Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[farnol]

11 hours ago, sveibuen said:

[...] Vet om mange minivasskraftanlegg som vil bygge ut, som har god kapasitet til å doble produksjonen, men skatter og avgifter, samt utlegg til nye trafoer gjør det uaktuelt! [...]

Småkraften er akkurat like lite regulerbar som vindkraften, og der vindkraften produserer mest om vinteren, produserer småkraften mest om våren og forsommeren. 

[kremt]

Mini, mikro og småkraftverk er både skattet ihjel og byråkratisert ihjel. Det er tydelig at de store kraftprodusentene ikke vil ha noe av dette. De vil ha fullstendig kontroll selv på absolutt alle aspekter ved dette, også om de vil sende vannet utfor fossen i stedet for gjennom turbinen, eller tappe fullstendig ned på høsten. 

[Jarmo]

kremt skrev (2 timer siden):

Mini, mikro og småkraftverk er både skattet ihjel og byråkratisert ihjel. Det er tydelig at de store kraftprodusentene ikke vil ha noe av dette. De vil ha fullstendig kontroll selv på absolutt alle aspekter ved dette, også om de vil sende vannet utfor fossen i stedet for gjennom turbinen, eller tappe fullstendig ned på høsten. 

Slipper grunnrenteskatten hvis installert effekt er under 10 MW. 

[sveibuen]

farnol skrev (12 timer siden):

Småkraften er akkurat like lite regulerbar som vindkraften, og der vindkraften produserer mest om vinteren, produserer småkraften mest om våren og forsommeren. 

De eg kjenner til, har kapasitet året rundt! Tilogmed i 2018 på sommeren hadde vedkommende fullt mulighet til å doble, kanskje triple produksjonen, men blir skattet ihjel viss de utvider, samt ekstra kostnad på ny trafo etc.
Han ene skal faktisk nå utvide, med en ekstra turbin, da han ser prisene holder seg høye. 

[farnol]

11 hours ago, kremt said:

Mini, mikro og småkraftverk er både skattet ihjel og byråkratisert ihjel. Det er tydelig at de store kraftprodusentene ikke vil ha noe av dette. De vil ha fullstendig kontroll selv på absolutt alle aspekter ved dette, også om de vil sende vannet utfor fossen i stedet for gjennom turbinen, eller tappe fullstendig ned på høsten. 

Det er ikke grunnrente på installert effekt opp til 10 000 kVA. Tidligere var grensen 5500 kVA. I forrige rødgrønne regjering fikk Senterpartiet i 2004 forhandlet seg til en senking av bunnfradraget fra 5500 kVA til 1500 kVA. Det gjorde småkraften helt uinteressant for investorer og tradisjonelle kraftprodusenter, og eksklusivt til en binæring for Senterpartiets kjernevelgere. De tok rev i seilene etter å ha sett at det ble nær total stopp i utbyggingen, og gikk tilbake til 5500 kVA i 2008. Da Solberg overtok ble bunnfradraget økt til dagens nivå. Småkraften var omfattet av elsertifikatordningen – "grønne sertifikater" – på lik linje med vindkraft. Senterpartiet som enøyd interesseorganisasjon for bøndene må ta på seg en betydelig del av ansvaret for at så my av sertifikatmidlene gikk til svensk vindkraft. Mye mer kunne gått til norsk vannkraft.  

Det å slippe vann i fossen er aldri lønnsomt, om ikke magasinene renner over. Det skjer bare som flomdempende tiltak. Ideen havarerer også som konspirasjonsteori. Det er verre for lønnsomheten i småkraften at magasinvannkraften produserer til svært lave priser, enn at den frivillig slipper vann forbi turbinene. 

[farnol]

11 minutes ago, sveibuen said:

De eg kjenner til, har kapasitet året rundt! Tilogmed i 2018 på sommeren hadde vedkommende fullt mulighet til å doble, kanskje triple produksjonen, men blir skattet ihjel viss de utvider, samt ekstra kostnad på ny trafo etc.
Han ene skal faktisk nå utvide, med en ekstra turbin, da han ser prisene holder seg høye. 

Hvor liten er produksjonen i utgangspunktet? Hvor mange uker, og på hvilken tid av året kan produksjonen to- eller tredobles?

Rent anekdotisk kan jeg vise til småkraftverk hvor rørgate og turbin tømmes for vann og stenges av om høsten, men anekdoter har liten verdi uansett hvem sine det er. Avrenningen i uregulerte vassdrag er nå en gang slik den er. 

[sveibuen]

farnol skrev (1 time siden):

Hvor liten er produksjonen i utgangspunktet? Hvor mange uker, og på hvilken tid av året kan produksjonen to- eller tredobles?

Rent anekdotisk kan jeg vise til småkraftverk hvor rørgate og turbin tømmes for vann og stenges av om høsten, men anekdoter har liten verdi uansett hvem sine det er. Avrenningen i uregulerte vassdrag er nå en gang slik den er. 

Han ene har en produksjon på kun 120k kWt. Å da produserer han året rundt. Nå skal dette dobles, kun pga den høye strømprisen som gjør at det kan forsvares med de høye skattene. Går prisen ned til normale nivåer igjen, så stenger han en av turbine igjen.

[kremt]

1 hour ago, farnol said:

Ideen havarerer også som konspirasjonsteori.

På samme måte som at eiere/drivere av vindturbiner i Danmark fikk betalt for å ikke produsere strøm for da ville prisen på strøm i Tyskland kollapset på det tidspunktet?

Det er lett å se hva utenlandskablene har gjort blant annet, Statkrafts omsetning har jo 2 til 3 doblet seg på noen få år. 

[farnol]

25 minutes ago, kremt said:

På samme måte som at eiere/drivere av vindturbiner i Danmark fikk betalt for å ikke produsere strøm for da ville prisen på strøm i Tyskland kollapset på det tidspunktet?

Det er lett å se hva utenlandskablene har gjort blant annet, Statkrafts omsetning har jo 2 til 3 doblet seg på noen få år. 

Eierne av vindturbiner i Danmark fikk betalt for å ikke å produsere strøm i situasjoner hvor strømprisen i Tyskland allerede _hadde_ kollapset. Noen måtte pålegges av systemregulator å redusere produksjonen uansett, fordi nettet ikke kunne ta i mot mer. For forbrukerne var det uten betydning, prisene var allerede rundt null. For danske produsenter var det mer lønnsomt å få betalt for ikke å produsere, mens de tyske vindkraftprodusentene mottok så mye subsidier at de var villig til å betale danskene for å ta nedstengingen. Det var vinn-vinn for både tyske og danske vindkraftprodusenter, for forbrukerne betydde det lite og ingenting, men tyske skattebetalere og nettkunder blødde selvsagt. Etter at overføringskapasiteten mellom Tyskland og Norge ble økt er det ikke lenger like aktuelt å pålegge nedstenging av produksjon, og vindkraftprodusentene har produsert med negative priser til glede for strømforbrukere i Sør-Norge, hvor prisene har vært rundt null eller til og med negative i perioder i sommer. 

[farnol]

59 minutes ago, sveibuen said:

Han ene har en produksjon på kun 120k kWt. Å da produserer han året rundt. Nå skal dette dobles, kun pga den høye strømprisen som gjør at det kan forsvares med de høye skattene. Går prisen ned til normale nivåer igjen, så stenger han en av turbine igjen.

En årsproduksjon på 120 MWh gir en midlere effekt på 13,7 kW.... La oss si at vi tredobler dette til 41 kW. Da må han ha en kapasitetsfaktor under 5 promille om han installerer nok effekt til for å komme i posisjon for å betale grunnrente. 

[J-Å]

17 hours ago, farnol said:

Småkraften er akkurat like lite regulerbar som vindkraften, og der vindkraften produserer mest om vinteren, produserer småkraften mest om våren og forsommeren. 

Ja, det forventes vel at disse småelvene har en viss vannføring hele året. Så direkte magasinering kan være vanskelig. Men en kan tenke seg at eierene går sammen om lokale pumpekraftverk, som lagrer kraften fra flere småkraftverk.

[oldboy]

Strømprisbløffen – de reelle kostnadene må frem i lyset

[oldboy]

Har vi en energipolitikk ingen forstår og ingen vil ha?

[Simen1]

farnol skrev (23 timer siden):

Småkraften er akkurat like lite regulerbar som vindkraften, og der vindkraften produserer mest om vinteren, produserer småkraften mest om våren og forsommeren. 

Det stemmer ikke. Det virker som du misforstår både småkraftens reguleringspotensial og vindkraftens variabilitet. La meg forklare:

- Vindkraft varierer fra 0 - 100% i et uforutsigbart mønster som ofte varierer ~30% på timesbasis og 100% i løpet av en uke eller to.

Siden det er to "hovedtyper" småkraft så deler jeg de opp:

- Små vannkraftverk med bare inntaksdam har lite regulerbarhet, men de har god stabilitet og forutsigbarhet. En motsetning til vindkraft.

- Små vannkraftverk med en dam med litt størrelse på er i tillegg til stabil og forutsigbar også ofte regulerbar på døgn- og ukes-basis, og noen også på måneds og sesong-basis. Dette kan brukes til å produsere i "motfase" til f.eks vindkraft eller variere med forbrukskurven gjennom døgnet. Dette kan ikke de to ovennevnte.

[Simen1]

Nå har strømprisene vært lave lenge, så jeg sjekket bare for gøy hvor lenge siden spotprisen har oversteget 73 øre/kWh (grensa for strømstøtte) og det viser seg at det er over en måned siden noe sted i Norge har hatt strømstøtte. Så jeg sjekket litt videre:

NO1 fikk strømstøtte sist 1 time den 20 juni

NO2 fikk strømstøtte sist 6 timer den 24 juni

NO3 fikk  strømstøtte sist 1 time den 13 juni

NO4 har ikke fått strømstøtte så lenge timestatistikkene fører bakover (2 mnd)

NO5 fikk strømstøtte sist 1 time den 20 juni

 

[farnol]

2 hours ago, Simen1 said:

Det stemmer ikke. Det virker som du misforstår både småkraftens reguleringspotensial og vindkraftens variabilitet. La meg forklare:

- Vindkraft varierer fra 0 - 100% i et uforutsigbart mønster som ofte varierer ~30% på timesbasis og 100% i løpet av en uke eller to.

Siden det er to "hovedtyper" småkraft så deler jeg de opp:

- Små vannkraftverk med bare inntaksdam har lite regulerbarhet, men de har god stabilitet og forutsigbarhet. En motsetning til vindkraft.

- Små vannkraftverk med en dam med litt størrelse på er i tillegg til stabil og forutsigbar også ofte regulerbar på døgn- og ukes-basis, og noen også på måneds og sesong-basis. Dette kan brukes til å produsere i "motfase" til f.eks vindkraft eller variere med forbrukskurven gjennom døgnet. Dette kan ikke de to ovennevnte.

Regulerbarhet, variabilitet og tilgjengelighet er forskjellige størrelser. Den mest forutsigbare kraften som finnes, til og med mer forutsigbar enn magasinvannkraft, er tidevannskraft. Den er likevel uregulerbar. 

Det finnes selvsagt småkraftverk med magasin, nesten uten unntak av eldre dato. Det store bildet er at småkraften bygd ut de siste 25 årene er elvekraft, og de få småkraftverkene med magasin endrer overhode ikke det faktum at småkraften i sin helhet produserer mest om våren og forsommeren og lite om vinteren. Magasinvannkraft er en helt suveren kraftkilde, men de store utbyggingenes tid er over. I Troms fylke produserer vindkraftverkene sør på Kvaløya mer energi enn all vannkraft bygd ut i fylket de siste femti årene. 

[Gazer75]

Eit eksempel på kva grunnrenteskatt på mindre vasskraftverk endar med:
https://www.nrk.no/vestland/her-renn-deler-av-fossen-forbi-_-slik-at-dei-slepp-a-betale-skatt-1.15419705
 

Har sett fleire konsesjonssaker der kraftverket er dimensjonert rett under 10MW, men som sikkert kunne installert meir og nytta høg vassføring på vår og haust.

[FriskLuft]

Simen1 skrev (15 timer siden):

Nå har strømprisene vært lave lenge, så jeg sjekket bare for gøy hvor lenge siden spotprisen har oversteget 73 øre/kWh (grensa for strømstøtte) og det viser seg at det er over en måned siden noe sted i Norge har hatt strømstøtte. Så jeg sjekket litt videre:

NO1 fikk strømstøtte sist 1 time den 20 juni

NO2 fikk strømstøtte sist 6 timer den 24 juni

NO3 fikk  strømstøtte sist 1 time den 13 juni

NO4 har ikke fått strømstøtte så lenge timestatistikkene fører bakover (2 mnd)

NO5 fikk strømstøtte sist 1 time den 20 juni

 

Men folk flest  bruker jo ikke strøm på sommeren..så hva prisen er nå betyr jo ingenting. Lengre sør på kontinentet så brukes det mye kjøling. Deres forbruk er jo høyest når prisen er lavest..Noe helt annet er jo tilfelle her på berget. 

[Simen1]

FriskLuft skrev (5 timer siden):

Men folk flest  bruker jo ikke strøm på sommeren..så hva prisen er nå betyr jo ingenting.

Den overforenklingen er så grov at den trenger et tilsvar. Varmtvannsforbruket utgjør i gjennomsnitt rundt 20% av en husholdnings strømforbruk. Legg på 10% for elbil for de som har det (ca 35%, eller 830k av personbilbestanden på 2,9 mill) og 10% for alt fra varmekabler til elektronikk, lys etc så er det i gjennomsnitt rundt 30-40% av forbruket ting som ikke handler om oppvarming av boligen. Merk at jeg skriver gjennomsnitt, for små boliger bruker mindre på oppvarming enn store og nye mindre enn eldre og husholdninger med mange personer mer enn de med få. Det vil si at spesielt nye små boliger med mange beboere (barnefamilier, kollektiv etc) har et forbruk som domineres av andre ting enn oppvarming, altså en betydelig andel av strømforbruket sitt om sommeren. For enslige pensjonister som bor i et stort trekkfullt gammelt hus så er er overforenklingen din ikke så langt unna sannheten.

Endret 26. juli av Simen1

[Simen1]

Gazer75 skrev (5 timer siden):

Eit eksempel på kva grunnrenteskatt på mindre vasskraftverk endar med:
https://www.nrk.no/vestland/her-renn-deler-av-fossen-forbi-_-slik-at-dei-slepp-a-betale-skatt-1.15419705
 

Har sett fleire konsesjonssaker der kraftverket er dimensjonert rett under 10MW, men som sikkert kunne installert meir og nytta høg vassføring på vår og haust.

Problemet er vel at ved passeringa av grensa så utløses grunnrenteskatten for all produksjonen? Er ikke det veldig enkelt å løse ved å gjøre grunnrenteskatten gjeldende for kun den produksjonen som overstiger 10 MW?