Ny årstopp i strømprisen på Østlandet og Vestlandet

[Trestein]

Om vi skulle ha tenkt slik hva med olje og gass. Hva hadde prisene vert om vi ikke hadde eksportert. Vi produserer 2000tWh med olje og gass produkter. Med Norges forbruk hadde vi sikkert fått betalt for å bruke den. 

Det er heller ingen logikk at vi skal betale 25 kr literen for olje som produseres for 1kr literen

[Simen1]

Trestein skrev (20 minutter siden):

Det er heller ingen logikk at vi skal betale 25 kr literen for olje som produseres for 1kr literen

Olje og gass har "uendelig" eksportkapasitet så det ville vært umulig å opprettholde en prisdifferanse mot utlandet på grunn av begrenset eksportkapasitet. Videre så har vi ikke noen gigantisk oljeforbrukende næring som kan videreforedle mesteparten av oljen til f.eks legoklosser, goretexjakker og dashbord. Vår kapasitet til å videreforedle oljen er mildt sagt mikroskopisk og på ingen måte sammenlignbar med hvordan vår kraftkrevende industri kan videreforedle ~45% av krafta. Til slutt så er ikke råolje og raffinert bensin og diesel det samme. Det er massevis av kostbar prosessering fra råoljestadiet til det kan tappes på en bensintank. Derfor er det også en betydelig prisforskjell mellom råolje og drivstoffpris før avgifter.

99,32 $/fat * 9,57 kr/$ / 159 liter/fat = ~6 kr/liter. Din påstand om 1 kr/liter er altså ganske skivebom. Når bensinen med avgifter er 22 kr/liter så utgjør avgiftene 51% av det. Med andre ord koster bensinen uten avgifter ca 10,8 kr. Det er altså mindre enn en dobling (1,8x) av prisen fra den kan hentes som råolje fra et sted i Nordsjøen, til den er fraktet til et raffineri, behandlet der med et betydelig energiforbruk og deretter skipet tilbake til Norge og distribuert ut til pumpene. Resten er som nevnt avgifter.

Påstanden 25x prisøkning er altså i realiteten ca 1,8x.

[Trestein]

Simen1 skrev (1 minutt siden):

Olje og gass har "uendelig" eksportkapasitet så det ville vært umulig å opprettholde en prisdifferanse mot utlandet på grunn av begrenset eksportkapasitet. Videre så har vi ikke noen gigantisk oljeforbrukende næring som kan videreforedle mesteparten av oljen til f.eks legoklosser, goretexjakker og dashbord. Vår kapasitet til å videreforedle oljen er mildt sagt mikroskopisk og på ingen måte sammenlignbar med hvordan vår kraftkrevende industri kan videreforedle ~45% av krafta. Til slutt så er ikke råolje og raffinert bensin og diesel det samme. Det er massevis av kostbar prosessering fra råoljestadiet til det kan tappes på en bensintank. Derfor er det også en betydelig prisforskjell mellom råolje og drivstoffpris før avgifter.

99,32 $/fat * 9,57 kr/$ / 159 liter/fat = ~6 kr/liter. Din påstand om 1 kr/liter er altså ganske skivebom. Når bensinen med avgifter er 22 kr/liter så utgjør avgiftene 51% av det. Med andre ord koster bensinen uten avgifter ca 10,8 kr. Det er altså mindre enn en dobling (1,8x) av prisen fra den kan hentes som råolje fra et sted i Nordsjøen, til den er fraktet til et raffineri, behandlet der med et betydelig energiforbruk og deretter skipet tilbake til Norge og distribuert ut til pumpene. Resten er som nevnt avgifter.

Påstanden 25x prisøkning er altså i realiteten ca 1,8x.

Bensinprisen er avhengig av oljeprisen. Hadde oljen koster 20dollar fatet hadde bensin kostet mye mindre enn 10kr literen. 

Det er ikke lenge siden diesel kostet 4kr uten avgifter. Da var vel oljepris ca 45dollar. Og her snakker vi om hva produksjons kost er ikke salgspris

 

[Simen1]

Trestein skrev (5 minutter siden):

Bensinprisen er avhengig av oljeprisen. Hadde oljen koster 20dollar fatet hadde bensin kostet mye mindre enn 10kr literen. 

Tenkte bare jeg skulle bruke et relevant eksempel fra nåtida. Olje har ikke kostet 20 $/fatet over nevneverdig tid siden i 2001. (21. april 2020 teller ikke siden det bare var en dag og prisen ikke rakk å stabilisere seg der, raffineres og distribueres ut til pumpene til den prisen).

Trestein skrev (11 minutter siden):

Det er ikke lenge siden diesel kostet 4kr uten avgifter. Da var vel oljepris ca 45dollar. Og her snakker vi om hva produksjons kost er ikke salgspris

Glem kostpris - den prisen er det ikke andre enn raffineriet som ser i sine egne interne regnskaper. Det er reell markedspris som gjelder for alle andre.

[Trestein]

Simen1 skrev (47 minutter siden):

Tenkte bare jeg skulle bruke et relevant eksempel fra nåtida. Olje har ikke kostet 20 $/fatet over nevneverdig tid siden i 2001. (21. april 2020 teller ikke siden det bare var en dag og prisen ikke rakk å stabilisere seg der, raffineres og distribueres ut til pumpene til den prisen).

Glem kostpris - den prisen er det ikke andre enn raffineriet som ser i sine egne interne regnskaper. Det er reell markedspris som gjelder for alle andre.

Men dette skal ikke gjelde for strøm?

Produksjons pris på olje er ca 20 dollar fatet

Equinor oppgir for eksempel at Johan Sverdrup har en break «even pris» på under 20 dollar fatet, og at produksjonskostnaden er på under 2 dollar fatet. Det betyr at de trenger en oljepris målt i norske kroner på 205,20 kroner fatet for å tjene penger, og kun 20,52 kroner for å opprettholde produksjonen. Disse tallene gjør det mulig å anslå hvor mye feltet tjener, og cirka hvor mye dette feltet alene bidrar med i skatteinntekter til den norske stat.

https://enerwe.no/barentshavet-gasspris-nordsjoen/dette-er-norges-billigste-og-dyreste-olje--og-gassfelt/362253

[ronron25]

Simen1 skrev (På 14.8.2022 den 14.49):

@ronron25 EU klarer seg sikkert fint uten - men det er ikke poenget. Poenget er at vi får gode inntekter fra de 17,4 TWh. I tillegg får vi gode inntekter fra de ~8 TWh som vi sender på rundtur og får tilbake.

Det er riktig at høye strømpriser har negative sider for strømforbrukere og positive for strømprodusenter. I år er balansen ganske annerledes det vi har vært vant til, men det er et fordelingsspørsmål. Strømstøtten fordeler noe av det direkte tilbake fra eierne av kraftprodusentene til strømforbrukerne. Resten kan sees på som en ekstra beskatning av næringslivet, som jeg ikke er overbevist om er så ensidig negativt som noen skal ha det til. Alle skatter og avgifter er fra næringslivets synspunkt "en trussel mot arbeidsplasser". Nasjonale fordelingsspørsmål er derimot noe helt annet enn poenget med kablene og netto pengestrøm inn/ut av landet.

Tiden vil vise hva som blir mest fordelaktig. Å bygge landet eller å tjene mest mulig penger på salg av strøm 🙂.

[Simen1]

ronron25 skrev (2 timer siden):

Tiden vil vise hva som blir mest fordelaktig. Å bygge landet eller å tjene mest mulig penger på salg av strøm 🙂.

Et klassisk falsk dilemma. Hva med å heller bygge landet med mulig med penger fra salg av strøm?

[Subara]

Sexylubb1 skrev (På 14.8.2022 den 14.32):

Det nye blir nok heller at varmtvannsberederen din selv tar seg av den bekymringen, eller en mer sentral enhet som kan styre flere strømkrevende ting i heimen. Billader, vann, varme og evt lagring i et lokalt batteri. 

Jeg har bare smarttelefon, ikke smarthus. Angrer på at jeg ikke kjøpte smart varmtvannsbereder, da jeg byttet ut berederen for ikke så lenge siden. Det var før krigen i Ukraina, men jeg ville spart strøm likevel. Finnes det noe lurt man kan installere på berederen i ettertid?

Mange kvinner og eldre vegrer seg for å sette seg inn i tekniske ting og dupeditter av ulike slag.

De smarteste fornyelsene er kostbare og gjøres i en etableringsfase, med tanke på å ha tjent det inn igjen i løpet av en 20 års tid.