Gå til innhold

Statnett kan ikke si om de vil gi råd om Mongstad før gasskraftverket stenges


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg vil påstå det er klokt å legge ned nå. Kraftsituasjonen i Norge er et sted mellom det laveste det har vært tidligere år og normalt. Litt anstrengt men altså ikke kritisk eller dramatisk slik media kappes om å fremstille det.

1508011093_Screenshot2022-07-31at11-07-21Magasinstatistikk-NVE.png.b740c980238d58eae8b0097118654ca6.png

I tillegg har vi mye vindkraft som vi ikke har hatt i tidligere år. For 10 år siden produserte vi nesten ingen vindkraft. Nå er forventet produksjon i et normalår hele 15,8 TWh. Dette er kraft som kommer i tillegg til den magasinerte energien som vises i diagrammet.

Så hvorfor ikke bare vente litt med å selge det? Det er fordi vi i følge diagrammet her rett og slett ikke har bruk for det, samtidig som vi vet det renner penger ut bare på å ha det stående til ingen nytte. En annen grunn er annenhåndsverdien. Europa skriker etter økt kraftproduksjon nå og trenger dette bidraget. Det gjør også sitt med betalingsviljen for et svært pent brukt gasskraftverk. Selger vi det nå kan vi oppnå en langt høyere pris enn hvis vi selger det senere. Nå tror riktignok den tyske finansministeren at gasskraftverk øker gassbruken, men det har jeg forklart i den tilhørende tråden at det er en gigantisk misforståelse. En tredje grunn er at gassen som eventuelt ville blitt brukt i dette kraftverket burde heller sendes til Tyskland for bruk der.

Endret av Simen1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Just now, Simen1 said:

Jeg vil påstå det er klokt å legge ned nå. Kraftsituasjonen i Norge er et sted mellom det laveste det har vært tidligere år og normalt. Litt anstrengt men altså ikke kritisk eller dramatisk slik media kappes om å fremstille det.

1508011093_Screenshot2022-07-31at11-07-21Magasinstatistikk-NVE.png.b740c980238d58eae8b0097118654ca6.png

I tillegg har vi mye vindkraft som vi ikke har hatt i tidligere år. For 10 år siden produserte vi nesten ingen vindkraft. Nå er forventet produksjon i et normalår hele 15,8 TWh. Dette er kraft som kommer i tillegg til den magasinerte energien som vises i diagrammet.

Så hvorfor ikke bare vente litt med å selge det? Det er fordi vi i følge diagrammet her rett og slett ikke har bruk for det, samtidig som vi vet det renner penger ut bare på å ha det stående til ingen nytte. En annen grunn er annenhåndsverdien. Europa skriker etter økt kraftproduksjon nå og trenger dette bidraget. Det gjør også sitt med betalingsviljen for et svært pent brukt gasskraftverk. Selger vi det nå kan vi oppnå en langt høyere pris enn hvis vi selger det senere. Nå tror riktignok den tyske finansministeren at gasskraftverk øker gassbruken, men det har jeg forklart i den tilhørende tråden at det er en gigantisk misforståelse. En tredje grunn er at gassen som eventuelt ville blitt brukt i dette kraftverket burde heller sendes til Tyskland for bruk der.

Å se på norge i sum er lite instruktivt. Problemet er i NO2, og siden overføringskapasiteten er begrenset er det lite hjelp i at magasiner i nord-norge og trøndelag er fulle. 

Når det er sagt så har NO2 tilsynelatende nok til å dekke et tilsvarede forbruk som vi hadde i fjor frem til snøsmeltingen begynner neste år. Dagens fylling ligger 18 prosentpoeng under fjorårdets på samme tid, og bunnpunktet i vår viste 18.6% fylling. 

En kan jo også håpe at det blir mer nedbør i år enn i fjor, noe som vil være mer normalt, men selv uten virker det sannsynlig at man skal komme gjennom vinteren uten rasjonering. Man må naturligvis planlegge for mer negative utfall, men mest av alt tror jeg nødplanene trenger å ta sikte på neste vinter igjen, for blir høsten og vinteren nå tørr så kan neste år bli problematisk, selv om man kommer seg gjennom denne vinteren. 

Men som sagt det er lov å ha håp: 

image.thumb.png.f11081454fad8f8a2737c63524052790.png

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
sverreb skrev (1 time siden):

 

Når det er sagt så har NO2 tilsynelatende nok til å dekke et tilsvarede forbruk som vi hadde i fjor frem til snøsmeltingen begynner neste år. Dagens fylling ligger 18 prosentpoeng under fjorårdets på samme tid, og bunnpunktet i vår viste 18.6% fylling. 

 

Sist vinter gikk Englandskabelen med kun halv effekt.
Det vil den neppe gjøre til vinteren.

Og nå har Nederlandskabelen vært ubrukelig hele våren men starter opp igjen nå.
Så da kan vi plusse på 10 Twh eksport til vinteren.
Hvordan går det da tror du ?

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
5 minutes ago, Frank Olsen said:

Sist vinter gikk Englandskabelen med kun halv effekt.
Det vil den neppe gjøre til vinteren.

Faktisk magasinstatistikk tilsier at operatørene faktisk har forsyningssikkerhet i tankene (naturlig nok siden det lønner seg). Jeg ser ingen grunn til å bedrive krisemaksimering eller støtte konspirasjonsteorier fra ultranasjonalister.  

Kablene vil neppe ha noen negativ effekt på forsyningssikkherheten, tvert i mot siden de representerer en diversifisering, selv om vi akkurat nå har et sammenfall av negative hendelser på alle energimarkeder. Det er været som til sist har betydning for norsk energisikkerhet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
sverreb skrev (1 time siden):

Å se på norge i sum er lite instruktivt. Problemet er i NO2, og siden overføringskapasiteten er begrenset er det lite hjelp i at magasiner i nord-norge og trøndelag er fulle. 

Det stemmer. Derfor analyserte jeg nord-sør situasjonen i en annen tråd. Kort gjenfortalt er det ikke noe problem å flytte hele overskuddet i Nord sørover i det tidsintervallet vi har til rådighet før neste års minste fyllingsgrad rundt uke 17. Kraftlinjene kan faktisk gå på 1/3 kapasitet og fortsatt klare det målet.

Lenke til kommentar
Frank Olsen skrev (50 minutter siden):

Sist vinter gikk Englandskabelen med kun halv effekt.
Det vil den neppe gjøre til vinteren.

Og nå har Nederlandskabelen vært ubrukelig hele våren men starter opp igjen nå.
Så da kan vi plusse på 10 Twh eksport til vinteren.
Hvordan går det da tror du ?

I 2020 produserte Norge 9,9 TWh vindkraft. I år forventes 15,8 TWh. Englandskabelen har vært i full drift (1400 MW) fra oktober 21 og har disse 10 månedene hatt en netto eksport på 3,92 TWh. Kabelen ble operativ på 1400 MW den 8. mars i år, men det har åpenbart ikke vært behov for full effekt hele tiden siden bruken har gått litt opp og ned, og ikke minst i retning Norge også en del av tiden. For eksempel i mai måned da ble det importert netto 144 GWh fra UK.

Lilla kuve her:

1796948652_Screenshot2022-08-01at15-18-56Tallogdatafrakraftsystemet.thumb.png.7a345a62fd429a2902a4463058d90df0.png

 

Lenke til kommentar
1 minute ago, Simen1 said:

Det stemmer. Derfor analyserte jeg nord-sør situasjonen i en annen tråd. Kort gjenfortalt er det ikke noe problem å flytte hele overskuddet i Nord sørover i det tidsintervallet vi har til rådighet før neste års minste fyllingsgrad rundt uke 17. Kraftlinjene kan faktisk gå på 1/3 kapasitet og fortsatt klare det målet.

Det blir litt for enkelt å bare tenke kapsitet*tid. Når man først har produsert strømmen må den brukes, vi har ingen måte å konvertere strøm tilbake til magasinert energi igjen (utover noen ganske ubetydelige unntak). Så energi vi flytter nå kan bare lagres i form av at vi ikke tapper magasiner. Noe som da også naturlignok later til å være eksakt det som skjer, men når det fryser på i fjellene også i sør og elevekraft og bekkeinntak produserer mindre kraft er dette neppe nok til at vi kan holde tilbake magasinene veldig sent. Det bor veldig mye mer mennesker i sør enn i nord i dette landet og strømforbruket er tilsvarende skjevfordelt.

Man må se på hva effekttoppene og bunnene er og når effekten blir tilgjengelig. F.eks også i nord vil vinteren komme og stoppe eller begrense flyten i bekkeinntak, som gjør at tilgjengelig effekt minker, og muligheten for eksport kan avta (i teorien, jeg vet ikke hva realiteten er). Og i sør hjelper det ikke nødvendigvis at man kunne flytte noen hundre MWh i august når man skal dekke en topp i januar. I.e. vi kan ikke anta at du i realiteten får utnyttet den overføringskapasiteten som er der hele tiden. Strømmen over linjene må i sin natur følge både behovskurve og produksjonskapasitet og den er nok ikke jevn nok. 

Sagt på en annen måte hovedbegrensingen, og grunnen til at krisen er mer regional er manglende overføringskapasitet innad i norge, når du bare regner tid*kapasitet=n TWh => nok så er ikke det en tilstrekkelig utregning siden vi ikke kan jevne ut overføringen så mye. 

Jeg er imidlertid enig i at vi bør ha tilstrekkelig kapasitet for å hindre rasjonering i vinter. Som sagt, min hovedbekymring er en ny tørr vinter og hva som da skjer neste vinter (23/24), og for det bør man starte å tenke alternativer for å håndtere en slik krise. Alternativene trenger ikke være billige i drift, poenget er å unngå utkoplinger og rasjonering, ikke å lage lave priser i en krisesituasjon, så de trenger heller å være raske og rimelige å gjøre klar slik at de kan stå i beredskap. 

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (2 timer siden):

Så hvorfor ikke bare vente litt med å selge det? Det er fordi vi i følge diagrammet her rett og slett ikke har bruk for det, samtidig som vi vet det renner penger ut bare på å ha det stående til ingen nytte. En annen grunn er annenhåndsverdien. Europa skriker etter økt kraftproduksjon nå og trenger dette bidraget.

det er vel ikke bare bare å selge/flytte dette komplekse anlegget til et annet land?

dessuten vil jo utslippene globalt, ikke minske bare fordi det flyttes geografisk.

Mongstad kostet vel ganske mye å bygge, -hva kan vi få for det som brukt? kanskje såpass lite at bedre å beholde det som beredskap?

Lenke til kommentar
sverreb skrev (48 minutter siden):

Sagt på en annen måte hovedbegrensingen, og grunnen til at krisen er mer regional er manglende overføringskapasitet innad i norge, når du bare regner tid*kapasitet=n TWh => nok så er ikke det en tilstrekkelig utregning siden vi ikke kan jevne ut overføringen så mye. 

Tallet for kapasitet er ikke hentet fra teoretisk kapasitet på linjene, men er et litt nøkternt (70%) anslag basert på faktisk energiflytting fra nord til sør i juli. Klart det kan endre seg utover høsten og det var derfor jeg valgte å gjøre et nøkternt anslag. Dvs. at faktiske flaskehalser som spiser av kapasiteten allerede er medregnet. Den andre teoretiske begrensningen du nevner, maks mulig mottak i NO2, altså forbruket i NO2, ligger i størrelseorden 10 ganger høyere enn den overføringen jeg har regnet med, så det er med andre ord ikke en reell flaskehals.

Det sagt så vet jeg ikke hvor mye ledig kapasitet det er på linjene sørover i normalår, men generelt god prisparitet gjennom mange år tyder på at det har vært ledig kapasitet (ukjent mengde) nesten bestandig selv om forholdene har variert.

Lenke til kommentar
Mr.M skrev (25 minutter siden):

det er vel ikke bare bare å selge/flytte dette komplekse anlegget til et annet land?

dessuten vil jo utslippene globalt, ikke minske bare fordi det flyttes geografisk.

Mongstad kostet vel ganske mye å bygge, -hva kan vi få for det som brukt? kanskje såpass lite at bedre å beholde det som beredskap?

Jeg går sterkt ut fra at det er salg det er snakk om. Gasskraftverket er såkalt mobilt, men det tar selvsagt både tid og arbeid å demontere, flytte og montere. Som et omreisende tivoli.

Utslippene er en ikke-problemstilling for et kriserammet Europa i år. På sikt vil det være det, men da bør vi tenke at gasskraft går i tospann med sol- og vind-kraft. Regulerbart (i praksis gass i Europa og magasinkraft i Norge) og uregulerbart fornybart (vind og sol) trenger som tommelfingerregel et 1:1-forhold for å fungere godt både når det blåser, sola skinner og når det ikke gjør det. Altså stabil forsyning til behovet til enhver tid. Vi har overflod av regulerbarhet i vår kraft fra før, så gasskraft gjør ingen nytte i reguleringen mot fornybart i Norge. Det gjør den derimot i Tyskland og mange andre land. Så jo - utslippene globalt vil nok gå ned på grunn av flyttingen.

Salgsprisen er sikkert en forretningshemmelighet, men jeg går ut i fra at det er uvanlig god betalingsvillighet i markedet akkurat nå.

Om det er verdt å beholde en løpende utgiftspost som vi ikke får brukt til noe? Det bør jo være et enkelt svar på.

Lenke til kommentar

Equinor gjør bare det staten Norge signerte på i Paris, ingen grunn til å klage. TU har selv kjørt på med masse propaganda om 'norges største punktutslipp', alle medier var enige om at nedstenging var det ENESTE riktige. Equinor vil jo selvsagt også bygge sitt klimaimage, må vite.

Nå skal man ikke se bort fra at staten må instruere Equinor til å vente en stund siden det passer litt dårlig akkurat nå, for en herlig smørje :)

Kanskje stygt å le, men lærdommen må være at dumme ting er dumme uansett om hensikten var god. Vi må ha MER innenlands gassbruk, ikke mindre!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Simen1 said:

Gasskraftverket er såkalt mobilt, men det tar selvsagt både tid og arbeid å demontere, flytte og montere. Som et omreisende tivoli.

Mongstad er ikkje eit mobilt kraftverk.
https://norgeibilder.no/?x=-40649&y=6782672&level=17&utm=33&projects=279

Mobilt kraftverk ved Nyhamna:
https://norgeibilder.no/?x=89473&y=6993520&level=17&utm=33&projects=2740 Dette er på veg å bli seld som det siste av to mobile kraftverk.

Det mobile ved Tjeldbergodden før det vart seld:
https://norgeibilder.no/?x=185049&y=7046738&level=17&utm=33&projects=2493

Kraftverket ved Kårstø før det vart fjerna i 2018:
https://norgeibilder.no/?x=-39356&y=6609073&level=16&utm=33&projects=2369 Dette var heller ikkje mobilt.

Endret av Gazer75
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...