Gå til innhold

Stenger 14 trebruer etter brukollapsen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
10 minutes ago, Ekspertkommentator said:

Fokus må først være å identifisere hvor kollaps startet og deretter sannsynlig kollaps sekvens. VG viser bilder av fobindelser som har feilet, men envhver forbindelse vil jo feile hvis overbelastet! 

Jeg holder på at boltforbindelsene mellom tverrbjelken over søylefundamentet og fagverket må ha røket først, kanskje mange dager før. Galvaniserte bolter i cortenstål. Stiv forbindelse som opplagt vil ha moment og sidekrefter.

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Nå annonserer statens vegvesent at de må forsterke 7 trebruer. Og de er enda ikke ferdig med å sjekke ut flere bruer.
Dette er en skandale hvor fokus har vært "estetikk" og "spennende design og materialer" på bekostning av liv og helse.

https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/2022/11/vil-laere-av-trebru-gjennomgangen/

Overlat brudesign til kvalifiserte strukturingeniører. Arkitekter kan selvsagt få delta men ikke når det skal sikres bæreevne i mekanisk forstand!

 

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

Vi får håpe at disse som har holdt på med design av trebroer ikke har hatt noe å gjøre med de store stål- og betongbroene. For disse store broene ser det ut til at skipstrafikk er den største faren. 

Endret av J-Å
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, J-Å said:

Vi får håpe at disse som har holdt på med design av trebroer ikke har hatt noe å gjøre med de store stål- og betongbroene. For disse store broene ser det ut til at skipstrafikk er den største faren. 

De nyeste broene som er teknologisk avanserte (f.eks. Hålogalandsbrua) har kinesiske selskap som hovedentrepenør.

Etter mange år i oljebransjen omkring i verden så var standard at alle potensielle leverandører måtte prekvalifisert via ganske så strenge krav for å unngå at det jukses med materialsertifikater, testsertifikater, prosedyrer, beregninger etc. Vi godtok aldri leverandører fra kina.

På et prosjekt insisterte kunden (på tross av advarsler) å kjøpe prosessventiler fra kina (selvsagt fordi de var billigst). Det endte selvsagt med at 2000 ventiler måtte byttes ut fordi de ikke besto lekasjetester.
 
Jeg er derfor veldig forundret at kinesiske selskaper har forhåndsvis lett tilgang til det norske markedet for avanserte bruer som har levetid på 100 år. Gjett hva som skjer hvis et kinesisk selskap oppdager at de har gjort en (alvorlig) feil? Jeg sier ikke dette for å være "mean spirited": jeg har "hands on" erfaring.

 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
13 minutes ago, Ekspertkommentator said:

... Jeg er derfor veldig forundret at kinesiske selskaper har forhåndsvis lett tilgang til det norske markedet for avanserte bruer som har levetid på 100 år....

Jeg har brukt endel kinesiske varer, bl.a. stålwire og andre ståldeler. Min erfaring er også at man må være ekstremt nøye med å sjekke materialkvalitet. Alt må spesifiseres til minste detalj, og man må ha folk "on site".  Men de bygger jo temmelig avanserte broer og andre byggverk. Kanskje er det vår kvalitetssikring og organisering forøvrig som ikke går helt sammen med den asiatiske?  Slik sett tror jeg det er bedre at de får totalansvaret, hvis de først skal brukes.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/2022/12/blokkutriving-etter-overbelasting-felte-tretten-bru/?utm_source=dlvr.it&utm_medium=twitter

Quote

SHK skriver de at årsaken til brokollapsen trolig er en blokkutriving mellom tredel og stål/dybler ved et knutepunkt ved vestre elvefundament, samt «utnyttelsegrad på de aktuelle diagonalene på 200 prosent».

Årsaken til bruddformen er så langt vurdert til å være en betydelig overbelastning i forhold til bruas lastpåvirkning og bæreevne, med hensyn på blokkutriving i forbindelsene til de nevnte diagonalene, heter det i skrivet.

Blokkutriving var ikke en kontroll som var spesifisert i NS 3470 (norsk prosjekteringsstandard), som Tretten bru var prosjektert etter, skriver SHK.

Tekniske undersøkelser har ikke avdekket tegn på reduksjon i bruas bæreevne som følge av råte eller korrosjon.

 

Lenke til kommentar

Her er bilde fra havarikomisjonens rapport. Se lenke ovenfor.

image.thumb.png.2a31139e0b486561b4694267db0d3067.png


Havarikomisjonen sier videre "Det vil si at kapasiteten til disse forbindelsene var halvparten av det de burde ha vært ved beregning av bruas bruddgrensetilstand, hvor sikkerhetsfaktorer på både laster og styrke på materialer var hensyntatt". Det oppklarer jo ingenting.

Endret av Ekspertkommentator
Lenke til kommentar

Det de skriver er vel hvis de hadde brukt dagens regler og beregningsmetoder da de satte opp brua i stedet for å følge det som allerede den gang var utdatert regelverk så måtte de ha brukt dobbelt så sterke forbindelser.

Dette, i tillegg til at de hittil ikke har funnet tegn til råte eller korrosjon tyder vel på at årsaken i bunn og grunn er at de bygget en bru uten å kunne nok om brutypen og styrkeberegninger. Dermed endte de opp med en bru som var for svak og som etter noen få års bruk kollapset p.g.a. gjentatte belastninger.

Det er min foreløpige tolkning, men jeg er ingen bruingeniør og jeg lider av konfirmasjonsbias fordi det var det jeg trodde var årsaken.

Endret av TAC-2
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...