Støre forstår at makspris på strøm kan virke forlokkende – men er skeptisk

[Gjest Slettet-PJ426FqLv6]

Heia strømkablene! Med krig i Europa er dette det minste vi må tåle 🙂

[Musefella]

Fra næringssjefen i Karmøy kommune

[TorHansen]

Billy Bones skrev (1 minutt siden):

Heia strømkablene! Med krig i Europa er dette det minste vi må tåle 🙂

Strømkablene er helt urelatert til krigen i Ukraina.

[Simen1]

TorHansen skrev (8 minutter siden):

Det er eksportkablene som er overingsmekansimen for europeiske kraftpriser til Sør-Norge. Uten eksportkablene ville vi vært frikoblet europeiske kraftpriser. Vi ville også hatt overskudd på kraft og dertil lave kraftpriser.

Norge vil få netto kraftunderskudd fra 2026. Skal våre naboland bare si "det var dustete dårlig planlagt Norge - men dere får i hvert fall ikke hjelp / kjøpe noe fra oss. Vår kraft er bare vår".

[Simen1]

TorHansen skrev (11 minutter siden):

Strømkablene er helt urelatert til krigen i Ukraina.

Ja, verden er jammen enkel.  Vi har jo det slemme laget - og det snille. EU-spioner forkledd som norske politikerne - og alle andre.

 

Sitat

Timingen for invasjonen av Ukraina og manipuleringen av gassprisene er dermed svært god. For Putin. Han vet at overgangen som Europa er i gang med – og som Norge er sterkt påvirket av – kan gynge. Nå rister han alt han klarer.

Sitat

Det sies gjerne at hvis du lurer på hva strømprisen blir i vinter, så må du spørre Vladimir Putin.

Sitat

Det er fire dominerende debatter, som ofte flyter over i hverandre. Deltakerne insisterer dessuten gjerne på at deres foretrukne løsning, for bare en av de enkelte debattene, vil løse alt sammen.

https://www.dagbladet.no/meninger/hengebrua-til-framtida/76779656

Endret 2. august 2022 av Simen1

[Musefella]

Simen1 skrev (14 minutter siden):

Norge vil få netto kraftunderskudd fra 2026. Skal våre naboland bare si "det var dustete dårlig planlagt Norge - men dere får i hvert fall ikke hjelp / kjøpe noe fra oss. Vår kraft er bare vår".

Er ikke slik at det er et stort kraftoverskudd i Europa, så det underskuddet du er så redd for det har vi faktisk allerede fått.

Mange land i Europa har vært ekstremt misunnelige på den billige og velfungerende norsk vannkraften og den industrien vi skapte med den.
Søsteren min var au pair i sveits for herrens mange år siden og de snakket så mye om den vannkraften, vel nå har de effektivt tatt den ifra det norske folk. 
Faktisk så var planen å føre norsk strøm videre til sør Tyskland og Sveits med nordlink kabelen.

Er absolutt ingen fordel med vannkraften nå, når man man har ordninger som opprinnelsesgaranti og det samme prisnivå. Arvesølvet til det norske folk er i praksis gitt bort.

Endret 2. august 2022 av Musefella

[RoarJ]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Velkommen til forumet!

Du må skille mellom pris-krisen og forsyningssikkerhets-"krisen" som egentlig ikke er noen krise. Magasinsituasjonen i NO1, NO2 og NO5 er definert som stram på skalaen "normal-stram-anstrengt-svært anstrengt-rasjonering". Situasjonen i NO5 er nok isolert sett normal, men er sannsynligvis nedjustert til stram på grunn av situasjonen i NO1 og NO2.

Fyllingsgraden i norske magasiner generelt, på landsbasis, er ikke rekordlav. Den er kun rekordlav i NO1 og NO2. NO1 er det minste prisområdet målt i kapasitet, så det har mindre betydning på nasjonalt nivå enn de store prisområdene som NO5 og NO2. NO5 er som nevnt isolert sett ganske normal. Dette koker ned til at vi isolerer problemet til å hovedsaklig gjelde NO2. Situasjonen der er som sagt stram, som er den mildeste ikke-normale tilstanden på skalaen. Sannsynligheten for rasjonering er så lav - selv om det ikke settes inn ekstraordinære tiltak. Dersom det settes inn ekstraordinære tiltak så er både poenget med det og resultatet at risikoen for rasjonering synker, fra det nivået det måtte være da. Per i dag er det ikke så kritisk at noen har iverksatt ekstraordinære tiltak. Men de følger selvsagt med og skulle situasjonen forverre seg så kan jo det bli aktuelt.

Nei, Norge kommer uansett til å ha behov for økt kraftproduksjon i årene fremover. Massevis av store industrisatsinger og annet krever strøm. Løsningen på det er å bygge mer kraftproduksjon, ikke å si opp ACER. Men økt kraftproduksjon har også den oppsiden at det senker prisnivået. Selv uten å si opp ACER. Oppsigelse av ACER betyr bare at vi vil avskjære våre muligheter til å kjøpe strøm fra utlandet når behovet vårt øker. Oppsigelse av ACER løser altså ingenting og det å beholde ACER ødelegger heller ingenting. Det er ny kraftproduksjon som løser prisproblemet. Edit: Priskrisen består av mange komponenter og opphevelse av gassblokaden løser den ekstreme toppen vi har sett i det siste, men det vil fortsatt være et forhøyet prisnivå pga for lav kraftproduksjon i sør.

Vi er neppe helt uenige, men her bommer du litt.

Det er ikke lav kraftproduksjon i sør som gir høye priser. Produksjonen i sør går for fullt, men strømmen går ut av Norge og prisen i sør bestemmes av markedet i EU og England.

Et hovedpoeng i kommentaren til Støres innlegg er at strøm-støtte kan fungere for privatkunder, men ikke for nøringslivet. EUs konkurranseregler tillater ikke støtte til næringsliv og kraftkrevende industri.

Det er vesentlig lavere fyllingsgrad i Sør-Norge, NO1, NO2 og NO5 enn normalen for årstiden. Årsaken er såre enkel, det har gått mer kraft ut av Sør-Norge enn kraftoverskuddet over lang tid. På tross av dette fortsetter netto «eksport» fra Sør-Norge som en konsekvens av et «fritt marked»/ACER.

Hvis magasinene ikke fylles tilstrekkelig opp før vinteren blir det knappet på strøm i sør i løpet senvinteren og vi må får strøm tilbake. Tyskland vil gå vinteren i møte uten fulle gass lagere og strømprisen i EU blir rekordhøy til vinteren.  Forutsetningen for at strømmen skal «flyte» tilbake til Norge i løpet av vinteren er at vi har høyere strømpris enn i landene rundt oss (England, Tyskland og Danmark) I ACER område flyter strømmen fritt fra lavpris til høyprisområder. Det blir nye ekstrempriser til vinteren. Går vi vinteren i møte med 60% fyllingsgrad i sør er det ikke nok til å forsyne oss med strøm gjennom vinteren. I verste fall bli det strømrasjonering. Det ikke er tilstrekkelig kabelkapasitet til utlandet til å forsyne Sør-Norge med strøm hvis det blir slutt på vannet.

Selvfølgelig trenger Norge mer kraft fremover. Men vi tar selv ansvar for å bygge ut mer fornybar strøm. Ingen planlegger at norsk strømforsyning skal basere seg på netto import over tid. I dag produserer vi omkring 140tWh vannkraft og har omkring 10% kraftoverskudd, 14tWh, i et år med normalnedbør. Eneste grunn til høye strømpriser I Norge er at vi med nye kabler fikk for stor overføringskapasitet til utlandet i forhold til kraftoverskuddet uten at eksporten reguleres. Med de siste kablene kan det overføres drøyt 35tWh ut av Norge. Med Acer og «fri flyt» av strøm betyr det at det er markedet i England og Tyskland som dikterer strømprisen i Sør-Norge. I praksis må kablene til utlandet først «fylles» med strøm, 35tWh, før det er markedet i Sør-Norge med tilbud og etterspørsel som igjen bestemmer strømprisen og ikke markedet i England og Tyskland. Vi får aldri et overskudd på 35tWh. Selv om vi bygger ut mer fornybar strøm vil den primært gå til økt innenlands forbruk og skulle vi øke kraftoverskuddet vårt fra 14 til f.eks 20 tWh vil det bety lite for strømprisen. Fremdeles vil markedet i utlandet bestemme Norsk strømpris. Ny kraftproduksjon løser derfor ikke strømpriskrisen i Sør-Norge.

Om vi øker overføringskapasitet fra nord til sør vil det kun bidra til høyere pris i nord og ikke lavere pris i sør. Med ACER vil strømmen uansett forsvinne ut av Norge så lenge strømprisen er litt lavere i Norge enn landene rundt oss og Nord-Norge havner i samme situasjon som Sør-Norge.

Eneste løsning er å reforhandle eller si opp ACER avtalen, ikke minst om vi fremover ønsker noe som likner på kraftkrevende industri i Norge.

Norge vil bidra med like mye fornybar strøm til EU uten ACER og vi kan fremdeles hjelpe til med å jevne ut variasjon i vindkraft med strøm-utveksling frem og tilbake i et nullspill. Og selvfølgelig kan vi kjøpe strøm til markedspris i EU om nødvendig. Med forvaltes norsk vannkraft riktig og bygger vi ut mer fornybar kraft har vi neppe behov for mye import.

Det eneste ACER gjør er å gi oss ekstrempriser på strøm i sør som raserer næringslivet i Sør-Norge. VI har ikke behov for ACER.
 

[RoarJ]

Musefella skrev (26 minutter siden):

Fra næringssjefen i Karmøy kommune

Morrow er sannsynligvis et luftslott. Med samme strømpris i Sør-Norge som Polen og andre lavkostland er det dårlig økonomi å legge en batterifabrikk til høykostlandet Norge. Et sørgelig resultat av nye eksportkabler ut av Sør-Norge og ACER medlemskap...

 

[Simen1]

Rødt går bananas og ber Stortinget overkjøre regjeringen og innføre "kraftfulle tiltak nå". Samtidig krever de lavere priser for alle og krever ingen tapping av magasiner for eksport. Hvordan de tenker at lavere priser skal føre til mindre tapping har de visstnok ingen forklaring på, men de tror nok at disse kan oppnås samtidig - og på julenissen og påskeharen.

Endret 3. august 2022 av Simen1

[Musefella]

RoarJ skrev (9 minutter siden):

Morrow er sannsynligvis et luftslott. Med samme strømpris i Sør-Norge som Polen og andre lavkostland er det dårlig økonomi å legge en batterifabrikk til høykostlandet Norge. Et sørgelig resultat av nye eksportkabler ut av Sør-Norge og ACER medlemskap...

 

Sant nok, skal sies at det lønnsgapet lukkes i et rasende tempo pga eøs avtalen.

Polen har vel allerede fabrikker som produserer batterier, trur lg chem allerede har etablert fabrikker der.

Men fabrikkene er ikke det viktigste, ja det skaper arbeidsplasser og det er bra. Men det viktigste er hvor de penge som skapes til slutt havner og det er der hvor eierne er bosatt.
 

[RoarJ]

Musefella skrev (22 minutter siden):

Sant nok, skal sies at det lønnsgapet lukkes i et rasende tempo pga eøs avtalen.

Polen har vel allerede fabrikker som produserer batterier, trur lg chem allerede har etablert fabrikker der.

Men fabrikkene er ikke det viktigste, ja det skaper arbeidsplasser og det er bra. Men det viktigste er hvor de penge som skapes til slutt havner og det er der hvor eierne er bosatt.
 

Arbeidsplassene må tjene penger. Hvis ikke blir det ikke arbeidsplasser...

[Simen1]

RoarJ skrev (19 minutter siden):

Vi er neppe helt uenige, men her bommer du litt.

Det er ikke lav kraftproduksjon i sør som gir høye priser. Produksjonen i sør går for fullt, men strømmen går ut av Norge og prisen i sør bestemmes av markedet i EU og England.

Neida, det er ikke lav kraftproduksjon i sør som gir høye priser - direkte, men det fører til prisimport fordi kablene ikke er like mye flaskehals som før. Og når tilfeldigvis prisen går bananas på andre siden så er det denne bananas-prisen som smitter, ikke normalprisen. Produksjonen i sør går ikke for fult. I NO2 produserer de mindre enn eget forbruk i dag, i går, hele forrige uke og hele forrige måned. Det vil si de var netto mottakere av strøm fra andre steder. Hele landet har bidratt:

NO5 har produsert en hel del og mye av det har vært sendt til NO2 via NO1. NO1 er vårt minste prisområde i magasinkapasitet, effekt og bidrag til NO2, men de har gode kraftlinjer og fungerer som kraft-HUB mellom NO2, NO3, NO5 og Sverige. Sverige har bidratt med både effekt og transporten fra NO4 til NO1 og videre til NO2. NO3 har bidratt flere veier i retning NO2. NO4 har bidratt både via Sverige og via NO3. DK, DE og UK har bidratt med billig kraft noen ganger og andre ganger med penger så NO2 har fått mer på kontoen for kjøp av kraft. Netto kraft inn til NO2 for ønsket tidsperiode finner du hos nordpool. Det er altså feil at NO2 har produsert for fullt og at strømmen deres har gått ut av Norge. Det som derimot er riktig er prisimporten.

RoarJ skrev (31 minutter siden):

Et hovedpoeng i kommentaren til Støres innlegg er at strøm-støtte kan fungere for privatkunder, men ikke for nøringslivet. EUs konkurranseregler tillater ikke støtte til næringsliv og kraftkrevende industri.

Det er jeg enig i. Det er også vanskelig å sikre at eventuelle tilskudd havner på rett plass, gjerne hos ansatte så de slipper permittering, men det så vi under pandemien fungerte dårlig. Mange bedrifter som fikk støtte permitterte likevel og hentet ut fete utbytter i ettertid.

RoarJ skrev (34 minutter siden):

Det er vesentlig lavere fyllingsgrad i Sør-Norge, NO1, NO2 og NO5 enn normalen for årstiden. Årsaken er såre enkel, det har gått mer kraft ut av Sør-Norge enn kraftoverskuddet over lang tid. På tross av dette fortsetter netto «eksport» fra Sør-Norge som en konsekvens av et «fritt marked»/ACER.

Det er godt mulig det har gått ut mer enn det bør, men situasjonen er nok også noe overdrevet og forvekslet med priskrisen. Industrien etterlyser en handlingsregel som øker bufferen. Det tror jeg er smart - selv om det koster reelle penger i form av mindre fleksibilitet i vår fleksible kraft. Men det må ikke gå så langt at man tar bort for mye fleksibilitet.

En annen måte å se ølglasset på er at det har gått normalt med strøm ut av Sør-Norge det siste året, men fyllingen av magasinene har sviktet pga lite nedbør. Om det bør kalles halvtomt eller halvfullt er ikke en fruktbar diskusjon.

RoarJ skrev (42 minutter siden):

Hvis magasinene ikke fylles tilstrekkelig opp før vinteren blir det knappet på strøm i sør i løpet senvinteren og vi må får strøm tilbake. Tyskland vil gå vinteren i møte uten fulle gass lagere og strømprisen i EU blir rekordhøy til vinteren.  Forutsetningen for at strømmen skal «flyte» tilbake til Norge i løpet av vinteren er at vi har høyere strømpris enn i landene rundt oss (England, Tyskland og Danmark) I ACER område flyter strømmen fritt fra lavpris til høyprisområder. Det blir nye ekstrempriser til vinteren. Går vi vinteren i møte med 60% fyllingsgrad i sør er det ikke nok til å forsyne oss med strøm gjennom vinteren. I verste fall bli det strømrasjonering. Det ikke er tilstrekkelig kabelkapasitet til utlandet til å forsyne Sør-Norge med strøm hvis det blir slutt på vannet.

Det kan bli nye ekstrempriser til vinteren, men det er for tidlig å si om nedbøren skaper det eller ei. NVE sin vurdering av kraftsituasjonen er basert på sannsynlighetsberegning og den sier at det er 5-20% risiko for rasjonering - dersom det ikke gjøres ekstraordinære tiltak. Så med 80-95% sannsynlighet går det helt fint. Blir det trøbbel så settes det inn ekstraordinære tiltak - sånn at det går fint likevel. Risikoen for rasjonering - til tross for ekstraordinære tiltak - er svært lav. Mye lavere enn de 5-20% uten ekstraordinære tiltak.

Angående fyllingsgrad så er det mer interessant å se på hele landet samlet, siden vi har god tid til å flytte rundt på strøm for å normalisere magasinstandene. God tid før bunnpunktet rundt uke 17 2023. 65,1% gjelder hele landet og kraftsituasjonen er ikke på gult nivå i hele landet. Så hele landet under ett burde vært gulgrønt på skalaen. Vi får se uke 30 resultatene kl 13 i mårra. Min spådom er nokså uendret fra uke 29, kanskje til og med litt tørrere i magasinene i sør enn i uke 29, og våtere i nord. Bunnpunktet ventes om 39 uker så uke 30 blir på ingen måte avgjørende.

[Powertrainer]

Simen1 skrev (10 timer siden):

Nja, det har vært lav magasinstand før også - uten de høye prisene. Jeg tror folk er mest forbannet på prisnivået, og i den grad de er forbannet på magasinstanden så er det nok medias krisemaksimering som har sunket litt for mye inn. Magasinstanden er på gult nivå, ikke oransje, rødt eller sort. Så vidt jeg kan huske var ikke folk forbannet sist det var gult - med mer normale priser. Forskjellene fra den gang er altså pris og forbannelser.

De høye prisene har mange årsaker. Det blir for enkelt å bare skylde på staten. Vi har hatt lav magasinstand før - uten de høye prisene. Hvorfor er prisene ikke på samme nivå som den gangen? Er det statens skyld?

Prisene setter det mer på dagsordenen men jeg tror folk er like forbannet på hvordan kraftbørsen fungerer som på prisene. Når det gjelder skylddeling så er staten i stor grad den utøvende part men regjeringen gjør en elendig jobb når det gjelder å forvalte det staten skal utføre. Jeg tror folk flest begynner å skjønne dette nå og er forarget også over dette. Når det gjelder folk som ser på det utelukkende positivt at statskassa fylles uten å ofre så mange tanker på hvordan det kan øke klasseskillet og ødelegge næringslivet så vil de se på det som uproblematisk, det synes jeg er skremmende, hvor er empatien??

[Snowleopard]

Powertrainer skrev (11 minutter siden):

Prisene setter det mer på dagsordenen men jeg tror folk er like forbannet på hvordan kraftbørsen fungerer som på prisene. Når det gjelder skylddeling så er staten i stor grad den utøvende part men regjeringen gjør en elendig jobb når det gjelder å forvalte det staten skal utføre. Jeg tror folk flest begynner å skjønne dette nå og er forarget også over dette. Når det gjelder folk som ser på det utelukkende positivt at statskassa fylles uten å ofre så mange tanker på hvordan det kan øke klasseskillet og ødelegge næringslivet så vil de se på det som uproblematisk, det synes jeg er skremmende, hvor er empatien??

Tror folk temmelig sikkert ser at arbeidsplasser betyr skatteinntekter, og alternativet er arbeidsledighetspenger, tiltakspenger og sosialhjelp til de som kanskje ikke får nok støtte fra de andre pengesekkene.

Og jeg tror folk flest ser at dette er svært skadelig for både enkeltindivider og samfunn over tid. Derfor kreves det handling som faktisk betyr noe.

[Powertrainer]

Snowleopard skrev (1 minutt siden):

Tror folk temmelig sikkert ser at arbeidsplasser betyr skatteinntekter, og alternativet er arbeidsledighetspenger, tiltakspenger og sosialhjelp til de som kanskje ikke får nok støtte fra de andre pengesekkene.

Og jeg tror folk flest ser at dette er svært skadelig for både enkeltindivider og samfunn over tid. Derfor kreves det handling som faktisk betyr noe.

Vi får der hvordan det går da når næringslivet går dunken pga høye strømpriser. Situasjonen begynner å bli kritisk.

 

[NERVI]

Simen1 skrev (7 timer siden):

Neida, det er ikke lav kraftproduksjon i sør som gir høye priser - direkte, men det fører til prisimport fordi kablene ikke er like mye flaskehals som før. Og når tilfeldigvis prisen går bananas på andre siden så er det denne bananas-prisen som smitter, ikke normalprisen. Produksjonen i sør går ikke for fult. I NO2 produserer de mindre enn eget forbruk i dag, i går, hele forrige uke og hele forrige måned. Det vil si de var netto mottakere av strøm fra andre steder. Hele landet har bidratt:

NO5 har produsert en hel del og mye av det har vært sendt til NO2 via NO1. NO1 er vårt minste prisområde i magasinkapasitet, effekt og bidrag til NO2, men de har gode kraftlinjer og fungerer som kraft-HUB mellom NO2, NO3, NO5 og Sverige. Sverige har bidratt med både effekt og transporten fra NO4 til NO1 og videre til NO2. NO3 har bidratt flere veier i retning NO2. NO4 har bidratt både via Sverige og via NO3. DK, DE og UK har bidratt med billig kraft noen ganger og andre ganger med penger så NO2 har fått mer på kontoen for kjøp av kraft. Netto kraft inn til NO2 for ønsket tidsperiode finner du hos nordpool. Det er altså feil at NO2 har produsert for fullt og at strømmen deres har gått ut av Norge. Det som derimot er riktig er prisimporten.

Det er jeg enig i. Det er også vanskelig å sikre at eventuelle tilskudd havner på rett plass, gjerne hos ansatte så de slipper permittering, men det så vi under pandemien fungerte dårlig. Mange bedrifter som fikk støtte permitterte likevel og hentet ut fete utbytter i ettertid.

Det er godt mulig det har gått ut mer enn det bør, men situasjonen er nok også noe overdrevet og forvekslet med priskrisen. Industrien etterlyser en handlingsregel som øker bufferen. Det tror jeg er smart - selv om det koster reelle penger i form av mindre fleksibilitet i vår fleksible kraft. Men det må ikke gå så langt at man tar bort for mye fleksibilitet.

En annen måte å se ølglasset på er at det har gått normalt med strøm ut av Sør-Norge det siste året, men fyllingen av magasinene har sviktet pga lite nedbør. Om det bør kalles halvtomt eller halvfullt er ikke en fruktbar diskusjon.

Det kan bli nye ekstrempriser til vinteren, men det er for tidlig å si om nedbøren skaper det eller ei. NVE sin vurdering av kraftsituasjonen er basert på sannsynlighetsberegning og den sier at det er 5-20% risiko for rasjonering - dersom det ikke gjøres ekstraordinære tiltak. Så med 80-95% sannsynlighet går det helt fint. Blir det trøbbel så settes det inn ekstraordinære tiltak - sånn at det går fint likevel. Risikoen for rasjonering - til tross for ekstraordinære tiltak - er svært lav. Mye lavere enn de 5-20% uten ekstraordinære tiltak.

Angående fyllingsgrad så er det mer interessant å se på hele landet samlet, siden vi har god tid til å flytte rundt på strøm for å normalisere magasinstandene. God tid før bunnpunktet rundt uke 17 2023. 65,1% gjelder hele landet og kraftsituasjonen er ikke på gult nivå i hele landet. Så hele landet under ett burde vært gulgrønt på skalaen. Vi får se uke 30 resultatene kl 13 i mårra. Min spådom er nokså uendret fra uke 29, kanskje til og med litt tørrere i magasinene i sør enn i uke 29, og våtere i nord. Bunnpunktet ventes om 39 uker så uke 30 blir på ingen måte avgjørende.

NO3 har en magasinkapasitet på 9 TWh, og fyllingsgrad ca. 90%, altså ca. 8TWh. Det er knapt 1 TWh mer enn i et normalår. I NO4 er det ca. 18 av 21 TWh I magasinene/85%. Her er det da ca. 2  TWh overskudd i forhold til et normalår.

I forhold til et normalår er det altså et overskudd i NO3 på ca. 1 TWh, og ca. 2 TWh I NO 4.

Situasjonen er mao at et en magasinreserve I nord på ca. 3 TWh skal kunne kompensere et underskudd på 12-13 TWh I sør. Alt i forhold til et normalår.

Ut fra "normalårtallene" så må de ca. 10 TWh I minus i sør fylles på av noe mer nedbør enn i et normalår, så det er nok gult ja! 

En slik situasjon ville man neppe ha latt få lov til å utvikle seg så langt med gammeldags overføring og samkjøring i det historiske Statnett/NVE? Generaldirektøren hadde ansvar for forsyningssikkerhet fordi vi hadde eksportinntekter fra foredlet vannkraft, nesten uten overføringstap!

Regnet en gang ut at overføringstapet i utvekslingen med utlandet tilsvarte produksjonen fra 2-3 Altakraftverk,

nærmere 2 TWh/år, men det var før 2018

Endret 3. august 2022 av NERVI

[Snikpellik]

Strømstøtten vi har i dag koster rundt 25 milliarder allerede, med full kompensasjon 30 milliarder. 60 milliarder hvis det også gjelder næringslivet. Skarve 500 millioner går til Enøk. Hvorfor gjør vi ikke mer som andre europeiske land og fokuserer hardere på å få energiomstilling, effektivisering og Enøk i tillegg inn i pakka?

Hvorfor er miljøpartiene Venstre, MDG, SV og tildels Rødt så usynlige i denne debatten? Støtte til solceller, Enøk-tiltak og energirådgivning i alle større bygg burde være mer på dagsorden. Er dette egentlig god prioritering? God fordelingspolitikk? Politikk som vil stå seg over tid?

Endret 3. august 2022 av Snikpellik

[sverreb]

17 hours ago, Simen1 said:

Ja, strømprisene steg en del før krigen.

Det spørs når du antar krigen startet. Alt i fjor sommer startet russland å holde tilbake gassleveranser som dyttet prisene oppover, og alt da var det tydelig en politisk handling for å redusere lagrede gassreserver i europa. Det er all grunn til å anta at dette var planlagt som et tiltak for å hindre sanksjoner p.g.a. krigen og dermed en del av krigføringen.

[Svein M]

Jeg ser FRP foreslår tiltak.

Lundteigen ba konkret om to tiltak:

– Regulering av bruken av kraftkablene, sånn at vi ikke fortsetter med eksport når vi har lav dekning, og at vi får en strømstøtteordning for næringslivet, sa han til TV 2.

Hoksrud påpeker at Frp har foreslått en makspris på 50 øre, skroting av elektrifiseringen av sokkelen, utbygging av ny vannkraft, krav til magasinfylling og begrensning av strømeksporten.

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/08/03/frp-ut-mot-hoyres-strompolitikk-vil-hasteinnkalle-stortinget/

Endret 3. august 2022 av Svein M

[Simen1]

RoarJ skrev (10 timer siden):

Selvfølgelig trenger Norge mer kraft fremover. Men vi tar selv ansvar for å bygge ut mer fornybar strøm. Ingen planlegger at norsk strømforsyning skal basere seg på netto import over tid.

Dersom vi reduserer eller fjerner sjøkablene ut av landet så holder det ikke at vi bare må unngå netto import over tid. Da må vi også unngå å gå mot netto "import" enhver time i året. Det er en adskillig vanskeligere oppgave å dimensjonere for enn å bare gå i pluss over tid. Kraftkabler internasjonalt - så vel som nasjonalt mellom prisregionene, har den gunstige effekten at de virker støttende på hverandre når det er ubalanse mellom produksjonskapasitet og forbruk innad i hver region. Vi utfyller Sverige og reduserer deres behov for å klare topper på noen tidspunkt og de utfyller oss på samme måte. Det er ingen prinsipiell forskjell på det og f.eks utjevningen mellom NO3 og NO2 som foregår nå. Eller mellom Norge og Tyskland for den del.

RoarJ skrev (10 timer siden):

Selv om vi bygger ut mer fornybar strøm vil den primært gå til økt innenlands forbruk og skulle vi øke kraftoverskuddet vårt fra 14 til f.eks 20 tWh vil det bety lite for strømprisen. Fremdeles vil markedet i utlandet bestemme Norsk strømpris. Ny kraftproduksjon løser derfor ikke strømpriskrisen i Sør-Norge.

Jo, det er faktisk en ganske stor forskjell. Husk at det er marginalkrafta som avgjør prisen, ikke volumet. Øker vi kraftproduksjonen i sør med 6 TWh så vil kablene oftere gi flaskehalsinntekter (prisforskjell) mellom f.eks DE og NO2. Du kan se på ordet oftere som pulsviddemodulering av magasinert vannkraft. Det vil altså bety lavere gjennomsnittspriser og vannverdi ut fra disse kraftverkene. Siden det er marginalkrafta som avgjør prisen så kan det få store prisutslag ved små endringer i produksjonen. Det er jo derfor de siste par sjøkablene ansees for å ha veltet lasset angående prissmitte. Kablene er relativt spinkle sett opp mot produksjonskapasitetene, da de bare overfører ~10% av produsert kraft. Logikken og sammenhengen mellom prising av marginalkraft er altså reversibel og vil ha store utslag begge veier.

Med andre ord vil de to tiltakene "klippe kablene" og "produsere mer i Norge" gi akkurat samme prisreduserende effekt. Men så var det det å velge riktig strategi for Norges framtidige behov da..