Woke i moderne underholdningsindustri

[Atib Azzad]

5 minutes ago, Entern said:

Ikke pga hudfarge, nei, pga kultur.

Det er ingenting som tilsier at man må ha ulik kultur dersom man har ulik hudfarge.

[Subara]

Entern skrev (13 minutter siden):

Ikke pga hudfarge, nei, pga kultur.

Personlighetstypene er de samme i hele verden.

Basert på hvordan man scorer på fem ulike personlighetstrekk, har forskere nå definert fire store personlighetstyper.

Endret 29. mai 2023 av Subara

[fivebigcities]

37 minutes ago, jjkoggan said:

Barn leker best med de som ser ut som de er vant til, enten det er multikulturelt eller ikke. 

Du har rett. Alt psykologivåset om hvordan vi danner inn-grupper og ut-grupper, er selvsagt bare tull.

[Atib Azzad]

7 minutes ago, fivebigcities said:

Du har rett. Alt psykologivåset om hvordan vi danner inn-grupper og ut-grupper, er selvsagt bare tull.

Det var du som avskrev at målet om fargeblindhet ville kunne oppnås på bakgrunn av utsagnet like barn leker best.
Hvis du ville snakke om psykologien rundt gruppedynamikk- og gruppedannelser hos mennesker, så må står du jo fri til å belyse det, uten at denne dynamikken er noen bekreftelse på at man må ivareta skillelinjer mellom folk basert på hudfarger.

Men det er sikkert lettere å diskutere om du formulerer mer enn enkeltsetninger.

[fivebigcities]

28 minutes ago, Atib Azzad said:

uten at denne dynamikken er noen bekreftelse på at man må ivareta skillelinjer mellom folk basert på hudfarger.

Jeg antar at du selv har fått med deg at hudfarge er en av de tingene vi deler oss raskest inn etter.

[Atib Azzad]

5 minutes ago, fivebigcities said:

Jeg antar at du selv har fått med deg at hudfarge er en av de tingene vi deler oss raskest inn etter.

Jeg vet ikke om jeg burde anta, men det er ikke dermed slik at dette er en evig sannhet.

[fivebigcities]

19 minutes ago, Atib Azzad said:

Jeg vet ikke om jeg burde anta, men det er ikke dermed slik at dette er en evig sannhet.

Nei, vi har bare gjort det siden tidenes morgen.

[Atib Azzad]

1 minute ago, fivebigcities said:

Nei, vi har bare gjort det siden tidenes morgen.

Tja.. Vites det da? Denne praksisen at noen er mindre verdifulle fordi de innehar en viss farge er et nokså moderne påfunn.

[fivebigcities]

21 minutes ago, Atib Azzad said:

Tja.. Vites det da? Denne praksisen at noen er mindre verdifulle fordi de innehar en viss farge er et nokså moderne påfunn.

Menneskets psykologi er ikke "et påfunn", kompis. Prøv igjen.

[Red Frostraven]

Entern skrev (55 minutter siden):

Ikke pga hudfarge, nei, pga kultur.

...kultur er lært.
Barn bryr seg ikke mye om kultur -- det er det eventuelt voksne som gjør.
Selv bryr jeg meg lite om kultur;

Kultur er hva vi mennesker gjør, og alt vi gjør kan forbedres -- ingenting vi gjør bør gjøres fordi våre forfedre gjorde det, det må gjøres av en fornuftig grunn.

Å glede mennesker i hverdagen deres er en grunn.

[Atib Azzad]

1 minute ago, fivebigcities said:

Menneskets psykologi er ikke "et påfunn", kompis. Prøv igjen.

Rasisme er ikke en iboende del av menneskets psykologi.
Men jeg orker ikke slike enstavelsesargumenter, jeg er ikke overbevist om at du har noe mer substans enn å forveksle tendenser i gruppedynamikk med rasisme og vice versa i uendelige ensetnings-poster, så jeg setter strek.

[fivebigcities]

19 minutes ago, Atib Azzad said:

Rasisme er ikke en iboende del av menneskets psykologi.

Nei, men å dele folk inn i inngrupper og utgrupper, blant annet etter hudfarge, er.

Derfor vil det forbli med håpet for Subara.

 

[Entern]

Atib Azzad skrev (1 time siden):

Det er ingenting som tilsier at man må ha ulik kultur dersom man har ulik hudfarge.

Nei selvsagt ikke 👍 helt enig 👍

[Entern]

Atib Azzad skrev (1 time siden):

Tja.. Vites det da? Denne praksisen at noen er mindre verdifulle fordi de innehar en viss farge er et nokså moderne påfunn.

Det er vel strengt tatt ganske gammelt, ikke at det gjør det noe bedre. Men den kvasivitenskapelige versjonen er bare 150 år eller der omkring, ja.

[Entern]

Red Frostraven skrev (1 time siden):

...kultur er lært.
Barn bryr seg ikke mye om kultur -- det er det eventuelt voksne som gjør.
Selv bryr jeg meg lite om kultur;

Kultur er hva vi mennesker gjør, og alt vi gjør kan forbedres -- ingenting vi gjør bør gjøres fordi våre forfedre gjorde det, det må gjøres av en fornuftig grunn.

Å glede mennesker i hverdagen deres er en grunn.

Kultur er lært ja. Barn lærer av sine foreldre. Og jo noen barn bryr seg om kultur og religion, fordi foreldrene deres har lært dem å ikke like andre folk og religioner. Ganske vanlig faktisk, dessverre.

[Entern]

fivebigcities skrev (55 minutter siden):

Nei, men å dele folk inn i inngrupper og utgrupper, blant annet etter hudfarge, er.

Derfor vil det forbli med håpet for Subara.

 

Hudfarge osv, er egentlig ikke engang nødvendig. Det går tilbake til tidenes begynnelse.

[jjkoggan]

fivebigcities skrev (1 time siden):

Jeg antar at du selv har fått med deg at hudfarge er en av de tingene vi deler oss raskest inn etter.

Ikke hvis vi vokser opp med folk med flere hudfarger rundt oss..

[Noxhaven]

jjkoggan skrev (13 timer siden):

Ikke hvis vi vokser opp med folk med flere hudfarger rundt oss..

Vis vi ikke deler oss etter hudfarge men vokser opp med flere hudfarger rundt oss så deler vi oss ikke etter hudfarge.. nei, jo det stemmer jo det.
Det er vel en selvfølgelighet? Men hva skjer over tid?

Om vi sier at det er 300 familier som kommer fra ulike områder. 50 sorte, 50 hvite, 50 gule, 50 røde og 50 latinsk brune og 50 arabiske brune mennesker så vil barna til disse familiene vokse opp med flere hudfarger rundt seg.
Men det virker likevel som om barna segregerer seg. De blir venner med barn av samme hudfarge. Familiene blir venner med familier av samme hudfarge. Familiene med samme hudfarge har en tendens til å flytte nærmere andre familier med samme hudfarge.

I USA så ser man at latinske ofte bare har latinske venner, asiater har asiatiske venner, hvite har hvite venner og svarte har svarte venner. Det finnes så klart unntak men hovedsakelig så er det sånn. Man ser det geografisk, man ser det i skolegården, man ser det i fengsler og man ser det i bedrifter m.m.

Familier trekkes til bydeler eller områder der menneskene er mer like seg selv, hvor du føler en større tilhørighet, hvor det bor mennesker som familien din vil akseptere om du tar de med hjem på en middag, hvor det selges mat forfedrene dine og du er kjent med og det finnes rekreasjonshus som bedriver aktiviteter nært beslektet religionen du er oppdratt med osv.

Også i Norge så ser man at familier fra arabiske land ofte flytter til bydeler eller steder med en høy andel mennesker fra arabiske land. Asiater flytter til steder med en høy asiatisk befolkning og omgås for det meste kun med asiater osv.

Det er mulig at dette ikke stemmer eller har andre bakenforliggende årsaker.. Men for meg så virker det som at følelsen av tilhørighet er ekstremt sterk og som segregerer, og segregering skaper en større skille mellom grupper som igjen fremmer i større grad hvem du føler tilhørighet med.

[Subara]

Noxhaven skrev (2 minutter siden):

Vis vi ikke deler oss etter hudfarge men vokser opp med flere hudfarger rundt oss så deler vi oss ikke etter hudfarge.. nei, jo det stemmer jo det.
Det er vel en selvfølgelighet? Men hva skjer over tid?

Om vi sier at det er 300 familier som kommer fra ulike områder. 50 sorte, 50 hvite, 50 gule, 50 røde og 50 latinsk brune og 50 arabiske brune mennesker så vil barna til disse familiene vokse opp med flere hudfarger rundt seg.
Men det virker likevel som om barna segregerer seg. De blir venner med barn av samme hudfarge. Familiene blir venner med familier av samme hudfarge. Familiene med samme hudfarge har en tendens til å flytte nærmere andre familier med samme hudfarge.

I USA så ser man at latinske ofte bare har latinske venner, asiater har asiatiske venner, hvite har hvite venner og svarte har svarte venner. Det finnes så klart unntak men hovedsakelig så er det sånn. Man ser det geografisk, man ser det i skolegården, man ser det i fengsler og man ser det i bedrifter m.m.

Familier trekkes til bydeler eller områder der menneskene er mer like seg selv, hvor du føler en større tilhørighet, hvor det bor mennesker som familien din vil akseptere om du tar de med hjem på en middag, hvor det selges mat forfedrene dine og du er kjent med og det finnes rekreasjonshus som bedriver aktiviteter nært beslektet religionen du er oppdratt med osv.

Også i Norge så ser man at familier fra arabiske land ofte flytter til bydeler eller steder med en høy andel mennesker fra arabiske land. Asiater flytter til steder med en høy asiatisk befolkning og omgås for det meste kun med asiater osv.

Det er mulig at dette ikke stemmer eller har andre bakenforliggende årsaker.. Men for meg så virker det som at følelsen av tilhørighet er ekstremt sterk og som segregerer, og segregering skaper en større skille mellom grupper som igjen fremmer i større grad hvem du føler tilhørighet med.

Jeg synes sosiale skiller er et større problem og å bli diskriminert på arbeidsmarkedet, ev. sosial dumping.

I feks. New York er det spennende for turister å gå ut å spise i Chinatown, Little Italy og Latinamerikansk område, delt inn etter kvartaler. Kulturen blir dyrket og gjort tilgjengelig for alle og har blitt en kommersiell suksess. I Oslo kan man spise ekte indisk/pakistansk på Grønland. Det er spennende å prøve nye matretter.

Om man har venner fra samme land og får snakket morsmålet sitt eller foreldrenes, utlukker det ikke å ha venner fra Norge og å kunne beherske norsk. Hva man gjør på privaten har ingen noe med.

Et innvandrerpar jeg  kjenner, passer på å ha norske venner for da får man vite om mulighetene, uavhengig om du er fra Europa eller Asia. Ekteskap mellom norsk og utlending hører også til under statistikken innvandring, og da er ikke integrering noe problem.

[jjkoggan]

Noxhaven skrev (7 timer siden):

Vis vi ikke deler oss etter hudfarge men vokser opp med flere hudfarger rundt oss så deler vi oss ikke etter hudfarge.. nei, jo det stemmer jo det.
Det er vel en selvfølgelighet? Men hva skjer over tid?

Om vi sier at det er 300 familier som kommer fra ulike områder. 50 sorte, 50 hvite, 50 gule, 50 røde og 50 latinsk brune og 50 arabiske brune mennesker så vil barna til disse familiene vokse opp med flere hudfarger rundt seg.
Men det virker likevel som om barna segregerer seg. De blir venner med barn av samme hudfarge. Familiene blir venner med familier av samme hudfarge. Familiene med samme hudfarge har en tendens til å flytte nærmere andre familier med samme hudfarge.

I USA så ser man at latinske ofte bare har latinske venner, asiater har asiatiske venner, hvite har hvite venner og svarte har svarte venner. Det finnes så klart unntak men hovedsakelig så er det sånn. Man ser det geografisk, man ser det i skolegården, man ser det i fengsler og man ser det i bedrifter m.m.

Familier trekkes til bydeler eller områder der menneskene er mer like seg selv, hvor du føler en større tilhørighet, hvor det bor mennesker som familien din vil akseptere om du tar de med hjem på en middag, hvor det selges mat forfedrene dine og du er kjent med og det finnes rekreasjonshus som bedriver aktiviteter nært beslektet religionen du er oppdratt med osv.

Også i Norge så ser man at familier fra arabiske land ofte flytter til bydeler eller steder med en høy andel mennesker fra arabiske land. Asiater flytter til steder med en høy asiatisk befolkning og omgås for det meste kun med asiater osv.

Det er mulig at dette ikke stemmer eller har andre bakenforliggende årsaker.. Men for meg så virker det som at følelsen av tilhørighet er ekstremt sterk og som segregerer, og segregering skaper en større skille mellom grupper som igjen fremmer i større grad hvem du føler tilhørighet med.

Nordmenn segregerte seg i Nord Dakota, de også  det er helt naturlig blant alle etniske grupper.   Jeg tror ikke det er tilhørighet som gjør det så mye som det gjør det mindre fremmede.  Når jeg tar en ny jobb så snakker jeg med folk jeg kjenner fordi alt annet er fremmede og jeg kjenner ikke kulturen eller medarbeidere,  det er alltid litt skremmende.   Jeg kjente ingen amerikanere når jeg bodde i Norge men jeg ville sikkert snakket med dem for å forstå det som skjedde rundt meg som jeg ikke forsto, som var mye fordi de eneste ord jeg forsto på norsk var ja og nei.  En amerikaner som kjennte både kulturer ville ha hjulpet meg mye, ikke fordi jeg følte tilhørighet til dem, men fordi de ville  forstått bedre min situasjon.

Endret 30. mai 2023 av jjkoggan