Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er en litt forvirrende måte å beskrive det. Nettleien inngår ikke i strømstøtteordningen, så den må alltid betales i sin helhet. Det er en fast sats per kwt, pluss kapasitetsdelen som er en trinnvis sats basert på toppene i forbruket, pluss forbruksavgift, pluss enova-avgift, pluss merverdiavgift på hele greien. Mesteparten av nettleien går ikke til drift og utbygging av nett, men er avgifter til staten og utbytte til eiere.

https://www.vg.no/nyheter/i/4BxzgR/nettleien-oeker-det-gjoer-ogsaa-utbyttene

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (9 timer siden):

Nordmenn betalar meir i nettleige enn for straumen

Slik har det vore i over 20 år. Når straumprisen er låg så er nettleiga den største delen av rekninga. Er vel slik i 4-6 månader av året.
Men så klart når nettleiga stig så vil denne perioden kunne bli større sidan straumprisen må opp endå meir.

For min del er dagens kapasitetsledd lågare enn det fastleddet kosta før. Samtidig så har vel energileddet stege med rundt 30% siste åra.

Lenke til kommentar
HF- skrev (5 timer siden):

Kvifor går det straum frå område med høg pris til område med lav pris? Må vel dekke dette tapet også gjennom nettleiga. 

Det er gjerne fordi den strømmen blir eksportert videre til andre områder med enda høyere pris. F.eks UK. At den da går innom et område med lavere pris spiller ikke så stor rolle. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
12 hours ago, Gazer75 said:

https://www.nettavisen.no/okonomi/nettleien-skyter-i-varet-milliarder-gar-til-utbytte/s/5-95-2068235

Quote

Statnett får rekordstort utbytte i år. Staten vil hente ut 1660 millioner kroner fra nettselskapet – rundt 490 kroner per strømmåler. Det er en dobling fra året før, og mer enn fem ganger så mye som i 2022.

Dette skjer samtidig som Statnett trenger pengene selv. Økte investeringer hos Statnett er den viktigste årsaken til at nettleien skal fortsette å øke de neste årene. Dermed må Statnett i stedet låne pengene til investeringer.

Quote

De vanlige nettselskapene går også godt og gir store utbytter til sine eiere. Ifølge bransjenettstedet Europower ble det i fjor utbetalt 2 milliarder kroner. Det var en økning fra de to foregående årene.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kommentaren din eg siterte deg på stemmer fortsatt ikkje.

At dei tek utbytte samtidig som ein treng meir nett er forkasteleg. Det som er mest irriterande for min del er at vi betalar for straum vi aldri får før selskapa betalar utbytte. Tapet i nettet er dekka inn via nettleiga slik at produsenten får betalt for nær 100% av det dei leverer. Dette tapet burde nettselskapa sjølve dekke før dei får lov til å betale utbytte. Er ikkje 100% sluttkunde sin feil at nettet har tap. Litt har det jo å seie om ein bur langt uti ein dal i enden av ei linje og/eller langt unna næraste produksjon, men ikkje nok til at alle skal betale heile tapet.
Kven som skal dekke kva får produsent og nettselskap verte einige om.

Modellen for nettleige er alt for dårleg. Etter mi meining burde dette vere finansiert på linje med andre offentlege tenester, utan profitt.

Virkar ikkje som politikarane forstår at når forbrukarane må bruke meir pengar på nettleige og straum, ja så blir det mindre til andre ting. Det første som ryk er restaurant besøk, kulturelle ting som kino, reiser osv. Dette vil jo gå ut over arbeidsplassar.

Kan sikkert argumentere for at pengane går tilbake til fellesskapet her sidan nettselskapa er offentleg eigde. Så pengane går til å finansiere velferden osv.

Endret av Gazer75
  • Liker 1
Lenke til kommentar
HF- skrev (15 timer siden):

Kvifor går det straum frå område med høg pris til område med lav pris? Må vel dekke dette tapet også gjennom nettleiga. 

Står godt forklart her: https://www.europower.no/kraftmarked/ny-ukjent-ordning-gir-storre-kraftutveksling-med-utlandet-brukes-i-perioder-til-eksport/2-1-1277317?zephr_sso_ott=M17iwc

2 år gammel, så man kan nok anta som @Gazer75skriver, at flytbasert markedskobling også spiller inn nå.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
HF- skrev (5 timer siden):

Er vi no I ein situasjon der ein faktisk sparer på vatnet? Det ville vore fantastisk. 

Screenshot_20241121-162326_Samsung Internet.jpg

Nei, vi har netto eksportert i hele dag. 

Det er uansett ikke snakk om å spare eller sløse. Kraftselskapene har et mål, og det er å selge kraften sin for mest mulig penger. Her er det mange parametere involvert, men magasinfylling og værmelding er selvfølgelig viktig. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Fyllingsgraden er nå 86.36 %, og har knapt droppet de siste 2 ukene. Det tilsier lave priser fremover. Men overrasket over lave priser i går for region midt, snitt på 15-20 øre eller noe, til tross for ca 10 minusgrader og vindstille. De ønsker nok å droppe fyllingsgraden fremover så mye som mulig for å øke prisene mot slutten av vinteren. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...