Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Hva prisene blir på strøm i 2024, tviler jeg på at de treffer innenfor en feilmargin på 10% av i statsbudsjettet.
Derfor er det en tvilsom påstand at dette er innafor, siden prisene skal gå ned.

I tillegg kan man vel si at "strømstøtten" ikke er en støtte, men heller en refusjon av overpriset vannkraft, som faktisk er eid av allmennheten.

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
sk0yern skrev (11 timer siden):

Da endres strømstøtten:

https://www.nettavisen.no/okonomi/stromstotten-blir-darligere-ekstra-regning-pa-750-875-millioner/s/5-95-1501185

Sitat

Helt siden strømstøtten ble innført i desember 2021, har den dekket deler av strømprisen over 87,5 øre (70 øre pluss moms).

Fra nyttår økes gulvet i strømstøtten til 91,25 øre (73 øre pluss moms) – eller en «justering som følge av prisstigning» som regjeringen kaller det.

Artikkelen kaller det feilaktig en reduksjon i strømstøtten. Det er ikke en reduksjon, men en inflasjonsjustering. Omtrent som når grunnbeløpet i folketrygden, G, øker fra år til år fordi den avstemmes med faktisk verdi på pengene. Svært mange poster i statsbudsjettet inflasjonsjusteres av naturlige grunner og akkurat denne justeringen har vært kjent i lang tid.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Rune_says skrev (7 timer siden):

Hvis du leste artikkelen så øker det fra 70 øre +mva =87,5 øre  til 73 øre + mva = 91,25 øre før en får 90% strømstøtte på overskytende.

Hvordan du får det til å bli billigere er en gåte.

70 stk 2023-øre = 73,36 stk 2024-øre. Prisen går altså ned fra 73,36 til 73,00 (begge deler i 2024-ører).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (3 timer siden):

I tillegg kan man vel si at "strømstøtten" ikke er en støtte, men heller en refusjon av overpriset vannkraft, som faktisk er eid av allmennheten.

Strømstøtten er ikke en refusjon fordi staten setter ikke krav til at du har kjøp strøm fra dem, for at de gir deg disse pengene. Likevel er det staten som gir deg disse pengene. Satt på spissen kan du f.eks kjøpe din kraft fra et tyskeid vindkraftselskap, og staten gir deg likevel penger.

Hadde det vært sånn at kraftselger, f.eks et tyskeid vindkraftselskap, ble tvunget av staten til å betale tilbake deler av fakturaen, så hadde ikke staten gitt støtte. (En slik tvang ville blitt en gigantisk markedsvridning og sannsynligvis ulovlig).

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jarmo skrev (9 minutter siden):

Effektiv skattesats settes til 25 prosent.

Hæ? Av hva? Arealet?

Grunnrenteskatt er vel en avgift for arealbruk og ikke for omsetning (som dekkes av skatter på overskudd, arbeidsgiveravgift etc etc). Derfor spør jeg hvordan de bruker faktorene areal og 25% til å komme fram til en eller annen avgiftssats.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (3 minutter siden):

Hæ? Av hva? Arealet?

Grunnrenteskatt er vel en avgift for arealbruk og ikke for omsetning (som dekkes av skatter på overskudd, arbeidsgiveravgift etc etc). Derfor spør jeg hvordan de bruker faktorene areal og 25% til å komme fram til en eller annen avgiftssats.

https://www.finansavisen.no/energi/2023/12/12/8070981/enighet-om-grunnrenteskatt-for-vind-pa-stortinget

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (2 timer siden):

Hæ? Av hva? Arealet?

Grunnrenteskatt er vel en avgift for arealbruk og ikke for omsetning (som dekkes av skatter på overskudd, arbeidsgiveravgift etc etc). Derfor spør jeg hvordan de bruker faktorene areal og 25% til å komme fram til en eller annen avgiftssats.

Grunnrenteinntekten fastsettes slik:

Spotmarkedspris (med enkelte unntak) * faktisk produksjon i inntektsåret

- Driftskostnader

- Konsesjonsavgift og eiendomsskatt

- Investeringskostnader

- Avskrivninger og friinntekt for investeringer fra før 2021

- Grunnrenterelatert selskapsskatt

= Grunnrenteinntekt

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Takk @Frank Olsen Jeg fant ut at grunnrenteskatten ikke er en avgift på arealbruk, men på overskudd fra inntekt basert på naturressurser enten de bruker lite eller mye areal. Jeg ser umiddelbart en mulighet for at man får interessekonflikter når et areal kan brukes til mer enn én type verdiskapning fra naturbruk. Da må man begynne å velge hvilken verdiskapning og med det hvor mye skatt man vil ha. Også er det jo et dillemma at mange typer bruk av naturressurser ikke skattlegges i det hele tatt, mens de som blir beskattet blir gjort det nærmest etter metoden "tenk på et tall".

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

https://www.forskning.no/energi-klima-strom/sa-mye-strom-kan-vi-spare-pa-a-gjore-hus-bedre-rustet-mot-kulda/2291684

Kort fortalt har Sintef beregnet at Norge kan spare inntil 42 TWh i bygningsoppvarming (inkl vann) årlig i 2050, til en kostnad a 18 milliarder årlig, altså 43 øre/kWh, der halvparten av de 42 TWh gjelder yrkesbygg og den andre halvparten boliger. Til sammenligning bruker nordmenn årlig 80-90 milliarder bare på å pusse opp boligene sine. Det foreslås at staten støtter energioppgraderinger med 30-35% for å nå dette ambisiøse målet innen 2050.

Det nevnes ingenting om hvordan man skal oppnå god effektbalanse ved store innslag av fornybart, noe som er en minst like stor utfordring som årlig energibalanse.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (3 timer siden):

70 stk 2023-øre = 73,36 stk 2024-øre. Prisen går altså ned fra 73,36 til 73,00 (begge deler i 2024-ører).

Ja, hvis jeg hadde kunnet spare min 2023 lønn til 4,8% rente i et år og uten at det ble skattlagt som kapitalinntekt.  Men de tjenes og brukes i samme tidsrom uten rente-gevinst.   Å bruke KPI som et absolutt mål på at alle får akkurat så mye mer lønnsøkning er også å strekke det litt langt.

Jens Kr. Kirkebø skrev (5 timer siden):

Du har rett, blingset litt i utregningen.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (7 timer siden):

Det nevnes ingenting om hvordan man skal oppnå god effektbalanse ved store innslag av fornybart, noe som er en minst like stor utfordring som årlig energibalanse.

Det er jo ikke ekstremt vanskelig å oppgradere sluke evnen til vannkraft, men det kan fort stå på nettet. 

 

Jeg har akkurat flyttet i nytt hus nå med kun varmepumpe. Strømforbruket har gått betraktelig opp, ligger på rundt 3000 kwh/mnd nå. Kommer til å installere en vedkjele, både for å avlaste nettet men også for å spare lommeboka. Kutter nok 60% av forbruket. 

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (9 timer siden):

Takk @Frank Olsen Jeg fant ut at grunnrenteskatten ikke er en avgift på arealbruk, men på overskudd fra inntekt basert på naturressurser enten de bruker lite eller mye areal. Jeg ser umiddelbart en mulighet for at man får interessekonflikter når et areal kan brukes til mer enn én type verdiskapning fra naturbruk. Da må man begynne å velge hvilken verdiskapning og med det hvor mye skatt man vil ha. Også er det jo et dillemma at mange typer bruk av naturressurser ikke skattlegges i det hele tatt, mens de som blir beskattet blir gjort det nærmest etter metoden "tenk på et tall".

Ja betaler samene som har rein beitende under vindturbinene grunnrenteskatt for eksempel ?

Men de har nok aldri noe overskudd å skatte av 🙂

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   1 medlem

×
×
  • Opprett ny...