Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
On 14.12.2023 at 10:22 AM, trikola said:

Hvor mange år planlegging var det før lisensen ble gitt?

Og resten er bare måltall ('aim'). Hvor mange flere år enn planlagt ble det i Finland?

Jeg aner ikke hvor lenge planlegging pågikk. 

Det er ingen tvil om at å bygge store kjernekraftverk hvor ny teknologi skal prøves ut tar lang tid. I tillegg så mener jeg det var en del krøll med noen av selskapene som stod bak byggingen av Olkiluoto. Lærdommen fra 70 og 80-tallet er vel at hvis vi skal bygge effektiv så svarer det seg å bygge mange av samme type reaktorer etc.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Sjørøver skrev (På 8.12.2023 den 6:43 AM):

Det er nesten så man tenker at kjernekraft er noe å satse på, når det må brukes så mye juks og fanteri for å unngå det.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
19 hours ago, Jarmo said:

Torsdag er det duket for mye import fra Storbritannia til Norge. I løpet av dagen er det hele 11 timer med full import fra britene.

https://www.europower.no/kraftmarked/dette-har-aldri-skjedd-for-11-timer-med-full-import-fra-england/2-1-1570686?fbclid=IwAR0bfp1fyKLiVh2HnjPBfRQOVTpI9g8E9dog6MLSZYsUikNZUsuF8pM8XRQ

Hjelper lite når NO2 er transittområde. Importen frå UK (21,5GWh) og Nederland (9,6GWh) var om lag like stor som eksporten til Danmark (30GWh). Så kan ein legge på 14GWh til Tyskland og 60,8GWh til NO1 der 36GWh vart eksportert til Sverige.

Endret av Gazer75
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gazer75 skrev (36 minutter siden):

Hjelper lite når NO2 er transittområde. Importen frå UK (21,5GWh) og Nederland (9,6GWh) var om lag like stor som eksporten til Danmark (30GWh). Så kan ein legge på 14GWh til Tyskland og 60,8GWh til NO1 der 36GWh vart eksportert til Sverige.

Jupp, mye gjennomtrekk i huset vårt..

Lenke til kommentar
Frank Olsen skrev (På 11.12.2023 den 6:33 PM):

Dersom virtuell svingmasse hadde fungert så hadde vel ikke Irene giddet å bruke milliarder av kroner (?) på en bråte 130 tonn tunge svinghjul ?

Ireland’s great grid stabilizer (siemens-energy.com)

Prisen på dette ene anlegget, som skal ha verdens tyngste svinghjul, er 50 millioner Euro eller ca. 3 milliarder kroner for fem stykker.

Moneypoint Synchronous Condenser, Ireland  - Evercam Construction Cameras United States

Hvis jeg har forstått det riktig så er dette ikke avskrekkende for å stabilisere hele Irlands nett med fornybar energi. Og denne teknologien er heller ikke ny, GE har levert det i over 100 år.

GE synchronous condensers – 100 years on - Modern Power Systems

Og Danmark synes å ha flere slike anlegg:

(7) Increased renewable generation heralds a renaissance for synchronous condensers | LinkedIn

Er det da riktig det du skrev lengre oppe i strengen at Danmark er avhengig av den norske vannkraften for å stabilisere nettet?

Endret av Windfarmer
Lenke til kommentar
5 minutes ago, Windfarmer said:

Prisen på dette ene anlegget, som skal ha verdens tyngste svinghjul, er 50 millioner Euro eller ca. 3 milliarder kroner for fem stykker.

Moneypoint Synchronous Condenser, Ireland  - Evercam Construction Cameras United States

Hvis jeg har forstått det riktig så er dette ikke avskrekkende for å stabilisere hele Irlands nett med fornybar energi. Og denne teknologien er heller ikke ny, GE har levert det i over 100 år.

Dette er nok ikke nok til å stabilisere hele Irlands nett. 

5 minutes ago, Windfarmer said:

GE synchronous condensers – 100 years on - Modern Power Systems

Og Danmark synes å ha flere slike anlegg:

(7) Increased renewable generation heralds a renaissance for synchronous condensers | LinkedIn

Er det da riktig det du skrev lengre oppe i strengen at Danmark er avhengig av den norske vannkraften for å stabilisere nettet?

Det vil kreve svært mange sånne for å stabilisere et nett med høy andel av vindkraft. Så Danmark er nok fortsatt avhengig av roterende masse i Norge og Sverige ja.

Lenke til kommentar
Smule8o skrev (4 minutter siden):

Dette er nok ikke nok til å stabilisere hele Irlands nett. 

Det vil kreve svært mange sånne for å stabilisere et nett med høy andel av vindkraft. Så Danmark er nok fortsatt avhengig av roterende masse i Norge og Sverige ja.

Har du noe data på dette?

Av artikkelen som innledet denne del av diskusjonen fremgår det at Irland vil ha behov for ca. et halvt dusin slike anlegg for å kjøre 100% fornybart. Og er det virkelig slik at Danmark er helt avhengig av Norge eller Sverige i en situasjon med kabelbrudd eller lignende. Der er også tilsvarende anlegg i Tyskland, hvis alt kollapser ser jeg problemet, men spørsmålet er hvor mye reserver en trenger og hvilke reserver det er sannsynlig at en har behov for i ulike scenarier.

Enkelte på denne strengen synes veldig opptatt av å fremheve hvor vanskelig og umulig dette er, men nå er det altså et faktum at teknologien finnes og har vært tilgjengelig lenge.

Og mitt spørsmål er hvor mye dette øker kraftkostnaden (øre/kWt) i et land som Irland som i fullt alvor synes å sikte inn mot 100% fornybart. Overføringsnett må en ha uansett om det er vann, vind eller kjernekraft, hva er ekstrakostnaden pr. levert kWt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sjørøver skrev (1 time siden):

Det kan jo virke som hvertfall NTNU ikke er helt til å stole på i en offentlig debatt. Hva med SINTEF og diverse andre aktører? 

SINTEF driver oppdragsforskning på vegne av næringsaktører. Det er det som er forretningsmodellen deres. De driver ikke grunnforskning på nøytralt grunnlag og må derfor heller ikke forventes å drive nøytral kommunikasjon. Å uttale seg mot sine oppdragsgiveres interesse sitter nok langt inne og vil neppe forekomme. Et eksempel er hvordan de markedsfører "hydrogenframtiden" på vegne av sine oppdragsgivere, Linde, NEL med flere.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
6 hours ago, Sjørøver said:

Nytt kraftverk i Røldal. Bygd av lyse, cirka 8 milliarder NOK. De mener dette kan dekke inn opp till 15% av effektunderskuddet i kommende år.

Dette prosjektet har eiga nettside: https://roldal-suldal.no/

Kan nok fort bli ut på 30 talet før dette eventuelt er oppe å går.
Uansett spennande greier.

Presentasjon frå ope møte nede på denne sida:
https://roldal-suldal.no/aktuelt/godt-oppmote-pa-apne-dager-article1355-1093.html

Side 17 der visar kor komplekst systemet er.

Endret av Gazer75
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

I Aurland inst i Sognefjorden styrtar vatnet frå Nyhellermagasinet og ned til Vetlebotnvatnet, som ligg 400 meter lågare i terrenget.

Og når vatnet er nede, vert det pumpa opp att, andre vegen. For deretter å styrta ned endå ein gong.

Og endå ein gong.

https://www.nrk.no/vestland/noreg-vil-byggja-kraftverk-ved-loch-ness_-1.16680313?fbclid=IwAR0gG-J29E5tBvmb0rOuvSQXxlrfrPOQTS_GDWc8oL62OsTCv9rNl4C8wSw

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...