Simen1 Skrevet 11. november Del Skrevet 11. november sk0yern skrev (8 timer siden): Prisen må nok synke en god del før batterier er "løsningen" gitt. Prisen på energilagring med ulike lagringsmedier har vært kjent i årevis. Selv med synkende batteripriser er det fortsatt et par ordner over tilsvarende priser for vannmagasiner. Vannmagasiner er svært mye mer økonomisk effektiv måte å lagre energi på og derfor vi her oppe i fjell-landet har en vanvittig gullgruve, som vi gafler inn penger på. Det som derimot går under radaren for de fleste er termisk lagring. Ikke for å konvertere tilbake til strøm, men ved sluttbrukere av varme. Fjernvarmeanlegg, badebassenger, varmtvannstanker, noen typer industri som f.eks papirfabrikker. Storskala termisk lagring av energi utkonkurrerer til og med vannkraft på pris pr kWh lagret. Ulempen er at det er uegnet for å konvertere tilbake til strøm, så denne typen lagring er enveis og gir kun mening der man uansett trenger varme. Lenke til kommentar
HF- Skrevet 11. november Del Skrevet 11. november Jarmo skrev (41 minutter siden): Synd dei ikkje har med Norge på lista. Lenke til kommentar
HF- Skrevet 11. november Del Skrevet 11. november Mykje vind I Sverige har gitt lave priser I vekevis men det er visst over no. Lenke til kommentar
Gazer75 Skrevet 11. november Del Skrevet 11. november (endret) HF- skrev (1 time siden): Mykje vind I Sverige har gitt lave priser I vekevis men det er visst over no. Det kan du trygt sei. Tysdag blir det 9 timar der straumstøtta slår inn for NO1 og NO2, og 6 timar i NO5. Er oppe i 107 øre kl 8 inkludert mva og støtte. Går sakte nedover fram mot kl 18-19 når prisen går under terskel for støtte. Endret 11. november av Gazer75 1 Lenke til kommentar
iMarius Skrevet 11. november Del Skrevet 11. november Hva er grunnen til at Tyskland har 0? Driver de med intens mothandel igjen, slik at alle tyskere får gratis strøm, mens resten av Europa må blø? Lenke til kommentar
Jarmo Skrevet 11. november Del Skrevet 11. november iMarius skrev (1 time siden): Hva er grunnen til at Tyskland har 0? Driver de med intens mothandel igjen, slik at alle tyskere får gratis strøm, mens resten av Europa må blø? Pris nå: 14,36 eurocent/kWh (2000 - 2100) Lenke til kommentar
qualbeen Skrevet 11. november Del Skrevet 11. november HF- skrev (4 timer siden): Synd dei ikkje har med Norge på lista. Det er selvfølgelig interessant å sammenligne norske snitt-priser opp mot andre nasjoners snittpriser. Men samtidig er det (som oftest) en veldig feil sammenligning. Svært mange glemmer at: der andre nasjoner varmer mat (og vann?) med gass, så bruker skandinavere strøm der andre nasjoner ikke trenger å bruke en eneste kWh på å varme huset, grunnet varmt klima, ryker det med mye elektrisitet på det her i iskalde nord. (AC-avkjøling bør motregnes noe, selv om ikke 100% av bygningsmassen benytter dette) der andre nasjoner brenner fossilt, har vi prøvd å gå i bresjen for hel-elektriske valg. ^- Alt dette fungerer bare dersom strømmen er vesentlig billigere for oss, enn resten av kontinentet. Vi kan eksempelvis ikke gå i bresjen for elektrifisering av kreti og pleti, dersom strømmen skal koste det det samme her (om ikke mer) som resten av kontinentet. Vi trenger billig strøm for å få samfunnet vårt til å gå rundt. Befolkningen trenger billig strøm for å varme hus, mat, vann og biler! Men ikke bare trenger vi at den er billig. Jeg mener vi også trenger stabilitet. Altså at prisen ikke hopper og spretter som en jojo med adhd-diagnose! Ro og stabilitet gjør det langt enklere for privatfolk, men enda viktigere: det gjør det mulig for industrien å foreta enkle kalkyler og analyser, som betyr at industri kan lage et forventningsregnskap. Det trengs, dersom vi ønsker at ny kraftkrevende industri skal tørre å noensinne etablere seg her på berget..! Løsning: Vi trenger rett og slett å skalere ned overføringskapasiteten til utlandet. Sett et fiktivt tak på kapasitet (f.eks 25% av dagens maks throughput), og så vil vi (mest sannsynlig) se at prissmitten avtar en god del, og at prisen i vårt land flater ut og sakte men sikkert vil synke ned mot en «ny normal», som jeg ikke ander hva vil være på (40~50 øre kanskje?). Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 11. november Del Skrevet 11. november (endret) HF- skrev (5 timer siden): Mykje vind I Sverige har gitt lave priser I vekevis men det er visst over no. Vind kommer og går, så det er ikke sånn at nå er det over og ut for alltid. Forøvrig må vi huske at Norge har fyllt opp magasinene mye de siste tre ukene siden vi har strupet igjen kranene der, for å heller bruke av den billige svenske vindkrafta. Økt magasinstand presser prisene ned her hjemme over lang tid fremover. Endret 11. november av Simen1 Lenke til kommentar
sk0yern Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november Simen1 skrev (9 timer siden): Forøvrig må vi huske at Norge har fyllt opp magasinene mye de siste tre ukene siden vi har strupet igjen kranene der, for å heller bruke av den billige svenske vindkrafta. Økt magasinstand presser prisene ned her hjemme over lang tid fremover. Skyldes i hovedsak varmere vær enn normalt høyt tilsig utenlandsforbindelser til England og kontinentet som har hatt redusert kapasitet. 1 Lenke til kommentar
Gazer75 Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november Simen1 skrev (13 timer siden): Økt magasinstand presser prisene ned her hjemme over lang tid fremover. Burde jo ikkje få desse toppane då kanskje... Er 6 timar med prisar over 150 øre før støtte for NO1 og 2 i dag. Torer ikkje tenke på kva dette kan indikere for prisen vidare i vinter når temperaturen kryp godt nedover på minus. 1 Lenke til kommentar
HF- Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november Simen1 skrev (14 timer siden): Vind kommer og går, så det er ikke sånn at nå er det over og ut for alltid. Forøvrig må vi huske at Norge har fyllt opp magasinene mye de siste tre ukene siden vi har strupet igjen kranene der, for å heller bruke av den billige svenske vindkrafta. Økt magasinstand presser prisene ned her hjemme over lang tid fremover. Stemmer ikkje vi har hatt netto eksport siste tre vekene. Sjølvsagt ville eksporten vore enda høgere uten importen fra Sverige 2 Lenke til kommentar
agvg Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november J-Å skrev (På 9.9.2024 den 6:22 AM): Det er ikke til å komme forbi at norsk kraft har høy verdi. Hvis den skal leveres billig til norske kunder, så innebærer det en form for subsidiering. Tapte inntekter for staten. Da virker det samfunnsøkonomisk riktig å flytte en del av subsidieringen over på bergvarmepumper og andre energisparende løsninger. Forbruket går ned, og den overskytende kraften kan selges dyrt til utlandet. Bergvarmepumper er også gunstige for det lokale elnettet, da de reduserer forbruket på den kaldeste dagen. Vel, disse løsningene som du skisserer er ofte lite tilgjengelige for de som har dårlig økonomi, leier osv. At statlig griskhet skal ses på som økonomisk fordelaktig er spesielt. I prinsippet eier folket staten og systemer for og maksimere strømprisene er ikke til fordel for eierne. 2 Lenke til kommentar
Smule8o Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november 7 minutes ago, agvg said: Vel, disse løsningene som du skisserer er ofte lite tilgjengelige for de som har dårlig økonomi, leier osv. At statlig griskhet skal ses på som økonomisk fordelaktig er spesielt. I prinsippet eier folket staten og systemer for og maksimere strømprisene er ikke til fordel for eierne. Å kaste folk med dårlig råd under bussen virker å være akseptabelt innen enkelte områder. Man ser det samme med de som mener man må gjøre bensin og diesel enda dyrere for forbrukere. Dette til tross for at det knapt blir solgt en eneste ny personbil med forbrenningsmotor, og utslippfra personbiler på sikt er et løst problem. Det eneste man oppnår er å gjøre kjøring til et gode de som ikke har råd til en elbil som passer sine behov har råd til. Lenke til kommentar
agvg Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november Når det kommer til strømpris så er det ett ønske om og maksimere inntektene, Norge er jo i grunn bare flinke til og selge energi og fisk. Mange politikere har sett tegninga på veggen og prøver og finne erstatninger for olje og gass, da blir jo strøm en naturlig ting og eksportere. Problemet er jo at man i årtier har sagt til folket at strøm er det rikelig av og den er billig, så folk brukte strøm til oppvarming osv, man sløste selvsagt med strømmen over en lav sko men det var slik det var. Så endrer man reglene over nokså kort tid, maksimal profitt ble målet og det er fryktelig dyrt og tar lang tid og endre fra den energipolitikk vi førte i årtier. Men høye strømpriser er åpenbart en naturlov, finnes ingen mulighet og endre på noe, kan nok sammenlignes med tyngdekraften jmf norske energiministere..... Folk må bare smile og betale.... Og nå er det nettleien, i årevis neglisjerte man fornying og vedlikehold, det offentlige tømte kassa hos e-verkene så det ble minimalt igjen til investeringer, når reformene kom så var det ikke penger igjen, men du verden så beleilig det ble, man tømte kassa og la kostnadene over på kundene, plutselig ble det veldig viktig og fornye og vedlikeholde, nå som det offentlige slapp og betale for det..... Svindel og griskhet fra politikere og kraftbyråkrater. 1 Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november (endret) Du nevner fornying og vedlikehold. Men oppgraderingene som nå utføres er for å kunne ha strømeksport, vindmølleparker, batterifabrikker og el-ferger. Ikke for å kunne gjøre det samme som el-nettet alltid har gjort. Hvis man prioriterte å vedlikeholde nettet som forsyner nordmenn med billig vannkraft, hadde det ikke blitt så dyrt. Endret 12. november av Mannen med ljåen 4 Lenke til kommentar
agvg Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november Mannen med ljåen skrev (4 minutter siden): Du nevner fornying og vedlikehold. Men oppgraderingene som nå utføres er for å kunne ha strømeksport, vindmølleparker, batterifabrikker og el-ferger. Ikke for å kunne gjøre det samme som el-nettet alltid har gjort. Hvis man prioriterte å vedlikeholde nettet som forsyner nordmenn med billig vannkraft, hadde det ikke blitt så dyrt. Nåja, når det offentlige tok ut utbytter så man knapt hadde penger igjen til daglig drift så sier det seg at det ble ett massivt forfall i hele nettet. At man nå har fått det for seg at det er ett spleiselag hvor politikerne satser og lar andre ta regninga er ett nytt fenomen. Men vi må jo se de lange linjene og ikke være så smålige og gjerrige, vi må dele visjonene for nasjonen ...... Det var det en AP mann sto og sa for noen uker siden, litt annet valg av ord men innholdet av det han sa var ikke så langt unna min tolkning. Lenke til kommentar
Smule8o Skrevet 12. november Del Skrevet 12. november 46 minutes ago, agvg said: Nåja, når det offentlige tok ut utbytter så man knapt hadde penger igjen til daglig drift så sier det seg at det ble ett massivt forfall i hele nettet. At man nå har fått det for seg at det er ett spleiselag hvor politikerne satser og lar andre ta regninga er ett nytt fenomen. Men vi må jo se de lange linjene og ikke være så smålige og gjerrige, vi må dele visjonene for nasjonen ...... Det var det en AP mann sto og sa for noen uker siden, litt annet valg av ord men innholdet av det han sa var ikke så langt unna min tolkning. Økningen vi har sett i nettleien til nå er stort sett bare økt utbytte til eierne (altså stat og kommuner). De økte utgiftene for investeringer i nettet kommer på toppen av dette i nær fremtid. Så til nå kan det bare sees på som en skjult skatteøkning. https://www.nettavisen.no/okonomi/nettleien-skyter-i-varet-milliarder-gar-til-utbytte/s/5-95-2068235 Quote Det er ikke bare inntektene til nettselskapene som har økt: Det har også overskuddet og utbyttene til eierne – som i all hovedsak er staten og kommuner. Quote Avkastningen er en betydelig del av inntektene til selskapene. Når NVE regner med at nettleien skal øke i årene som kommer, er avkastning over 30 prosent av veksten. Avkastning kan brukes til å dekke renter på lån eller «avkastning på egenkapital» – som i praksis betyr overskudd som kan gå til eierne. 3 1 Lenke til kommentar
kremt Skrevet 13. november Del Skrevet 13. november Det er faktisk enda verre enn folk tror. Nettet må bygges ut. Da blir nettet mer verdt. Høyere verdi på nettet medfører at selskapene krever høyere avkastning. Mye av økt nettleie går til dette. Økt avkastning på nettets verdi. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå