Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Mannen med ljåen]

Strømprisen har ikke variert mye de siste 20 årene. Det var som Rema sier: faste lave priser.

Det er noe noe nytt som er kommet med de digitale strømmålerne de tvang gjennom, endret strømpolitikk og den økte eksportkapasiteten.

Jeg kan ikke starte vaskemaskinen når som helst. Det skal korrespondere med når jeg har behov for å vaske skittentøy, og kan være hjemme for å henge opp klærne når den er ferdig.

Endret 30. august 2023 av Mannen med ljåen

[Simen1]

Vaskemaskiner bruker ca 1-2 kWh per program avhengig av temp osv. De fleste vaskemaskiner står i private hjem og mottar strømstøtte. Det vil si at kostnaden til strøm sjeldent overstiger kostnaden til vaskepulver. Strøm til en vask koster mindre enn pålegget på én skive med Norveiga. Hvor mange skiver konsumerer husstanden per dag? Hvor mange maskiner med klær kjøres?

Helt greit å ha noe prinsipielt mot strømprisene, men man bør jo ha litt bakkekontakt angående størrelse på den kostnaden vs andre kostnader. Å diskutere om det er akkurat den vasken eller den brødskiva som velter familiebudsjettet blir litt meningsløst mener nå jeg.

[Mannen med ljåen]

Det gjelder ikke bare vaskemaskinen, men også varmtvann, oppvarming, industri, næringsliv, hytter, landbruk, kjølelager osv. Det drar prisene opp på alle områder, vi får inflasjon, høyere rente og vaskepulveret og den brødskiva fra eksemplet koster også mye mer nå enn for få år siden. Dette skal vi betale selv om mange mister jobben.

Bedre med stabilt, billig strøm. Om vi skal eksportere kunne vi likefullt hatt innenriks makspris tilsvarende det vi hadde før.

[Jarmo]

Simen1 skrev (1 time siden):

Med strømstøtte basert på månedssnittpris så sies det faktisk at det er folk som har gjort nettopp det. Panelovnen på verandaen, invitert naboene til elbillading, fyre opp utebassenget på vinteren uten at noen skal bruke det, vinduene på vidt gap. Årsaken er at når strømprisen er 1 kr/kWh og strømstøtten 3 kr/kWh så får man betalt 2 kr/kWh for å sløse. Sløser man tilstrekkelig mye på riktige tidspunkt så kan man ende opp med gratis strøm hele den måneden. Jeg sier ikke det er vanlig, men noen ihugga folk har fått mediadekning for sine sprell i denne retninga. Det er dette lite konstruktive smutthullet i strømstøtten som nå tettes med timebasert strømstøtte. Det er en fordel for alle unntatt disse ihugga strømsløserne. 

Etter 5000kWh pr.mnd stopper strømstøtten  

[Mannen med ljåen]

Får man høyere nettleie hvis man passer på å ha mye av forbruket sitt når prisen er lavest/negativ?

[sedsberg]

6 minutes ago, Mannen med ljåen said:

Får man høyere nettleie hvis man passer på å ha mye av forbruket sitt når prisen er lavest/negativ?

Potensielt ja, hvis du kommer over grensene på 2kWh/1h, 5kWh/1h, 10kWh/1h etc. (Banan benevning, men er klar over det)

[Mannen med ljåen]

Er det da risikabelt å bruke stekeovn og flere kokeplater samtidig, for eksempel til ribbe, poteter, grønnsaker, saus..?

[Simen1]

Jarmo skrev (39 minutter siden):

Etter 5000kWh pr.mnd stopper strømstøtten  

Det burde jo holde en stund..   Det får da være måte på å støtte til mining-fabrikker i kjellere.

[Jarmo]

Laveste månedspris for Oslo og Bergen på nesten tre år.

https://www.europower.no/kraftmarked/laveste-manedspris-for-oslo-og-bergen-pa-nesten-tre-ar/2-1-1508760?fbclid=IwAR0dfkB2qdKEFL5wEuu0ktQpcLYC7Q74oDROJUwGO16q0P4Wg8hUfJ3ef24

[Simen1]

Jarmo skrev (9 minutter siden):

Laveste månedspris for Oslo og Bergen på nesten tre år.

De klager nå fortsatt, med samme argument som i fjor "X ganger dyrere enn i billigste prisområde = urettferdig".

[Mannen med ljåen]

Er det vanskelig å forstå?

[Simen1]

Mannen med ljåen skrev (8 minutter siden):

Er det vanskelig å forstå?

Jeg forstår det handler x ganger mer om misunnelse enn faktisk prisnivå.

[Mannen med ljåen]

Det handler så absolutt om prisnivå, og at det ikke trengte å være sånn. Prisene er høyest nærmest eksportkablene, i områder som nå ikke får beholde sin egen kraftproduksjon.

Nei, jeg blir ikke fornøyd hvis man bygger flere monstermaster og gir samme tyske priser i hele Norge. Jeg er imot ran, det er ikke formildende om man raner alle.

Endret 30. august 2023 av Mannen med ljåen

[Simen1]

https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/magasinstatistikk/

Ikke uventet, NO1 Østlandet bryter nok en gang skalaen, med 101,5% fyllingsgrad. Man kan bare grøsse over tanken på hvordan det hadde sett ut dersom vi ikke hadde hatt dammer nedover de vassdragene. Dammer har som kjent to funksjoner, flomsikring og magasinering av energi.

[tommyb]

Den grafen der leser jeg som skummel. Med et forbehold av at reell kapasitet kan være godt over 100%, så kanskje man har større marginer enn grafen viser. Resten av innlegget mitt tar utgangspunkt i at man ikke ønsker mer enn 100% i magasinene:

Vi ser median, maks og min-verdier som alle viser sesongvariasjoner som viser høyere verdier senere på året. Det står ikke noe om hvor mye av dette som skyldes styring av fyllingsgraden og hvor mye som styres sesongvariabelt tilsig. Men det viser at man nå, tidlig "i sesongen", ikke har kapasitet til å magasinere mer, på et tidspunkt der tilsiget normalt sett brukes til magasinering.

Det er altså makset ut kapasiteten på et tidspunkt der man i alle andre år ville ha fortsatt å magasinere opp mer av tilsiget.

Med andre ord: flomsikringen er per nå inaktiv inntil de får tappet ned magasinene kontrollert.

Vi har nå fått den type økt nedbør som modellene har fortalt oss om, slik jeg leser det. Og det er også forventet at 2024 vil være et varmere år enn 2023, siden det blir år to av el Niño. Det betyr at fulle magasiner nå både betyr at vi mister flomsikring i 2023, men også at det kan bli enda værre i 2024.

Klarer vi å planlegge for dette uten å øke kapasiteten? For eksempel med å frigjøre kapasitet i magasinene før neste års "Hans"? Eller vil det bare gjøre det verre, med å øke grunnvannsstanden enda tidligere?

Hmm...

[sedsberg]

1 hour ago, Simen1 said:

Jeg forstår det handler x ganger mer om misunnelse enn faktisk prisnivå.

Ja, vi er misunnelige på at andre deler av landet har arbeidsplasser som ikke risikerer å gå i dass pga. strømprisene.

Men vi er kanskje dumme i hodet som ikke bare "TAR oss en bedre betalt jobb", eller flytter fra NO2? Ikke sant?

[Simen1]

tommyb skrev (5 minutter siden):

Den grafen der leser jeg som skummel. Med et forbehold av at reell kapasitet kan være godt over 100%, så kanskje man har større marginer enn grafen viser.

Jeg er uenig i det. Fyllingsgrad bør bare gå opp til det nivået som er kan brukes til magasinering av energi. Det skal være en ytterligere margin utelukkende ment for å ta unna flomtopper, men den marginen skal ikke være stor. Kun nok til å begrense skader ved 100-årsflom og forhindre skader ved 10-årsflom. At fyllingsgraden har vært helt oppe i 102% viser bare at det har gått ut over det som kan brukes til magasinering.

 

tommyb skrev (10 minutter siden):

Vi ser median, maks og min-verdier som alle viser sesongvariasjoner som viser høyere verdier senere på året. Det står ikke noe om hvor mye av dette som skyldes styring av fyllingsgraden og hvor mye som styres sesongvariabelt tilsig. Men det viser at man nå, tidlig "i sesongen", ikke har kapasitet til å magasinere mer, på et tidspunkt der tilsiget normalt sett brukes til magasinering.

Det er altså makset ut kapasiteten på et tidspunkt der man i alle andre år ville ha fortsatt å magasinere opp mer av tilsiget.

Med andre ord: flomsikringen er per nå inaktiv inntil de får tappet ned magasinene kontrollert.

Det stemmer. De tapper i harde takene men klarer ikke å ta unna mer enn NO1 klarer å både forbruke selv og sende til tilstøtende områder (NO2, NO5, NO3 og SE3). Disse områdene kan i sin tur enten sende krafta videre eller holde igjen vannet i sine egne magasiner mens de forbruker strømmen fra NO1. På den måten vil NO1 tappes ned til tryggere nivåer så raskt det lar seg gjøre, samtidig som tilstøtende områder magasinerer så mye det lar seg gjøre. I praksis gir det en geografisk utjevning av magasineringen. Til vinteren kan situasjonen potensielt snu seg og da er det fint om andre områder kan sende magasinert strøm tilbake til NO1.

 

tommyb skrev (17 minutter siden):

Klarer vi å planlegge for dette uten å øke kapasiteten? For eksempel med å frigjøre kapasitet i magasinene før neste års "Hans"? Eller vil det bare gjøre det verre, med å øke grunnvannsstanden enda tidligere?

Vel, nå ha det jo vært særdeles tørt nord i både Norge, Sverige og Finland i flere måneder så det vil jo naturlig motvirke. Værsystemene har en utstrekning og tilhørende "motpol" et stykke lengre unna så det vil normalt kunne utligne hverandre ganske bra. Ser man på Norge totalt sett så ligger jo fyllingsgraden nesten perfekt på medianen.

 

[sk0yern]

Eksporten setter nye rekorder.
933GWh eksportert fra Sør-Norge i uke 34 (mot 795GWh uken før).

Fyllingsgraden i NO2 er på vei nedover igjen, og er nå under median.
Fortsetter eksporten i dette tempoet, så går vi nok en dyr vinter i møte.

https://energiwatch.no/nyheter/fornybar/article16395888.ece

Sitat

Statkraft-sjefen om ekstremværet Hans: – Det falt cirka 11 TWh på to døgn - 1,5 TWh rant forbi

– Det hadde vært mye større vannskader i Norge hvis ikke vi hadde holdt igjen der vi kunne, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

 

[sedsberg]

Først håver de inn på å eksportere så mye de bare klarer (på bekostning av innbyggere og bedrifter i NO2), og så håver de inn på høye strømpriser når det blir vannmangel? Vinn-vinn!

[tommyb]

18 hours ago, Simen1 said:

[1] Jeg er uenig i det. Fyllingsgrad bør bare gå opp til det nivået som er kan brukes til magasinering av energi. Det skal være en ytterligere margin utelukkende ment for å ta unna flomtopper, men den marginen skal ikke være stor. Kun nok til å begrense skader ved 100-årsflom og forhindre skader ved 10-årsflom. At fyllingsgraden har vært helt oppe i 102% viser bare at det har gått ut over det som kan brukes til magasinering.

Det jeg mente med skummelt var at man tilsynelatende har liten restevne til flomsikring. Forbeholdet var at prosenten kanskje ikke gir et nøyaktig innsyn i hvilken restkapasitet man har til det formålet.

 

18 hours ago, Simen1 said:

[2]

Vel, nå ha det jo vært særdeles tørt nord i både Norge, Sverige og Finland i flere måneder så det vil jo naturlig motvirke. Værsystemene har en utstrekning og tilhørende "motpol" et stykke lengre unna så det vil normalt kunne utligne hverandre ganske bra. Ser man på Norge totalt sett så ligger jo fyllingsgraden nesten perfekt på medianen.

 

Med tanke på energiproduksjon er jo det et viktig poeng. Mens i forhold til flomsikring hjelper det lite om man har ledig kapasitet/lav fyllingsgrad i andre områder, dersom magasinene renner over eller som denne gangen, blir skadd, der nedbøren treffer hardest.

Som jeg også har lest i offentlige dokumenter, er det beskrevet et behov for å utvide og/eller endre magasiner for å ta høyde for endringer i tilsiget pga. endringer i klima (værmønster, mer ekstrem nedbør). Det var da beskrevet som en uutnyttet ressurs i vannkraftproduksjonen, men vil jo samtidig medføre tilsvarende behov dersom man skal oppnå like god effekt for flomsikring som før. Og med slike tiltak er det jo sånn at de ikke skjer før noen beslutter det. Disse noen er kommunalt eide kraftverk med bedriftøkonomisk styring og det er store investeringer de må gjøre frivillig.

Og for resten av denne sesongen samt neste sesong, har vi nok liten evne til å forbedre flomsikringen på en sånn skala.

Endret 31. august 2023 av tommyb