Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

kremt skrev (17 timer siden):

Tyskland har nå et av de skitneste kraftnettene. Kjerne legges ned og man øker med brunkull og gass.

Da er det godt og vite at de får importert ren og fin Norsk vannkraft som utgjør ca 2.25 TerraWatt timer på et forbruk som passerer 500 TerraWatt timer, samtidig får vi importert Tyske priser.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Med en snittpris på 112 øre hittil i desember ligger Nord-Norge an til å få strømstøtte for første gang. Jeg utnytter topper og bunner alt jeg klarer - helt uten automatikk! Fyrer i peisen som bare det nå som prisen topper seg og vasker klær og sånt når prisen går mot døgn-bunn (men ikke etter leggetid eller når jeg skal ut).

  • Liker 3
Lenke til kommentar
kremt skrev (På 10.12.2022 den 13.04):

Det blir interessant å se hva som skjer innen et par år, spesielt politisk, men også kraftnett, produksjon og distribusjon. "Noen" har det hett om dagen med de situasjonene de har stelt i stand. Vi har jo sett en del av disse "grepene" allerede med kraftig økte avgifter både her og der, men særlig innen transport.

 

Så lenge inn i fremtiden vil det ikke bli, i våren kommer det til å bli meget dramatisk. Støre-Vedum vil da ha mindre enn 10 % av folkets støtte, enorme økonomiske problemer vil ha slått inn, og situasjonen kan bli slik at stortinget må oppløse regjeringen eller utsettes for folkelig krav om nyvalg - som politikerne vil motsette seg, bare for å miste kontrollen. I slutten kan det ende med at en samlingsregjering måtte settes inn, ved å be kongen gi Støre avskjed på unåde. Det er forskrekkende at Ap og Sp ikke har gjort noe for å stanse sine lederne så langt, utover Giskes lokalopprør. De risikert å bli helt utradert. Og Høyre kommer bare til å bevise at de ikke er bedre, så de vil også oppleve det samme massive tapet av tillit som Ap-Sp. 

Og så har vi disse "ekspertene" som hadde bidratt meget sterkt til allmenn forvirring og rådvillhet slik at folk flest klarte ikke å bli enig og ikke klarte å finne løsninger, da disse blir motarbeidet, disse som kom med advarsler kunne ikke gi løsninger, og disse som kunne gi løsninger, forhindres av egne ideologi og arroganse i møte med politikerne som satt med altfor lite innsikt med et kronisk behov på løsninger etter prinsippet om "minste motstands veg". Problemet er, at det ikke finnes løsninger uten drastiske metoder, og frykt for inflasjon oversteg frykten for tap av sysselsetning. Inflasjonen er ikke lenge skapt av etterspørselen som var for høy i 2021-22, men av tilbudet.

Støre er rådvilt på grunn av disse "ekspertene". Alle vet hva årsakene er, og hva som må gjøres, men så lenge "ekspertene" har enerett på konsekvensvurdering er det ikke mulig å iverksette tiltakene som måtte til, og det var på politisk hold langt mer viktigere å unngå underskudd og overforbruk enn å sette seg i gjeld som å hente inn krisebeløp fra oljefondet. Kulturen omkring budsjettutarbeiding med fokus på balanse har slått feil i møte med strømpriskatastrofen. Det var en gigantisk stor feil å tillate privatisering av kraftbransjen med henblikk på å tjene penger enn å tilby levedyktige tjenester. Dette hadde bidratt til å gjøre store deler av kraftbransjen så dypt korrupt, at strømkunder kom ut i forvirring og sinne mens politikerne fant seg bedratt og manipulert. Og "ekspertene" er på disses side. 

I resten av Europa har det vært en sterk intervensjonsvillighet i land etter land for å unngå prissjokk og rasjonering av strøm, muligens fordi man er villig til å bryte regler og tilsidesette legale hindringer - ACER har lite som de skulle si som sett med Sverige og dens eksportforbud til andre land uten tosidige enigheter - men i Norge opplever vi at ingen ønske å gjøre noe! Det finnes handlingsfrihet som blir latt være. Mange i EU/EØS ser nå mot Norge med voksende vantro. 

I januar-februar må strømprissituasjonen løses. For hvis ikke, vil Ap, Sp, Høyre, Frp og Venstre ikke lenge ha fremtidshåp, og det kan skje at demokratiet i Norge vil settes i meget stor fare. Vi har fått meget alvorlige korrupte tilstander i kraftbransjen og i nærheten av maktens seter. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nja, vi har allerede et to-pris-system der norske boligeiere får veldig mye lavere priser enn våre handelspartnere. Ordningen gjelder også knøttsmå deler av næringslivet. Det er den biten som må utvides slik at hele det norske næringslivet sikres lave nok priser. Det er ikke noe galt i å handle kraft over grensene, men norske kunder må fordelbehandles via strømstøtte.

Lenke til kommentar

En kunne hatt et to-pris system der prisen for norske kunder hadde en makspris på f.eks 200 øre. Moms og strømavgift kan en vel også ta vekk når prisen er for høy.

edit: Jeg tenker her makspris i tillegg til dagens strømstøtte ordning.

Endret av Svein M
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (På 11.12.2022 den 21.53):

Strømstøtten er jo ikke helt fjernt fra det du beskriver der.

Ja strømstøtte er en annen måte å dempe problemet på. Største problemet slik den er i dag er vel at den ikke dekker næringslivet slik som husholdningene. Andre problemer er at det ikke dekker hytter, og at kortvarige pristopper slår ut på regningen uten noe særlig støtte. 

edit: Forbruk under pristopper får full støtte om forbruket er gjennomsnittlig i de timene. Det er først når en har mer forbruk enn dette under strømtopper at en får mindre støtte enn ellers. Dette fordi støtten er regnet fra gjennomsnittet.

Endret av Svein M
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Staten dekkar 90% av snittprisen over 87,5 øre. Formelen for å finne snittet som tilsvarar ein straumpris på 200 øre blir: x = (200-87,5)/0,1 = 1125. Dvs. at ved ein snitt spotpris på 11,125 kroner så vil straumprisen etter stønad bli 200 øre. Så kjem nettleige i tillegg.

Lenke til kommentar
Zeph skrev (34 minutter siden):

Staten dekkar 90% av snittprisen over 87,5 øre. Formelen for å finne snittet som tilsvarar ein straumpris på 200 øre blir: x = (200-87,5)/0,1 = 1125. Dvs. at ved ein snitt spotpris på 11,125 kroner så vil straumprisen etter stønad bli 200 øre. Så kjem nettleige i tillegg.

Strømstøtten er bra så den må beholdes, eventuell maks pris må i tilfelle komme i tillegg. Og om makspris var 11.25 kr så ville de to ordningene virke sammen og gi en god beskyttelse for de med strømstøtte.

Endret av Svein M
Lenke til kommentar
Svein M skrev (7 timer siden):

Ja strømstøtte er en annen måte å dempe problemet på. Største problemet slik den er i dag er vel at den ikke dekker næringslivet slik som husholdningene. Andre problemer er at det ikke dekker hytter, og at kortvarige pristopper slår ut på regningen uten noe særlig støtte. 

Kortvarige pristopper hever snittet for hele måneden og fører til at man får mer strømstøtte for hver eneste kilowattime man har brukt. Er man i tillegg flink og f.eks skrur av varme og vv-bereder under de kortvarige toppene så tjener man godt på de. Unntaket er om snittprisen den måneden er under grensen for strømstøtte.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (3 timer siden):

Kortvarige pristopper hever snittet for hele måneden og fører til at man får mer strømstøtte for hver eneste kilowattime man har brukt. Er man i tillegg flink og f.eks skrur av varme og vv-bereder under de kortvarige toppene så tjener man godt på de. Unntaket er om snittprisen den måneden er under grensen for strømstøtte.

Eg har sett dei diskusjonane der på FB-grupper, og det er visst mange som ikkje forstår seg på enkel matematikk når dei påstår at ein enkelt dag ikkje viser igjen.

Om snittet er 5 kr kvar einaste dag så blir stønaden (500-87,5)*0.9 = 371 øre/kWh. Legg me på ein dag med 10 kr i månaden så blir snittet 5,1667 og stønaden (516,7-87,5)*0,9 = 386,3 øre/kWh. 386,3-371 = 15,3 øre høgare stønad pga. den dagen. Om forbruket heile månaden er 3000 kWh så blir det 459 kroner meir i stønad.

Om ein i tillegg klarar å unngå mykje forbruk den eine dagen så går forbruks-snittet ned og dei kronene utgjer endå meir. Brukar ein meir straum den dagen så utgjer det mindre.

Lenke til kommentar

Det lønner seg å følge med på timeprisene og skru ned forbruk når det er dyrt og flytte forbruk til når det er billigere. Derfor irriterer det meg at avisene ofte bare refererer til døgn-snitt og dyreste time. Som om folk var analfabeter i lesing av grafer. Jeg vil se grafer også i avisene og gjerne med et estimat på strømstøtten.

I Nord-Norge har snittprisen i desember steget fra 112 til 133 øre på bare ett døgn. Det betyr at estimert strømstøtte har steget fra 49 til 57 øre på bare ett døgn.

Jeg sjekket akkurat mitt timeforbruk den siste måneden og så det opp mot timeprisene. Jeg er svært fornøyd med resultatet! :green:

Endret av Simen1
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
On 12/9/2022 at 5:54 PM, Mannen med ljåen said:

Noen som vet om den vil lønne seg? Man må borre hull i veggen og  så videre.
Hva er kilowatt-prisen på diesel? Funker den med spillolje fra bilen og gressklipperen? frityrolje?

Bruker du frityrolje risikerer du i alle fall ikke bøter for brudd på forbudet mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp

Dette er hva norske samfunnsøkonomer forsøkte å overbevise oss med for bare ett år siden https://www.faktisk.no/artikler/z2mk8/stromprisen-er-ikke-hoy-pa-grunn-av-acer

Fortsatt genierklæring av ACER og å ensidig skylde på Russlands manglende gasslevering, fremstår nå som et narrativ..

Når det snart er lønnsomt å kjøpe dieselaggregat og produsere sin egen strøm, har strømmarkedet virkelig avslørt sin agenda; prisene skal opp og forbrukerne må stramme inn…..

Lenke til kommentar

Hva kan grunnen være? Hva er egentlig agendaen? Ikke klimaet, åpenbart. De bruker privatfly til klimatoppmøtene der de vedtar reduksjon i livskvaliteten til arbeiderklassen.

Det er vel ikke så banalt som at havvind SKAL være lønnsomt fordi de som bestemmer har kommersielle interesser?

Og hvis de ikke kan gjøre det konkurransedyktig, må de fjerne alternativene, drive opp prisen på fornuftige energikilder, og gjøre oss desperate..?

Plutselig står det mellom havvind og dieselaggregater.  Stor seier for klimaet når havvind bygges ut.

Endret av Mannen med ljåen
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...