Støre forstår at makspris på strøm kan virke forlokkende – men er skeptisk

[uname -i]

Hvordan overlevde vi før vi fikk disse sjøkablene?

[Simen1]

Powertrainer skrev (3 timer siden):

Prisene setter det mer på dagsordenen men jeg tror folk er like forbannet på hvordan kraftbørsen fungerer som på prisene. Når det gjelder skylddeling så er staten i stor grad den utøvende part men regjeringen gjør en elendig jobb når det gjelder å forvalte det staten skal utføre. Jeg tror folk flest begynner å skjønne dette nå og er forarget også over dette. Når det gjelder folk som ser på det utelukkende positivt at statskassa fylles uten å ofre så mange tanker på hvordan det kan øke klasseskillet og ødelegge næringslivet så vil de se på det som uproblematisk, det synes jeg er skremmende, hvor er empatien??

Vi er inne i en "perfekt storm" med mange overlappende årsaker til de prisene vi ser nå. Å bare skylde på staten løser kanskje noe, men det underliggende problemet er energiprisene i Europa. Blant annet bruker Putin gass som trollkraft for å splitte oss. Priskrisa må løses på et mer fundamentalt nivå. Vi, som i hele Europa - må produsere mer energi selv. Disse kullkraftverkene som er gjenåpnet er nok mange ganske så ambivalente til, men i nøden spiser fanden fluer.  Beklager reineiere og dere som har perfekt utsikt fra hytta, men Norge og Europa har viktigere ting å tenke på. Vi har en krig som absolutt må vinnes med alle midler, og vi har en klimakrise som har gått bananas.

Powertrainer skrev (3 timer siden):

Vi får der hvordan det går da når næringslivet går dunken pga høye strømpriser. Situasjonen begynner å bli kritisk.

Støre er på ballen og jobber nå med å finne en god ordning for strømstøtte for bedrifter. Personlig tror jeg det kommer til å bli like grisete som under pandemien. Fine utbytter til bedriftseiere, mens ansatte blir permittert.

[RoarJ]

Simen1 skrev (9 timer siden):

Neida, det er ikke lav kraftproduksjon i sør som gir høye priser - direkte, men det fører til prisimport fordi kablene ikke er like mye flaskehals som før. Og når tilfeldigvis prisen går bananas på andre siden så er det denne bananas-prisen som smitter, ikke normalprisen. Produksjonen i sør går ikke for fult. I NO2 produserer de mindre enn eget forbruk i dag, i går, hele forrige uke og hele forrige måned. Det vil si de var netto mottakere av strøm fra andre steder. Hele landet har bidratt:

NO5 har produsert en hel del og mye av det har vært sendt til NO2 via NO1. NO1 er vårt minste prisområde i magasinkapasitet, effekt og bidrag til NO2, men de har gode kraftlinjer og fungerer som kraft-HUB mellom NO2, NO3, NO5 og Sverige. Sverige har bidratt med både effekt og transporten fra NO4 til NO1 og videre til NO2. NO3 har bidratt flere veier i retning NO2. NO4 har bidratt både via Sverige og via NO3. DK, DE og UK har bidratt med billig kraft noen ganger og andre ganger med penger så NO2 har fått mer på kontoen for kjøp av kraft. Netto kraft inn til NO2 for ønsket tidsperiode finner du hos nordpool. Det er altså feil at NO2 har produsert for fullt og at strømmen deres har gått ut av Norge. Det som derimot er riktig er prisimporten.

Det er jeg enig i. Det er også vanskelig å sikre at eventuelle tilskudd havner på rett plass, gjerne hos ansatte så de slipper permittering, men det så vi under pandemien fungerte dårlig. Mange bedrifter som fikk støtte permitterte likevel og hentet ut fete utbytter i ettertid.

Det er godt mulig det har gått ut mer enn det bør, men situasjonen er nok også noe overdrevet og forvekslet med priskrisen. Industrien etterlyser en handlingsregel som øker bufferen. Det tror jeg er smart - selv om det koster reelle penger i form av mindre fleksibilitet i vår fleksible kraft. Men det må ikke gå så langt at man tar bort for mye fleksibilitet.

En annen måte å se ølglasset på er at det har gått normalt med strøm ut av Sør-Norge det siste året, men fyllingen av magasinene har sviktet pga lite nedbør. Om det bør kalles halvtomt eller halvfullt er ikke en fruktbar diskusjon.

Det kan bli nye ekstrempriser til vinteren, men det er for tidlig å si om nedbøren skaper det eller ei. NVE sin vurdering av kraftsituasjonen er basert på sannsynlighetsberegning og den sier at det er 5-20% risiko for rasjonering - dersom det ikke gjøres ekstraordinære tiltak. Så med 80-95% sannsynlighet går det helt fint. Blir det trøbbel så settes det inn ekstraordinære tiltak - sånn at det går fint likevel. Risikoen for rasjonering - til tross for ekstraordinære tiltak - er svært lav. Mye lavere enn de 5-20% uten ekstraordinære tiltak.

Angående fyllingsgrad så er det mer interessant å se på hele landet samlet, siden vi har god tid til å flytte rundt på strøm for å normalisere magasinstandene. God tid før bunnpunktet rundt uke 17 2023. 65,1% gjelder hele landet og kraftsituasjonen er ikke på gult nivå i hele landet. Så hele landet under ett burde vært gulgrønt på skalaen. Vi får se uke 30 resultatene kl 13 i mårra. Min spådom er nokså uendret fra uke 29, kanskje til og med litt tørrere i magasinene i sør enn i uke 29, og våtere i nord. Bunnpunktet ventes om 39 uker så uke 30 blir på ingen måte avgjørende.

Ønsker du at Norge skal ha samme prisnivå som England og EU eller ønsker du som de fleste andre at vi igjen får lavere prisnivå slik situasjonen var før vi fikk de to siste utenlands kablene??

Hvis jeg skjønner deg riktig mener du at «Bananas strømpriser» er en konsekvens av prisimport og «mindre» flaskehalser. Mindre falskhalser= større kabelkapasitet til utlandet.
Da er vi jo enige om at nye kabler til utlandet gir prisimport der vi blir eksponert for Europeisk prisnivå. Vi ønsker heller ikke å bli eksponert for «normalstrømprisen i EU på 2-3kr. kWt. Færre kabler, eller regulering av strøm ut av Norge i forhold til normalfyllingsgraden i magasinene, ville skjermet oss for både normalpriser og ekstrempriser fra EU og England.

Kraftbalansen for NO2 siste uke eller siste mnd. der det har gått mer strøm inn enn ut er uinteressant. Hva som betyr noe er at det over tid, helt siden nye kabler ble åpnet, jevnt og trutt har gått mer strøm ut av Sør-Norge, NO5, NO2 og NO1 enn hva kraftoverskuddet fra samme region har vært. Resultatet er lavere fylling i magasinene i sør. Bør være enkelt å skjønne. Uten «eksport» som tapper strøm fra dette område hadde fyllingsgraden for hele området, også NO2 helt i sør vært høyere. Uten eksport er overføringskapasiteten internt i hele Sør-Norge stor nok til over tid å «route» strøm dit behovet er slik at vi får jenvere fyllingsgrad i ulike magasiner.
Det er ikke mangel på nedbør i sør som gir lav fyllingsgrad. Tror du må lese deg opp på nedbørsstatistikk for siste år.

Kraftsalg ut av Norge burde vært styrt av en handlingsregel som tok hensyn til normalfyllingsgraden i vannmagasinene. Settes en grense som ikke tillater eksport hvis fyllingsgraden f.eks.er 10-15% under av normalen, sikres nasjonal leveringssikkerhet samtidig som vi kan håndtere uventet mye nedbør. Eksporten vil samtidig bli i forhold til kraftoverskuddet, uavhengig av nedbør og prissetting på strøm vil primært bli bestemt av tilbud og etterspørsel i Norge, og ikke som i dag av EU og England.

Jeg ser ikke hvordan dette ødelegger «fleksibilitet». Tvert imot gir det oss kontroll og stor fleksibilitet. Samtidig bidrar vi med like mye strøm til EU som før.

Sannsynligheten for rasjonering er liten, men det kan skje. At vi kommer i en situasjon der vi må importere strøm til vinteren er overhengende sannsynlig, uavhengig av hva NVE eller Statnett måtte mene. De har for vane å feilinformere grovt. Og forutsetningen for å få strøm tilbake er at prisen i Norge er høyere enn i landene rundt oss. Først da «flyter strømmen tilbake til oss, så vi kan med stor sikkerhet si det kommer til å bli en dyr vinter…

Når det gjelder fyllingsgrad hjelper det lite for Sør-Norge at det er mye vann i nord når det ikke er overføringskapasitet nok til hverken å sende strøm sørover slik at magasiner kan fylles eller senere i vinter forsyne Sør-Norge med strøm hvis vi ender opp med «tomme» magasiner. Er jo nettopp begrenset overføringskapasitet mellom nord og sør som gir ekstrem prisforskjell mellom nord og sør.
Dessverre må vi forholde oss til fyllingsgraden i sør som er godt under normalen for årstiden.

Endret 3. august 2022 av RoarJ

[Simen1]

NERVI skrev (2 timer siden):

Situasjonen er mao at et en magasinreserve I nord på ca. 3 TWh skal kunne kompensere et underskudd på 12-13 TWh I sør. Alt i forhold til et normalår.

Ja noe sånt. Overfører man 3 TWh sørover så spares det på vannet der tilsvarende 3 TWh, så magasinene reduserer underskuddet fra ca 13 til ca 10 TWh. Da får man fyllingsgrad i nord tilsvarende medianår (rikelig med vann og margin) og en mindre stram situasjon i sør, med større buffer enn nå. Men nå mener jeg vi i nord kan bidra med mer enn bare 3 TWh. Jeg tror 5-7 hadde gitt en bedre balanse mellom sør og nord slik at underskuddet hadde blitt fordelt. Marginene i normalår er såpass rike at det burde la seg gjøre uten å komme opp på gult nivå i nord. Med andre ord: Vi kan friskmelde hele landet (grønt, normal kraftsituasjon), om vi fordeler underskuddet. Merk at normal kraftsituasjon ikke betyr det samme som median-år. Normal kraftsituasjon betyr svært liten risiko for utkoblinger. Med andre ord at vi har svært gode marginer. Normal kraftsituasjon finner man i et intervall som går et stykke under og et stykke over median-år. Altså median +/- variasjoner som ikke gir risiko for utkobling.

[Simen1]

Snikpellik skrev (2 timer siden):

Strømstøtten vi har i dag koster rundt 25 milliarder allerede, med full kompensasjon 30 milliarder. 60 milliarder hvis det også gjelder næringslivet. Skarve 500 millioner går til Enøk. Hvorfor gjør vi ikke mer som andre europeiske land og fokuserer hardere på å få energiomstilling, effektivisering og Enøk i tillegg inn i pakka?

Hvorfor er miljøpartiene Venstre, MDG, SV og tildels Rødt så usynlige i denne debatten? Støtte til solceller, Enøk-tiltak og energirådgivning i alle større bygg burde være mer på dagsorden. Er dette egentlig god prioritering? God fordelingspolitikk? Politikk som vil stå seg over tid?

Jeg foreslo der her:

Diskusjonen rundt alternativer til å satse alle pengene på strømstøtte ble litt flåsete mottatt og døde dessverre fort ut.

Endret 3. august 2022 av Simen1

[NERVI]

Simen1 skrev (28 minutter siden):

Ja noe sånt. Overfører man 3 TWh sørover så spares det på vannet der tilsvarende 3 TWh, så magasinene reduserer underskuddet fra ca 13 til ca 10 TWh. Da får man fyllingsgrad i nord tilsvarende medianår (rikelig med vann og margin) og en mindre stram situasjon i sør, med større buffer enn nå. Men nå mener jeg vi i nord kan bidra med mer enn bare 3 TWh. Jeg tror 5-7 hadde gitt en bedre balanse mellom sør og nord slik at underskuddet hadde blitt fordelt. Marginene i normalår er såpass rike at det burde la seg gjøre uten å komme opp på gult nivå i nord. Med andre ord: Vi kan friskmelde hele landet (grønt, normal kraftsituasjon), om vi fordeler underskuddet. Merk at normal kraftsituasjon ikke betyr det samme som median-år. Normal kraftsituasjon betyr svært liten risiko for utkoblinger. Med andre ord at vi har svært gode marginer. Normal kraftsituasjon finner man i et intervall som går et stykke under og et stykke over median-år. Altså median +/- variasjoner som ikke gir risiko for utkobling.

Om det å ligge på historisk lavmål/-12 TWh I sør er svært god margin passer dårlig med anstrengt situasjon. Spørsmålet er i så fall hva det vil koste å sørge for "svært god margin". Jeg legger til grunn at det kommer normalt med nedbør fra nå, og ender opp med disse tallene. Og strømstøtte, de vil si at man ikke rasjonerer ved å ekskludere folk og næringsliv gjennom ågerpriser.

Nå er det ferieforbruk, så vi får se hvordan det ser ut i slutten av måneden. 

Endret 3. august 2022 av NERVI

[sverreb]

12 minutes ago, NERVI said:

Om det å ligge på historisk lavmål/-12 TWh I sør er svært god margin passer dårlig med anstrengt situasjon. Spørsmålet er i så fall hva det vil koste å sørge for "svært god margin". Jeg legger til grunn at det kommer normalt med nedbør fra nå, og ender opp med disse tallene. Og strømstøtte, de vil si at man ikke rasjonerer ved å ekskludere folk og næringsliv gjennom ågerpriser.

Om kurven for magasinfylling følger banen til et normalår så kan vi forvente at NO2 får ca 3.5TWh med påfylling frem mot en topp i uke 43. I så fall vil vi på det tidspunktet ha omtrent akkurat like mye som i fjor på det tidspunktet. 

[Simen1]

RoarJ skrev (37 minutter siden):

Ønsker du at Norge skal ha samme prisnivå som England og EU eller ønsker du som de fleste andre at vi igjen får lavere prisnivå slik situasjonen var før vi fikk de to siste utenlands kablene??

Hvis jeg skjønner deg riktig mener du at «Bananas strømpriser» er en konsekvens av prisimport og «mindre» flaskehalser. Mindre falskhalser= større kabelkapasitet til utlandet.
Da er vi jo enige om at nye kabler til utlandet gir prisimport der vi blir eksponert for Europeisk prisnivå. Vi ønsker heller ikke å bli eksponert for «normalstrømprisen i EU på 2-3kr. kWt. Færre kabler, eller regulering av strøm ut av Norge i forhold til normalfyllingsgraden i magasinene, ville skjermet oss for både normalpriser og ekstrempriser fra EU og England.

Kraftbalansen for NO2 siste uke eller siste mnd. der det har gått mer strøm inn enn ut er uinteressant. Hva som betyr noe er at det over tid, helt siden nye kabler ble åpnet, jevnt og trutt har gått mer strøm ut av Sør-Norge, NO5, NO2 og NO1 enn hva kraftoverskuddet fra samme region har vært. Resultatet er lavere fylling i magasinene i sør. Bør være enkelt å skjønne. Uten «eksport» som tapper strøm fra dette område hadde fyllingsgraden for hele området, også NO2 helt i sør vært høyere. Uten eksport er overføringskapasiteten internt i hele Sør-Norge stor nok til over tid å «route» strøm dit behovet er slik at vi får jenvere fyllingsgrad i ulike magasiner.
Det er ikke mangel på nedbør i sør som gir lav fyllingsgrad. Tror du må lese deg opp på nedbørsstatistikk for siste år.

Kraftsalg ut av Norge burde vært styrt av en handlingsregel som tok hensyn til normalfyllingsgraden i vannmagasinene. Settes en grense som ikke tillater eksport hvis fyllingsgraden f.eks.er 10-15% under av normalen, sikres nasjonal leveringssikkerhet samtidig som vi kan håndtere uventet mye nedbør. Eksporten vil samtidig bli i forhold til kraftoverskuddet, uavhengig av nedbør og prissetting på strøm vil primært bli bestemt av tilbud og etterspørsel i Norge, og ikke som i dag av EU og England.

Jeg ser ikke hvordan dette ødelegger «fleksibilitet». Tvert imot gir det oss kontroll og stor fleksibilitet. Samtidig bidrar vi med like mye strøm til EU som før.

Sannsynligheten for rasjonering er liten, men det kan skje. At vi kommer i en situasjon der vi må importere strøm til vinteren er overhengende sannsynlig, uavhengig av hva NVE eller Statnett måtte mene. De har for vane å feilinformere grovt. Og forutsetningen for å få strøm tilbake er at prisen i Norge er høyere enn i landene rundt oss. Først da «flyter strømmen tilbake til oss, så vi kan med stor sikkerhet si det kommer til å bli en dyr vinter…

Når det gjelder fyllingsgrad hjelper det lite for Sør-Norge at det er mye vann i nord når det ikke er overføringskapasitet nok til hverken å sende strøm sørover slik at magasiner kan fylles eller senere i vinter forsyne Sør-Norge med strøm hvis vi ender opp med «tomme» magasiner. Er jo nettopp begrenset overføringskapasitet mellom nord og sør som gir ekstrem prisforskjell mellom nord og sør.
Dessverre må vi forholde oss til fyllingsgraden i sør som er godt under normalen for årstiden.

Lavere prisnivå. Godt å få ryddet den misforståelsen av banen.

Bananas strømpriser har en rekke årsaker "perfekt storm" med Putins strategiske utpressing av Tyskland med flere, på gass-fronten, som har gitt ekstreme gasspriser, som igjen har smittet over til oljeprisen, kullprisen, strømprisen, varepriser over et stort spekter, osv. Bananas strømpriser skyldes også strømkablene som vi hadde før 2020 og de som er bygget etter det. Bananas strømpriser skyldes også lite nedbør i sør. Osv.

Poenget angående kablene er relativt til hvor vi står i dag og sto for f.eks 2 år siden. Jeg mener økt produksjon i Sør-Norge vil senke prisene i Norge. Hvor mye kommer an på hvor mye produksjonen øker. Men realistisk vil jeg gjette på 5-10 TWh/år mer i NO1, NO2 og NO5 til sammen i løpet av 5 år, og at det alene (alle andre faktorer likt) vil redusere strømprisen med 20-50%, på grunn av flaskehalseffekten. I tillegg gjetter jeg på at krigen avsluttes og at Tyskland løser sine energiproblemer, med sterkt redusert avhengighet til Russland. Jeg forventer også massiv utbygging av havvind i UK og Irland. Nederland og Polen tror jeg satser mer på solkraftverk. Danmark tror jeg vil satse på solkraft + bufring av energi i fjernvarmeanlegg. Men uansett hvordan dette løses i de enkelte landene så tror jeg alle disse landene vil få generelt rundt 50% lavere strømpriser om 5 år.

Prisnivået vil smitte til Norge, men dersom vi bygger ut kraft selv vil det smitte i mindre grad enn om vi ikke gjør det.

Prissmitten vil også gå ned dersom vi får ny produksjon i Norge i form av økt nedbør. Regner det godt de neste par årene så kan Blåsjø være full og vi vil oppleve både lavere priser internt i Norge og lavere prissmitte.

Til sammen tror jeg prisene skal ned på 1/4 av det vi ser nå, om 5 år. Det skjer sikkert ikke lineært og det er mange ting som kan påvirke så du må ikke skrive dette i stein som et veddemål. Timeprisene (spot) i NO2 varierte i juli mellom 1 og 474 øre. Så 1/4 av det er uansett ikke et fast tall.

Eksport styres allerede ut fra fyllingsgrad via markedskreftene, men jeg er enig i at vi trenger en handlingsregel for å styrke den styringen.

Fleksibilitet er handlingsrommet mellom 0 og 100% fyllingsgrad. Dersom staten innfører regler for å begrense eller satt på spissen, forby produsentene å bruke nivåene mellom f.eks 0 og 10% fyllingsgrad, så utgjør det en reduksjon i handlingsrom og fleksibilitet. Satt på spissen kan vi se for oss at staten bestemmer at magasinene alltid skal følge median fyllingsgrad slavisk. Det fratar produsentene alt handlingsrom og all fleksibilitet. De opererer da magasinkraftverkene som om de skulle vært elvekraftverk - helt uten kobling til behovet i markedet. Det ville vært et enormt sløseri og magasinene våre hadde mistet sin buffer-funksjon. Men la oss skru eksemplet tilbake til noe mer nøkternt. Begrense handlingsrommet til 10-100% fyllingsgrad. Dvs. redefinere magasinenes brukbare kapasitet til 90% av det opprinnelige. Det er en helt klar begrensning i fleksibiliteten og det vil koste reelle penger i form av strøm som blir forbudt solgt og kjøpt tilbake. Selv om det skulle være forutsigbart tilbakekjøp av f.eks vindkraft.

[Simen1]

NERVI skrev (21 minutter siden):

Om det å ligge på historisk lavmål/-12 TWh I sør er svært god margin passer dårlig med anstrengt situasjon. Spørsmålet er i så fall hva det vil koste å sørge for "svært god margin".

Les innlegget på nytt. Svært god margin er ikke en god beskrivelse før kraftsituasjonen er erklært normal (grønn i NVEs kart). Det mener jeg kan oppnås ved å fordele underskuddet geografisk.

NERVI skrev (22 minutter siden):

Og strømstøtte, de vil si at man ikke rasjonerer ved å ekskludere folk og næringsliv gjennom ågerpriser.

Den setningen var vanskelig å skjønne. Er ikke 100% sikker på om jeg forsto riktig.

Strømstøtten gjelder husholdninger per nå. Det er snakk om å utvide til næringslivet også, men usikkert hvordan og hvor mye.

Rasjonering, altså utkobling er absolutt siste utvei. Vi er ikke i nærheten av det ennå og hvem som i et ekstremt scenarie blir utkoblet er usikkert, men det er nok snakk om store områder av gangen, ikke enkeltpersoner eller enkeltbedrifter.

[NERVI]

sverreb skrev (1 time siden):

Om kurven for magasinfylling følger banen til et normalår så kan vi forvente at NO2 får ca 3.5TWh med påfylling frem mot en topp i uke 43. I så fall vil vi på det tidspunktet ha omtrent akkurat like mye som i fjor på det tidspunktet. 

Det skal jeg ikke protestere på. Jeg er bare usikker på hvilken nedbør vi får, og vi ligger nå dårligere an enn i fjor. Kanskje minimumskurven og fjorårets kurve er en mer relevant å sammenligne med? 

Jeg fant at flerårsmagasinene Blåsjømagasinet og Svartevssmagasinene har en kapasitet på hhv 7,8 og 2,8 TWh.

Disse tar det minst ett år med normalnedbør å gjenopprette, da de skulle disponeres i tørrår. Jeg vet ikke hvor lite vann det er i disse nå, men det monner lite med høstnedbør hvis de er tømt året/vinteren i forkant.

Endret 3. august 2022 av NERVI

[NERVI]

Simen1 skrev (1 time siden):

Les innlegget på nytt. Svært god margin er ikke en god beskrivelse før kraftsituasjonen er erklært normal (grønn i NVEs kart). Det mener jeg kan oppnås ved å fordele underskuddet geografisk.

Den setningen var vanskelig å skjønne. Er ikke 100% sikker på om jeg forsto riktig.

Strømstøtten gjelder husholdninger per nå. Det er snakk om å utvide til næringslivet også, men usikkert hvordan og hvor mye.

Rasjonering, altså utkobling er absolutt siste utvei. Vi er ikke i nærheten av det ennå og hvem som i et ekstremt scenarie blir utkoblet er usikkert, men det er nok snakk om store områder av gangen, ikke enkeltpersoner eller enkeltbedrifter.

Mente ikke du at vi unngår rasjonering med "svært god margin" hvis sån og sånn?

Jeg legger til grunn at det kommer strømstøtte til næringer i tillegg til husholdninger. Da vil forbruket bli mindre påvirket, altså ngen "rasjonering" gjennom varierende betalingsevne.

Endret 3. august 2022 av NERVI

[Simen1]

NERVI skrev (2 timer siden):

Mente ikke du at vi unngår rasjonering med "svært god margin" hvis sån og sånn?

Det stemmer. Flytt 5-7 TWh fra nord til sør de neste 9 månedene og hvis nedbør og forbruk er som normalt så unngår vi rasjonering med svært god margin: Røffly 8-10 TWh margin i NO2 uke 17 2023, av en kapasitet på 33,9 TWh. Altså forventet laveste fyllingsgrad på 23-29% i NO2 hvis sånn og sånn.

Nå har vi jo snakket mye pessimistisk om hvis sånn og sånn så kan det bli verre, men husk at det er like stor sannsynlighet for at det går optimistisk i stedet for. Så det er ikke usannsynlig at NO2 bikker 30% fyllingsgrad ved bunnpunktet neste år. Jeg håper det.

Endret 3. august 2022 av Simen1

[sverreb]

2 hours ago, NERVI said:

Det skal jeg ikke protestere på. Jeg er bare usikker på hvilken nedbør vi får, og vi ligger nå dårligere an enn i fjor. Kanskje minimumskurven og fjorårets kurve er en mer relevant å sammenligne med? 

Jeg fant at flerårsmagasinene Blåsjømagasinet og Svartevssmagasinene har en kapasitet på hhv 7,8 og 2,8 TWh.

Disse tar det minst ett år med normalnedbør å gjenopprette, da de skulle disponeres i tørrår. Jeg vet ikke hvor lite vann det er i disse nå, men det monner lite med høstnedbør hvis de er tømt året/vinteren i forkant.

Ingen kan vite hva været vil bli. Der må vi ha is i magen og avvente.

Fjorårets kurve var nok sterkt påvirket av både et uvanlig tørt år og opptakten til krigen. Tibakeholdenheten på å produsere mye har økt med at vannstanden har sunket, og året i år ser så langt ikke så tørt ut, så fjorårskurven virker svært pessimistisk å sammenligne med, men selv da burde det gå, men da må man forvente svært høye priser (som reduserer forbruket)

Jeg vil gjette at vannstanden i NO2 er greit representerbare for vannstanden i de to magasinene. Merk at det kan også gå raskt å fylle magasinene med mer enn normal nedbør. Været er variabelt, man har like mange år under median som over median nedbør. Se f.eks på 2011. Det var året som satte dagens minimum før uke 13 med 5.2TWh. Maksimum det året endte på 28.8TWh i uke 48.

Som kuriositet kan du også ta en kikk på årene 1996/97. Det er mer enn 20 år siden, men hadde vi hatt minima for siste 30 år fremfor siste 20 år, da hadde vi ikke vært under minimum nå...

[Powertrainer]

Simen1 skrev (5 timer siden):

Vi er inne i en "perfekt storm" med mange overlappende årsaker til de prisene vi ser nå. Å bare skylde på staten løser kanskje noe, men det underliggende problemet er energiprisene i Europa. Blant annet bruker Putin gass som trollkraft for å splitte oss. Priskrisa må løses på et mer fundamentalt nivå. Vi, som i hele Europa - må produsere mer energi selv. Disse kullkraftverkene som er gjenåpnet er nok mange ganske så ambivalente til, men i nøden spiser fanden fluer.  Beklager reineiere og dere som har perfekt utsikt fra hytta, men Norge og Europa har viktigere ting å tenke på. Vi har en krig som absolutt må vinnes med alle midler, og vi har en klimakrise som har gått bananas.

Støre er på ballen og jobber nå med å finne en god ordning for strømstøtte for bedrifter. Personlig tror jeg det kommer til å bli like grisete som under pandemien. Fine utbytter til bedriftseiere, mens ansatte blir permittert.

Er ikke helt enig i at vi skal rasere unik norsk natur for å "frelse" Europa. Tyskerne kan heller sette opp de vindmøllene på eget land. Personlig ville jeg gjort det stikk motsatte av det tyskerne driver med, jeg ville satset mer på kjernekraft.

[kremt]

5 hours ago, Simen1 said:

Vi er inne i en "perfekt storm" med mange overlappende årsaker til de prisene vi ser nå

Ja hvem skulle trodd at uhemmet pengetrykking med null tanke for morgendagen skulle bidra til høyere priser 

[Simen1]

Powertrainer skrev (1 time siden):

Er ikke helt enig i at vi skal rasere unik norsk natur for å "frelse" Europa.

Enig med hvem? Du siterer meg som om det var min uttalelse. Også kalt stråmann.

Powertrainer skrev (1 time siden):

Tyskerne kan heller sette opp de vindmøllene på eget land. Personlig ville jeg gjort det stikk motsatte av det tyskerne driver med, jeg ville satset mer på kjernekraft.

Vi trenger ikke flere vindmøller i Sør-Norge for Tysklands del, vi trenger de for vår egen del, for å møte det økte energibehovet i industrien vår. Statnett planlegger for et norsk forbruk på 220 TWh i 2050, basert på både innmeldte industrisatsinger og ekstrapolering av forventede industrisatsinger. Allerede i 2026 er det spådd norsk energiunderskudd i normalår. Altså netto import i normalår.

Det er mange grunner til at vi bør velge vindkraft fremfor å bygge ut andre energiformer.

[Simen1]

sverreb skrev (2 timer siden):

Som kuriositet kan du også ta en kikk på årene 1996/97. Det er mer enn 20 år siden, men hadde vi hatt minima for siste 30 år fremfor siste 20 år, da hadde vi ikke vært under minimum nå...

Ja jøss

Neppe veldig relevant nå lengre pga endringer i både produksjon og forbruk, men morsom kuriositet likevel. Takk

[Powertrainer]

Simen1 skrev (15 minutter siden):

Enig med hvem? Du siterer meg som om det var min uttalelse. Også kalt stråmann.

Vi trenger ikke flere vindmøller i Sør-Norge for Tysklands del, vi trenger de for vår egen del, for å møte det økte energibehovet i industrien vår. Statnett planlegger for et norsk forbruk på 220 TWh i 2050, basert på både innmeldte industrisatsinger og ekstrapolering av forventede industrisatsinger. Allerede i 2026 er det spådd norsk energiunderskudd i normalår. Altså netto import i normalår.

Det er mange grunner til at vi bør velge vindkraft fremfor å bygge ut andre energiformer.

Da er kjernekraftverk bra plassbesparende, men det nytter ikke å øke kapasiteten hvis det eksporteres. Da må regjeringen legge noen klare føringer hvordan dette skal håndteres. Det har de ikke lyktes med så langt.

[Svein M]

En må bare passe på at en ikke eksporter vannkraft om en ikke har rikelig med vann i magasinene. Vindkraft og kjernekraft kan en selvfølgelig eksportere.

[Simen1]

Powertrainer skrev (7 minutter siden):

det nytter ikke å øke kapasiteten hvis det eksporteres.

Tror du kablene bare brukes til eksport? Og at de har uendelig kapasitet?

Lavere priser og mer eksport henger riktignok sammen, men det er ikke uendelig kapasitet på disse kablene så man vil med relativt små produksjonsøkninger nå en ganske bratt prisnedgang. Blir det f.eks 5 TWh økt kraftproduksjon i sør så snakker vi fort om mettet eksportkapasitet og priser på noen titalls øre.