Kjente økonomer advarer: – Subsidier kan forverre strømkrisen

[The Very End]

51 minutes ago, Windfarmer said:

Når det gjelder kunstgjødsel og smelteverksindustrien minner jeg om at disse i mange tilfeller eier kraftresursene selv, Norsk Hydro eier ca. 10% av den samlede norske kraftproduksjonen.

Det er en misforståelse at Norge er selvforsynt med kraft. Ser en året under ett så er vi stort sett det. Husker jeg rett går det ca. syv år mellom hver gang Norge er nettoimportør av kraft, år for år eksporterer vi mer enn vi importerer. Men gjennom året er vi ikke selvforsynte, vi er avhengig av import i deler av året da norsk kraftproduksjon varierer gjennom årstidene;

Kraftproduksjon - Energifakta Norge

Videre vet vi at kraftforbruket skal opp. Jeg har sett påstander om at å elektrifisere personbilparken alene vil kreve rundt 10TWh. Så skal mye av industrien som i dag benytter olje og gass elektrifiseres. Så har vi lastebilene, bussene, fergene og annen kystrafikk. Så enten må vi bygge atom eller gasskraftverk, eller så må vi vurdere om det kan bygges ut mer vann eller vindkraft. 

Og debatt om naturinngrep er selvsagt på sin plass. Men det virker som om mange har glemt de enorme konfliktene vi hadde rundt vannkraftutbyggingene for noen tiår siden. Og målt i naturinngrep er vindkraften en bagatell i forhold til vannkraft, å fjerne sporene etter et vindkraftanlegg er enkelt, det kan demonteres og etter et par tiår er alt grodd til igjen, å fjerne sporene etter norsk vannkraftutbygging vil kreve en ny istid.

Har sittet stille og lest en del i tråden, og vil bare takke for at du orker å nyansere det litt. Er slitsomt å måtte lese at folk forenkler hele problematikken til å være «alle andres problem», og at vindmøller er satan sjøl mens de glemmer de store inngripelsene andre energikilder har eller naturinngripelsene som medfører om man bare fortsetter som før (som en del her inne tror er bedre). Nordmenn er, som du så rett påpekte i tidligere innlegg, så privilegerte at vi ikke forstår det selv. De fleste har glemt at vi er en del av verden, og tror vi kan leve i en eller annen egoistisk boble uten verden. I tiden som kommer blir det harde kamper om ressurser og flere kompromisser som må treffes, for at fremtiden blir så grei som mulig. Dette vil nok falle mange tungt for hjertet, og det er derfor vi trenger nyanseringer som du og Simen1 her gir for å demme opp mot populistisk korttenkthet som ikke løser problemene hverken nå eller i fremtiden.

Endret 14. august 2022 av The Very End

[Jens Kr. Kirkebø]

The Very End skrev (4 minutter siden):

Har sittet stille og lest en del i tråden, og vil bare takke for at du orker å nyansere det litt. Er slitsomt å måtte lese at folk forenkler hele problematikken til å være «alle andres problem», og at vindmøller er satan sjøl mens de glemmer de store inngripelsene andre energikilder har eller naturinngripelsene som medfører om man bare fortsetter som før (som en del her inne tror er bedre). Nordmenn er, som du så rett påpekte i tidligere innlegg, så privilegerte at vi ikke forstår det selv. De fleste har glemt at vi er en del av verden, og tror vi kan leve i en eller annen egoistisk boble uten verden. I tiden som kommer blir det harde kamper om ressurser og flere kompromisser som må treffes, for at fremtiden blir så grei som mulig. Dette vil nok falle mange tungt for hjertet, og det er derfor vi trenger nyanseringer som du og Simen1 her gir for å demme opp mot populistisk korttenkthet som ikke løser problemene hverken nå eller i fremtiden.

Et meget godt innlegg, dette kan jeg stille meg 100% bak. 

[sk0yern]

Windfarmer skrev (2 timer siden):

 Før øvrig har den historisk lave kraftprisen i Norge gjort at vi benytter elektrisk kraft omtrent som fulle sjømenn:

  

 

Tror du det at Norge er et av verdens mest elektrifiserte samfunn kan ha noe med saken å gjøre?
Samt klimaet vi har i Norge?

[Windfarmer]

sk0yern skrev (16 minutter siden):

Tror du det at Norge er et av verdens mest elektrifiserte samfunn kan ha noe med saken å gjøre?
Samt klimaet vi har i Norge?

Det er åpenbart en del av forklaringen, men på langt nær hele forklaringen. Ser en på de tilsvarende tall for Finland og Sverige så er det fortsatt langt opp. Jeg reiser en del på tyske messer, i hele Europa er der et helt annet fokus på energieffektivisering enn det en ser i Norge. Med totalpris på kraft på i overkant av en krone der nettleie, avgifter og moms står for ca. 70%, og kraftprisen alene for rundt 30%, er der ikke så mange som bryr seg om å benytte kraften effektivt. Når tyskere - som betaler ca. tregangen av det vi er vant til - hører om nordmenn som legger varmekabler i oppkjøringen til hytten sin, lurer de på om nordmenn er splitter pine gale.  

Electricity Prices Europe 2020 (strom-report.de)

 

Endret 14. august 2022 av Windfarmer

[The Very End]

21 minutes ago, sk0yern said:

Tror du det at Norge er et av verdens mest elektrifiserte samfunn kan ha noe med saken å gjøre?
Samt klimaet vi har i Norge?

Defintivt. Men, det er nyanser her. Nordmenn har også hytter, noen har mer enn et hjem, vi har varmekabler i andre rom enn badet, vi er ikke like flinke til å skru av lyset, vi trekker sjeldent ut kontakter på ting som resulterer i en del standby forbruk, vi har nok stua et par grader varmere enn nødvendig slik at vi kan sitte inne i T-skjorte, vi dusjer ofte og lenge, vi har kontinuerlig gate og veibelysning, mange næringsbygg har lysene på døgnet rundt, vi kjører mer enn vi strengt talt trenger osv. Folk er forskjellige og noen er veldig flinke, men sammenlikner vi oss med resten av verden har vi over tid tatt for lett på energiforbruket.

Endret 14. august 2022 av The Very End

[Simen1]

Sitat

Den kraftprisen vi har i Norge er svært lav, nettleie og avgifter utgjør mer enn selve kraftprisen:

Windfarmer skrev (2 timer siden):

Kraftprisen i Norge har de siste tiårene lagt på rundt 30 - 40 øre kWt, dette er for lavt til at det lønner seg å bygge ut mer, prisen bør generelt opp, det er ikke noe problem for folk flest å betale nær det doble av det den historisk har vært, i forhold til inntektsnivået har vi fortsatt en svært lav kraftpris mot sammenlignbare land. En kan bare fjerne el avgiften så har vi nesten samme kraftpris som tidligere. Før øvrig har den historisk lave kraftprisen i Norge gjort at vi benytter elektrisk kraft omtrent som fulle sjømenn:

Gode poenger her. Det virker merkelig at avgiftene skal være såpass høye ettersom pengene likevel stort sett går til offentlig eide kraftselskaper. Det virker altså ikke som balansen avgift/kraftpris gjør noe annet enn å skape en prisforskjell mellom bedrifter og husholdninger, der husholdninger betaler mer. Hvis vi hadde fjernet avgiftene og satt opp kraftprisene sånn at totalprisen for husholdninger hadde blitt den samme så ville det kun utgjort en forskjell for bedriftene (dyrere) og eksporten (dyrere).

Jeg tenker fortsatt i den retningen at vi kan ha nytte av et topris-system, der vi i praksis legger på en eksportavgift for kraften som eksporteres slik at norske husholdninger og næringsliv får en fordel ovenfor utlandet. Vi har høye lønninger her i landet og trenger kanskje noe slikt for å vekte mot det. Strøm som eksporteres skaper ikke ytterligere verdier i Norge. Men nå er det også en hel del norsk forbruk som heller ikke skaper verdier, så vi bør fortsatt ha en kraftpris som motiverer til strømsparing og gjør blant annet vindkraft og solkraft konkurransedyktig. Hva med et trepris-system:

- Kraftkrevende industri: Lavest pris siden de bruker strøm til direkte verdiskapning, jo mer jo bedre

- Vanlige forbrukere i husholdning, det offentlige og vanlig næringsliv: middels pris, motiv for strømsparing

- Eksport: Høyest pris, fordi det ikke gir noen videre verdiskapningskjede i Norge, men vi tar gjerne i mot penger bare det er godt betalt

[trikola]

3 minutes ago, Simen1 said:

Jeg tenker fortsatt i den retningen at vi kan ha nytte av et topris-system, der vi i praksis legger på en eksportavgift for kraften som eksporteres slik at norske husholdninger og næringsliv får en fordel ovenfor utlandet. Vi har høye lønninger her i landet og trenger kanskje noe slikt for å vekte mot det. Strøm som eksporteres skaper ikke ytterligere verdier i Norge. Men nå er det også en hel del norsk forbruk som heller ikke skaper verdier, så vi bør fortsatt ha en kraftpris som motiverer til strømsparing og gjør blant annet vindkraft og solkraft konkurransedyktig. Hva med et trepris-system:

- Kraftkrevende industri: Lavest pris siden de bruker strøm til direkte verdiskapning, jo mer jo bedre

- Vanlige forbrukere i husholdning, det offentlige og vanlig næringsliv: middels pris, motiv for strømsparing

- Eksport: Høyest pris, fordi det ikke gir noen videre verdiskapningskjede i Norge, men vi tar gjerne i mot penger bare det er godt betalt

Avgift på eksport vil kanskje bli et problem med WTO og mye annet fordi det er aldri skatter på eksport - begynner jo med Taxfree. Men vi kan kanskje melde oss ut av WTO også 🙄. Spørs hva som skjer da med eksport av den 'foredlede' strømmen.

Husholdninger er nok enklest å gjøre noe med - sosial støtte, 2-pris-system, kutte avgifter totalt etc. (Går det i nord, så kan det ikke være så vanskelig i resten av landet heller.)

[Simen1]

Nå synes jeg denne tråden er inne på et svært konstruktivt og opplysende spor. Takk til alle som bidrar til det!

Hvis vi ser for oss Norges posisjon i en framtid med langt mer fornybar energi og mindre klimautslipp så ser jeg for meg at Norge bygger ut så mye vindkraft og solkraft at magasinene våre er dimensjonert for å balansere den krafta, ikke for å balansere fornybar kraft som produseres i utlandet som i dag. I dag skyfles mye strøm frem og tilbake over Skagerak alt ettersom det blåser eller ei, sola er oppe eller ei. All denne fornybare produksjonen kan foregå i Norge. Med 87 TWh magasinkapasitet kan vi trolig klare å balanse en godt sammensatt kraftproduksjon på i størrelseorden 300 TWh/år, det dobbelte av nå. Så, hva skal vi med så inn i granskauen mye kraft? Jo, vi må se vår posisjon i verdensmarkedet på smelteverk, kunstgjødsel og andre kraftprodukter. Dette er energivarer som er lettere å eksportere til hele kontinentet og om så lengre ut i verden enn elektrisk kraft. Jo mer av disse varene Norge produserer med utslippsfri energi, jo mindre vil produseres andre steder med fossil energi. Sånn sett spiller nok Norge en større rolle i å redusere klimautslipp enn mange er klar over.

Hvis vi ser for oss et Norge med stabilisert kraftproduksjon på 300 TWh/år og mye større eksport av energivarer så trenger vi kanskje ikke disse kraftkablene for å være Europas batteri lengre. Vi kan være vårt eget batteri og eksportere de energivarene vi produserer. Likevel vil det nok være noe variasjoner i produksjonen vi ikke klarer å balansere så kablene kan komme godt med for å kvitte oss med overskuddstrøm som er for ustabilt til å bruke i kraftkrevende industri, og kjøpe opp fossil kraft de gangene kraftproduksjonen er for lav pga værforhold over tid. Kraftkrevende industri kan ikke drives av strøm som uteblir hvert sjuende år eller noe sånt.

[Windfarmer]

Simen1 skrev (14 minutter siden):

Nå synes jeg denne tråden er inne på et svært konstruktivt og opplysende spor. Takk til alle som bidrar til det!

Hvis vi ser for oss Norges posisjon i en framtid med langt mer fornybar energi og mindre klimautslipp så ser jeg for meg at Norge bygger ut så mye vindkraft og solkraft at magasinene våre er dimensjonert for å balansere den krafta, ikke for å balansere fornybar kraft som produseres i utlandet som i dag. I dag skyfles mye strøm frem og tilbake over Skagerak alt ettersom det blåser eller ei, sola er oppe eller ei. All denne fornybare produksjonen kan foregå i Norge. Med 87 TWh magasinkapasitet kan vi trolig klare å balanse en godt sammensatt kraftproduksjon på i størrelseorden 300 TWh/år, det dobbelte av nå. Så, hva skal vi med så inn i granskauen mye kraft? Jo, vi må se vår posisjon i verdensmarkedet på smelteverk, kunstgjødsel og andre kraftprodukter. Dette er energivarer som er lettere å eksportere til hele kontinentet og om så lengre ut i verden enn elektrisk kraft. Jo mer av disse varene Norge produserer med utslippsfri energi, jo mindre vil produseres andre steder med fossil energi. Sånn sett spiller nok Norge en større rolle i å redusere klimautslipp enn mange er klar over.

Hvis vi ser for oss et Norge med stabilisert kraftproduksjon på 300 TWh/år og mye større eksport av energivarer så trenger vi kanskje ikke disse kraftkablene for å være Europas batteri lengre. Vi kan være vårt eget batteri og eksportere de energivarene vi produserer. Likevel vil det nok være noe variasjoner i produksjonen vi ikke klarer å balansere så kablene kan komme godt med for å kvitte oss med overskuddstrøm som er for ustabilt til å bruke i kraftkrevende industri, og kjøpe opp fossil kraft de gangene kraftproduksjonen er for lav pga værforhold over tid. Kraftkrevende industri kan ikke drives av strøm som uteblir hvert sjuende år eller noe sånt.

En må også ta med i betraktningene at disse strømkablene går begge veier. Danmark, Nord - Tyskland og GB har i perioder store overskudd av vindkraft som de må kvitte seg med for småpenger. Og Norge er da i den posisjon at vi kan stenge magasinverkene og selge denne kraften vi sparer ved import av billig vindkraft, når det ikke blåser i Danmark, Nord - Tyskland eller GB.

Vi kunne ha tatt det enda lenger, Norge med sin store magasinkapasitet kunne kraftprodusentene ha bygget flere pumpekraftverk, vi har allerede noe få slike der en utnytter billig strøm og pumper vannet fra lavereliggende magasiner opp til høyereliggende, og selger denne kraften "på nytt" når prisen er høy. Dette er kjent teknologi og en beholder ca. 85% av den energien det tar å pumpe vannet opp:

Norsk pumpekraft kan hjelpe med å stabilisere strømprisene - #SINTEFblogg 

Men foreløpig er det en lunken holdning til slike prosjekter, men jeg vet ikke hvorfor siden TU artikkelen er bak en betalingsmur;

Derfor tror de ikke på pumpekraft i Norge - Tu.no

[Simen1]

Enig i det, men det er noe energitap ved å eksportere og så importere kraft igjen. Derfor tenker jeg det på sikt er bedre å ha den vindmøllene og solkrafta på vår side av Skagerak. Så får Tyskerne ta kostnadene med å balansere sin egen kraft, og kostnadene ved å produsere vindkraft og solkraft som må gis bort gratis i perioder. Vår vindkraft og solkraft vil derimot alltid kunne selges for en stabil og god pris, som gjør det mer lønnsomt enn de Tyske. Det vil altså opprettholdes en prisforskjell mellom Norsk og Tysk kraft, til fordel for vår kraftkrevende industri.

I tillegg har pumpekraft en virkningsgrad på 85% som du sier. Jeg mener det er bedre å bruke vanlige kraftverk i binær, pulsviddemodulert modus i størst mulig grad før vi tar i bruk pumpekraft. Det krever økt effekt på generatorer og kortere driftstid per døgn og uke. Det som komplementerer magasinert vannkraft best på våre breddegrader er vindkraft på grunn av god produksjon i vintermånedene når tilsiget i magasinene har stoppet opp. Solkraft har egentlig ikke så mye for seg her siden det produserer mest når tilsiget i magasinene er størst. Optimal balanse mellom sol, nedbør og vind som kilde bør man nok simulere basert på værdata.

[sk0yern]

Windfarmer skrev (5 timer siden):

Det er åpenbart en del av forklaringen, men på langt nær hele forklaringen. Ser en på de tilsvarende tall for Finland og Sverige så er det fortsatt langt opp. Jeg reiser en del på tyske messer, i hele Europa er der et helt annet fokus på energieffektivisering enn det en ser i Norge. Med totalpris på kraft på i overkant av en krone der nettleie, avgifter og moms står for ca. 70%, og kraftprisen alene for rundt 30%, er der ikke så mange som bryr seg om å benytte kraften effektivt. Når tyskere - som betaler ca. tregangen av det vi er vant til - hører om nordmenn som legger varmekabler i oppkjøringen til hytten sin, lurer de på om nordmenn er splitter pine gale.  

Electricity Prices Europe 2020 (strom-report.de)

 

Når man leser på forumet her, får man inntrykk av at folk flest faktisk har varmekabler i oppkjørselen sin.
Hvor mange hytteeiere tror du kjører med varmekabler på i oppkjørselen sin i disse tider?
Hva er andelen av hytter som har varmekabler i oppkjørselen?
Har du noen kilde på at Norge er dårligere på energieffektivisering enn resten av Europa?
Jeg finner denne (ikke nødvendigvis en fasit):

 

[Mannen med ljåen]

Varmekabler i oppkjørselen var faktisk en genial idé inntil nylig, da vi for alvor ble koblet til Tyskland sine problemer. De som har montert slikt for flere år siden har nok gjort en veloverveid investering. Men det er noe de færreste har. Å bruke det som eksempel på at alle nordmenn sløser er som å si at alle russere har altfor stor båt.

Å fjerne snøen ved hjelp av ren, fornybar, billig strøm er et veldig godt alternativ til å bestille en bråkete, dieseldrevet brøytebil som kommer langveisfra, vekker naboene, ødelegger stakittgjerdet og begraver postkassestativet i en snøfonn.

Å si at nordmenn bruker strøm som fulle sjømenn faller på sin egen urimelighet. Jeg skulle gjerne slått av sauna og boblebad i sympati med Tyskland, men jeg har ikke noe slikt i utgangspunktet.

[Gazer75]

Er mange plassar ein kan byggje pumpestasjonar for å nytte vatnet på nytt i eksisterande kraftstasjon.
Største vil nok vere pumping frå Suldalsvatnet til Lauvastøl og ombygging slik at ein kan pumpe vidare via Saurdal til Blåsjø.
Meiner at Saurdal kun pumpar frå Sandsavatn til Blåsjø i dag og vatn bruk til produksjon i Saurdal kan kun gå til Kvilldal kraftstasjon.
I dag går det ein del vatn forbi Hylen kraftstasjon i ein tappe-tunnel for å redusere fare for flaum i Suldalslågen.

[Windfarmer]

sk0yern skrev (7 minutter siden):

Når man leser på forumet her, får man inntrykk av at folk flest faktisk har varmekabler i oppkjørselen sin.
Hvor mange hytteeiere tror du kjører med varmekabler på i oppkjørselen sin i disse tider?
Hva er andelen av hytter som har varmekabler i oppkjørselen?
Har du noen kilde på at Norge er dårligere på energieffektivisering enn resten av Europa?
Jeg finner denne (ikke nødvendigvis en fasit):

 

Jeg har ingen kilde som jeg kan peke på her og nå som vurderer dette samlet. Men Norge er best på husisolasjon, men så som så i andre kategorier;

Where are the most energy-efficient houses in Europe? - Innovation Origins

Men etter mitt syn er ikke dette veldig vanskelig, når kraftprisen er så lav at bare ca. halvparten av norske boliger har installert varmepumpe, der en altså kan redusere strømforbruket kraftig og ha samme temperatur, er det enda mye å gå på.

[Mannen med ljåen]

 

Denne YouTube-videoen sier at Tysklands kjernekraftverk er i veldig god stand, og at General Electric kan levere brenselstaver i slutten av 2022. Da er det bare for tyskerne å lage sin egen kraft.

Vi kan godt redde dem frem til da, men de må være forberedt på å betale en høy pris. Jeg er imot å gi dem strømmen til samme pris som vi betaler selv. De skal betale overpris for å gi dem incentiver til å ta ansvar, det skal ikke være noen hvilepute. Å subsidiere strømpris i Norge mens vi eksporterer er det samme som å subsidiere eksporten.

I mellomtiden kan vi oppfordre og incentivere til bruk av alternative energikilder, som oljefyring, bensinbiler og gasskomfyr for å spare strømmen til eksport.

Merker at jeg driter litt i klima akkurat nå, mens Ukraina brenner, Russland dør, tyskerne koker, industrien går konkurs og nordmenn får inkassokrav og gruer seg til vinteren.

[Windfarmer]

Mannen med ljåen skrev (24 minutter siden):

 

Denne YouTube-videoen sier at Tysklands kjernekraftverk er i veldig god stand, og at General Electric kan levere brenselstaver i slutten av 2022. Da er det bare for tyskerne å lage sin egen kraft.

Vi kan godt redde dem frem til da, men de må være forberedt på å betale en høy pris. Jeg er imot å gi dem strømmen til samme pris som vi betaler selv. De skal betale overpris for å gi dem incentiver til å ta ansvar, det skal ikke være noen hvilepute. Å subsidiere strømpris i Norge mens vi eksporterer er det samme som å subsidiere eksporten.

I mellomtiden kan vi oppfordre og incentivere til bruk av alternative energikilder, som oljefyring, bensinbiler og gasskomfyr for å spare strømmen til eksport.

Merker at jeg driter litt i klima akkurat nå, mens Ukraina brenner, Russland dør, tyskerne koker, industrien går konkurs og nordmenn får inkassokrav og gruer seg til vinteren.

Jeg vil tro at prisen blir satt av markedet og at det i hvert fall skal lovendringer til for å gjøre noe med det. Men et annet poeng som Lundteigen har fremhevet; Norge leverer rundt 15 - 20 TWh elektrisk kraft til Europeiske land brutto pr. år. Men vi importerer også en del, så netto eksporten varierer fra år til år. Men Norge leverer over 2000 TWh i gassekvivalenter til Europa, så dette gir oss et brukbart forhandlingskort. Og jeg har stilt dette spørsmålet "1000 ganger" på Diskusjon.no. Vi har store gassreserver, dette kan jeg ikke lenger noe særlig om, men hvor lang tid vil det ta å øke produksjonen slik at vi kan kompensere for de russiske leveransene? Jeg forstår at det tar tid å bygge ut dette, men det er da for pokker kjent teknologi. Skulle vi heller ikke kjenne vår besøkelsestid og få tømt disse feltene før 2050 mens det fortsatt er penger å tjene på dette?

Og jeg er helt enig i din betraktning om klima og at krigen må prioriteres foran klima. Det denne krigen bl.a. har vist er at fossile energikilder - som stort sett blir eksportert fra røverstater som Russland, Irak, Iran, Saudi Arabia osv. - ikke er en stabil kilde. Og jeg håper at den tyske U - turnen er varig. Jeg er svært skeptisk til at en kan erstatte fossilt med fornybare kilder, vi greier jo knapt å gjøre det i Norge som er verdens 7. største produsent av vannkraft, vi er rett bak India med sine 1,4 milliarder mennesker, vi er 5,3 millioner.

LandSorter	TWhSorter	% av verdenSorter	% vannkraft i landetSorter
Kina	1232	28,5	17,1
Brasil	389	9,0	64,7
Canada	386	8,9	59,0
USA	317	7,3	7,1
Russland	193	4,5	17,3
India	151	3,5	9,5
Norge	139,5	3,2	95,0

Kina har innsett at nuclear må til, dette i tillegg til fornybare kilder. Det satser tungt på flere ulike teknologier, og dette skjer samtidig som USA og Europa mer eller mindre sover i timen. Det er bygget så få atomkraftverk i Vesten de siste tiårene at de ingeniørene som bygget de siste har blitt pensjonister, så mye må læres på nytt. Og det siste vi vil, er å må kjøpe denne teknologien fra Kina.  

Endret 14. august 2022 av Windfarmer

[Snowleopard]

Er det ikke en smule egoistisk overfor kommende generasjoner, å sørge for å snarest tømme alt av gass og olje-reservoarer vi finner drivverdige, slik at det er absolutt null igjen om vi ikke klarer helt å kvitte oss med avhengigheten av disse?

[Mannen med ljåen]

Det samme man man si om veinettet, vann-og avløp og jernbane.

Håper fremtidens generasjoner liker å jobbe hardt, de har mye å ta igjen.

[Snowleopard]

Mannen med ljåen skrev (4 minutter siden):

Det samme man man si om veinettet, vann-og avløp og jernbane.

Håper fremtidens generasjoner liker å jobbe hardt, de har mye å ta igjen.

Er ikke helt med på hva du sier her. Vedlikeholdet må selvsagt opprettholdes så ikke alt må erstattes når det til slutt bryter ned. Det dyreste er ofte å bygge det ut i første omgang, i tilstrekkelig omfang og kvalitet. Det er selvsagt dyrt å måtte rive og så bygge helt nytt.

Og, Norge under AP-baserte regjeringer har en klar skyld i manglende vedlikehold og dermed et stort etterslep. Høyre + FrP fikk bevilget midler til å redusere etterslepet de tok over, men det var allerede så stort, at det vil ta mange år og hente dette igjen. Og nå ser vi jo igjen at AP legger opp til lavere vedlikehold enn hva vi trenger, siden de kutter i budsjettene.

Men gjerne utdyp hva du mente.

[Mannen med ljåen]

Tror du skjønte hva jeg mente. Det er mange ting vår generasjon ødelegger for den neste. Som at vi aldri bygger noe nytt og bra.

Vi lar folk bli drept på dårlige veier, og det eneste vi bygger er bomstasjoner. Nye toglinjer er fullstendig uaktuelt, da taper bomselakapet inntekter på redusert trafikk. (Ja, vi har det problemet, blant annet Drangsdalen på Sørlandsbanen og gjenåpning av Ålgårdbanen vs. ny E39.)

Kloakken og drikkevannet er bygget etter gammel standard, og ikke skikkelig adskilt under gater fra før krigen. Usikkert på om oljefondet virkelig er så gigantisk, med tanke på vedlikeholdsetterslepet vi stadig utsetter.