Gå til innhold

Støre forstår at makspris på strøm kan virke forlokkende – men er skeptisk


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
NERVI skrev (21 minutter siden):

Nå er det du som har bitt deg fast i fyllingsgraden/tomme magasiner, uten en gang å vite tidspunktet. Vi vet at man har brutt under historisk minimum på ett tidspunkt, og det er historisk "tomt". Har ingen ting med % og TWh å gjøre, det er et relativt begrep i forhold til normalen og forsyningssituasjonen til vinteren.

Det har alt å gjøre med % og TWh. Det er det vi trenger for å klare oss til vinteren - ikke en nattahistorie om hvorvidt det var normal eller ei. Som sagt, om påstandene er utdaterte så er de irrelevante. Om de er fra 14. juli så er de feile og dermed også irrelevante. Tamburstuens innlegg er feil i nåtid, for to uker siden, for fire uker siden, 6, 8 osv. Tamburstuen tar enkelt og greit feil på disse to punktene.

Ja jeg biter meg fast i Tamburstuens fullstendige kunnskapsmangel om både fyllingsgrad og nedbørsmengde. Men dette er kun første punkt i dementeringen av innlegget hans. La oss ta det kronologisk og bli ferdige med fyllingsgrad og nedbør før vi går videre. Er du enig i at det per dags dato er lav risiko for rasjonering til vinteren og at magasinstanden ikke er kritisk (uketallet tatt i betraktning)?

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (7 minutter siden):

Makstak synes jeg høres uklokt ut, og vanvittig dyrt for staten? Vil ikke forbruket da kunne gå i taket, som er det motsatte vi trenger? Både mtp forsyning og klima.

Ja, det er også uklokt både av grunnene du nevner og i tillegg i forhold til når på døgnet vi bør eksportere og importere strøm for å støtte fornybar energi. Og med tanke på behovet for kostbare og upopulære kraftlinjeutbygginger. Jeg skulle gjerne sett en prislapp på hvor mye nettleia må øke og hvor kraftlinjer må bygges dersom regjeringa går for fast pristak. Jeg tipper det ville vært ganske store protester mot både prisøkning og det å få kraftlinjer i nabolaget som følge av fast pristak. Folk bør få best mulig beslutningsgrunnlag og realistiske alternativer opp mot hverandre for å kunne gjøre godt informerte valg.

Rekk gjerne en hånd i været de som vil ha økt nettleie og kraftlinje i nabolaget for å få fast pristak.

Edit: Flere vindmøller på land kan også være et alternativ. Rekk opp hånda alle som vil ha det i nabolaget sånn at de kan få et fast pristak.

Endret av Simen1
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Jarmo skrev (1 time siden):
Sitat

Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, er klar på at regjeringen først som sist må innføre en maksimal totalpris for strømleddet. Det vil bety samme ordning som nå, men at staten tar 100 prosent over grensa. Og grensa må være på maksimalt 70 øre.

Jeg mener dette er et uklokt forslag.

Sitat

– Regjeringa må levere på dette senest i forbindelse med statsbudsjettet, sier Frode Alfheim til FriFagbevegelse.

Nei, det må de ikke. Fagbevegelsen står vesentlig lengre ned i makthierarkiet enn regjeringen og kan ikke instruere noe oppover. De kan derimot håpe, be pent og lobbyere.

Sitat

– Vi må fortsette med energieffektivisering av vannkraften, og oppgradere for å få mer ut av kraftanleggene. Vi må framskynde planene for havvind. Vi må få det gjennomført hurtig, sier Frode Alfheim.

Enig i det. Det er også en del annet fornuftig i det innlegget, med andre ord en god blanding av hummer og kanari fornuft og ufornuft.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
EremittPåTur skrev (1 time siden):

Nei, du har ikke plukket fra hverandre noe som helst, men kommet med dine egne meninger. Helt ok, men Tamburstuens innlegg står seg i mine øyner også godt etter ditt mot-innlegg. 

Anders Lie Brenna derimot, som har skrevet det innlegget du henviser til og som du kaller behersket, er en del av energi Norges eget propagandaapparat, eller som de selv sier "...en komplett nyhets- og informasjonsleverandør for kraftbransjen.". Det kan selvsagt komme noe sant fra kraftbransjen også, men jeg tar deres "de-facto" analyser med en smule pepper (fordi salt er blitt for farlig.).... Da er det mer gehalt i en AP veteran som taler morselskapet midt imot.

Jeg har plukket det fra hverandre med fakta innhentet fra blant annet NVE, ikke med egne meninger. Les gjerne på nytt og diskuter punkt for punkt saklig.

Jeg ser du forsøker å så tvil på bakgrunn av hvem som uttaler seg, uten å gå saklig i mot innholdet. For meg er det innholdet og ikke person som teller. Innholdet er svært saklig, logisk og lettfattelig. Har du noe å utsette på det?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (55 minutter siden):

Det har alt å gjøre med % og TWh. Det er det vi trenger for å klare oss til vinteren - ikke en nattahistorie om hvorvidt det var normal eller ei. Som sagt, om påstandene er utdaterte så er de irrelevante. Om de er fra 14. juli så er de feile og dermed også irrelevante. Tamburstuens innlegg er feil i nåtid, for to uker siden, for fire uker siden, 6, 8 osv. Tamburstuen tar enkelt og greit feil på disse to punktene.

Ja jeg biter meg fast i Tamburstuens fullstendige kunnskapsmangel om både fyllingsgrad og nedbørsmengde. Men dette er kun første punkt i dementeringen av innlegget hans. La oss ta det kronologisk og bli ferdige med fyllingsgrad og nedbør før vi går videre. Er du enig i at det per dags dato er lav risiko for rasjonering til vinteren og at magasinstanden ikke er kritisk (uketallet tatt i betraktning)?

I gjennomsnitt for hele landet, så kan jeg forstå vurderingen av både magasinfylling og risiko for rasjonering.

Men når det gjelder NO1, 2 og 5, hvor folkemengde og næringsliv er størst er saken en annen.

Magasinkapasitet 34 TWh i NO2, historisk "tomt", fortsatt lavere enn historisk minimum uke 29. Da ligger man tynt an fordi det mangler 10 TWh I forhold til middelåret. 

Av 17 TWh i NO5 har man nå 64%, som er 7 % lavere en middelåret, nesten 1,5 TWh I minus.

Av 6 TWh I NO1, som også er historisk "tomt", altså under historisk minimum, og mangler 14% eller snaut 1 TWh.

Summarum så mangler det altså 12-13 TWh med nedbør i magasinene I sørnorge, sett I forhold til et normalår, og det er selvfølgelig dette man er opptatt av I industrien, i befolkningen og i regjeringen. Strømprisen for majoriteten av befolkning og næringsliv.

Om man importerer strøm fra NO3 og utlandet, så skyver man bare på utfordringen. Det må komme mye nedbør samtidig som man importerer for å magasinere vannet fra nedbør i fjellet. Men det er tort på marken og i grunnen også, så det trengs vedvarende nedbør i høst.

Endret av NERVI
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Aiven skrev (13 timer siden):
Sitat

Det store politiske feilgrepet var å gjøre strøm til en vare i et marked som ingen kontrollerer. Det var en reform ingen ba om. Siden har det bare blitt verre.

Om det var et feilgrep må man vurdere på lang sikt, ikke midt i en krise. Jo, det var mange som ønsket denne "reformen" som egentlig har vært en naturlig del av kraftmarkedet siden 1993 og har fungert stort sett greit. Jeg vil bare igjen minne om at vi er midt i en krise - ikke normaltilstand. Tamburstuen ser ut til å se seg blind på nåværende krisetilstand.

Sitat

Trygve Tamburstuen Tidl. statssekretær i Olje- og Energidepartementet og Industridepartementet (Ap) og medlem av Alternativ Energikommisjon

https://www.industriaksjonen.no/aek/

Det ser ut som denne organisasjonen er en protestgruppe mot kraftkabler og ACER på samme måte som f.eks motkraft er mot vindkraft og klimarealistene er mot klimatitak. Da er det jo bare å forvente at de griper muligheten og spiller så mye på denne krisa som over hodet mulig, med deres sterkt bestemte forhåndsholdning. Ikke regn med at denne protestgruppa kommer til å nevne eller fokusere på de positive sidene ved krafthandel, hvordan det fungerer i normaltid osv. Protestgruppa har valgt et navn som til forveksling kan høres ut som en statlig oppnevnt kommisjon. Akkurat som "opplysningskontoret for egg og kjøtt" er Norturas eget reklamebyrå, ikke statlig og ikke uavhengig.

Sitat

Energilovens intensjon var at brukerne kunne velge den leverandør som tilbyr lavest pris.

Han skrev i det andre innlegget at markedsmekanismene strider mot energilovens intensjon. Jeg går ut fra det er det han sikter til her og da er det i så fall feil. Denne intensjonen er godt ivaretatt nettopp av at vi har et transparent og fritt energimarked. Høye strømpriser er IKKE en indikasjon på markedet ikke fungerer. Det er derimot en indikasjon, eller rettere sagt bevis, på knapphet på energi nå. Og DET vet vi jo stemmer. Tamburstuen feiltolker og villeder altså.

ok, jeg gidder ikke kaste bort mer tid på denne kunnskapsløse protestgruppa så jeg stopper her.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Powertrainer skrev (49 minutter siden):

Har jo OVERHODET ingen hensikt å øke verken kapasitet eller overføringer hvis vi skal fortsette å "brødfø" Europa med strøm. 

Hva mener du er alternativet? Hvordan vil et Europa i total energikrise påvirke Norge og norsk økonomi? Min gjetning er svært mye mer negativt enn nå.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
7 minutes ago, Snikpellik said:

Hva mener du er alternativet? Hvordan vil et Europa i total energikrise påvirke Norge og norsk økonomi? Min gjetning er svært mye mer negativt enn nå.

Rart at Norge alltid skal ta på seg andre lands problemer. Ikke bare er vi verdens trygdekontor men nå skal vi holde lys i millioner av europeiske hjem også mens fattige her hjemme knapt har 5 grader i stua om vinteren.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
18 minutes ago, Snikpellik said:

Hva mener du er alternativet? Hvordan vil et Europa i total energikrise påvirke Norge og norsk økonomi? Min gjetning er svært mye mer negativt enn nå.

Om disse kablene er forskjellen mellom energikrise eller ikke i Europa så har vi større problemer enn så. Overføringen av disse er vel bare noen promille av Tysklands strømforbruk men akkurat nok til fullstendig ødelegge Norges energimarked

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (35 minutter siden):

Om det var et feilgrep må man vurdere på lang sikt, ikke midt i en krise. Jo, det var mange som ønsket denne "reformen" som egentlig har vært en naturlig del av kraftmarkedet siden 1993 og har fungert stort sett greit. Jeg vil bare igjen minne om at vi er midt i en krise - ikke normaltilstand. Tamburstuen ser ut til å se seg blind på nåværende krisetilstand.

Det ser ut som denne organisasjonen er en protestgruppe mot kraftkabler og ACER på samme måte som f.eks motkraft er mot vindkraft og klimarealistene er mot klimatitak. Da er det jo bare å forvente at de griper muligheten og spiller så mye på denne krisa som over hodet mulig, med deres sterkt bestemte forhåndsholdning. Ikke regn med at denne protestgruppa kommer til å nevne eller fokusere på de positive sidene ved krafthandel, hvordan det fungerer i normaltid osv. Protestgruppa har valgt et navn som til forveksling kan høres ut som en statlig oppnevnt kommisjon. Akkurat som "opplysningskontoret for egg og kjøtt" er Norturas eget reklamebyrå, ikke statlig og ikke uavhengig.

Han skrev i det andre innlegget at markedsmekanismene strider mot energilovens intensjon. Jeg går ut fra det er det han sikter til her og da er det i så fall feil. Denne intensjonen er godt ivaretatt nettopp av at vi har et transparent og fritt energimarked. Høye strømpriser er IKKE en indikasjon på markedet ikke fungerer. Det er derimot en indikasjon, eller rettere sagt bevis, på knapphet på energi nå. Og DET vet vi jo stemmer. Tamburstuen feiltolker og villeder altså.

ok, jeg gidder ikke kaste bort mer tid på denne kunnskapsløse protestgruppa så jeg stopper her.

Hvor transparent er egentlig kraftmarkedet? Det er hemmelighold om avtaler, priser, magasinbeholdninger med henvisning til at det er markedssensitivt. Hvilket tilsyn skal da kunne finne ut at man ikke bryter regler? "Business is the done thing", det er ikke markedssensitivt i det hele tatt når avtalen er gjort!

Det er et finansielt marked som er mange ganger større enn den fysiske mengden energi man kan omsette, og som er prissetting og gir milliardinntekter på spekulasjon. Det har ingen ting med tilbud og etterspørsel å gjøre, det er dette som gjør at "markedet" ikke fungerer. Det handler om veddemål, på børs.

Endret av NERVI
  • Liker 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (4 minutter siden):
Simen1 skrev (51 minutter siden):

Er du enig i at det per dags dato er lav risiko for rasjonering til vinteren og at magasinstanden ikke er kritisk (uketallet tatt i betraktning)?

I gjennomsnitt for hele landet, så kan jeg forstå vurderingen av både magasinfylling og risiko for rasjonering.

Men når det gjelder NO1, 2 og 5, hvor folkemengde og næringsliv er størst er saken en annen.

Min og NVEs vurdering går spesifikt på områdene NO1, 2 og 5, og mitt samsvarer med NVEs. Men du er uenig, påstår våre vurderinger gjelder hele landet og at situasjonen er verre enn min og NVEs beskrivelse i sør?

Produksjonskapasiteten og overføringskapasiteten til og fra NO1, 2 og 5 er dimensjonert etter både folketall og industri i disse områdene. Mener du det er feil? Eller hva var poenget med å trekke fram folkemengde og industri?

NERVI skrev (10 minutter siden):

Magasinkapasitet 34 TWh i NO2, historisk "tomt", fortsatt lavere enn historisk minimum uke 29. Da ligger man tynt an fordi det mangler 10 TWh I forhold til middelåret. 

At du har begynt å skrive tomt i anførselstegn er et framskritt. NO2 mangler ikke 10, men 8,66 TWh i forhold til medianår (24,9 TWh). Det sagt så har vi i middelår ekstremt god margin til å klare vinteren. Sammenlign heller med forrige bunnrekord, 2010, der magasinstanden i NO2 var nede i 18,2 TWh i uke 29. Magasinene gikk som ventet rekordlavt ned våren etter, helt ned i 5,2 TWh gjenværende energi i NO2 på bunnpunktet i uke 16. I år ligger vi 1,76 TWh lavere enn i uke 29 2010. Med samme utvikling som vinteren 10/11 så ligger vi altså an til at NO2 vil nå et bunnpunkt med 3,44 TWh i uke 16 neste år. Det vil si en magasinstand på 10%. Det er urovekkende lavt - derfor gjør NVE nå tiltak for å begrense tappingen i NO2. Blant annet produserte NO2 151 GWh mindre enn til eget forbruk i uke 30. Ser vi på hele juli samlet så ble 296 GWh av deres forbruk dekket av produksjon utenfor NO2. Kraft er altså overført utenfra til NO2 slik at NO2 kan spare på vannet.

NERVI skrev (31 minutter siden):

Av 17 TWh i NO5 har man nå 64%, som er 7 % lavere en middelåret, nesten 1,5 TWh I minus.

NO5 mangler pr uke 29, 1,07 TWh i forhold til middelåret. Middelår er helt uproblematisk og 1,07 TWh under det finnes det ingen dramatikk i. Det betyr bare at vi ligger an til et bunnpunkt på 2,43 TWh til våren, mot normalt 3,5. Tidligere minimum på vårparten har vært 1,9 TWh i NO5, så det er ikke utenkelig å tappe NO5 litt mer enn normalt for å hjelpe NO2.

NERVI skrev (35 minutter siden):

Av 6 TWh I NO1, som også er historisk "tomt", altså under historisk minimum, og mangler 14% eller snaut 1 TWh.

Med 6 TWh er NO1 Norges minste kraftområde målt i kapasitet. Det er nesten så det ikke spiller noen rolle hva som finnes her, bare det er greit ellers. NO1 ligger nå 0,09 TWh under historisk minimum, 0,89 TWh under medianverdien og 1,69 TWh under historisk toppverdi fra flomåret 2007, der det blant annet ble store flomskader i Kongsberg. NO1 er per uke 29, 67% fullt med sine 4,01 TWh. NO1 ligger an til å gå nesten tomt til våren, men nå spiller det som sagt liten rolle siden NO1 i all hovedsak forsynes fra NO5.

NERVI skrev (43 minutter siden):

Summarum så mangler det altså 12-13 TWh med nedbør i magasinene I sørnorge, sett I forhold til et normalår,

Det stemmer, men nå har vi også 3,5 TWh mer enn normalt i nord og det er lenge igjen til våren. Nord kan sikkert bidra med 5-7 TWh uten at det blir for lite i nord av den grunn. Det vil si at vi ligger greit an i forhold til våren. Stramt, men ikke anstrengt i følge NVEs skala.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (14 minutter siden):

Min og NVEs vurdering går spesifikt på områdene NO1, 2 og 5, og mitt samsvarer med NVEs. Men du er uenig, påstår våre vurderinger gjelder hele landet og at situasjonen er verre enn min og NVEs beskrivelse i sør?

Produksjonskapasiteten og overføringskapasiteten til og fra NO1, 2 og 5 er dimensjonert etter både folketall og industri i disse områdene. Mener du det er feil? Eller hva var poenget med å trekke fram folkemengde og industri?

At du har begynt å skrive tomt i anførselstegn er et framskritt. NO2 mangler ikke 10, men 8,66 TWh i forhold til medianår (24,9 TWh). Det sagt så har vi i middelår ekstremt god margin til å klare vinteren. Sammenlign heller med forrige bunnrekord, 2010, der magasinstanden i NO2 var nede i 18,2 TWh i uke 29. Magasinene gikk som ventet rekordlavt ned våren etter, helt ned i 5,2 TWh gjenværende energi i NO2 på bunnpunktet i uke 16. I år ligger vi 1,76 TWh lavere enn i uke 29 2010. Med samme utvikling som vinteren 10/11 så ligger vi altså an til at NO2 vil nå et bunnpunkt med 3,44 TWh i uke 16 neste år. Det vil si en magasinstand på 10%. Det er urovekkende lavt - derfor gjør NVE nå tiltak for å begrense tappingen i NO2. Blant annet produserte NO2 151 GWh mindre enn til eget forbruk i uke 30. Ser vi på hele juli samlet så ble 296 GWh av deres forbruk dekket av produksjon utenfor NO2. Kraft er altså overført utenfra til NO2 slik at NO2 kan spare på vannet.

NO5 mangler pr uke 29, 1,07 TWh i forhold til middelåret. Middelår er helt uproblematisk og 1,07 TWh under det finnes det ingen dramatikk i. Det betyr bare at vi ligger an til et bunnpunkt på 2,43 TWh til våren, mot normalt 3,5. Tidligere minimum på vårparten har vært 1,9 TWh i NO5, så det er ikke utenkelig å tappe NO5 litt mer enn normalt for å hjelpe NO2.

Med 6 TWh er NO1 Norges minste kraftområde målt i kapasitet. Det er nesten så det ikke spiller noen rolle hva som finnes her, bare det er greit ellers. NO1 ligger nå 0,09 TWh under historisk minimum, 0,89 TWh under medianverdien og 1,69 TWh under historisk toppverdi fra flomåret 2007, der det blant annet ble store flomskader i Kongsberg. NO1 er per uke 29, 67% fullt med sine 4,01 TWh. NO1 ligger an til å gå nesten tomt til våren, men nå spiller det som sagt liten rolle siden NO1 i all hovedsak forsynes fra NO5.

Det stemmer, men nå har vi også 3,5 TWh mer enn normalt i nord og det er lenge igjen til våren. Nord kan sikkert bidra med 5-7 TWh uten at det blir for lite i nord av den grunn. Det vil si at vi ligger greit an i forhold til våren. Stramt, men ikke anstrengt i følge NVEs skala.

Vi får se hvor mye nedbør vi får i høst. Hadde man hatt middels fylling i magasinene nå så hadde det blitt nogen lunde greit. Problemet er de 12-13 TWh som mangler magasinene.Tallene kom i dag, helt ferske!

Det man importerer fra omgivelsene må jo benyttes, så det er ikke enkelt å forutse når får overført disse TWh. Det er det forbruket i sør som bestemmer.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar
scuderia skrev (16 minutter siden):

Om disse kablene er forskjellen mellom energikrise eller ikke i Europa så har vi større problemer enn så. Overføringen av disse er vel bare noen promille av Tysklands strømforbruk men akkurat nok til fullstendig ødelegge Norges energimarked

Noen promille? Du må nok gange den gjetningen med 10. Kablene har en kapasitet på 1,4 GW, mens Tyskland bruker rundt 60 GW (pluss minus 10-15 for natt/dag og sesong). Kapasiteten er ennå høyere om du også inkluderer "omveiene" via Damkark og Nederland. Tyskland kan produsere over 80 GW til tider, så det er ikke meningen at Norge skal forsyne Tyskland, så de slipper å produsere noe selv. De 1,4 GW gjør altså jobben den er tiltenkt: balansering mellom landene + noe nettoeksport.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (28 minutter siden):

Hvor transparent er egentlig kraftmarkedet? Det er hemmelighold om avtaler, priser, magasinbeholdninger med henvisning til at det er markedssensitivt. Hvilket tilsyn skal da kunne finne ut at man ikke bryter regler? "Business is the done thing", det er ikke markedssensitivt i det hele tatt når avtalen er gjort!

Det er et finansielt marked som er mange ganger større enn den fysiske mengden energi man kan omsette, og som er prissetting og gir milliardinntekter på spekulasjon. Det har ingen ting med tilbud og etterspørsel å gjøre, det er dette som gjør at "markedet" ikke fungerer. Det handler om veddemål, på børs.

Man kan ikke selge kraft som ikke kan produseres. Det sier seg selv. Så fysisk mengde og faktisk solgt mengde må stemme over ens. Det er bare tull at det selges kraft som ikke er fysisk. Transparensen er en grunnleggende egenskap i det å ha en åpen kraftbørs. Hvem som helst kan selge og kjøpe kraft der. Det selges riktignok i større kvanta enn hvermansen er vant til så jeg vet ikke om man får noe særlig respons om ma kommer drassende med et tilbud om en kWh eller to fra solcellene på hytta, eller skal kjøpe seg kraft til å lade telefonen.

Nei, kraftbørsen er nok litt annerledes enn finansbørsene på det punktet. Det kjøpes og selges kraft for det neste kalenderdøgnet, etter antagelser om behov. Finansbørsene handler mer om veddemål om framtidig vekst, mens kraftbørsen er mer å regne som en handelsplass med varer som bytter hender.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (13 minutter siden):

Noen promille? Du må nok gange den gjetningen med 10. Kablene har en kapasitet på 1,4 GW, mens Tyskland bruker rundt 60 GW (pluss minus 10-15 for natt/dag og sesong). Kapasiteten er ennå høyere om du også inkluderer "omveiene" via Damkark og Nederland. Tyskland kan produsere over 80 GW til tider, så det er ikke meningen at Norge skal forsyne Tyskland, så de slipper å produsere noe selv. De 1,4 GW gjør altså jobben den er tiltenkt: balansering mellom landene + noe nettoeksport.

Tyskland mangler energi og kapasitet I nettet. Og de får ikke lagret noe av importen. Derfor ville de ikke forplikte seg til mer enn 20% utnyttelse av de 1,4 GW, så det blir neppe mange timer de kan ta 1,4 GW hvis det blåser litt. Da blir det promiller i bidrag til å avhjelpe energikrisen.

Men balanse er også spekulasjonsobjekt, og opsjoner på effektreserve. Enten den blir brukt eller ei.

Endret av NERVI
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (8 minutter siden):

Vi får se hvor mye nedbør vi får i høst. Hadde man hatt middels fylling i magasinene nå så hadde det blitt nogen lunde greit. Problemet er de 12-13 TWh som mangler magasinene. Det man importerer fra omgivelsene må jo benyttes, så det er ikke enkelt å forutse når får overført disse TWh. Det er det forbruket i sør som bestemmer.

De 13 TWh som mangler sørpå, er som sagt ikke lavt nok til at det er stor fare for å gå tom til våren. Men ja, det er en viss fare, også omtalt som stramt av NVE. Deres definisjon av stramt er:

Sitat

Gul farge betyr at kraftsituasjonen er stram. Sannsynligheten for rasjonering vurderes til å være under 20 prosent, før virkningen av eventuelle ekstraordinære tiltak er tatt med i vurderingen. Gul farge innebærer dermed at fleksibiliteten i kraftsystemet og systemets evne til å håndtere lite tilsig eller langvarige feil er begrenset. Statnett følger situasjonen nøye for utsatte regioner. Statnett vurderer og anvender ordinære virkemidler i driften.

Ekstraordinære tiltak er altså ikke tatt med i denne risikovurderingen for rasjonering, selv om statnett både vurderer og anvender ordinære virkemidler. Tiltak kan være prioritert flytting av energi fra andre prisområder, økt pristilbud på kjøp av kraft fra utlandet, økt pristerskel for å kunne selge ut av landet eller til andre prisområder i Norge. Ekstraordinære tiltak kan være f.eks å kjøre i gang mobile gasskraftverk. Alt dette for å unngå det mer alvorlige virkemiddelet rasjonering.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...