Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Se på det kartet der, og følg opp med å overbevise meg om at det vil bety noe for prisene på Sørlandet om vi i nord betaler enda større andel av den i snitt betydelig lavere lønna vår til å ikke fryse ihjel. Skjønner ikke at politikere er så opptatte av å spille på uopplyst misunnelse.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

blir spennende å se hvordan temperaturen blir fremover.

mener å huske fra tidligere i år noen vær-profeter/spåmenn som uttalte i media at det skulle bli en hard, kald vinter(?) Vet ikke om det har vært mye rognebær i høst eller hva slags tegn de bruker, men de har kanskje rett innimellom.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (3 timer siden):

Litt uflaks med timingen for delegasjonen fra Kristiansand som er i Oslo i dag for å protestere mot de store prisforskjellene på strøm i landet. Prisforskjell-saken diskuteres akkurat nå på Dagsnytt 18.

Aasland på Dagsnytt 18: "i fjor hadde vi en tørrår situasjon."

Tenk at statsråder kan sitte å juge på tv sånn. Er det rart at AP mister velgere. 

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (10 timer siden):

Aasland på Dagsnytt 18: "i fjor hadde vi en tørrår situasjon."

Tenk at statsråder kan sitte å juge på tv sånn. Er det rart at AP mister velgere. 

Hvorfor sjekker du ikke statistikken over nyttbar nedbør før du slenger ut en sånn påstand? Aasland har helt rett i at det var tørrår i fjor.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (10 minutter siden):

Hvorfor sjekker du ikke statistikken over nyttbar nedbør før du slenger ut en sånn påstand? Aasland har helt rett i at det var tørrår i fjor.

image.png.666cff57895a8cabed0da9586acbcf28.png

Tørrår er definert som kalenderår der nyttbart energitilsig har gjentaksintervall 10 år. Det betyr at i Norge vil vi ha tørrår når tilsiget underskrider 96.8 TWh, mens midlere energitilsig er 118 TWh. Det laveste kjente energitilsiget siden 1931 var i 1969 med 84.5 TWh.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

1969 kan ikke brukes som sammenligning siden vi hadde betydelig færre magasiner og kraftverk den gangen. Det er riktig at kalenderåret ser greit ut, men det er ordkløyveri. Det er helt korrekt at 2022 var unormalt tørt i sør, før snøen kom. Snø regnes som nyttbar nedbør selv om man ikke kan nyttiggjøre seg den før våren etter. Nedbøren var også svært ujevnt fordelt i landet, såpass mye at det ikke lot seg gjøre å flytte nok energi til de tørre områdene via kraftledninger pga kapasitet. Ref den mye omdiskuterte flaskehalsen ca ved Dovre.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (52 minutter siden):

1969 kan ikke brukes som sammenligning siden vi hadde betydelig færre magasiner og kraftverk den gangen. Det er riktig at kalenderåret ser greit ut, men det er ordkløyveri. Det er helt korrekt at 2022 var unormalt tørt i sør, før snøen kom. Snø regnes som nyttbar nedbør selv om man ikke kan nyttiggjøre seg den før våren etter. Nedbøren var også svært ujevnt fordelt i landet, såpass mye at det ikke lot seg gjøre å flytte nok energi til de tørre områdene via kraftledninger pga kapasitet. Ref den mye omdiskuterte flaskehalsen ca ved Dovre.

Det her får du nesten ta opp med NVE. Det er deres definisjon, og deres tall.
Tilsig gjennom året 2022 var EKSAKT på normalen i 2022 for NO2.
Sør-Norge, altså NO1, NO2 og NO5 hadde nyttbart tilsig som avvek -0,4TWh fra et normalår.
Lykke til med å finne noen som definerer det som et tørrår, med unntak av deg og Aasland.

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Mr.M skrev (14 timer siden):

blir spennende å se hvordan temperaturen blir fremover.

mener å huske fra tidligere i år noen vær-profeter/spåmenn som uttalte i media at det skulle bli en hard, kald vinter(?) Vet ikke om det har vært mye rognebær i høst eller hva slags tegn de bruker, men de har kanskje rett innimellom.

Vinteren ventes å bli kald, på linje med 2009/2010.

Lenke til kommentar

Nå går det vel litt for langt. Dette er vel ren planøkonomi:
https://www.nettavisen.no/okonomi/sender-subsidiene-pa-havvind-til-himmels-garanterer-strompris-pa-3-kroner/s/5-95-1459166

Med mindre jeg har misforstått betaler man ulike teknologier forskjellig pris.
Hva er logikken i dette? Hvorfor skal absolutt politikere prøve å velge hva som er beste teknologien?

Her burde man heller gi lik subsidie til ALLE energiformer sammen med å ha avgifter for å redusere negative effekter som tap av natur, CO2-utslipp etc.
Hvis både avgifter og subsidier er teknologinøytrale vil dette gjøre at den beste teknologien som gir mest og best miljøvennlig kraft for pengene "vinner". 


Å gi støtte opp til 3 kr/kWh er helt absurd. Da er det MANGE andre tiltak som er mye bedre å satse på.
Vi bør alltid prøve å satse på det som gir mest energi for pengene, noe annet er jo å sløse med penger!

Hvis ingen vil bygge ut en eller flere av teknologiene, så betyr det at det ikke har livets rett!
Bygg da heller ut annen teknologi (F.eks.: Sol eller kjernekraft)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
8 minutes ago, KalleKanin said:

Nå går det vel litt for langt. Dette er vel ren planøkonomi:
https://www.nettavisen.no/okonomi/sender-subsidiene-pa-havvind-til-himmels-garanterer-strompris-pa-3-kroner/s/5-95-1459166

Med mindre jeg har misforstått betaler man ulike teknologier forskjellig pris.
Hva er logikken i dette? Hvorfor skal absolutt politikere prøve å velge hva som er beste teknologien?

Her burde man heller gi lik subsidie til ALLE energiformer sammen med å ha avgifter for å redusere negative effekter som tap av natur, CO2-utslipp etc.
Hvis både avgifter og subsidier er teknologinøytrale vil dette gjøre at den beste teknologien som gir mest og best miljøvennlig kraft for pengene "vinner". 


Å gi støtte opp til 3 kr/kWh er helt absurd. Da er det MANGE andre tiltak som er mye bedre å satse på.
Vi bør alltid prøve å satse på det som gir mest energi for pengene, noe annet er jo å sløse med penger!

Hvis ingen vil bygge ut en eller flere av teknologiene, så betyr det at det ikke har livets rett!
Bygg da heller ut annen teknologi (F.eks.: Sol eller kjernekraft)

Dette er ren og skjær galskap! Alt de subsidierer er nå uregulerbart, så enorme systemkostnader kommer på toppen. Snakk om å kjøre økonomien i dass.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
tommyb skrev (2 timer siden):

Faktisk gikk inn på bruken av "tørrår" om 2022, og konklusjonen var: 2022 var et tørt år, ikke et tørrår.

https://www.faktisk.no/artikler/jn28r/store-skyldte-pa-torrar-men-det-har-det-ikke-vaert-ifolge-nve

Publisert: 17.08.2022 14:47.

Så får man spørre seg, hva gir best grunnlag for å si om 2022 var et tørt år eller ikke.
Faktisk sin artikkel fra august 2022, eller NVE sin statistikk publisert i januar 2023.
Jeg heller mot NVE, og at 2022 dermed ikke var et tørt år.

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, KalleKanin said:

Nå går det vel litt for langt. Dette er vel ren planøkonomi:
https://www.nettavisen.no/okonomi/sender-subsidiene-pa-havvind-til-himmels-garanterer-strompris-pa-3-kroner/s/5-95-1459166

Med mindre jeg har misforstått betaler man ulike teknologier forskjellig pris.
Hva er logikken i dette? Hvorfor skal absolutt politikere prøve å velge hva som er beste teknologien?

Her burde man heller gi lik subsidie til ALLE energiformer sammen med å ha avgifter for å redusere negative effekter som tap av natur, CO2-utslipp etc.
Hvis både avgifter og subsidier er teknologinøytrale vil dette gjøre at den beste teknologien som gir mest og best miljøvennlig kraft for pengene "vinner". 


Å gi støtte opp til 3 kr/kWh er helt absurd. Da er det MANGE andre tiltak som er mye bedre å satse på.
Vi bør alltid prøve å satse på det som gir mest energi for pengene, noe annet er jo å sløse med penger!

Hvis ingen vil bygge ut en eller flere av teknologiene, så betyr det at det ikke har livets rett!
Bygg da heller ut annen teknologi (F.eks.: Sol eller kjernekraft)

er vilt. eneste som burde være garantert er private enkelt personer på 0 kr/kwh (mao ikke måtte betale) og evt. støtte til forsknings prosjekter. 

Forskjellen kan vel argumenteres i å ligge i at noen av de forskjellige teknologiene har forskjellige "mønster". men ikke forskjellen på flyttendes vs bunnfast havvind.

Burde vel legge til krav om noe form for energy lagring hvis sånt skal bygges ut med støtte. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...