Redaksjonen. Skrevet 31. juli 2022 Del Skrevet 31. juli 2022 Tysk finansminister vil forby å bruke gass til strømproduksjon Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 31. juli 2022 Del Skrevet 31. juli 2022 (endret) Herregud - har han drukket maling? Dette er det mest dustete politiske energi-utspillet i Tyskland siden den sveiseblinde nedleggelsen av kjernekraft. Tyskland burde: 1. Oppfordre til å droppe gassoppvarming til fordel for elektriske varmepumper 2. Oppfordre til å droppe gasskomfyr til fordel for elektrisk induksjonskomfyr 3. Rute gassen som spares fra 1 og 2 til gasskraftverk som produserer strøm til 1 og 2. Det vil røffly halvere gassbruken om vi antar at 1 og 2 bruker 100% gasskraft... 4. .. men det gjør de selvsagt ikke. Røffly halvparten kan forsynes av sol-kraft og vindkraft siden det tilfeldig sammenfaller med produksjonen til disse kraftverkene. Resten av energibruken til 1 og 2, som ikke sammenfaller med god vind- og sol-kraft må støttes med gasskraft. Dette grepet vil omtrent halvere gassbruken en gang til. Altså ~1/4 av opprinnelig. Endret 31. juli 2022 av Simen1 5 Lenke til kommentar
sedsberg Skrevet 31. juli 2022 Del Skrevet 31. juli 2022 Slik som jeg forstod var det jo nettopp det han også mente. At de må bruke atomkraft i stedet for gass. Overskriften her er noe misvisende. 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 31. juli 2022 Del Skrevet 31. juli 2022 (endret) sedsberg skrev (3 timer siden): Slik som jeg forstod var det jo nettopp det han også mente. At de må bruke atomkraft i stedet for gass. Overskriften her er noe misvisende. Kjernekraftverk kan ikke boostes opp når sola går ned og stenges når sola står opp, eller når vinden løyer osv. Da får vi et nytt Tsjernobyl. I teorien er det bare gasskraft og magasinert vannkraft som kan gjøre denne jobben og Tyskland har ikke noe magasinert vannkraft å snakke om så da blir valget enkelt. Gass bør altså brukes mindre til sånne ting som går døgnet rundt og mer til kompensasjon for variabiliteten i vind- og sol-kraft. Godt jobbet av Sør-Italia i dag: (Rødt = gasskraft, Oransje = solceller, Grønt = vindkraft) Dårlig jobbet av Moldova: Endret 31. juli 2022 av Simen1 2 Lenke til kommentar
likferd Skrevet 31. juli 2022 Del Skrevet 31. juli 2022 (endret) 33 minutes ago, Simen1 said: Kjernekraftverk kan ikke boostes opp når sola går ned og stenges når sola står opp, eller når vinden løyer osv. Da får vi et nytt Tsjernobyl. I teorien er det bare gasskraft og magasinert vannkraft som kan gjøre denne jobben og Tyskland har ikke noe magasinert vannkraft å snakke om så da blir valget enkelt. Dette stemmer ikke helt. For korte svingninger i produksjon, som plutselige fall i forbruk, kan man rett og slett lede dampen bort fra turbinen og rett til kjøleloopen. For mer planlagte og lengre svingninger i forbruket, som daglige svingninger, helger osv, kan man også redusere den kjernefysiske reaksjonen. Dette blir gjort både i Frankrike og Tyskland. At kjernekraft helst kjører på 100% er mer av økonomiske enn tekniske grunner. Et kjernekraftverk sparer veldige lite på å redusere produksjonen, sammenlignet med et gasskraftverk f.eks som ikke bruker opp dyrt drivstoff mens de er nedstengt. Et kjernekraft har veldig lave drivstoffkostnader, men har høye investeringskostnader som de er avhengig av å betale ned gjennom å produsere så mye som mulig. Endret 31. juli 2022 av likferd 1 2 2 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 31. juli 2022 Del Skrevet 31. juli 2022 Jeg er klar over at jeg forenkler litt. Tenkte hovedbudskapet når litt mer effektivt gjennom da. 1 Lenke til kommentar
<generisk_navn> Skrevet 1. august 2022 Del Skrevet 1. august 2022 likferd skrev (6 timer siden): Dette stemmer ikke helt. For korte svingninger i produksjon, som plutselige fall i forbruk, kan man rett og slett lede dampen bort fra turbinen og rett til kjøleloopen. For mer planlagte og lengre svingninger i forbruket, som daglige svingninger, helger osv, kan man også redusere den kjernefysiske reaksjonen. Dette blir gjort både i Frankrike og Tyskland. At kjernekraft helst kjører på 100% er mer av økonomiske enn tekniske grunner. Et kjernekraftverk sparer veldige lite på å redusere produksjonen, sammenlignet med et gasskraftverk f.eks som ikke bruker opp dyrt drivstoff mens de er nedstengt. Et kjernekraft har veldig lave drivstoffkostnader, men har høye investeringskostnader som de er avhengig av å betale ned gjennom å produsere så mye som mulig. Slik som energisituasjonen er i Europa vil et atomkraftverk trolig kunne få god avsetning på produksjonen sin dersom alternativet er kull- eller gasskraft. Det som dessverre er et problem er at mange husholdninger ikke har infrastruktur i huset eller bygningen der de bor til å kunne bruke el til koking og oppvarming. Ei heller har de apparater til dette, og det vil nok ta lang tid å endre dette. Dette blir en påstand fra min side, men altså; min oppfatning av tyskere er at de som samfunn ikke er veldig raske til å snu seg rundt hverken på det ene eller det andre. Det vil være et hinder for rask omstilling også her. 2 2 Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 1. august 2022 Del Skrevet 1. august 2022 (endret) Han har tydelig vis orientert seg litt den Finansministeren! Den største ulempen med atomkraftverkene er størrelsen og dermed punktbehovet for kjølevann. Eksempler jeg fant: Et gasskraftverk (combined cycle) kan reguleres med 22 MW/min fra 400 til 200 MW, altså halveres Atomkraftverk er raskere og mer fleksibelt i % enn gass, med 30 MW/min mellom 900 MW og 300 MW, ned 2/3. Vannkraftverk er litt raskere enn gass med 25MW/min, og 100% fleksibelt fra max til 0, eks. 250 MW/min og helt ned på 10 min. Endret 1. august 2022 av NERVI 1 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 2. august 2022 Del Skrevet 2. august 2022 I eksemplet må du sammenligne epler med epler, altså samme toppeffekt. 2,25 gasskraftverk a 400 MW får altså en regulerbarhet fra 49,5 MW/min Kjernekraft kan reguleres raskt (koble inn og ut dampturbinen raskt) selv om reaktoren er tregt regulerbar. Det samme gjelder kullkraft. Rask regulering reduserer altså ikke drivstoffbruken raskt selv om man regulerer elektrisk output raskt. Vannkraft kan reguleres raskt, også der vil hastigheten variere med toppeffekt. Tenk antall turbiner * reguleringshastighet på hver av de. Nå virker det ikke som du vet toppeffekten på den som kan reguleres med 25 MW/min, men hvis 250 MW stemmer, så kan altså 3,6 slike gi 90 MW/min og en toppeffekt på 900 MW. Da har vi altså tre epler vs epler sammenligninger a 900 MW toppeffekt. Gass: 49,5 MW/min, kjernekraft 30 og vann 90 MW/min. Jeg skjønner at det bare er noen eksempler du fant i farta og at det går an å lete mer for å bevise det man ønsker. Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 2. august 2022 Del Skrevet 2. august 2022 Simen1 skrev (5 timer siden): I eksemplet må du sammenligne epler med epler, altså samme toppeffekt. 2,25 gasskraftverk a 400 MW får altså en regulerbarhet fra 49,5 MW/min Kjernekraft kan reguleres raskt (koble inn og ut dampturbinen raskt) selv om reaktoren er tregt regulerbar. Det samme gjelder kullkraft. Rask regulering reduserer altså ikke drivstoffbruken raskt selv om man regulerer elektrisk output raskt. Vannkraft kan reguleres raskt, også der vil hastigheten variere med toppeffekt. Tenk antall turbiner * reguleringshastighet på hver av de. Nå virker det ikke som du vet toppeffekten på den som kan reguleres med 25 MW/min, men hvis 250 MW stemmer, så kan altså 3,6 slike gi 90 MW/min og en toppeffekt på 900 MW. Da har vi altså tre epler vs epler sammenligninger a 900 MW toppeffekt. Gass: 49,5 MW/min, kjernekraft 30 og vann 90 MW/min. Jeg skjønner at det bare er noen eksempler du fant i farta og at det går an å lete mer for å bevise det man ønsker. Personlig syns jeg alle er raske. Å ta ned effekten på et atomverk med 600MW på 20 minutter er BRA! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå