Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
36 minutes ago, Jarmo said:

Perioder med mye import.

Det har med prisforskjeller å gjøre. Strømmen går fra område med lav pris til områder med høy pris. Som regel er dette ut fra Norge og inn til Tyskland, UK osv. Men pga svært høy andel uregulerbar kraft der har de innimellom lavere priser, og dermed går strømmen andre vegen.

Dette har dog ingenting med forsyningssikkerhet å gjøre. Forsyningssikkerhet innebærer at man er i stand til å levere ønsket effekt når det er behov for det. Sol og vind er uegnet på dette området da man ikke kan bestemme når det blåser og når sola skinner. Man behøver derfor i praksis full backup kapasitet på slike kilder. 

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

EU skal redde oss! :D

https://www.nettavisen.no/okonomi/nye-eu-krav-til-huseiere-vil-betale-seg-i-lopet-av-50-ar/s/5-95-1413830

Nå er det også klart hva straffen blir. Lånerentene på boliger som ikke oppfyller kravene vil bli økt for å straffe de som ikke har råd.

https://www.nettavisen.no/okonomi/nytt-eu-direktiv-norske-boligeiere-kan-fa-millionregning/s/5-95-1397687

Endret av sedsberg
Lenke til kommentar
Smule8o skrev (16 minutter siden):

Det har med prisforskjeller å gjøre. Strømmen går fra område med lav pris til områder med høy pris. Som regel er dette ut fra Norge og inn til Tyskland, UK osv. Men pga svært høy andel uregulerbar kraft der har de innimellom lavere priser, og dermed går strømmen andre vegen.

Dette har dog ingenting med forsyningssikkerhet å gjøre. Forsyningssikkerhet innebærer at man er i stand til å levere ønsket effekt når det er behov for det. Sol og vind er uegnet på dette området da man ikke kan bestemme når det blåser og når sola skinner. Man behøver derfor i praksis full backup kapasitet på slike kilder. 

https://veiledere.nve.no/havvind/identifisering-av-utredningsomrader-for-havvind/teknologi-kraftsystem-og-lovverk/kraftsystem-og-nettanlegg/forsyningssikkerhet/

https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/forsyningssikkerhet/

Endret av Jarmo
Lenke til kommentar
8 minutes ago, Jarmo said:

Skal det der være kilder på at North Sea Link og Nordlink er bra for norsk forsyningssikkerhet? Har du lest det du linker til?

Der står det igrunn at vindkraft kan brukes til å "spare på vannet" i magasinene, men har det problemet at det ikke nødvendigvis produserer når man faktisk har bruk for strømmen. Det oppstår også en del utfordringer med stabiliteten i nettet om det er for høy andel uregulerbar produksjon. Les linken jeg postet tideligere hvor NVE forklarer problemstillingen.

Og angående forsyningssikkerhet, 2021 ble påstått å være et "tørrår". Det var til og med snakk om rasjonering :

https://e24.no/energi-og-klima/i/V94dm1/naa-er-stroemprisen-paa-nytt-rekordnivaa-kan-ende-med-rasjonering

Likefullt ble det samme år satt ny rekord i strømeksport (mye takket være North Sea Link og Nordlink):

https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/tidenes-hoyeste-krafteksport-i-2021

Er massiv eksport av noe vi har knapt av godt for forsyningssikkerheten? Spesielt når de vi eksporterer til ikke kan garantere å eksportere tilbake til oss om vi skulle ha behov for det (pga høy andel uregulerbar produksjon)?

 

 

 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar

Hvis ikke disse "oppgraderingene" er finansielt lønnsomme, er de i det hele tatt lønnsomme i et klimaperspektiv? Eller er de i praksis et løft til boligindustrien, som ikke overraksende er veldig positivt innstilt? Det er mye grønnvasking der ute...

Og passivhus i Norge er noe helt annet enn et passivhus i Sør-Frankrike eller Italia...

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Just now, Kalle Klo said:

Hvis ikke disse "oppgraderingene" er finansielt lønnsomme, er de i det hele tatt lønnsomme i et klimaperspektiv? Eller er de i praksis et løft til boligindustrien, som ikke overraksende er veldig positivt innstilt? Det er mye grønnvasking der ute...

Og passivhus i Norge er noe helt annet enn et passivhus i Sør-Frankrike eller Italia...

Det er høy sannsynlighet for at klinaeffekten hadde vært mye bedre på å bruke pengene på noe annet. Feks å unngå at kull brennes i stor skala rundt omkring i verden 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
5 minutes ago, Kalle Klo said:

ikke disse "oppgraderingene" er finansielt lønnsomme

Jeg ser på det som en slags EU-skatt, byråkrati-skatt. Det viktigste er at folket ikke har penger til overs så de kan føle seg fri. Så da kommer EU inn og redder situasjonen og fjerner disse pengene. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
9 minutes ago, kremt said:

Jeg ser på det som en slags EU-skatt, byråkrati-skatt. Det viktigste er at folket ikke har penger til overs så de kan føle seg fri. Så da kommer EU inn og redder situasjonen og fjerner disse pengene. 

Passelig konspiratorsik. Jeg tror mer på forklaringen at fra EUs perspektiv skal hele energiforsyningen sammekobles så det er ett stort marked. Dermed kan strøm spart i Norge medføre at mindre kull må brennes i Polen og Tyskland. At det ikke er heldig for lommeboka for oss her i Norge er nok ikke en faktor i den sammenhengen.

Og du skal ha med til å tro at alle hus i Polske landsbyer blir oppgradert til passivhus-standard. Dette blir nok noe som følges opp her på berget og lite mange andre steder.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Smule8o skrev (20 minutter siden):

Skal det der være kilder på at North Sea Link og Nordlink er bra for norsk forsyningssikkerhet? Har du lest det du linker til?

Der står det igrunn at vindkraft kan brukes til å "spare på vannet" i magasinene, men har det problemet at det ikke nødvendigvis produserer når man faktisk har bruk for strømmen. Det oppstår også en del utfordringer med stabiliteten i nettet om det er for høy andel uregulerbar produksjon. Les linken jeg postet tideligere hvor NVE forklarer problemstillingen.

Og angående forsyningssikkerhet, 2021 ble påstått å være et "tørrår". Det var til og med snakk om rasjonering :

https://e24.no/energi-og-klima/i/V94dm1/naa-er-stroemprisen-paa-nytt-rekordnivaa-kan-ende-med-rasjonering

Likefullt ble det samme år satt ny rekord i strømeksport (mye takket være North Sea Link og Nordlink):

https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/tidenes-hoyeste-krafteksport-i-2021

Er massiv eksport av noe vi har knapt av godt for forsyningssikkerheten? Spesielt når de vi eksporterer til ikke kan garantere å eksportere tilbake til oss om vi skulle ha behov for det (pga høy andel uregulerbar produksjon)?

 

 

 

Vi må se fremover, ikke bakover: https://e24.no/energi-og-klima/i/bG1Q7g/tror-norges-kraftsystem-vil-stange-i-taket-kan-faa-perioder-med-veldig-hoeye-priser

Lenke til kommentar
14 minutes ago, Jarmo said:

Men hvordan kan det å knytte seg tettere til marked som ikke kan styre sin egen produksjon (og dermed leveranse til Norge) hjelpe på effektmangel i Norge? Høyest effekt behøves typisk på kalde vinterdager hvor det ofte er særs lite vind og sol i nordsjøområdet. Og dermed utrolig lite å hente fra UK, Danmark og Tyskland. Er det vind er vi stort sett selvforsynt. 

Eneste løsning pdd er å kutte den meningsløse elektrifiseringen av sokkelen så vi slipper å havne i den situasjonen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Smule8o skrev (42 minutter siden):

Eneste løsning pdd er å kutte den meningsløse elektrifiseringen av sokkelen så vi slipper å havne i den situasjonen.

Jupp, helt meningsløs tanke. Man flytter bare utslippene til en annen plass(EU) Hvem betaler CO2 avgiftene, produksjon eller bruken av gass?

Lenke til kommentar
11 minutes ago, Jarmo said:

Jupp, helt meningsløs tanke. Man flytter bare utslippene til en annen plass(EU) Hvem betaler CO2 avgiftene, produksjon eller bruken av gass?

Utslipp regnes naturligvis der de forekommer, altså der gassen forbrennes. Men dette ligner igrunn på kjøret hele Europa er på med i praksis å legge ned egen industi for å få ned utslippene (hvor verktøyet er en hodeløs energipolitikk).

Så kan vi hovere over lave utslipp mens vi kjører på med stram pekefinger mot land som produserer ting for oss med tilhørende utslipp. Resultat er muligens høyere globale utslipp og r*%vkjøring av egen økonomi. Men det viktigste er vel "den gode følelsen" som Skei Grande en gang sa.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (15 minutter siden):

Som kontrast til det NRK leverer (og som vi er tvunget til å betale for):

https://www.nettavisen.no/okonomi/kraftig-advarsel-om-strommen-i-norge/s/5-95-1405994
 

 

Et minst like stort problem dukker opp i perioder hvor det er høyt strømforbruk, men lite vind- og sol. Dette kalles «dunkelflaute», og oppstår når det er aller kaldest på vinteren og forbruket er høyest. Det varer typisk i alt fra noen timer til et par uker.

Jo større andel av strømnettet som er sol og vind, jo større blir dette problemet. For hvis man i enkelte perioder har for mye strøm fra vind- og sol, hva gjør man når det ikke er noe vind og sol som kan produsere?

– For å håndtere ubalanser i kraftsystemet, må systemansvarlig (Statnett, red.anm.) aktivere reserver i reservekraftmarkedet. Disse reservene fungerer som en slags forsikring som systemansvarlig kan aktivere ved behov. Disse reservene må betales for å være tilgjengelige. Denne kostnaden må systemansvarlig betale, og dermed tilfaller den til slutt alle brukere av kraftnettet. Mer sol og vindkraft vil øke behovet for reserver, og kan dermed også gi høyere kostnader, skrive NVE.

Oversatt: Nettleien din skal dekke kostnadene for å ha stående kraftverk klare som kan dekke opp når sol og vind svikter.

Dette er ikke snakk om småbeløp. Ifølge NVE har kostnadene for dette i EU nesten tredoblet seg på fire år – fra omtrent 2,6 til 7,3 milliarder euro.

 

Og jo mer sol og vind som bygges for å dekke kraftbehov, jo mer backup-kapasitet må stå klar.

Det er ingenting som er dyrere enn store investeringer og lønnskostnader som ikke brukes til noe. Disse kraftverkene må derfor kreve skyhøy pris for å dekke alle kostnadene for tiden de ikke produserer noe.

Kilde: nettavisens artikkel.

 

 
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...