Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[sk0yern]

J-Å skrev (5 timer siden):

Ja, det kan fremstå som svært urettferdig at eksportstrømmen skal hentes fra en bestemt region. Vi burde nok hatt et eksport-"backbone", for eksempel i form av en kabel langs kysten, slik at eksportkraft kunne hentes fra alle regioner. En slik kabel er nærmest en forutsetning for å bygge ut flytende havvind. Ved å legge slik havvind langt nord, vil en komme inn i andre værsystemer, og vil ihvertfall få litt bedre priser.

Så tape mindre penger enn ellers?
Nja, tror jeg heller mot en annen plan.
Havvind pr nå er bare et rent tap for det norske samfunn.

[Jarmo]

Solcelleselskapet Otovo skal kutte kostnader med inntil 225 millioner kroner og kutter også 166 stillinger.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2024/09/10/196028326/solcelleselskapet-otovo-skal-kutte-166-stillinger

[Snikpellik]

Kraft fra vind og sol har nå passert fossile kilder i EU.

Kilde

[sk0yern]

Det begynner sånn sakte men sikkert å gå opp for norske politikere hvor dyrt havvind faktisk blir:

https://www.europower.no/politikk/aasland-om-stotteniva-pa-270-ore-det-er-et-veldig-hoyt-tall/2-1-1706637

Sitat

Energiminister Terje Aasland vil avvente innspill fra aktørene før han vil kommentere om et støttenivå på 270 øre/kWh for flytende havvind kan være aktuelt også i Norge.

Blir nok en av de større skandaler i moderne tid, hvis det blir gjennomført.
NVE er dessverre helt akterutseilt her. Trist når det potensielt får så enorme konsekvenser.

[Jarmo]

sk0yern skrev (1 time siden):

Det begynner sånn sakte men sikkert å gå opp for norske politikere hvor dyrt havvind faktisk blir:

https://www.europower.no/politikk/aasland-om-stotteniva-pa-270-ore-det-er-et-veldig-hoyt-tall/2-1-1706637

Blir nok en av de større skandaler i moderne tid, hvis det blir gjennomført.
NVE er dessverre helt akterutseilt her. Trist når det potensielt får så enorme konsekvenser.

Nylig avtalte Equinor å selge bunnfast havvind utenfor New York for 171 øre/kWh , og bunnfast havvind er som kjent billigere enn flytende. Da britiske myndigheter nylig gjennomførte en auksjon for bygging av flytende havvind, endte prisen på 270 øre/kWh . Likevel anslår regjeringens høringsnotat at flytende havvind vil koste mellom 107 og 142 øre/kWh. Tro det, den som vil. 

https://www.finansavisen.no/energi/2024/09/06/8176223/er-subsidieordningen-for-havvind-allerede-vedtatt

[J-Å]

9 hours ago, sk0yern said:

Så tape mindre penger enn ellers?
Nja, tror jeg heller mot en annen plan.
Havvind pr nå er bare et rent tap for det norske samfunn.

Poenget er primært å flytte kraft mellom områder som ligger i forskjellige værsystemer, og å levere vannkraft til utlandet fra hele landet, når det er vindstille.

En høykapasitetskabel langs kysten kan også brukes av bunnfast og landbasert havvind i nord. Og av vannkraft. Det er store grunne områder nord for Tromsø og Hammerfest som egner seg for bunnfast havvind, og godt egnede landområder også, dersom det går gjennom politisk. En multidrop DC sjøkabel vil gå mye raskere å etablere enn kraftlinjer på land. Selv om den blir dyr, så vil den kunne gå i pluss, siden den vil være i drift 10 år før en landbasert stamlinje.  En må også ta med den positive effekten det vil ha for industrien langs kysten. Og for stabil forsyning til elektrifiserte plattformer.

Endret 10. september av J-Å

[Simen1]

J-Å skrev (På 10.9.2024 den 1:03 AM):

Støtte til gamle hus bør være med, men jeg ville bare få fram viktigheten av at nye hus bygges på en langsiktig korrekt måte. Ang. sosial profil, så  tror jeg det kan forventes at AP vil redusere strømstøtten betydelig mhp antall kWh som støttes i året pr. person. Det fremstår jo som ganske urettferdig at noen kan få full støtte for et 300 m2 hus, mens hvis en har en 50 m2 leilighet og en 100 mm2 hytte, så får en støtte bare for leiligheten.

Problemet med det ressonementet er at du måler energiforbruk i m2, ikke kWh. Rikingene bor ikke i trekkfulle hus. De bor ofte i nye energieffektive hus. Store eller små. Jepp, rikfolk kan bo smått de også, f.eks 50 kvadrat på Frogner eller Bygdøy. Fattigfolk bor ofte i gamle trekkfulle hus, men ikke nødvendigvis små. På landet snakkes det mye om forgubbing, men det er mer korrekt å kalle det noe med hunkjønn, for det er ofte de som lever lengst. Enker av fiskere, bønder etc. Ofte i gamle trekkfulle hus på 100-200 kvadrat. Altså det byfolk kaller for stort. og når man ikke har helse til å styre med ved så er det panelovnene som får kjørt seg. Noen har skaffet seg varmepumpe enten fordi de selv har skjønt det er lurt eller fordi avdød ektemann eller familie har presset det fram. I følge en kompis i varmepumpebransjen er over 90% av kundene deres menn. I distriktet er det mange steder høye kjøretillegg for montering og service på varmepumper, så det er lavere andel eneboliger som har det på bygda enn i byen.

Poenget er at høyt energiforbruk er nok mer koblet til fattigdom enn til rikdom. Derfor treffer dagens ordning med romslig tak for støtten godt.

Eksemplet ditt virker ennå rarere når du forsøker å poengtere at fattigfolk kan ha hytter på 100 m2..

Så, hvordan kan man vite hvem som har størst potensiale for energisparing (i kWh)? Samfunnet er interessert i å frigi flest mulig kWh fra unødvendig forbruk. Hvordan finner vi ut hvem som kan frigi mye energi kostnadseffektivt? Mitt forslag er å nettopp investere i en slik kartlegging av husstandene, særlig for de som ikke kan så mye om sånt fra før. Gamle enke Olga i ytre vik eller Krokulf i indre dal. Kartleggingen kan altså ikke vente på initiativ fra boligeierne selv. Det bør f.eks hentes ut data fra kommune (m2, byggeår og om de betaler feieavgift), folkeregisteret (antall beboere) og nettselskap (kWh/år) og analyseres videre. Så kan filtrerte grupper tilbys gratis energirådgiver som også kan ta bilder til foto-befaring av entreprenører som tilbyr alt fra etterisolering til varmepumper, vinduer og andre energisparetiltak. Gjør man dette systematisk fra hus til hus, omtrent som feiing, så minimerer man kjøretid i forbindelse med rådgivning og fotobefaringer så det ikke skal kreve så voldsomt med ENOVA-støtte. Huseier bør få tilbud om energisparetiltak, lønnsomhet, avbetalingsordninger etc. etter anbudsmetoden.

Jeg tror dette vil frigi langt flere kWh enn å senke taket for strømstøtten eller f.eks doppe strømstøtte til husstander over x m2.

[Simen1]

J-Å skrev (På 10.9.2024 den 2:52 AM):

Ja, det kan fremstå som svært urettferdig at eksportstrømmen skal hentes fra en bestemt region. Vi burde nok hatt et eksport-"backbone", for eksempel i form av en kabel langs kysten, slik at eksportkraft kunne hentes fra alle regioner. En slik kabel er nærmest en forutsetning for å bygge ut flytende havvind. Ved å legge slik havvind langt nord, vil en komme inn i andre værsystemer, og vil ihvertfall få litt bedre priser.

Vi har allerede "backbone" på land. Mye billigere enn sjøkabler og likestrømsanlegg. Men det finnes minst to store flaskehalser som skaper prisforskjell. 1. Linjekapasitet mellom sør-Norge og midt-Norge. 2. Kapasiteten mellom NO2 og NO1 er i all hovedsak bundet opp av storstilt kraftoverføring fra NO2 til NO1. Hvis NO1 hadde begynt å produsere store mengder strøm selv så hadde kapasiteten blitt frigjort og kunne jevnet ut prisene i hele sør-Norge. NO1, NO2 og NO5 kunne blitt gjenforent til ett prisområde. Så, hvor i all verden skal NO1 få all den nye kraftproduksjonen fra? Ikke har de høye fjell og ikke har de mye nedbør, ei heller mye vind, og sol vet vi monner lite. Ikke vil vi ha kullkraft heller. Svaret er selvsagt kjernekraft.

Forenkler vi det til enkle politiker-budskap så kan det lyde noe sånt: "Kjernekraft på østlandet vil gi like lave kraftpriser i hele sør-Norge". og "Økt linjekapasitet mellom sør- og midt-Norge vil utjevne prisene i resten av landet også". Eller ennå enklere: "Hvis dere stemmer på oss så lover vi å avskaffe prisforskjeller på strøm mellom landsdelene". Det må da selvsagt være et av partiene som støtter både kjernekraft og økt kapasitet mot midt-Norge. Det kan gi anti-kjernekraft-partiene noe å tenke på til valget.

[Vintersko]

Simen1 skrev (8 minutter siden):

 

Jeg tror dette vil frigi langt flere kWh enn å senke taket for strømstøtten eller f.eks doppe strømstøtte til husstander over x m2.

Helt enig i dette.

Dersom staten ønsker å spare mest mulig energi til minst mulig kroner - så er en veldig effektiv måte å hjelpe husstander som har høyt energiforbruk med f.eks enkle luft/luft varmepumper. Enova burde aldri stoppet å gi støtte til enkle varmepumper. Dette at de gir støtte til prosjekter som i utgangspunktet er dyre er snodig. 

[Simen1]

Snikpellik skrev (På 10.9.2024 den 10:24 AM):

Kraft fra vind og sol har nå passert fossile kilder i EU.

Kilde

Interessant, men vær obs på at dette er kun to av flere båser innenfor el-produksjon. Jeg savner spesielt vannkraft og kjernekraft.

[Vintersko]

Simen1 skrev (5 minutter siden):

Vi har allerede "backbone" på land. Mye billigere enn sjøkabler og likestrømsanlegg. Men det finnes minst to store flaskehalser som skaper prisforskjell. 1. Linjekapasitet mellom sør-Norge og midt-Norge. 2. Kapasiteten mellom NO2 og NO1 er i all hovedsak bundet opp av storstilt kraftoverføring fra NO2 til NO1. Hvis NO1 hadde begynt å produsere store mengder strøm selv så hadde kapasiteten blitt frigjort og kunne jevnet ut prisene i hele sør-Norge. NO1, NO2 og NO5 kunne blitt gjenforent til ett prisområde. Så, hvor i all verden skal NO1 få all den nye kraftproduksjonen fra? Ikke har de høye fjell og ikke har de mye nedbør, ei heller mye vind, og sol vet vi monner lite. Ikke vil vi ha kullkraft heller. Svaret er selvsagt kjernekraft.

Forenkler vi det til enkle politiker-budskap så kan det lyde noe sånt: "Kjernekraft på østlandet vil gi like lave kraftpriser i hele sør-Norge". og "Økt linjekapasitet mellom sør- og midt-Norge vil utjevne prisene i resten av landet også". Eller ennå enklere: "Hvis dere stemmer på oss så lover vi å avskaffe prisforskjeller på strøm mellom landsdelene". Det må da selvsagt være et av partiene som støtter både kjernekraft og økt kapasitet mot midt-Norge. Det kan gi anti-kjernekraft-partiene noe å tenke på til valget.

Få opp ny kjernekraft i SE3 Sverige og øk nettoforbindelsen til NO1? Det må da være billigere å bygge mer linjekapasitet SE3  - NO1 og ny kjernekraft i SE3 enn å bygge ut havvind? Ut fra et sikkerhetsperspektiv er det vel også en bedre løsning? Sverige sliter vel med kapasitet fra SE2 til SE3 - og Norge har tilsvarende problemer med å få nok kraft til NO1 nå som mye kraft må konkurrere med eksport ut av NO2. Bare en tanke...

[Smule8o]

19 minutes ago, Simen1 said:

Interessant, men vær obs på at dette er kun to av flere båser innenfor el-produksjon. Jeg savner spesielt vannkraft og kjernekraft.

Og ikke minst, hvor stor andel av denne produksjonen er dumpet på markedet med negative priser pga subsidiert overproduksjon?

[trikola]

48 minutes ago, FriskLuft said:

Enova burde aldri stoppet å gi støtte til enkle varmepumper. Dette at de gir støtte til prosjekter som i utgangspunktet er dyre er snodig. 

Ikke snodig i det hele tatt: det ligger i navnet NOVA: de skal  gi støtte til produkter som er dyre fordi de er nye. Varmepumper er ikke lenger nye.

 

[Jarmo]

 

 

 

https://www.nettavisen.no/okonomi/pareto-direktor-lars-ove-skorpen-slakter-norsk-energipolitikk/s/5-95-2011924

[Vintersko]

trikola skrev (1 time siden):

Ikke snodig i det hele tatt: det ligger i navnet NOVA: de skal  gi støtte til produkter som er dyre fordi de er nye. Varmepumper er ikke lenger nye.

 

Da får de bytte navn og fokus.

[wampster]

Jarmo skrev (34 minutter siden):

https://www.nettavisen.no/okonomi/pareto-direktor-lars-ove-skorpen-slakter-norsk-energipolitikk/s/5-95-2011924

"Google bygger nå et datasenter til 600 millioner euro i Skien. Kraftforbruket vil i starten være 240 megawatt, men de har søkt om 840 megawatt. Ved full kapasitet betyr det et forbruk på 7 TWh i året, som er litt mindre enn hele Oslo"

Det er drøyt!

[Jarmo]

wampster skrev (13 minutter siden):

"Google bygger nå et datasenter til 600 millioner euro i Skien. Kraftforbruket vil i starten være 240 megawatt, men de har søkt om 840 megawatt. Ved full kapasitet betyr det et forbruk på 7 TWh i året, som er litt mindre enn hele Oslo"

Det er drøyt!

Tipper flere av Googles programmer/apper vil bli betalingtjenester innen et par år.

For å håndtere et eventuelt strømbrudd, skal Google bygge en hel haug med dieseldrevne nødaggregater, med høye skorsteiner til å slippe ut eksos. Dessuten skal de lagre én million liter diesel på tomta, som vil dekke 24 timers forbruk i tilfelle akutt strømmangel.

Endret 11. september av Jarmo

[Mannen med ljåen]

MÅ de bygge dette i Norge, et land med kronisk strømmangel? Hvorfor ikke Tyskland? De har så mye strøm at de legger ned atomkraftverkene sine. Nå som de legger ned noen av bilfabrikkene får de enda mer strøm til overs. Tyskland sparer også enorme mengder strøm ved å ignorere forpliktelsene sine overfor Norge nå som vi har strømmangel. De burde jo forsyne oss med billig, tysk strøm så prisene kan synke. De beholder all strømmen selv.

[qualbeen]

Mannen med ljåen skrev (14 minutter siden):

MÅ de bygge dette i Norge, et land med kronisk strømmangel? Hvorfor ikke Tyskland? De har så mye strøm at de legger ned atomkraftverkene sine. Nå som de legger ned noen av bilfabrikkene får de enda mer strøm til overs. Tyskland sparer også enorme mengder strøm ved å ignorere forpliktelsene sine overfor Norge nå som vi har strømmangel. De burde jo forsyne oss med billig, tysk strøm så prisene kan synke. De beholder all strømmen selv.

Norge har ikke kronisk strømmangel.

Tvert om!

Norge er kjent for å ha mer strøm enn de bruker selv. Grunnet god tilgang på strøm, er Norge kjent som et av landene i Europa med lavest energikostnader! 

Vi er et dyrt land på mange områder, men strøm og energi var billig her. Svært billig.

Men hva skjedde? Jo, noen jævla idioter fant på at vannkraft skulle bli en handelsvare, og vi fikk etablert absurd kraftige overføringskabler til Europa. 😢 Nå har vi ikke lenger noe overskudd lengre. Og vi har fått importert inn høye priser. Jevnt over er vi vel nå plutselig dyrere enn de fleste land i Europa? Når man i tillegg vet at klima medfører større forbruk, så vil det si at disse kablene gjør folk flest fattigere! 🤯

[Mannen med ljåen]

Jeg mente at Norge har fått kronisk strømmangel nå, etter at kablene ble oppgradert med enorm kapasitet.

Vi hadde ikke det problemet før. Den tyske hjelpen er omtrent like velkommen som på førtitallet.

Man fortsetter å brainstorme måter å bruke opp den billige, norske strømmen, som om den fortsatt eksisterte. Batterifabrikker, kryptomining, datasenter for Facebook, Google og TikTok. Hva som helst, bare vi slipper lave priser og lønnsom industriproduksjon.

Endret 11. september av Mannen med ljåen