Ser ingen fornuftig måte å hindre krafteksport på

[leifeinar]

Sitat

Fordi vindkraft er ustabilt og de trenger stabil kraft.

Tenker du skjønner om du vil 🙂

At man det iløpet av et år produseres like mye eller helst mere enn det forbrukes, er ikke utenkelig med Finnmerks vær. Å ha et greit nett for å ivareta  forsyningssikkerhet ligger i kontekst. Vi er alle tjent med bedre nett i nord.

[sverreb]

13 hours ago, Poor Old Gil said:

Eventuelt får man ha en egen pris-sone for utenlandskablene.

Det er vel alt tilfelle for englandskabelen (N2EX)

[Theo343]

On 8/14/2022 at 4:08 PM, sk0yern said:

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/mdg-beskylder-partier-som-vil-stanse-stromeksport-for-stromnasjonalisme/s/12-95-3424300619

Dette er det samme partiet som vil at vi skal slutte å utvinne olje og gass 😁

Dette partiet blir bare mer og mer latterlig, dessverre. Det er helt normal praksis i mange land at viktige ressurser først og fremst er forbeholdt egne borgere (gjerne til en billigere pris) og derette eksporteres overskuddet. Det er ei heller slik at alle eksporterer førstesortering men gjerne har det forbeholdt egne borgere.

Unntakene er som regel korrupte land.

I Norge vet vi rett og slett ikke vårt eget beste men er først og fremst opptatt av å fylle lommebøkene til noen særdeles få og priviligerte.
 

Endret 15. august 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Svein M]

Det enkleste er vel at en åpner for strømeksport om prisen i Norge er under f.eks 70 øre og vi har strøm til overs, og stengt ellers.

[sk0yern]

Skremmende at lederen for NHO kan feilinformere/lyve på tv sånn.

 

[sk0yern]

Simen1 skrev (På 11.8.2022 den 14.13):

NO2 eksporterte absolutt ingenting forrige uke. De var en motorvei/pasasasje uten stoppesteder for kraft fra NO5, NO3 og NO4, som ble sendt til UK, DE og DK.  Hyggelig at de ville viderebringe krafta nordfra til utlandet, med den prissmitten det medfører, men det er altså ikke sånn at NO2 produserte mer enn de forbrukte. 

Morsomt å følge med på dette. Nå sender NO3 ca 750 MW sørover.
NO5 og NO1 sender 2000MW til NO2.
NO2 sender 3700 MW til UK, DK, DE.
Bare å glede seg til NL-kabelen åpner igjen
#sparepåvannet

Heldigvis, dette ordner seg når Tyskland får mer bygd mer sol og vindkraft.
Ironi kan forekomme, som en viss bruker ofte skriver her.

[Simen1]

sk0yern skrev (1 time siden):

Morsomt å følge med på dette.

Enig i det Nå publiseres fyllingsgraden for uke 32 i mårra, så da er det et godt tidspunkt å ta regnskapet for hele den uka.

Legg merke til at Danmark, Tyskland og UK har lagt seg litt høyere i pris enn NO2, så da går strømmen i den retninga. Måten å snu retninga på er å legge seg litt høyere i pris på vår side. Igjen et spørsmål om man ønsker enten lavere pris eller høyere fyllingsgrad. I følge en undersøkelse her på forumet foretrakk 94% av oss ha høyere fyllingsgrad nå.

Jeg ser at sjøkabelen fra SE4 til Polen bare er på 700 MW. Polen er det mest kullfyrte landet i Europa. De kunne med fordel satt opp mye vindkraft og solkraft der, samt utvidet kabelen til SE4 til minst det dobbelte. Baltikum lider av bortfall av russisk gass. Der kunne de også hatt godt av mer fornybart + termisk lagring hvis de har fjernvarmenett. Hvis ikke, kan svenskene stå for lagringen i sine magasin. 700 MW virker tilstrekkelig til Litauen. Trengs mer kapasitet så bør det gå fra Polen.

En annen ting jeg stusser over er at både UK, Nederland, Tyskland og Italia alle bruker over 10 GW gasskraft på permanent basis (ikke bare som kompensasjon mot sol og vind). Det burde de byttet ut med noe annet nå som de forsøker å fylle gasslagrene.

[sk0yern]

Og her er forklaringen på hvorfor dyr strøm fra NO1 flyter til SE3 der strømmen er betydelig billigere.
Dette skjer i skrivende stund, der strømprisen i NO1 er tre ganger så høy som i SE3, men flyten går fra NO1 til SE3.

Sitat

I en situasjon der strømmen er dyr i Norge (NO1), billig i Sverige (SE3) og aller dyrest i Danmark (DK1), vil den nye mekanismen kunne slå inn.

Det normale ville da være at strømmen ikke ville gått fra Norge til Sverige, fordi det er billigere i Sverige. Tvert imot, nettkapasiteten ville da blitt brukt til å føre billig strøm fra Sverige til Norge.

Men med sumrestriksjon-ordningen oppheves dette prinsippet. Strømmen blir ført fra dyre Norge, gjennom billige Sverige, og til enda dyrere Danmark.

Det er ikke gjort beregninger av hvor mye den økte utviklingskapasiteten påvirker strømprisen i Norge, opplyser Statnett.

https://www.europower-energi.no/kraftmarked/ny-ukjent-ordning-gir-storre-kraftutveksling-med-utlandet-brukes-i-perioder-til-eksport/2-1-1277317

[trikola]

On 8/17/2022 at 12:01 AM, Simen1 said:

En annen ting jeg stusser over er at både UK, Nederland, Tyskland og Italia alle bruker over 10 GW gasskraft på permanent basis (ikke bare som kompensasjon mot sol og vind). Det burde de byttet ut med noe annet nå som de forsøker å fylle gasslagrene.

Og hva skulle det andre være? Kull? Eller serieproduserte, thorium-drevne saltsmeltereaktorer 🤓?

Tipper disse ble etablert av 3 grunner: virkningsgrad (combined-cycle), pris, 'lav-karbo'.

[Ekspertkommentator]

Strøm produsert fra vannkraft koster i gjennomsnitt ca 12 øre/kWh. Med god 100% fortjeneste kan den selges for 25 øre/kWh pluss avgifter og moms. Når strøm fra vannkraft selges f.eks. for 4 kr/kWh og varierer med hundrevis av % over kort tid sier det seg selv at kjøp / salg av strøm via Nordpool ikke lengre er noe som gavner private og bedrifter her i landet. Vi trenger ikke lengre godta dagens Norpool system da situasjonen er prekær og vi risikerer å ta knekken på mange private husholdinger og bedrifter.
 
Jeg foreslår

1.  Ny model for prising av strøm: Lokale leverandører skal dekke lokalt behov først hvor strøm selges til kost pluss fast påslag med høyere rate i perioder med høyt forbruk. M.a.o. samme model som virket helt fint i gammle dager. Overskudd sendes til Nordpool for salg for internasjonale kunder. 

2. Ny model for å unngå kraftunderskudd: Sentral oversikt og styring av vannmagasiner og koordinere med andre strømprodusenter.

3. Stopp prosjekter som vil dramatisk øke strømforbuket og som globalt reduser CO2 marginalt som elektrifisering av oil/gas platformer. Gassen som ikke lengre benyttes for å drifte oil/gas platformer vil uansett bli solgt til Europa med utslipp av CO2.

4. Stoppe subsidier av prosjekter som trenger mye billig strøm som f.eks. batterifabrikker og hydrogenfabrikker.

5. Stoppe prosjekter som trenger mye strøm men gir omtrent ingen faste arbeidsplasser (crypto mining, datasenter).

6. Modernisere og utvide eksisternde vannkraft: f.eks mere tilsig via tuneller og dermed større kapasitet.

7. Bygge ut ny vannkraft: Billig og stabil strøm i forhold til vindmøller. 

8. Bygge ut havvind: Strøm fra havvind kommer til å koste iallefall 10 ganger mere enn strøm fra vannkraft så det kan bygges ut for eksport (selge strøm til Europa) og supportere kraftunderskudd.

9. Bygge ut gasskraftverk (nå nylig definert som "grønn" teknologi av EU): Vi burde og bygge ut et gasskraftverk for eksport (selge strøm til Europa) og supportere kraftunderskudd og topper i forbruk.

Når politikerne nå snakker om strømrasjonering så er det noe alvorlig galt da Norge har alle forutsetninger for å produsere nok og billig strøm til eget forbuk samt være stor og stabil eksportør av strøm!

Vennligst forward til Barth Eide.

[Simen1]

trikola skrev (1 time siden):

Og hva skulle det andre være? Kull? Eller serieproduserte, thorium-drevne saltsmeltereaktorer 🤓?

Tipper disse ble etablert av 3 grunner: virkningsgrad (combined-cycle), pris, 'lav-karbo'.

Jeg tenkte mer på fornybart og at gassen først og fremst bør brukes når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Men det ser ikke sånn ut nå. Nå brukes det enormt mye gass omtrent hver dag inkludert på dagtid og når det blåser. Det er de nevnte fire landene som er verstinger på det i mengde og tidspunkt.

[Simen1]

sk0yern skrev (1 time siden):

Og her er forklaringen på hvorfor dyr strøm fra NO1 flyter til SE3 der strømmen er betydelig billigere.
Dette skjer i skrivende stund, der strømprisen i NO1 er tre ganger så høy som i SE3, men flyten går fra NO1 til SE3.

https://www.europower-energi.no/kraftmarked/ny-ukjent-ordning-gir-storre-kraftutveksling-med-utlandet-brukes-i-perioder-til-eksport/2-1-1277317

Genialt! Da kan vi altså se bort fra SE og se for oss at strømmen går fra NO1 til DK1. Skjønt NO1 produserer jo aldri til eget forbruk en gang så strømmen kommer i praksis fra NO5. NO1 og SE3 kverken tilfører eller tapper noe i den sammenhengen, de bare tilbyr sin ledige nettkapasitet for å koble sammen NO5 med DK1.

Siden krafta ikke selges i SE så er det altså ingen økonomisk byrde å la den passere der. Eventuelt kan man se det som et nullsumspill med like mye kraft inn som ut, og til samme pris. Takk for forklaringen. Da gir det mer mening å se disse situasjonene.

[trikola]

4 minutes ago, Simen1 said:

Jeg tenkte mer på fornybart og at gassen først og fremst bør brukes når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Men det ser ikke sånn ut nå. Nå brukes det enormt mye gass omtrent hver dag inkludert på dagtid og når det blåser. Det er de nevnte fire landene som er verstinger på det i mengde og tidspunkt.

Da disse ble bygget var det ikke nok fornybart. Mener det er bare 3-4 år siden at det gikk gjennom mediene noe som "I går ble Tyskland for første gang strømforsynt med bare vind- og solkraft". Og da var det altså bare enkelte sjeldne dager. Tiden var ikke moden for at det holder med deltidsvarmekraftverk.

[Simen1]

Ekspertkommentator skrev (17 minutter siden):

Strøm produsert fra vannkraft koster i gjennomsnitt ca 12 øre/kWh. Med god 100% fortjeneste kan den selges for 25 øre/kWh pluss avgifter og moms. Når strøm fra vannkraft selges f.eks. for 4 kr/kWh og varierer med hundrevis av % over kort tid sier det seg selv at kjøp / salg av strøm via Nordpool ikke lengre er noe som gavner private og bedrifter her i landet. Vi trenger ikke lengre godta dagens Norpool system da situasjonen er prekær og vi risikerer å ta knekken på mange private husholdinger og bedrifter.
 
Jeg foreslår

1.  Ny model for prising av strøm: Lokale leverandører skal dekke lokalt behov først hvor strøm selges til kost pluss fast påslag med høyere rate i perioder med høyt forbruk. M.a.o. samme model som virket helt fint i gammle dager. Overskudd sendes til Nordpool for salg for internasjonale kunder. 

2. Ny model for å unngå kraftunderskudd: Sentral oversikt og styring av vannmagasiner og koordinere med andre strømprodusenter.

3. Stopp prosjekter som vil dramatisk øke strømforbuket og som globalt reduser CO2 marginalt som elektrifisering av oil/gas platformer. Gassen som ikke lengre benyttes for å drifte oil/gas platformer vil uansett bli solgt til Europa med utslipp av CO2.

4. Stoppe subsidier av prosjekter som trenger mye billig strøm som f.eks. batterifabrikker og hydrogenfabrikker.

5. Stoppe prosjekter som trenger mye strøm men gir omtrent ingen faste arbeidsplasser (crypto mining, datasenter).

6. Modernisere og utvide eksisternde vannkraft: f.eks mere tilsig via tuneller og dermed større kapasitet.

7. Bygge ut ny vannkraft: Billig og stabil strøm i forhold til vindmøller. 

8. Bygge ut havvind: Strøm fra havvind kommer til å koste iallefall 10 ganger mere enn strøm fra vannkraft så det kan bygges ut for eksport (selge strøm til Europa) og supportere kraftunderskudd.

9. Bygge ut gasskraftverk (nå nylig definert som "grønn" teknologi av EU): Vi burde og bygge ut et gasskraftverk for eksport (selge strøm til Europa) og supportere kraftunderskudd og topper i forbruk.

Når politikerne nå snakker om strømrasjonering så er det noe alvorlig galt da Norge har alle forutsetninger for å produsere nok og billig strøm til eget forbuk samt være stor og stabil eksportør av strøm!

Vennligst forward til Barth Eide.

1. Enig

2. Enig, men gjøre ikke det allerede? NVE er vel det koordinerende organet her.

3. Elektrifisering av plattformer virker først og fremst for dyrt. At gassen uansett vil bli brent er ikke noe argument sånn sett, men det er en fordel at den blir brent i Europa i stedet for i Norge, så fremt vi kan produsere den energien på andre måter. Gassen gjør mer nytte for seg nede i Europa, blant annet som kompensasjon mot fornybart.

4. Enig i en midlertidig stopp i 2022-2023. Dvs. vi må bygge ut industriforbruk i takt med kraftproduksjonen, ikke ute av synk.

5. Problemet med krypto og datasenter er at lite verdiskapning legges igjen i Norge, ikke bare i form av arbeidsplasser men også skatt på verdiøkning etc. Dette bør reguleres som rent forbruk a la panelovner og betale både mva, elavgift, enovaavgift etc. I perioder med dyr strøm bør dette være det første som kobles ut. Tviler på de kunne levd med sånne betingelser så da ordner saken seg selv.

6. Enig i det, men jeg tror det meste allerede er utbygget. Den største gevinsten ligger i å utvikle vassdrag som tidligere har vært ulønnsomme på grunn av ensidig fokus på sesonglagring. Det er mange uutnyttede vassdrag med liten magasinkapasitet som er godt egnet til døgnsuklyser og ukesykluser. Altså mindre fokus på tilsig og volum, større fokus på effektfokusert pumpekraft.

7. Går ut fra du mener småkraft nå, siden de store vassdragene er "ferdig" utbygget og det neppe er mer å gå på i forhold til lakseelver osv.

8. Jeg tror vi tåler ganske mye mer landbasert vindkraft før vi trenger å begi oss ut på de dyrere vindkraft-variantene.

9. Uenig. En gassrørlinje har ~1000 ganger så høy energikapasitet som en sjøkabel. Det gir mer mening å eksportere gassen i rør enn å bygge ~1000 sjøkabler. Vi har heller ikke nok fjernvarmeforbruk til å kunne forsvare kraftvarmeverk i den størrelseorden. Det aller meste av varmen ville bare blitt bortkastet. Nedover Europa har de langt flere fjernvarmekunder som kan bruke den varmen.

[Ekspertkommentator]

3 minutes ago, Simen1 said:

1. Enig

2. Enig, men gjøre ikke det allerede? NVE er vel det koordinerende organet her.

3. Elektrifisering av plattformer virker først og fremst for dyrt. At gassen uansett vil bli brent er ikke noe argument sånn sett, men det er en fordel at den blir brent i Europa i stedet for i Norge, så fremt vi kan produsere den energien på andre måter. Gassen gjør mer nytte for seg nede i Europa, blant annet som kompensasjon mot fornybart.

4. Enig i en midlertidig stopp i 2022-2023. Dvs. vi må bygge ut industriforbruk i takt med kraftproduksjonen, ikke ute av synk.

5. Problemet med krypto og datasenter er at lite verdiskapning legges igjen i Norge, ikke bare i form av arbeidsplasser men også skatt på verdiøkning etc. Dette bør reguleres som rent forbruk a la panelovner og betale både mva, elavgift, enovaavgift etc. I perioder med dyr strøm bør dette være det første som kobles ut. Tviler på de kunne levd med sånne betingelser så da ordner saken seg selv.

6. Enig i det, men jeg tror det meste allerede er utbygget. Den største gevinsten ligger i å utvikle vassdrag som tidligere har vært ulønnsomme på grunn av ensidig fokus på sesonglagring. Det er mange uutnyttede vassdrag med liten magasinkapasitet som er godt egnet til døgnsuklyser og ukesykluser. Altså mindre fokus på tilsig og volum, større fokus på effektfokusert pumpekraft.

7. Går ut fra du mener småkraft nå, siden de store vassdragene er "ferdig" utbygget og det neppe er mer å gå på i forhold til lakseelver osv.

8. Jeg tror vi tåler ganske mye mer landbasert vindkraft før vi trenger å begi oss ut på de dyrere vindkraft-variantene.

9. Uenig. En gassrørlinje har ~1000 ganger så høy energikapasitet som en sjøkabel. Det gir mer mening å eksportere gassen i rør enn å bygge ~1000 sjøkabler. Vi har heller ikke nok fjernvarmeforbruk til å kunne forsvare kraftvarmeverk i den størrelseorden. Det aller meste av varmen ville bare blitt bortkastet. Nedover Europa har de langt flere fjernvarmekunder som kan bruke den varmen.

9. Gasskraftverk:

Du argumenterer i mot gasskraftverk fordi "En gassrørlinje har ~1000 ganger så høy energikapasitet som en sjøkabel. Det gir mer mening å eksportere gassen i rør enn å bygge ~1000 sjøkabler." Dette må du snarest informere politikerne om da de planlegger å legge ned alle gasskraftverkene vi har på olje / gass platformene og heller bygge sjøkabel med strøm fra land.

Jeg hadde vel sett for meg gasskraftverk først og fremt for å balansere behov når det ikke blåser, sola ikke skinner, tomt for vann og ved topper i demand. Overskudd kan exporteres via existerende infrastruktur.

Hovedpoenget er at vi ikke mangler energikilder i Norge og derfor er det ikke akseptabelt å være i en posisjon hvor politikerne snakker høyt om å "kutte strømmen" til folk neste år.

 

[Snowleopard]

Jeg blir stadig forundret over at man frykter naturødeleggelsene av å bygge tilførselsvei og 10-30 plattformer som skal være såle for vindmøller, men å legge en dal under vann og ødelegge livsforholdene for dyr og fauna, og muligens ruinere livsgrunnlaget for massevis av dyre og fugleliv, for ikke snakke om muligheten for å legge viktige områder for stedsbunden flora.

Noen av dere "nei til vindkraft, ja til vannmagasiner, uten forbehold"-forkjempere som i det hele tatt tenker på at dere muligens utrydder mere fugleliv ved å fjerne jaktområder/matforrådet for disse fuglene dere plutselig ble så opptatt av?

I Norge så har vi bygget ut så mye vannmagasinkapasitet, et det er grenser for hvor mye mere natur man vil rasere for å få billig energi? Vannkarft er helt fantastisk, men det er grenser for hvor mye som er fornuftig å bygge ut. Og den grensen har tidligere generasjoner allerede bestemt at er nok nå.

sk0yern skrev (13 timer siden):

Og her er forklaringen på hvorfor dyr strøm fra NO1 flyter til SE3 der strømmen er betydelig billigere.
Dette skjer i skrivende stund, der strømprisen i NO1 er tre ganger så høy som i SE3, men flyten går fra NO1 til SE3.

https://www.europower-energi.no/kraftmarked/ny-ukjent-ordning-gir-storre-kraftutveksling-med-utlandet-brukes-i-perioder-til-eksport/2-1-1277317

Dette er egentlig ganske utrolig. Her ser det jammen ut som Statnett har tatt seg friheten å avgjøre en sak som helt klart burde vært løftet opp til det nivået der den hører hjemme, nemlig storting og regjering. Her håper jeg at andre har mer vett i skallen en AP ser ut til å ha, får dette vurdert juridisk, og eventuelt irettesetter Statsnetts ledelse så kraftig at de vil tenke seg godt om før de gjør slikt igjen, uten engang å rådføre seg med eierne sine.

[Gazer75]

13 hours ago, Ekspertkommentator said:

Du argumenterer i mot gasskraftverk fordi "En gassrørlinje har ~1000 ganger så høy energikapasitet som en sjøkabel. Det gir mer mening å eksportere gassen i rør enn å bygge ~1000 sjøkabler." Dette må du snarest informere politikerne om da de planlegger å legge ned alle gasskraftverkene vi har på olje / gass platformene og heller bygge sjøkabel med strøm fra land.

 

[Mannen med ljåen]

Snowleopard skrev (20 timer siden):

Jeg blir stadig forundret over at man frykter naturødeleggelsene av å bygge tilførselsvei og 10-30 plattformer som skal være såle for vindmøller, men å legge en dal under vann og ødelegge livsforholdene for dyr og fauna, og muligens ruinere livsgrunnlaget for massevis av dyre og fugleliv, for ikke snakke om muligheten for å legge viktige områder for stedsbunden flora.

...

Denne debatten har pågått i flere tiår, og man har plukket all den lavthengende frukten.

Debatten handler ikke så mye om å bygge flere vannkraftverk, men beholde de vannkraftverkene vi har, pluss eventuelt supplere med vindmøller, gasskraft og atomkraft.

Eventuelt kan vi si oss fornøyd med det vi har, om vi slutter med eksport og elektrifisering av sokkelen.

Endret 20. august 2022 av Mannen med ljåen

[Snowleopard]

Mannen med ljåen skrev (25 minutter siden):

Denne debatten har pågått i flere tiår, og man har plukket all den lavthengende frukten.

Debatten handler ikke så mye om å bygge flere vannkraftverk, men beholde de vannkraftverkene vi har, pluss eventuelt supplere med vindmøller, gasskraft og atomkraft.

Eventuelt kan vi si oss fornøyd med det vi har, om vi slutter med eksport og elektrifisering av sokkelen.

Skal vel ikke lengre enn litt bakover i denne tråden, før du ser de som roper om mere vannkraft i form av nye magasiner, og gjerne sammen med "angrep" vindkraftutbygging. Det er dessverre en aktuell debatt fremdeles.

Nå tror jeg ikke vi kan si oss fornøyd med det vi har, når vi planlegger for enda mer kraftkrevende industri. Det vil derfor være nødvendig å oppgradere og kanskje og utvide eksisterende vannkraftstasjoner, legge til rette for å bruke vannet til kraftproduksjon flere ganger på sin vei ned til havet, og kanskje og oppgradere noen flere magasiner til pumpekraftverk som kan fores med energi fra f.eks. vindkraft, solkraft eller bølgekraft.

Samtidig så er jeg uenig i at vi skal kutte ut eksport. Norge kan godt legge til rette for langt mere vindkraft, både noe landbasert og masse havvindbasert.Vi bør helt klart utnytte ressursene vi har tilgang til, så lenge vi kan, uten å rasere natur og landskap vi ønsker å ha "ren", og uten å skape eller skade livet i havet rundt havbasert vindkraft, enten den er flytende eller ikke, og ikke minst få økonomi i å utnytte kreftene i havet i form av bølgekraftverk.

Det vi dog ser, er at strøm ikke egner seg som vare på et fritt marked. Vi må helt klart kunne skille på energi til eget forbruk, og salg av overskuddskraft. Men de tmå som sagt ikke tillates at vi selv havner i en totalt unødvendig strømkraftkrise fordi vi vil hjelpe Europa med grønn kraft. Det bør derfor være bare overskuddet som legges ut for salg på fri børs.

Og så bør man heller åpne opp for å justere dette noe, om man har kriser på gang, og vi ser vi kan tåle et midlertidig uttak som vi vet kan kompenseres for ved å senere selge litt mindre av det som ville vært overskudd, slik at magasinkraften er innenfor de grenser den bør ligge på.

[knutinh]

Simen1 skrev (På 19.8.2022 den 11.27):

5. Problemet med krypto og datasenter er at lite verdiskapning legges igjen i Norge, ikke bare i form av arbeidsplasser men også skatt på verdiøkning etc. Dette bør reguleres som rent forbruk a la panelovner og betale både mva, elavgift, enovaavgift etc. I perioder med dyr strøm bør dette være det første som kobles ut. Tviler på de kunne levd med sånne betingelser så da ordner saken seg selv.

1. Krypto og datasenter høres genialt ut hvis de genererer varme som vi uansett ville ha lagd med strøm. F.eks. varmtvannstank eller panelovn med en eller annen coin miner.

2. For store fabrikker i «gokk» hvor varmen er en uønsket ting å bli kvitt så høres det teit ut. Kan man bruke spillvarme til fiskeoppdrett?

3. Hvis strøm er den primære kosten (og ikke investering i utstyr eller lønninger) så burde disse være en god kandidat til å kjøre opp/ned produksjonen on demand. Dvs, heller enn å pumpe opp vann i magasinene våre så kunne vi mine bitcoin når vi hadde overskudd på kraft.

4. Hvis det er store regionale forskjeller på strømpris så kunne man ha containere med mining utstyr som kunne flyttes over fjellet. Potensielt mye mer effektivt enn å lage en ny strømkabel for transport av strømmen.

Sett bort ifra det at mining synes litt bonkers i et globalt/miljø-perspektiv så kan Norge tenkes å utnytte det effektivt.

-k