Dette er strømtiltakene regjeringen vurderer

[Mr.M]

kremt skrev (1 minutt siden):

Støttepakker og krisepakker både i øst og vest. Noe er fundamentalt galt når dette er hverdagen.

det er forbigående (sies det i alle fall)

[Nedward]

Simen1 skrev (1 time siden):

Enig, men nå tenker jeg mer på ENØK-tiltak som langvarige (10+ år) tiltak og som derfor vil senke energibruken i hele landet (også de årene det regner lite i NO3 og 4, og mye i NO1, 2 og 5). Dette frigir energi til industrisatsinger over hele landet. For hver TWh årlig energiforbruk som spares så tilsvarer det nybygging av en TWh kraftproduksjon. 1 TWh tilsvarer ca 100 000 - 200 000 varmepumper, til en totalpris a ca 2,5 - 5 milliarder kroner. Det bør selvsagt regnes på om det ville blitt billigere enn å bygge et kjernekraftverk på 1 TWh.

Enig i at ENØK er langsiktige tiltak. Å innføre kortvarig støtte vil uansett føre til langvarige tiltak. Tenk på det som et alternativ til å bare gi penger til folk. En kontantutbetaling gjør absolutt ingenting med rotårsaken her. I så måte tenker jeg at støtte til ENØK-tiltak for å redusere forbruket og dermed strømregningen til husholdninger er mer nyttig enn en ren pengestøtte for å betale regningen. 

Dog er jeg enig i at man bør vurdere grundig hva som er samfunnsøkonomisk her. Og det er neppe utbetalinger til husholdninger i form av diverse støtte.

 

[Mr.M]

Snikpellik skrev (1 time siden):

Jeg sier det igjen - fatter ikke at det ikke er mer fokus på ENØK og å effektivisere og få ned forbruket slik det er i andre land. Dette er en gyllen mulighet.

diverse virksomheter har gjort det og, men de sliter allikevel. så akkurat nå må vi ha to tanker i hodet samtidig.
 

- Halkjær og Willard har brukt en halv million kroner på å modernisere bakeriet. Nå angrer de på at de oppgraderte fra oljefyrte til elektriske stekeovner. - det hadde vært mye billigere å fyrt i gang de gamle ovnene våre med fyringsolje og steke på dem, sier Willard.

Vi har gjort så mange gode grep. Vi har LED-lys, varmegjenvinning, tidsstyrte og elektriske ovner, men vi får ingenting igjen.

https://www.tv2.no/a/14565048/

[Simen1]

kremt skrev (59 minutter siden):

Støttepakker og krisepakker både i øst og vest. Noe er fundamentalt galt når dette er hverdagen.

Selvsagt. Krig i Ukraina, gass-utpressing av Tyskland i skjønn forening med alt for rask nedbygging av kjernekraft og kullkraft for å være selvberget. Jeg innrømmer at jeg selv var naiv ovenfor Russland fram til de invaderte Ukraina. Tror ikke jeg var alene om det. Mange trodde alt var i skjønneste orden med tanke på forsyningssikkerhet til Europa. Den hatten har vi vel måttet spise ganske så kollektivt. Det passet selvsagt utrolig dårlig med lave magasinnivå i Norge når krigen startet og generelt under normalen med nedbør etter det. Klart det er noe fundamentalt galt med hele Europa når det blir behov for slike krisepakker. Vi er jo som kjent ikke alene om massive krisepakker for å kontre energiprisene.

Men når hele Europa overbyr hverandre for å få tak i energi så hjelper det ikke å bare dele ut penger og tro det løser seg fordi man klarer å overby noen andre. Det fører bare til økt knapphet andre steder og overbud i retur. Den fundamentale løsningen ligger altså ikke i krisepakker, men ENØK. Vi må klare å gjøre smarte grep for å senke energibruken uten at det går tilsvarende ut over levestandard (bedrifter, husholdninger og annet). Derfor fokuserer mange land nå på nettopp ENØK. Tyskland har gjort store inngripende tiltak for å redusere energibruken. I Norge har tiltakene hovedsaklig vært økonomiske krisepakker og skremmende lite fokus på den fundamentale løsningen ENØK. Økt kraftproduksjon gjør akkurat samme nytten, men det er en langt tregere prosess så vi får ikke nevneverdig virkning av det i tide til å løse problemene i år.

ENØK som gir både rask og langvarig virkning er å øke salget av varmepumper og solceller. De kraftlinjene mellom nord og sør som enkelte etterlyser, og kjernekraftverk på Østlandet, vil ikke stå klart før om 10+ år. Utbytting av vindkraft tar også lang tid. Tyskland har fokusert på ENØK.-tiltak med umiddelbar virkning: Skru av en hel del offentlig energiforbruk. Norske politikere er langt slappere og har så vidt jeg vet ikke vedtatt noen nye eller rasktvirkende ENØK-tiltak i det offentlige.

Endret 4. august 2022 av Simen1

[Simen1]

Mr.M skrev (35 minutter siden):

diverse virksomheter har gjort det og, men de sliter allikevel. så akkurat nå må vi ha to tanker i hodet samtidig.
 

- Halkjær og Willard har brukt en halv million kroner på å modernisere bakeriet. Nå angrer de på at de oppgraderte fra oljefyrte til elektriske stekeovner. - det hadde vært mye billigere å fyrt i gang de gamle ovnene våre med fyringsolje og steke på dem, sier Willard.

Vi har gjort så mange gode grep. Vi har LED-lys, varmegjenvinning, tidsstyrte og elektriske ovner, men vi får ingenting igjen.

https://www.tv2.no/a/14565048/

I slutten av innslaget sier han på bakeriet at det er brødkjøperne som ender opp med regninga. Altså viderefakturering. Da skjønner jeg ikke helt problemet for bakeriet lengre.

Videre sier Jan Christian Vestre at bøndene ikke har mulighet til å øke prisene videre i verdikjeden slik bedriftene har og at det derfor er innført særskilte ordninger for dem. Det skjønner jeg heller ikke. En bondegård er en bedrift. Og hvorfor skulle ikke de kunne øke prisene videre i verdikjeden slik alle andre bedrifter kan?

[sk0yern]

Simen1 skrev (24 minutter siden):

Det skjønner jeg heller ikke. En bondegård er en bedrift. Og hvorfor skulle ikke de kunne øke prisene videre i verdikjeden slik alle andre bedrifter kan?

https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/regulering-og-kvoter/markedsregulering-i-jordbruket/malprissystemet

[Simen1]

sk0yern skrev (28 minutter siden):

https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/regulering-og-kvoter/markedsregulering-i-jordbruket/malprissystemet

Ja, og hvordan ble det sinnsyke jordbruksoppgjøret i år begrunnet fra bøndenes side? - Økte kostnader til blant annet strøm og andre energikrevende varer. Tidligere år har de fått rundt 1 milliard økning, i år som bøndenes egen Vedum sitter på pengesekken fikk de 10,9 milliarder. Fordelt på 49800 årsverk blir det 218 875 kr i ØKNING per årsverk. Hvilke andre yrkesgrupper har fått noe i nærheten av så store økninger i tilskudd i år - eller noen sinne?

[Mr.M]

Simen1 skrev (1 time siden):

I slutten av innslaget sier han på bakeriet at det er brødkjøperne som ender opp med regninga. Altså viderefakturering. Da skjønner jeg ikke helt problemet for bakeriet lengre.

den problematikken har vi jo diskutert før i ulike tråder.

jeg postet bl.a. endel eksempler gjengitt i VG at det kostet 70 kr. for ei flaske Solo, 50 kr. for en kopp kaffe, 35 kr. for en bolle, osv. på små kafeer og uteserveringer nå. Og en innehaver sa det var pga. økte matvare- drivtstoff oå strømpriser som viderefaktureres. Slik når et smertepunkt på et tidspunkt, der folk tilslutt lar være å kjøpe noe å bite i når de er ute og forbi.

så, de er vel bekymret for at kundene forsvinner fra bakeriet da, og kjøpet sentral-bakt brød på Kiwi eller Coop?

[kremt]

34 minutes ago, Simen1 said:

Fordelt på 49800 årsverk blir det 218 875 kr i ØKNING per årsverk. Hvilke andre yrkesgrupper har fått noe i nærheten av så store økninger i tilskudd i år - eller noen sinne?

Kanskje på tide du prøver deg i denne bransjen selv dersom du tror det er sånn en gullgruve  

[Simen1]

kremt skrev (47 minutter siden):

Kanskje på tide du prøver deg i denne bransjen selv dersom du tror det er sånn en gullgruve  

Jeg har ikke noe i mot fysisk arbeid. Tenker meg de har lange, tunge, men ganske fine dager. Men jeg liker ikke tanken på å leve på skattebetalerne fordi varene jeg produserer ikke er verdt halvparten av gårdsinntektene i hypotetisk konkurranse med yrkesbrødre i andre land. Det vil føles litt som å strikke selbuvotter som levebrød og måtte være avhengig av NAV for å overleve.

All ære til de som jobber så hardt for så lite verdiproduksjon - men jeg synes det er galt å bruke så mye skattepenger på landbruket. Særlig småbruk er mye skattepenger for lite verdiskapning og varemengde. Fint å holde i drift noen gårdsmuseer rundt om kring, men da vil jeg ha hersing på gamlemåten for landskapets del. Den vanvittige plastforurensningen og avrenning av miljøsvineri fra jordene har jeg lite til overs for. Det er også grenser for hvor mange gårdsmuseum vi trenger i landet. Sikkert fint med noen lokale ysterier og sånt, men volumproduksjon bør forbeholdes volumprodusentene og de bør være økonomisk bærekraftige på sin selvstendige inntekt.

Men nok om landbruk. Matbedrifter bør selv besørge god balanse mellom å få betalt for varene og å dekke utgiftene sine. Opplever man kostnadsøkninger må man enten ta det igjen med økte inntekter eller vurdere å legge ned før kemneren gjør det.

[Simen1]

Mr.M skrev (1 time siden):

den problematikken har vi jo diskutert før i ulike tråder.

jeg postet bl.a. endel eksempler gjengitt i VG at det kostet 70 kr. for ei flaske Solo, 50 kr. for en kopp kaffe, 35 kr. for en bolle, osv. på små kafeer og uteserveringer nå. Og en innehaver sa det var pga. økte matvare- drivtstoff oå strømpriser som viderefaktureres. Slik når et smertepunkt på et tidspunkt, der folk tilslutt lar være å kjøpe noe å bite i når de er ute og forbi.

så, de er vel bekymret for at kundene forsvinner fra bakeriet da, og kjøpet sentral-bakt brød på Kiwi eller Coop?

Europa er inne i en krise. Kanskje folk faktisk må vurdere å bytte ut cafebesøket til fordel for å spise matpakke på en benk eller noe. Det vil nok gå ut over alt som kan kalles luksusforbruk. Bilkjøp, ferier, hytter, båter, cafe, restaurant og mye mer. Jeg tror ikke vår generasjon skjønner helt hva ordet krise innebærer.