Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Mannen med ljåen skrev (49 minutter siden):

Hvem vet hva strømmen koster i vinter, eller om det blir strømbrudd? Systemet er ikke veldrevet, det er tydelig.

Og strømstøtte gjelder heller ikke hytte, siden alle som eier slik luksus skal presses til å selge den.

Gassovnen, gassgrillen, oljelampa og primusen er en del av beredskapsplanen. Myndighetene har vært tydelige på at man skal ha en beredskapsplan.

Strøm uten strømstøtte kan potensielt bli dyrere enn det å fyre med gass i perioder, og da er det bare å fyre i vei med gassen i stedet for, om man har mulighet. Helt grei strategi det, på de dagene det skulle gjelde. En annen strategi er å kjøpe varmepumpe.

Gass har en stor ulempe når det gjelder brannrisiko. Begynner det å brenne i hytta, uansett årsak, så kan det bli svært farlig å utføre slukking dersom brannen kan spre seg til gasstanken. Til beredskap vil jeg heller anbefale brennstoff som egner seg for langtidslagring og har liten brannrisiko. F.eks ved eller kull. Klima er et dårlig motargument ved langtidslagring og beredskap.

Skulle ønske det fantes vedovner som fokuserte mindre på estetikk (stuas store peiskos-alter), men desto mer på beredskap (kompakthet, virkningsgrad, kokemulighet, sterling strømgenerator m.m.)

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

En stygg ovn midt i stua er ikke aktuelt for de fleste. Estetikk er viktig for vedovner. Og hvorfor må den være kompakt? Den må gjerne ha stor overflate for å effektivt avgi varme til rommet. Den er fastmontert til skorsteinen, og er altså ikke noe du henter i boden ved behov. Til det bruket har vi gassovn. Jeg har ingenting imot peiskos. Ved strømbrudd fungerer den også som underholdning.

Man har strenge regler for effektivitet og utslipp (at den skal være rentbrennende), i tillegg til brannsikkerhet.

Plass til gryte oppå vil muligens påvirke alle de andre egenskapene svært negativt. Men absolutt et pluss om man kan. Særlig på hytte uten strøm. Men min erfaring er at de som har muligheten ikke bruker den. De har kjøkkenkrok med gasskokeapparat og utlufting fordi rommet blir fuktig om du lager mat i stua.

Strømgenerator i vedovnen har jeg enda mindre tro på. Du har vel noen batteribanker som du kan lade når strømmen virker, evt. lade i bilen, hos naboen, en bensinstasjon i nabobyen, eller et billig solcellepanel med USB fra eBay eller en sports/campingbutikk.

Du kan få lys fra billige stearinlys, varme fra vedovnen, og trenger ikke allverdens strøm til mobilen. Min laptop lades med USB.

Man kan ta klesvask i ei bøtte med BioTex.

Om både vann og strøm ryker samtidig, som i hus med egen brønn og elektrisk vannpumpe, sliter man litt mer. Men slikt er gjerne fastmontert, og om man skal drive brønnpumpa med en egen strømkilde fra peisen snakker vi selvberging for viderekommende.

Myndighetene sine råd for beredskap gjelder 3 døgn, ikke ukevis.

https://www.sikkerhverdag.no/din-beredskap/hendelser-og-kriser/beredskap-i-hjemmet/

 

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (19 timer siden):

Hvem vet hva strømmen koster i vinter, eller om det blir strømbrudd? Systemet er ikke veldrevet, det er tydelig.

Og strømstøtte gjelder heller ikke hytte, siden alle som eier slik luksus skal presses til å selge den.

Gassovnen, gassgrillen, oljelampa og primusen er en del av beredskapsplanen. Myndighetene har vært tydelige på at man skal ha en beredskapsplan.

Beredskap er en ting, men det har jo normalt ikke noe med pris å gjøre. 

Hytter har vel normalt vedfyring? Og har den innlagt strøm ville jeg i fare for høye priser først sørget for at den ikke trengte å stå oppvarmet når jeg ikke var der. Dvs. fikset mulighet for å tømme vannsystemet med trykkluft (enkel fiks) og lagt en liten varmekabel under evt. vaskemaskin og oppvaskmaskin. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Slik småskala kjernekraft kan ta over basislasten på vinteren når vi ikkje har like mykje elvekraft.

Problemet er pris. Vil vere mykje dyrare per kWh å produsere kjernekraft enn det dagens vasskraft kostar.

Endret av Gazer75
Lenke til kommentar

Ja, alt vil være dyrere enn hva nedbetalt vannkraftverk koster å holde i gang, er jeg redd. Og når det gjelder pris så er det dysfunksjonelle strømmarkedet som dikterer hva prisen blir. Overdreven eksport og dårlig vær(både når det gjelder strømproduksjon og behovet for strøm) vil bare gjøre alt verre.
At kommuner vil utrede kjernekraft skjønner jeg godt, alternativet er verre. Hvem vil ha vindturbiner som tar store arealer av kommunen, det du får igjen for det er ødelagt natur, minst like dyr strøm og ustabil strømleveranse?

Etter min mening så vil vi i praksis ikke komme noe sted uten å gjøre noe med prisene. Det hjelper ikke å ha et overskudd av strøm, selv stabil strøm, hvis verken næring eller privatkunder har råd til den.
Norge kunne hatt kjernekraft, vannkraft, vindkraft og solkraft, og vi kunne hatt et solid nett, selv da så hadde vi måtte kjøpe og selge i et marked som i liten grad er påvirket av hva som skjer i lille Norge.

Lenke til kommentar

Jeg tror kjernekraft kan være fornuftig og økonomisk i en skala på rundt 10% av norsk kraftproduksjon, dersom det plasseres riktig. Dvs. der forbruket er høyt og tilførselen fra andre landsdeler er størst, altså NO1. Kjølevannet må også sesonglagres og distribueres som fjernvarme for å minke det elektriske effektbehovet om vinteren.

Hele business-casen må bygge på at kjernekraft skal presse kraftprisen nedover i Norge og at vi må kunne eksportere mer og dyrere kraft til utlandet, som i sin tur skal finansiere (subisidiere) en viss andel av kjernekrafta.

Lenke til kommentar

Jeg ville gjettet på "man kjenner teorien men har ikke regnet seriøst på potensialet".

Begrunnelse: jeg tror at med prisene vi har hatt i Norge inntil de siste par årene, så har det ikke vært veldig aktuelt å se på potensialet for pumpekraftverk. Politisk ledelse har hatt tro på at man kan bygge mye vindkraft, og pumpekraft vil være mye dyrere enn vanlig vannkraft, så insentivet til å se på det har ikke vært så stort som etter vindkraft ble paria og energikrigen startet.

Det er en ren gjetning, men jeg tror at beslutningstakere er langt mer interessert i dette temaet i 2023 enn de var i 2018.

Lenke til kommentar

Problemet er vel hovedsakelig at det ikke finnes så mange plasser som egner seg for dette i Norge.
Man må ha to reservoarer som ligger i nærheten av hverandre, med en signifikant høydeforskjell.
I tillegg er vel sikkert økonomien usikker pr nå.

Lenke til kommentar
Powertrainer skrev (12 minutter siden):

Hadde vi kappet kablene til tyskland og england, og satt opp noen kjernekraftverk på østlandet så tror jeg vi har berget oss ganske så godt i Norge.

Vi har et stadig økende overskudd av kraft (stikk i strid med prognosene fra Statnett og NVE).
Pr nå har vi ikke behov for mer kraft, gitt at vi ikke gjør helt idiotiske ting som å legge strømkabler ut til sokkelen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (1 time siden):

Vi har et stadig økende overskudd av kraft (stikk i strid med prognosene fra Statnett og NVE).
Pr nå har vi ikke behov for mer kraft, gitt at vi ikke gjør helt idiotiske ting som å legge strømkabler ut til sokkelen.

Da holder det jo å ruste opp nasjonale forsyningslinjer så slipper vi å betale dyrt til Sverige.

Lenke til kommentar
1 hour ago, sk0yern said:

Vi har et stadig økende overskudd av kraft (stikk i strid med prognosene fra Statnett og NVE).
Pr nå har vi ikke behov for mer kraft, gitt at vi ikke gjør helt idiotiske ting som å legge strømkabler ut til sokkelen.

Der tar du dessverre feil. Det er idiotiske prosjekter allerede godt i gang innenlands. Utbygging av en gigantisk "grønn" hydrogen og ammoniakk fabrikk er underveis i Narvik hvor "grønn" ammoniakk skal eksporteres til Tyskland (oppstart rundt 2025). Industriområdet er snart klargjort. Vil trenge kontinuerlig 600 MW i 2028 som tilsvarer ca 4% av dagens strømforbruk i Norge. Vesentlig mere enn elektrifiseringen av Snøhvit i Hammerfest som trenger opptil 370 MW.

En skandale at billig norsk vannkraft nå skal brukes til det "grønne" skiftet i Tyskland. Marginal nytte for Norge (med unntak av Røkkes Aker som er utbygger).
1. Norske hustander vil se mye høyere strømpriser og sannsynlig mangel på strøm og blackouts i vinterhalvåret.
2. Tysk industri vil i tillegg tjene mye penger på å bygge og drifte anlegget.
3. Nordmenn skal subsidiere denne industrien både direkte og indirekte (via lave strømpriser til anlegget) som Røkkes Aker og Tyskland drar nytte av.

Riksrett neste for Støre som skrev under avtale med Tyskland i Januar 2023 om eksport av hydrogen (ammoniakk) samtidig som han maser om at Norge må redusere CO2 med 55% innen 2030. Snakk om å føre folket bak lyset.
 

https://www.tu.no/artikler/inngar-10-arig-kraftkjopsavtale-for-hydrogen-og-ammoniakkproduksjon/533824

 

Lenke til kommentar

dusjtanke: subsidier solcellepaneler enda mer. Kortreist strøm, kan ta noe av behovet for utbygging da nettet ikke kommer til å bli belastet like mye. Men problemet er at de ikke får bygget mer vindmøller som de da kan produsere strøm med for å selge videre til utlandet.

"Et vanlig hus på 150 kvadratmeter bruker rundt 1.750 kilowattimer per måned. I en gjennomsnittlig måned med gjennomsnittlig produksjon, kan man altså i teorien dekke dette med cirka 20 kvadratmeter med solcellepanel (1.750 kWh delt på 85 kWh/måned/m²)."

i mitt nabolag er det 15 hus, så vi ville da spart 26 250 kwh i måneden. Teoretisk.

Har tenkt på solceller selv. Men kommer ikke til å legge ut mye penger på dette for at strømleverandørene skal få mer tilgjengelig strøm å selge ut.

 

 

 

 

Endret av Hr Kotelett
Lenke til kommentar
26 minutes ago, Hr Kotelett said:

dusjtanke: subsidier solcellepaneler enda mer. Kortreist strøm, kan ta noe av behovet for utbygging da nettet ikke kommer til å bli belastet like mye. Men problemet er at de ikke får bygget mer vindmøller som de da kan produsere strøm med for å selge videre til utlandet.

"Et vanlig hus på 150 kvadratmeter bruker rundt 1.750 kilowattimer per måned. I en gjennomsnittlig måned med gjennomsnittlig produksjon, kan man altså i teorien dekke dette med cirka 20 kvadratmeter med solcellepanel (1.750 kWh delt på 85 kWh/måned/m²)."

i mitt nabolag er det 15 hus, så vi ville da spart 26 250 kwh i måneden. Teoretisk.

Har tenkt på solceller selv. Men kommer ikke til å legge ut mye penger på dette for at strømleverandørene skal få mer tilgjengelig strøm å selge ut.

 

 

 

 

Problemer med solceller på bolighus i Norge er at de produserer strømmen når man egentlig ikke har bruk for den. Dårlig stilt om vinteren når behovet er størst. Mest produksjon på fine sommerdager når nordmenn har en tendens til å være utendørs.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   1 medlem

×
×
  • Opprett ny...