Kjente økonomer advarer: – Subsidier kan forverre strømkrisen

[Atib Azzad]

15 hours ago, Simen1 said:

For Rødt tror jeg det handler om et underliggende ønske om at Putin lykkes i sitt autoritære kommunistiske prosjekt. Derfor hiver de seg med på en felles energiboikott sammen med Russland mot Tyskland.

Jeg håper du spøker?
Russlands markedsøkonomi er milevis fra kommunisme.

[sk0yern]

Jens Kr. Kirkebø skrev (1 time siden):

Akkurat det problemet løser seg selv om perioden med høy strømpris blir lang. De fleste med fastpris har vel bundet i kortere tid. 1-3 år er ganske vanlig, noen få har 5 år og svært få, om noen, har noe lengre enn det. 

Det stemmer forsåvidt, ting går stort sett over i lengden
Jeg var dessverre ikke modig nok til å binde for lang tid, men jeg hadde uansett den billigste strømmen noensinne denne vinteren.
Det blir bare feil.
Samtidig er det sikkert mye mer komplisert om man skal ta hensyn til den enkeltes strømavtaler.

[Simen1]

Atib Azzad skrev (37 minutter siden):

Jeg håper du spøker?
Russlands markedsøkonomi er milevis fra kommunisme.

ok, kleptokrati eller hva man vil kalle det.

[Atib Azzad]

17 minutes ago, Simen1 said:

ok, kleptokrati eller hva man vil kalle det.

Ja, kleptokrati, oligarki, plutokrati, ikke noe rødt støtter..

[Snikpellik]

Det norske partiet Rødt og Putins oligarkiske Russland har vel nær sagt ingenting til felles. Politisk og økonomisk kan de vel knapt stå lengre fra hverandre. Putins prosjekt er autoritært og nasjonalistisk, men ikke sosialistisk. Det har derimot klare ny-fascistiske trekk. 

[Mr.M]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Bare en idé. Norske husholdninger brukte i fjor 45 milliarder kWh. Hvis vi sier staten skal dele ut et støttebeløp på 45 milliarder kr, helt flatt fordelt så blir det 8250 kr per innbygger. Familier får selvsagt samme beløp per barn. Noen kommer bedre ut av det enn dagens strømstøtte, andre dårligere.

refererer du til forslaget fra MDG om å gi strømstøtte pr. person? dvs. selv 1-åringer skal ha samme beløp som voksne.

det er mulig dagens ordning har huller, men MDG sitt forslag er jo håpløst.

Tross alt gis det støtte nå ut fra faktisk forbruk i husholdningen pr. mnd,. det fremstår mer riktig enn et sjablon-beløp pr. pers.

De som bor flere sammen ville fått storhusholdnings-fordeler, mens singel-husholdninger uansett må bruke forholdsvis mer av støtten på samme ting, som grunnleggende oppvarming, lys, VVB, etc.

altså, det er jo ikke slik at f.eks. 2 voksne og 2 barn bruker 4 ganger mer strøm enn en enslig.

[Simen1]

Mr.M skrev (6 minutter siden):

refererer du til forslaget fra MDG om å gi strømstøtte pr. person? dvs. selv 1-åringer skal ha samme beløp som voksne.

det er mulig dagens ordning har huller, men MDG sitt forslag er jo håpløst.

Tross alt gis det støtte nå ut fra faktisk forbruk i husholdningen pr. mnd,. det fremstår mer riktig enn et sjablon-beløp pr. pers.

De som bor flere sammen ville fått storhusholdnings-fordeler, mens singel-husholdninger uansett må bruke forholdsvis mer av støtten på samme ting, som grunnleggende oppvarming, lys, VVB, etc.

altså, det er jo ikke slik at f.eks. 2 voksne og 2 barn bruker 4 ganger mer strøm enn en enslig.

Jeg aner ikke hva MDG har foreslått og gir meg egentlig bleng i det. Denne idéen er helt uavhengig av de.

Hele poenget er at støtten skal frikobles fra faktisk forbruk slik at man ikke gir mer støtte til de som forbruker mer. Hele poenget er jo å øke incentivet til strømsparing. De flinkeste sparerne skal altså ikke straffes med proporsjonalt mindre støtte.

Småbarnfamiliene tror jeg vil komme godt ut og det blir nå ikke feil for mitt politiske kompass. Småbarnsfarmilier har gjerne også høyere energibruk enn barnløse så jeg tror ikke det treffer veldig feil akkurat. Men nå var ikke det poenget med idéen å favorisere eller disfavorisere enkeltgrupper. Poenget var kun å ikke straffe flinke "sparere" med lavere støtte og belønne "sløsere" med mer støtte.

Husk at i alle omfordelinger så vil noen komme bedre ut og andre dårligere ut. Det vil alltid bli ramaskrik fra den ene siden og lite støy fra andre siden. Så uansett hva som foreslås vil det bli ramaskrik. Prøv å se litt lengre enn å bare høre på støyen fra alle endrings-motstandere. Dagens ordning favoriserer nok noen mer enn det bør og andre mindre enn det bør. Vi bør derfor ta et steg tilbake og forsøke å finne en god fordelingsnøkkel uavhengig av alle støysenderne.

[Theo343]

9 hours ago, Simen1 said:

Bare en idé. Norske husholdninger brukte i fjor 45 milliarder kWh. Hvis vi sier staten skal dele ut et støttebeløp på 45 milliarder kr, helt flatt fordelt så blir det 8250 kr per innbygger. Familier får selvsagt samme beløp per barn. Noen kommer bedre ut av det enn dagens strømstøtte, andre dårligere. Dette kan potensielt gi mer incentiv til strømsparing siden støttebeløpet ikke krymper når man sparer, slik det gjør med dagens ordning. Det vil også belønne de som allerede bor energieffektivt og bli en større byrde for de som ikke gjør det. Støtteordningen vil for eksempel også omfatte leietakere og hjemmeboende halvvoksne.

I dag er det jo sånn at de som driver en liten kryptogruve hjemme får støtte til det. Det synes jeg blir litt feil.

Jeg er helt enig i at alle storforbrukere skal betale. Men det er en stor mengde folk som bor i gamle bygg, rekkehus og eneboliger som ikke har særlig mye å stramme inn på i strømforbruk og heller ikke har råd til å oppgradere boligen for å kunne spare nevnte mengder strøm. 

At disse skal lide pga egoistiske kryptominere er jeg ikke tilhenger av.

Skal dette være rettferdig kan man enkelt og greit la folk få strømstøtte basert på dokumentert energi og boligstandard og hva som da er normalt gjennomsnitt forbruk for din type bolig per boende. Alt over dette får man null strømstøtte for.

Personlig synes jeg kryptomining burde forbys når vi har en strømkrise. Steng strømmen til alle steder hvor man ser at dette foregår. Både privat og bedrift.

Endret 19. august 2022 av Theo343 (takk for meg)

[BadCat]

2 hours ago, Theo343 (takk for meg) said:

At disse skal lide pga egoistiske kryptominere er jeg ikke tilhenger av.

Hva gjør kryptomining mer egoistisk enn annen aktivitet? Hvis man bruker det til oppvarming hjemme, er det ikke til bedre nytte enn en som bruker varmeovn til ingen annen nytte utover varmen? Har ikke den som graver betalt skatt og mva som faller samfunnet til gode?

Hva gjør det mindre egoistisk at noen bruker elektrisik kraft mens de driver dank?

Mennesker prøver å ta noe som er lite verdt og selge det for mer. Jo større avstand mellom opprinelig og sluttverdi, desto bedre. Slik var det lenge før folk fikk innlagt elektrisitet.

Hva er egoistisk med å ta en risiko og sove dårlig om natta? Store beløp som renner ut i sluket.

Mennesker er egoister. De driver med selvrealisering, spiser mat for å kose seg og ikke bare for å dekke dagens næringsbehov, bruker mer forseggjorte klær enn nødvendig, har kulere bil enn nødvendig, bor romsligere enn nødvendig og drar på ferie.

Endret 19. august 2022 av BadCat

[Jens Kr. Kirkebø]

Theo343 (takk for meg) skrev (5 timer siden):

At disse skal lide pga egoistiske kryptominere er jeg ikke tilhenger av.

Personlig synes jeg kryptomining burde forbys når vi har en strømkrise. Steng strømmen til alle steder hvor man ser at dette foregår. Både privat og bedrift.

Det er neppe noen som miner krypto når strømprisen er 5,- pr. kWh. Finnes ikke lønnsomhet i det. Så det begrenser seg pent selv. 

[shockorshot]

12 hours ago, Atib Azzad said:

Ja, kleptokrati, oligarki, plutokrati, ikke noe rødt støtter..

Russland var det nærmeste ANCAPs får som deres drømmeverden på starten av 90 tallet, utrolig at folk kan tro at Russland er noe i nærheten av kommunisme om dagen.

[Simen1]

Theo343 (takk for meg) skrev (På 19.8.2022 den 19.10):

Jeg er helt enig i at alle storforbrukere skal betale. Men det er en stor mengde folk som bor i gamle bygg, rekkehus og eneboliger som ikke har særlig mye å stramme inn på i strømforbruk og heller ikke har råd til å oppgradere boligen for å kunne spare nevnte mengder strøm. 

Et problem med borettslag og sameier er at beboerne kan forhindres fra å installere luft/luft varmepumper og etterisolere. Nå har vi jo fått lover og forskrifter som sikrer folk en rett til å kunne lade elbilen sin, selv om laderen nødvendigvis må stå utenfor grensen mellom boligen og felleseiet. Vi kunne for eksempel laget tilsvarende rett til å montere luft/luft varmepumpe. Så får det bare bli opp til borettslaget å løse det praktisk og estetisk. Det kan kanskje også utvides til solceller på tak eller fasade.

[Snowleopard]

Simen1 skrev (1 time siden):

Et problem med borettslag og sameier er at beboerne kan forhindres fra å installere luft/luft varmepumper og etterisolere. Nå har vi jo fått lover og forskrifter som sikrer folk en rett til å kunne lade elbilen sin, selv om laderen nødvendigvis må stå utenfor grensen mellom boligen og felleseiet. Vi kunne for eksempel laget tilsvarende rett til å montere luft/luft varmepumpe. Så får det bare bli opp til borettslaget å løse det praktisk og estetisk. Det kan kanskje også utvides til solceller på tak eller fasade.

Varmepumper for den enkelte leilighet er nå en ting. Der kan jeg lett være enig i. Solceller på fasade for den enkelte leilighet også.

Men at noen beboere skulle kunne ta seg den frihet til å montere solceller på taket til bygget, som må sies å være en del av fellesarealet, stiller jeg meg veldig skeptisk til.

Hvordan skal man sikre at ikke noen tar seg til rette og installerer mer enn sin prosentandel av taket, og at de ikke skal automatisk ta det beste arealet, slik at det blir mindre effektivt for neste beboer? Det er kun mulig å få rettferdig for vertikaldelte rekkehus, der alle har like stort takareal over egen leilighet, og det skaper en naturlig grense.

Nei, her er det bedre at borettslaget setter opp fellesanlegg, og så må det lovendring til slik at man kan kan "fore" leilighetene med en andel som er etter brøk, etter at fellesarealer har tatt det som er behov for disses.

Rent praktisk tenker jeg det letteste er at leilighetene/boenhetene får en solkonto som fylles basert på det som sendes tilbake til grid når det produseres mer enn felleslokalene bruker der og da, og alle beboere + borettslaget får tilført på solkonto i hht eierskapsbrøken. Det burde ikke være vanskelig å fordele da regnestykket ikke er vanskelig, men det må selvsagt støttes rent teknologisk.

Kanskje burde toppleiligheter (pga oppvarming av loft eller tap til luft), leiligheter i 1. etasje (som sender varme til kjeller og til leilighetene over) og endeleiligheter (pga tap til luft) fått en viss andel mer enn de som nyter godt av avgitt varme fra disse eller at de skaper varmebarriere mot byggets ytre overflater for de andre leilighetene.

Denne er kanskje vanskeligst å få aksept for og en rettferdig brøk på, og er vel samtidig uvesentlig om man ikke har individuell måling på varme via sentralfyringsanlegget, som uansett vil få el fra fellesskapet om det er elektrisk fyrt.

[Mannen med ljåen]

Må man gjøre det så komplisert? Om det er et leilighetsbygg, eies vel hele sulamitten av en utleiebedrift, som er ansvarlig for eksteriøret. Leietakere (l)eier bare innvendig areal, men slipper ansvar for husmaling og takstein. Inntekt fra solcelle på taket kan dekke felleskostnadene, eller simpelthen bonus for direktørene. Deres valg. Men ikke en hindring.

[Snowleopard]

Mannen med ljåen skrev (41 minutter siden):

Må man gjøre det så komplisert? Om det er et leilighetsbygg, eies vel hele sulamitten av en utleiebedrift, som er ansvarlig for eksteriøret. Leietakere (l)eier bare innvendig areal, men slipper ansvar for husmaling og takstein. Inntekt fra solcelle på taket kan dekke felleskostnadene, eller simpelthen bonus for direktørene. Deres valg. Men ikke en hindring.

Har du hørt om borettslag? Ingen som har snakket om rene utleiebygg, men der hver enkelt eier sin(e) leilighet(er), men må organisere seg nettopp som borettslag. Det er i og for seg irrelevant om borettslaget organiseres gjennom firmaer(boligorganisasjoner som OBOS, eller via private selskap som "eier" borettslaget og fellesarealer.

Er man ren leietaker har man i utgangspunktet svært få rettigheter eller påvirkningskraft, og må mer eller mindre leve med hva eieren/eierne mener. Og det sier seg nesten selv at utleiere som får kostnader som ikke kan konverteres til økte inntekter, har mindre grunn til å gjennomføre tiltak som bare/hovedsaklig begunstiger leietakerne, om ikke de ser at de taper kampen om kunder/leietakere mot konkurrenter.

Det måtte altså vært om de fikk svært stort gjennomtrekk og perioder med tomme leiligheter, at man ville sett på årsakene til dette, og eventuelt gjort tiltak. Dersom beboerne er raske med å flytte videre straks det åpner seg muligheter for dette, vil utleier kunne få kostnader de egentlig ikke vil ha, siden både det å få nye leietakere og det å ha perioder med tomme leiligheter er tap/reduserte inntekter. Det er ikke alltid at høye leiepriser i attraktivt område, klarer å kompensere tilstrekkelig.

[Mannen med ljåen]

Jeg vet ikke hvorfor du tror jeg tar feil.

Ja, jeg har hørt om borettslag. Vokst opp i et.

Det er ikke poenget. Enten de som bor der leier, eller er selveier av en leilighet, påvirker ikke at den som styrer bygningsmassen kan sette solceller på taket. Muligens en sak for styret. Ikke nødvendigvis noe som må deles likt på boenhetene.

[Snowleopard]

Mannen med ljåen skrev (10 minutter siden):

Jeg vet ikke hvorfor du tror jeg tar feil.

Ja, jeg har hørt om borettslag. Vokst opp i et.

Det er ikke poenget. Enten de som bor der leier, eller er selveier av en leilighet, påvirker ikke at den som styrer bygningsmassen kan sette solceller på taket. Muligens en sak for styret. Ikke nødvendigvis noe som må deles likt på boenhetene.

Du skrev som om du ikke har fått med deg at det meste av leiligheter i slike bygg er eid av husstandene selv, eller enkelte som leier ut sin(e) leilighet(er).

Men det er helt klart at å legge solcellepaneler på tak, ikke er noe en enkelt beboer eller styret kan ta egne beslutninger på. Dette må selvsagt  avgjøres av generalforsamlingen. Beboere som tar seg til rette, kan Styret pålegge å ta ned igjen, eller om de nekter, så besørger Styret dette, og sender regning til andels/leilighetseier.

Styret kan ta initiativ til å finne prisestimater, både med og uten godkjennelse fra generalforsamlingen, men enten må de få besluttende tillatelse fra Generalforsamlingen, eller det må stemmes om direkte. Og da er det gjerne i to omganger, først stemmes det for om man skal ta en avgjørelse på å gå for installasjon, deretter om hvilket tilbud som skal velges.

Men i god saksbehandlingspraksis, vil Styret normalt sett være instruert av Generalforsamlingen om å undersøke og eventuelt innhente anbud. Så avgjøres gjerne slike spørsmål i neste Generalforsamling, eller i en ekstraordinær Generalforsamling

[Gazer75]

Solceller på bygningar i burettslag vil vel enklast kunne nyttast for å dekke fellesutgifter til lys og oppvarming av felles areal osv.

Kan bli utfordring med rettferdig fordeling kanskje. Om det skal vere flat reduksjon i fellesutgift eller ein prosent.
Her eg bur så består burettslaget av ei blokk samt ei rekke med fleire vertikaldelte hus.
Korleis ting er fordelt veit eg ikkje heilt. Garasjen er felles for alle under blokka.

Vi har gatelys i vegen mellom husa og blokka, lys is svalgangar i blokka og trappegang og inngangsparti, og nede i garasjen.
Lysa i garasjen er klassisk dobbelt lysrøyr armatur der ei rekke midt på står på heile tida, medan resten er via sensor og timer.
Gatelys og lys i trappegang/svalgang og inngangsparti er vel tids styrt eller via lys sensor.
Straum i bodar går på felles. Eg hadde i nokre år ein liten fryseboks på litt over 90 liter i boden

[Snowleopard]

Gazer75 skrev (43 minutter siden):

Solceller på bygningar i burettslag vil vel enklast kunne nyttast for å dekke fellesutgifter til lys og oppvarming av felles areal osv.

Kan bli utfordring med rettferdig fordeling kanskje. Om det skal vere flat reduksjon i fellesutgift eller ein prosent.
Her eg bur så består burettslaget av ei blokk samt ei rekke med fleire vertikaldelte hus.
Korleis ting er fordelt veit eg ikkje heilt. Garasjen er felles for alle under blokka.

Vi har gatelys i vegen mellom husa og blokka, lys is svalgangar i blokka og trappegang og inngangsparti, og nede i garasjen.
Lysa i garasjen er klassisk dobbelt lysrøyr armatur der ei rekke midt på står på heile tida, medan resten er via sensor og timer.
Gatelys og lys i trappegang/svalgang og inngangsparti er vel tids styrt eller via lys sensor.
Straum i bodar går på felles. Eg hadde i nokre år ein liten fryseboks på litt over 90 liter i boden

Dagens regler hindrer fordeling mellom beboerne, så et anlegg må i tilfelle selge overskuddskraften og så trekke eventuelt overskudd fra dette av dette av felleskostnadene. Det er ikke åpnet ennå for å fordele dette innad uten at det skaper masse utgifter.

Eller for vertikaldelte rekkehus, at andelseierne selv eier sine solcelleanlegg. Borettslaget kan eventuelt ha egne paneler for strøm til fellesarealer.

[knutinh]

Snikpellik skrev (På 19.8.2022 den 12.28):

Det norske partiet Rødt og Putins oligarkiske Russland har vel nær sagt ingenting til felles. Politisk og økonomisk kan de vel knapt stå lengre fra hverandre. Putins prosjekt er autoritært og nasjonalistisk, men ikke sosialistisk. Det har derimot klare ny-fascistiske trekk. 

Noen ganger virker det som om (deler av) ytre venstre har større sympati for Putins Russland enn oss andre, stikk i strid med politiske tilbøyeligheter. Mulige forklaringsmodeller:

1. De støtter Russland ut fra tradisjon (fordi mødrene deres støttet Sovjet i 1972

2. De hater (av uforståelige grunner) USA mer enn alt på jord, og alle som går mot USA er per def deres venn.

3. De er kontrære. Hva enn 95% av Nordmenn blir enige om så vil disse innta det motsatte standpunktet.