Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

5 hours ago, qualbeen said:

Selv om vi har vannkraft og gode magasineringsmulighet, så er det ikke til å stikke under en stol at når det blåser i Norge, så blåser det svært ofte også i våre naboland.

Pfff. Det blåser alltid i Bodø. 

 

Quote

Noen forslag jeg mener er bedre enn å etable ulønnsomme vindkraftverk: Etablering av kjernekraft, mer vannkraft, reversering av grønnvask av sokkel.
^ Hvis noen klarer å løse utfordring med pris og prissmitte, slik at vindkraft ikke må selges med tap, skal jeg lytte.

Pumpekraft. Det har allerede blitt bygget noe av dette i forbindelse med eksisterende vannkraft, så så lite attraktivt kan det ikke være. Hvis jeg forstår denne tråden riktig, er det ikke alle eksisterende vannkraftverk er like godt egnet for det, men gitt at egeneid vindkraft kan etableres og ha relativt lav produksjonskostnad, kan man benytte energi med lav salgsverdi til å magasinere vannkraft til salgsverdien på vannkraften øker. 

Så skal jeg si at jeg tror det er lite interessant for et selskap med fokus på vannkraft å gjøre dette. Årsak: organisasjonene er strømlinjeformet rundt vedlikehold og salg av vannkraft på allerede etablerte kraftverk. Selv om det er lett å teorisere rundt synergi mellom energiformene, er det like lett å avdekke at organisasjonen vil bli mye mer kompleks og ledelse av organisasjonen går fra å være garantert suksess til å ha mye høyere risiko. 

Endret av tommyb
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
4 hours ago, tommyb said:

 

...Pumpekraft. Det har allerede blitt bygget noe av dette i forbindelse med eksisterende vannkraft, så så lite attraktivt kan det ikke være. Hvis jeg forstår denne tråden riktig, er det ikke alle eksisterende vannkraftverk er like godt egnet for det...

Pumpekraft har noen begrensninger ja. For eksempel der utløp er til sjø. Men mye kan gjøres med å øke slukeevnen på eksisterende kraftverk, slik at de kan stå stille når det er billig vindkraft tilgjengelig, og likevel opprettholde årsproduksjonen. 

Den viktigste satsingen er gjerne å styrke overføringskapasiteten mellom nord og sør. Å etablere kraftlinjer på land tar ekstremt lang tid, på grunn av godkjenningsprosesser.  Så det vil lønne seg å legge en høykapasitet sjøkabel langs kysten. Den blir dyr, ja, men hvis vi kommer raskt i gang, så kan oljebransjen pålegges å ta en god del av regningen, siden de må ha kraft til elektrifiseringen.

Kjernekraft tror jeg vi er best tjent med å importere. Men det kommer etterhvert nøkkelferdige flytende kjernekraftverk. Så det å leie inn et slikt og plassere det i Oslofjorden i sesongen kan være aktuelt. Vi tar jo allerede inn store kjernekraftdrevne hangarskip, så det bør ikke være så kontroversielt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 8.12.2024 at 12:12 AM, Gazer75 said:

Vi har enorme mengder holmar, skjer og grunner langs kysten. Men å bruke desse til å sette opp spreidde vindturbinar går vel ikkje.

Nei, fordi det gjør vondt på netthinnen.

Endret av trikola
  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Hva med hekkende sjøfugl? Måker er truet, og måker på kysten er mye viktigere å beskytte enn måker som lever av pommes frites og kebab, og angriper folk i sentrum. Vi ødelegger habitatet deres.
Alt dette CO2-fokuserte klimagnålet ødelegger naturen på alle andre måter. Det er stygt å se på, bråker, dreper fugl og er svinedyrt.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
12 hours ago, sk0yern said:

I denne sammenhengen er det nok mer relevant at hans inntekt er oljeproduksjon. Og oljearbeidere er også en viktig del av arbeiderpartiet/LO, så ikke en motsetning (på "grasrotnivå").

Er det håp? Ja, hvis håpet ditt er at havvind ikke skal bygges ut i stor skala så er det definitivt ikke bare håp men også sannsynlighet for at du får det oppfylt.

Grunner til at AP og Høyre har vært positive til havbasert vindkraft er nok bl.a.:
* Bakgrunn: De hadde over flere regjeringer klart å gjøre landbasert vindkraft politisk umulig gjennom elendig styring i tidlige faser.
* Gjennomførbarhet: Fakling og drift av plattformer er den eneste CO2-kilda i Norge som både er stor nok og enkel nok å gjøre noe med, til at det betyr noe. Politikerne er avhengige av elektrifisering dersom de skal kunne vise til resultater innenfor klima og miljø.
* Salgbarhet: Resultater innenfor klima og miljø er helt avgjørende for at Norge skal kunne framstille norsk olje- og gassproduksjon som noe våre viktigste handelspartnere i EU ikke bør forby eller regulere strengt. Fra media har vi sett at Støres regjering har jobbet svært hardt, som Solberg gjorde før, med å påvirke EU til å regne norsk gass som grønn og norsk oljeproduksjon som renest i verden.
* Transisjonsstyring: De så på det som en mulighet til å gi de store oljeselskapene nye ben å stå på dersom olja må fases bort. Dette er et ganske tungtveiende argument - store deler av Norges økonomi må sikres.
* Samarbeidsklima: De fikk også tidlige signaler fra oljetoppene (som trengte grønnvasking av sine giganter) om at så lenge de selv fikk styre prosessene, var de positiv til dette. Altså så de for seg at dette kunne redusere risikoen for at oljebransjen kollapser, redusere risikoen for at norsk økonomi kollapser, og de kunne gjøre det mens de som er dyktigst på oljeproduksjon også skulle bli dyktigst på fornybar energi. 

Grunner til at du kan ha håp om at vi ikke kommer til å øke energiproduksjonen betydelig med havvind:
* Samarbeidsklima: Oljetoppene har siden trukket seg, og de kommersielle aktørene har trukket seg fra prosjektene de ble tildelt.
* Gjennomførbarhet: Som en konsekvens av bakgrunnen for denne tråden har sittende regjering har lagt til rette for oppskalering/framskynding av prosjekter for å skalere opp gassproduksjon. Det gjør at oljeselskapene som var tenkt å skulle sette igang store prosjekter for havvind, i stedet må bruke tilgjengelig kapital, kompetanse, fokus på gass. Dette er begrensede ressurser i Norge, og gjør det vanskeligere å se for seg at vi også kan gjøre store vindkraftprosjekter.
* Salgbarhet: Gjennom krisen i Europa har aksepten for skitten energi nødvendigvis måtte bli større og grønnvaskingsprosjektet til regjeringen har vært vellykket. Samtidig har salg av elektrisk strøm blitt kontroversielt. Politikernes viktigste energistrategi har nok en gang bygget opp en stor, potensielt uoverkommelig baugbølge.
* Transisjonsstyring: På grunn av overnevnte situasjon og resultat, kan man utsette/se for seg en mindre brutal nedtrapping av olje- og gassproduksjon. Det blir mindre presserende for politikerne å finne langsiktige løsninger, og spesielt den sittende regjeringen siden de vet at langsiktige grep de eventuelt vil gjøre nå vil bli reversert av den neste regjeringen. Dette er ikke et tidspunkt hvor man kan gjennomføre transisjonsstyring.

Hva skjer videre?
Her kan jeg dele hva vi med spoilervision ser av framtidige politiske usvinger som er garantert å komme.
* Ut denne regjeringsperioden 2021-2025: Hva annet kan den sittende regjeringen nå gjøre enn å forsøke å presse videre for å gjøre havvindutbyggingen attraktiv for oljebransjen? Da har de stort sett bare en mulighet og det er å øke avgiftene på utslipp på sokkelen til det blir mer lønnsomt å bruke strøm. Men det vil naturligvis skape støy fra Norges største, rikeste og dyktigste lobby så eventuelle vedtak vil kun være støy og det kommende regjeringsskiftet vil fjerne diskusjonen helt fra agendaen. Så ikke engang dét vil skje.
* Den neste regjeringsperioden 2025-2029 (FrP/Høyre):
Det er åpenbart at den neste regjeringen vil være en Høyre/FrP-basert regjering. I form av å være en ny regjering kan de enkelt droppe havvind og late som de forrige høyre-regjeringene ikke selv startet satsningen på dette (før Støre økte potten). De vil si vi trenger nye koster (de samme som fire år tidligere, men whatever, velgerne husker ikke så lenge) og en ny løsning.
Det finnes bare én ny løsning å legge til rette for: atomkraft. Med en høyre-regjering: kommersiell atomkraft. De neste fire årene vil regjeringen endre lovverket som trengs, legge til rette for kommerisell atomkraft, og debattene vil starte på alvor.
Over de neste årene vil norske velgere oppdage at de ikke vil ha atomkraft i sin hage, og en identisk utvikling vil skje som vi så for vindkraft på land.
* Regjeringsperioden 2029-2033:
Dette vil utfolde seg omtrent likt uavhengig av om det er Solberg, Listhaug eller Giske som er statsminister. Arbeidet med å bygge opp en atomkraftenergi vil fortsette samtidig som motstanden vil fortsette å øke. Under en høyrestyrt regjering vil den øke raskere, siden det blir tydelig at inntektene til atomkraft vil gå til private investorer (gjerne utenlandske kryptomilliardærer) mens alle bakdelene og langsiktig ansvar faller til kommunene. Til slutt står vi tilbake der vi var med at den strategien regjeringen er investert i kommer til å bli droppet etter neste valg (2033) mens vi i praksis har kastet bort åtte pluss åtte år (hvis vi ikke begynner å se enda lengre tilbake) uten å komme noe nærmere en strategi for å øke energiproduksjon eller en strategi for transisjon bort fra oljeøkonomien. Samtidig vil kostnadene med ekstremvær, vann og kloakk, flom og tilpasninger, og ikke minst generelt bare å fortsette å bo som vi gjør i Norge nå, øke betydelig.

* På lang sikt:
Enten vi snakker Høyre/NHO/Oljeprodusentene eller Arbeiderpartiet/LO/oljearbeiderne, så er oljebransjen den desidert sterkeste aktøren i Norge. Hverken en høyre- eller arbeiderpartistyrt regjering kommer til å legge seg ut med denne industrien. Den eneste måten disse vil skifte fokus over til å produsere grønn energi på er dersom de selv mener dette er det mest lønnsomme utfallet. Med global/kontinental økning av fornybar energi så vil energiprisene i snitt falle, så det mest lønnsomme utfallet er å motarbeide fornybar energi. , og det betyr at alle tiltak som faktisk endrer på situasjonen i Norge er påtvunget oss fra EU.

Politikerne kommer ikke til å lede.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Hva er det som gjør at prisen et latterlig lav i Finland og Sverige? En voldsom overproduksjon, uten eksport?

De må jo gå med underskudd der? Jeg klarer ikke å se at energipris under 10 øre kan dekke inn faktiske utgifter?! 🤯

På motsatt side er det ille at vi ikke klarer å komme ned mot 30-50 øre her til lands. Men slik blir det jo, når vi rigget oss selv til å være halve Europas batteri. Først når halve Europa har lav pris, vil det smitte hit ... 

(Med unntak av Midt- og Nord-Norge, som er velsignet lav overføringskapasitet..)

Lenke til kommentar
11 hours ago, Jarmo said:

 

Quote

"vi som bor og jobber i Agder må også kunne tillate oss å mene at det må være i Agders interesse om vi skal legge til rette for kraftutveksling med Danmark og Europa også i fremtiden, skriver innsenderen. "

Dette oppsummerer egentlig alt som gikk galt med vindkraftstrategien også. Det er nøyaktig det samme som er kontroversielt med vindkraft og krafteksporten. Og når den nye regjeringen kommer til å starte oppbyggingen av atomkraft fra neste år, er det med samme grunnidé som Solberg satt på sist: at det er investorene som skal gjøre jobben og høste fordelene. Det vil gi nøyaktig den samme kontroversen og nøyaktig det samme resultatet: innbyggerne vil ikke ha det i sin bakgård, for det er bare bakdeler og ingen fordeler for dem.
 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (46 minutter siden):

Hva er det som gjør at prisen et latterlig lav i Finland og Sverige? En voldsom overproduksjon, uten eksport?

De må jo gå med underskudd der? Jeg klarer ikke å se at energipris under 10 øre kan dekke inn faktiske utgifter?! 🤯

På motsatt side er det ille at vi ikke klarer å komme ned mot 30-50 øre her til lands. Men slik blir det jo, når vi rigget oss selv til å være halve Europas batteri. Først når halve Europa har lav pris, vil det smitte hit ... 

(Med unntak av Midt- og Nord-Norge, som er velsignet lav overføringskapasitet..)

I dag er situasjonen veldig rar.
Til tross for at vi har betydelig høyere priser enn Sverige, og Sverige knapt har netto eksport, så flyter strømmen fra Norge mot Sverige. Høyst trolig har flytbasert markedskobling en finger med i spillet her, og det at prisene i SE4 er såpass høye.
Det som i alle fall er tydelig, er at god magasinfylling overhodet ikke er noen garanti mot høye priser.

image.thumb.png.661eab960425c76bb000edf0434fe396.png

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Jarmo skrev (På 8.12.2024 den 4:15 PM):

49 prosent av bedrifter i energibransjen varsler nedbemanning i første kvartal neste år, ifølge en undersøkelse. Optimisme er snudd til pessimisme i rekordfart.   https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2024/12/08/196049318/annenhver-energibedrift-varsler-nedbemanning

Nei du verden går det ikke så bra med "den nye oljen"? Hvem er overrasket?

 

Mannen med ljåen skrev (På 8.12.2024 den 5:29 PM):

Hva med hekkende sjøfugl? Måker er truet, og måker på kysten er mye viktigere å beskytte enn måker som lever av pommes frites og kebab, og angriper folk i sentrum. Vi ødelegger habitatet deres.
Alt dette CO2-fokuserte klimagnålet ødelegger naturen på alle andre måter. Det er stygt å se på, bråker, dreper fugl og er svinedyrt.

Man må vel være politiker for i det hele tatt å tro noe så dumt som at man redder klimaet ved å ødelegge naturen og økosystemet?

 

sk0yern skrev (På 8.12.2024 den 9:52 PM):

Utenfor den nepotistiske og "politisk innavlede" toppledelsen i AP(som innkluderer batterirprofittør Vestre) eksisterer det mennesker med både kunnskaper og følelser av hva som skjer på grasrota, men disse blir sjelden eller aldri lyttet til og det er problemet. Og de sørger for å gjenvelge seg selv gjennom nominasjonsprosessesene uansett hvor upopulære de er. Han tar til orde for kjernekraft; ja alle oppegående mennesker som ikke er korrumperte av vindkraftlobbyen gjør det men toppledelsen i AP ER blitt korrumperte av disse så da hjelper det lite om man prøver å nå frem med kalde og nøkterne fakta.

 

Kalle Klo skrev (På 9.12.2024 den 8:12 AM):

Problemet er nok at de fleste politikere ikke har kunnskap, så de går lett på limpinnen.

Det er nok en blanding av kynisme, kunnskapsløshet og regelrett korrupt tankesett hvor man kjenner sannheten men lar seg bruke av kyniske bakmenn for større ambisjoner. Norge har blant de dårligst utdannede politikerne i verden og når utdannelse og arbeidserfaring består av broilerskole og karrierepolitikk og hvor man er omgitt av ingen andre enn andre karrierepolitikere, lobbyister, PR-folk og smiskende "jounralister" som snakker dem opp kan man lett tenke seg hva resultatet blir.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
tommyb skrev (22 timer siden):

Politikerne kommer ikke til å lede.

Jeg er redd for at du får rett i dette. 

Jeg er frustrert over den korttenkte markedsideologiske tankegangen som for tiden gjennomsyrer lovverket og politikken på energiområdet. Fornuften i å bygge ut havvind debatteres utelukkende ut fra premisset at elektrisk kraft er en vare som skal omsettes i et konkurranseregulert marked på lik linje med andre varer. Det gjøres ingen forskjell i myndighetenes regulering av omsetningen av konfektsjokolade og elektrisk energi. Med et slikt ideologisk utgangspunkt gir det mening å betrakte lønnsomheten av havvind opp mot de høye utbyggingskostnadene fordi den kraften som vil bli produsert av havvindturbinene skal selges på strømbørsen til den prisen børsen setter.

Men hvis vi løfter blikket og betrakter havvindressursene slik Gunnar Knutsen, Johan Castberg og andre politikere som var sentrale i å "temme fossekraften" og senere Trygve Lie, Jens Evensen og andre politikere som var sentrale i å få tatt i bruk oljen og gassen på vår sokkel, ville sett på den, så blir bildet og fornuften i å bygge ut havvindkraft noe helt annet.

Disse politikerne blir i dag hederlig omtalt som nasjonsbyggere fordi de forstod at en sikker energiforsyning er en absolutt forutsetning for at samfunnet skal kunne fungere og utvikle seg. De så derfor ikke på fossekraften og senere olje- og gassressursene som en mulig forretningsmulighet for kraftselskaper, de så de som stedbundne natur­ressurser som hvis brukes riktig vil utvikle både samfunnet og næringslivet vårt. Jeg tviler derfor at de var særlig opptatt av hva denne utbygging kostet fordi de så ikke på denne utbygging som et valg mellom markedstilbydere av kraft (en vare), men mellom å høste disse naturressursene for å bygge nasjonen eller å la de ligge brakk og la nasjonen klare seg med den energiforsyning den har.

Det hører med til bildet at før fossekraften ble temmet og likedan før olje- og gass­reservene under Nordsjøen ble oppdaget, hadde Norge knapt noe kompetanse eller driftserfaring på disse respektive områder. Nasjonsbyggerne/datidens norske samfunn stod med blanke ark. Kostnadene og risikoen må derfor ha fortonet seg som absurde for dem som ikke så hvilke utviklingsmuligheter for det norske samfunnet som åpnet seg med å høste disse naturressursene og som sannsynligvis ville betale tilbake denne investeringen med god margin. Det forstod heldigvis disse nasjonsbyggere, de satte i gang med å bygge ut henholdsvis fossekraften og petroleumsindustrien og å bygge opp norske kompetansesentre ved universiteter/høyskoler og industri for å utvikle norsk kompetanse som kan ta over forvaltningen av disse ressursene.  

Norge vil i løpet av noen få tiår få et kraftig økt behov for elektrisk energi. Både fordi vi blir flere, fordi vi dekker i dag rundt 40 % av vårt energibehov med olje og gass, og fordi vi har en gedigen petroleumssektor som vil gå tom for olje og gass og trenger noe annet å gjøre. Kraftbehovet vårt noen få tiår frem er derfor langt høyere enn hva som er mulig å få til med energieffektivisering og oppgradering av vannkraften. Det er så enkelt at enten skaffer vi denne kraften, eller så må vi godta at arbeidsledigheten i Norge når høyder ingen med vettet i behold ønsker seg fordi næringslivet og staten/det offentlige mangler kraft til å holde bedrifter i gang og å utvikle nye næringer.  Det er i dette perspektivet jeg mener havvindutbyggingen bør diskuteres.

 

Slik jeg ser dette er havvindutbygging det beste alternativet fordi:

·         Fossekraften «er temmet». Der er det ikke mye mer å hente.

·         Fossil varmekraft er heller ikke et alternativ – når de norske feltene er tomme for olje og gass må vi importere dette fra land langt borte eller gjøre oss avhengig av Russland. Det er dyrt og forsyn­ings­sikker­hetsmessig jevngodt med selvmord i en urolig verden, dessuten er det uakseptabelt i et klimaperspektiv.

·         Solceller kan være et supplement i Norge, den kraften er dessuten meget billig, men jeg tror Norge ligger for langt nord og har for mye mørk vinter til å kunne basere oss på denne energikilden.

·         Landbasert vindkraft er det billigste alternativet og kan gi nok kraft. Ser man kun på økonomi er dette det soleklart beste alternativet. Men de kraftmengder det er snakk her (mange titalls TWh/år) vil bety en virkelig massiv utbygging jeg ikke tror folk vil akseptere, og som det er uttrykt faglig begrunnede bekymringer for konsekvensene for norsk natur av en slik utbygging som gjør at jeg tror ikke dette vil være politisk mulig å få til.

 

Da gjenstår kjernekraft (fisjon av uran) og havvind som de to eneste eksisterende kraftteknologier utenom de nevnt ovenfor som kan levere de kraftmengder vi snakker om nå.

Kjernekraften har den fordel at den er stabil (krever mindre balansekraft) og svært lite arealkrevende. Men kjernekraften er belemret med et alvorlig avfallsproblem (selv om mange forsøker tone det ned) og den vil gjøre oss avhengig av import av kjernebrensel (fisjonerbart uran) fra land langt borte. Uran er en ikke-fornybar ressurs. Velger vi kjernekraften legger vi opp til at det vil bli nødvendig med nok en energiomstilling når uranreservene tynnes.

Havvind har den fordel at dette er høsting av en fornybar naturressurs i våre trakter som sannsynligvis vil vare lengre enn det norske samfunnet. Det er nok ressurser til å dekke ethvert tenkelig fremtidig energiforbruk. Ifølge NVE er havvind ikke særlig dyrere å drifte enn landbasert vind (dvs. har meget lav driftskostnad). Miljøkonsekvensene er antagelig positive, i alle fall for det maritime miljøet fordi det kan ikke tråles eller fiskes kom­mersielt i områdene der vindturbinene er plassert. Dessuten vil en stor havvindpark gi underleverandørindustrien til petroleumsnæringen nye arbeidsoppgaver/oppdrag.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Det største solcelleanlegget i UK blåst i filler av vindkast på 40 m/s.
Stormen Darrah traff bl.a South Wales med vindkast på 90 mph = 40 m/s har ødelagt vindturbiner og hele solcelleanleget som var UK`s største
Anlegget er to år gammelt
Storm Darragh leaves UK's Biggest solar farm in pieces in blow to green energy | Daily Mail Online.
 
No photo description available.
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

https://www.tu.no/nyhetsstudio/kraftig-hopp-i-stroemprisen-i-soer-norge-i-morgen-makspris-paa-over-6-kroner/64373?showFeed=1

Sitat

Sørvest-Norge får de høyeste prisene, med en spotpris på 5,045 kroner per kWh mellom klokken 17 og 18. Snittprisen for dagen i Sørvest-Norge er 1,01 kroner høyere enn tirsdag og 1,56 kroner høyere enn samme dag i fjor.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift, forbruksavgift og avgift til Enova, ville landets høyeste makspris vært på 6,52 kroner, ifølge tall fra hvakosterstrommen.no.

I Sørøst-Norge vil den høyeste prisen ligge på 4,1 kroner per kWh, mens Midt-Norge når 1,81 kroner og Vest-Norge 3,27 kroner.

Med slike strømpriser må vi importere strøm, ikke eksportere. Var det ikke meningen at disse kablene skulle stabilisere strømprisen, og at vi kan importere billig strøm?

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
13 minutes ago, Mannen med ljåen said:

Med slike strømpriser må vi importere strøm, ikke eksportere. Var det ikke meningen at disse kablene skulle stabilisere strømprisen, og at vi kan importere billig strøm?

Det er en mekanisme som finnes men ikke nødvendigvis trenger brukes. Meglernes oppdrag er ikke å holde prisene stabilt lave. Det kunne vært deres oppdrag, men ikke under en markedsøkonomisk modell.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...