWh per pizza, eller med en pristopp på 5 kr/kWh, så koster det 1,45 kroner i strøm per pizza. Disse ovenene kan stables for å øke produktiviteten (og strømregninga proporsjonalt), eller man kan f.eks bestille en mindre modell og få lavere strømregning og produktivitet. Bare for å ta nedre del av skalaen så har den minste modellen bare kapasitet til 1 pizza av gangen på inntil 455°C steinbunn. Dvs en produktivitet på ca 12 stk pr time. Ignorerer vi at den har termostat og antar den bruker alle 4 kW hele tiden så vil det koste ca 0,33 kWh/pizza eller ved 5 kr/kWh, ca 1,65 kr i strøm pr pizza.

En 40 cm pizza koster fort 400 kr nå for tida. Og de tar seg ikke råd til under 2 kroner i strøm pr stk... Det innlegget virker mer som et politisk stunt enn en reell kostnadskalkyle.

Så kan man sikkert påstå at ovnen står på hele skiftet mens kapasiteten sjelden toppes, men man kan også si at termostaten kutter ut varmeelementene ofte når den først har kommet opp i temperatur. Ved oppvarming står den gjerne på full guffe i ca 5 minutter, deretter trenger den bare vedlikeholde temperaturen med ca 1 minutt varmeelement per 5 minutter driftstid. Så tomgangseffekten er i størrelseorden 1/5 av toppeffekten. Kjører ovnen på tomgang mer enn 80% av tida så har man nok enten kjøpt for stor ovn, eller så har man nok økonomiske utfordringer pga for få kunder. Strømregninga er nok ikke hovedproblemet da.

Endret av Simen1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (11 minutter siden):

Jeg sjekket utvalget av profesjonelle belte-pizzaovner hos gastroline.no og den største med 80 cm innvendig bredde er spesifisert til å kunne steke 86 stk 40cm pizzaer per time, ved hjelp av inntil 25 kW (termostatstyrt, så effektivt forbruk vil være lavere). Med maksimal fyring med konstant 25 kW så vil forbruket bli 0,29 kWh per pizza, eller med en pristopp på 5 kr/kWh, så koster det 1,45 kroner i strøm per pizza. Disse ovenene kan stables for å øke produktiviteten (og strømregninga proporsjonalt), eller man kan f.eks bestille en mindre modell og få lavere strømregning og produktivitet. Bare for å ta nedre del av skalaen så har den minste modellen bare kapasitet til 1 pizza av gangen på inntil 455°C steinbunn. Dvs en produktivitet på ca 12 stk pr time. Ignorerer vi at den har termostat og antar den bruker alle 4 kW hele tiden så vil det koste ca 0,33 kWh/pizza eller ved 5 kr/kWh, ca 1,65 kr i strøm pr pizza.

En 40 cm pizza koster fort 400 kr nå for tida. Og de tar seg ikke råd til under 2 kroner i strøm pr stk... Det innlegget virker mer som et politisk stunt enn en reell kostnadskalkyle.

Så kan man sikkert påstå at ovnen står på hele skiftet mens kapasiteten sjelden toppes, men man kan også si at termostaten kutter ut varmeelementene ofte når den først har kommet opp i temperatur. Ved oppvarming står den gjerne på full guffe i ca 5 minutter, deretter trenger den bare vedlikeholde temperaturen med ca 1 minutt varmeelement per 5 minutter driftstid. Så tomgangseffekten er i størrelseorden 1/5 av toppeffekten. Kjører ovnen på tomgang mer enn 80% av tida så har man nok enten kjøpt for stor ovn, eller så har man nok økonomiske utfordringer pga for få kunder. Strømregninga er nok ikke hovedproblemet da.

Slike folk liker jeg i forumet, med fakta :)

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   1 medlem

×
×
  • Opprett ny...