Tidenes høyeste døgnpris på strøm

[Gouldfan]

England som hadde andre halvdel av oljefeltene de hadde jo privat eierskap, BP og det kom iallefall ikke vanlige engelskmenn til gode.

Det gikk jo så ille bra for England, vel BP iallefall.....

Bp tok pengene og stakk.

Endret 30. juli 2022 av Gouldfan

[NERVI]

sverreb skrev (1 time siden):

Hvorfor til neste vinter? Man øremerker ikke vann i magasinene.

Og du forbigår igjen poenget: Siden økningen i magasinstanden i NO2 etter vinteren (I.e. i snøsmeltingssesongen) har vært som et normalår på tross av at de faktiske snøreservene har vært små (I.e tilsiget har vært mindre enn normalt) så demonstrerer det temmelig tydelig at kraftverkene i NO2 har spart på vannet hele våren (I.e. at forbruket har vært mindre enn normalt noe som kompenserer for mindre tilsig).

 De har altså ikke tømt magasinene, og de har ikke ventet på noen regjeringsinstruks på å sikre forsyningen. Tallene vi kan se indikerer så langt man kan lese en avsvarlig kjøring av magasinenee med tanke på forsyningssikkerhet.

Dette er da naturlig i et markedsdrevet system. Interessene til magaasineier er sammenfallende med samfunnsinteressene. For å tjene mest mulig må man aldri gå tom og alltid kunne kjøre effekt når den etterspørres som mest. Dette til forskjell fra et byråkratisk/politikerdrevet system hvor man kanskje først og fremst vil ha minimale kraftpriser frem mot et valg.

Politikere og byråkrater har aldri involvert seg i hvordan man produserer maksimalt med kraft. Det har vært hydrologi og meteorologi som har vært kriteriene for manøvrering og utnyttelse av vannet. Forsyningssikkerhet på 95 % av fastkrsftbehovet, hvis du vet hva det betyr.

Vi har eksportert overskuddskraft, og kjøpt varmekraft. Eksportkraften har vært billig, men aldri negativ pris. Danskene har tjent på det, og svenskene har spart magasinvann.

Det er naturlig at vi taper penger nå, når vi har solgt "vinterkraft" gjennom vår og sommer. Det vil si produsert og eksportert etter børspriser.

[NERVI]

sverreb skrev (2 timer siden):

Da gjenstår det at du forklarer hva du mener med:

Siden reguleringsgraden er forholdet mellom magasinets størrelse og volumet av årlig tilsig, hvordan kan krafteksport endre denne. Eksporten endrer ikke volumet på magasinet, og det påvirker ikke tilsiget så reguleringsgraden er den samme.

Det er en helhetsvurdering. Hvis man kaller import for å samle vann, så må man ha nedbør/tilsig til magasiner i samme periode.

Følger man "batterihypotesen" og eksporterer fra magasinert vann, så må man har ekstra tilsig tilsvarende eksporten i samme tidsrom for å kunne samle vann.

Siden import består av tilfeldig billig kraft fra vind, og vi selger kraft fra vann som heller burde vært magasinert/foredlet til vinterkraft, så er dette ressursmessig et tapsprosjekt for reguleringsgraden. Selv om det ser vakkert ut på et kvartalsregnskap.

 

Endret 30. juli 2022 av NERVI

[sverreb]

52 minutes ago, NERVI said:

Det er en helhetsvurdering. Hvis man kaller import for å samle vann, så må man ha nedbør/tilsig til magasiner i samme periode.

Hæ. Dette gir absolutt ingen mening. Kraftimport er for å matche en last. Det kan ikke lagres.

53 minutes ago, NERVI said:

Følger man "batterihypotesen" og eksporterer fra magasinert vann, så må man har ekstra tilsig tilsvarende eksporten i samme tidsrom for å kunne samle vann.

Det gjelder all produksjon uavhengig om det eksporteres eller ei. Siden tilsiget må regnes for upåvirkelig er imidlertid dette noe som mest av alt hører til i fantasiland.

55 minutes ago, NERVI said:

Siden import består av tilfeldig billig kraft fra vind, og vi selger kraft fra vann som heller burde vært magasinert/foredlet til vinterkraft, så er dette ressursmessig et tapsprosjekt for reguleringsgraden. Selv om det ser vakkert ut på et kvartalsregnskap.

Igjen, reguleringsgraden er forholdet mellom magasinets størrelse og tilsiget. Ord betyr noe, hva det enn er du prøver å si har ingenting med reguleringsgraden å gjøre. Finn en bedre måte å formulere dette på.

[sverreb]

1 hour ago, NERVI said:

Politikere og byråkrater har aldri involvert seg i hvordan man produserer maksimalt med kraft. Det har vært hydrologi og meteorologi som har vært kriteriene for manøvrering og utnyttelse av vannet. Forsyningssikkerhet på 95 % av fastkrsftbehovet, hvis du vet hva det betyr.

Vi har eksportert overskuddskraft, og kjøpt varmekraft. Eksportkraften har vært billig, men aldri negativ pris. Danskene har tjent på det, og svenskene har spart magasinvann.

Kan du for en gangs skyld forholde deg til det som skrives når du siterer. Jeg skjønner du har et umettelig behov for å fremme dine synspunkter, men slutt å late som at du svarer på et innlegg når du går avgårde i nok en urelatert tangent.

1 hour ago, NERVI said:

Det er naturlig at vi taper penger nå, når vi har solgt "vinterkraft" gjennom vår og sommer. Det vil si produsert og eksportert etter børspriser.

Dette var det eneste i ditt innlegg som er i nærheten å dreise seg om emnet, og karakteristisk nok så unnlater du å forholde deg til det som er skrevet, men kommer bare med nye uetterettelige vage påstander, helt uten å relatere til til det jeg skrev som viser det motsatte. Hvis du mener min konklusjon er feil får du vise med grunnlag i fakta hvorfor, ikke bare påstå det.

[NERVI]

sverreb skrev (17 timer siden):

Hæ. Dette gir absolutt ingen mening. Kraftimport er for å matche en last. Det kan ikke lagres.

Det gjelder all produksjon uavhengig om det eksporteres eller ei. Siden tilsiget må regnes for upåvirkelig er imidlertid dette noe som mest av alt hører til i fantasiland.

Igjen, reguleringsgraden er forholdet mellom magasinets størrelse og tilsiget. Ord betyr noe, hva det enn er du prøver å si har ingenting med reguleringsgraden å gjøre. Finn en bedre måte å formulere dette på.

Kraftimport er ikke for å balansere last. Hadde vi hatt problem med å regulere våre egne lastvariasjoner, så hadde vi ikke hatt effekt til å laste flere GW fra eksporten i kablene.

Hvis vi selger regulerbar kraft/magasinvann og kjøper tilfeldig vindkraft, så går den totale reguleringsgraden ned. Den uttrykker forsyningssikkerheten gjennom vinteten/året.

Alternativet er å beholde forsyningssikkerhet/"reguleringsgrad" ved import av fastkraft produsert med kull, gass eller kjernekraft. Hvis det blir tilgjengelig.

Å bytte magasinvann/kraftproduksjon mot importert tilfeldig kraft fordi den er billig der og da, det blir det samme som å senke reguleringsgraden i systemet vårt.https://ssb.brage.unit.no/ssb-xmlui/handle/11250/181219

 

Endret 31. juli 2022 av NERVI

[sverreb]

1 hour ago, Gouldfan said:

Det har fungert bra i Skandinavia og meste av Vest-Europa dvs varianter av Blandingsøkonomi. Nå er ikke jeg fan av planøkonomi, så synes du blander fælt sammen ideologier og ismer. Er vel ikke noe galt med norske modellen, strømfirmaene er jo delvis med på dette de også.

Norsk økonomi er svært kapitalistisk orientert. Ikke bland det at vi ha et høyt skattenivå og vesentlige sosiale ordninger med planøkonomiske elementer.

Den skandinaviske modellen er god den, det er jo det jeg sier. En av grunnene er at vi har minimale barriærer mot privat verdiskapning, og nok tillit i samfunnet til at vi ikke har trengt et stort næringspolitisk byråkrati som skaper mye friksjon.

Kraftprodusentene er som du sier også del av dette, og jeg har jo her tatt til orde mot de som vil endre på modellen ved å innføre statlig overstyring av de.

2 hours ago, Gouldfan said:

Strøm fra Norge er en nasjonal verdi og ikke noe annerledes enn oljen som er statsdrevet/eierskap...

Oljeselskapene er ikke statlige, de er private og opererer i et fritt marked. Ikke bland eierskap med selskapsform. En av tingenen norge har måtte gjøre er å lage brannvegger mellom statsforvaltningen og eierskapet i private selskaper, nettopp for å sikre seg at politikere ikke kan overstyre øvrige interesser  statseide private selskaper.

[sverreb]

7 minutes ago, NERVI said:

Hvis vi selger regulerbar kraft/magasinvann og kjøper tilfeldig vindkraft, så går den totale reguleringsgraden ned. Den uttrykker forsyningssikkerheten gjennom vinteten/året.

Alternativet er å beholde forsyningssikkerhet/"reguleringsgrad" ved import av fastkraft produsert med kull, gass eller kjernekraft. Hvis det blir tilgjengelig.

 

Nei reguleringsgraden er forholdet mellom et magasins størrelse, og tilsiget. Du bruker et ord som betyr noe helt annet enn hva du prøver å si, og dermed blir det umulig å forså hva du vil frem til.

[NERVI]

sverreb skrev (19 minutter siden):

Nei reguleringsgraden er forholdet mellom et magasins størrelse, og tilsiget. Du bruker et ord som betyr noe helt annet enn hva du prøver å si, og dermed blir det umulig å forså hva du vil frem til.

Ok.

Det er terminologi fra min tid i NVE, til .86. Det kan jo være andre betegnelser i dag. 

Endret 30. juli 2022 av NERVI

[Gouldfan]

sverreb skrev (17 timer siden):

Norsk økonomi er svært kapitalistisk orientert. Ikke bland det at vi ha et høyt skattenivå og vesentlige sosiale ordninger med planøkonomiske elementer.

Den skandinaviske modellen er god den, det er jo det jeg sier. En av grunnene er at vi har minimale barriærer mot privat verdiskapning, og nok tillit i samfunnet til at vi ikke har trengt et stort næringspolitisk byråkrati som skaper mye friksjon.

Kraftprodusentene er som du sier også del av dette, og jeg har jo her tatt til orde mot de som vil endre på modellen ved å innføre statlig overstyring av de.

Oljeselskapene er ikke statlige, de er private og opererer i et fritt marked. Ikke bland eierskap med selskapsform. En av tingenen norge har måtte gjøre er å lage brannvegger mellom statsforvaltningen og eierskapet i private selskaper, nettopp for å sikre seg at politikere ikke kan overstyre øvrige interesser  statseide private selskaper.

Norsk økonomi er Blandingsøkonomi har vært det lenge og er det fremdeles. Det statlige bytter bare navn innimellom. Statoil/Equinor, NSB/Vy, Telenor, NRK, flybransjen står i fare for å bli statsdrevet eller gå konkurs. Staten er i majoritet, samtidig som sivile ledelse drifter selskapene. Dette fordi det har vist seg mest effektivt. Jeg er ikke uenig i at statlig eierskap har noen negative bivirkninger. Men for Norge og Skandinavia har det fungert meget bra.

Det at de bytter navn fra Norges Stats Baner til Vy er sikkert fordi det første høres veldig kommunistisk ut anno 2022.o

Det er litt morsomt at nordmenn ikke ser dette selv, navlebeskuelse. Selvom Eia og komikere fleiper med dette stadig vekk.

Norge er lengst til venstre mht dette i Skandinavia, selvom vi ligner hverandre.

Tror dere det er normalt ellers i verden med Vinmonopol som stenger tidlig Lørdag kl 1500 med bakgrunn, - Da drikker folk mindre?

Har dere hørt om Nachspiel og Vorspiel? Dette er norsk ikke tysk. Vorspiel er fordi byen er så dyrt, og Nachspiel er fordi Staten/Kommunen stenger puben....

I Tyskland og Danmark er nattklubbene oppe 24/7

https://snl.no/blandingsøkonomi 

Det riktige er at Norge har LITT kapitalisme for private... Med mye skatt selvsagt og en masse "staten hjelper deg" regler... Dvs ganske mye innblandelse fra Staten gjennom livet.

 

Endret 31. juli 2022 av Gouldfan

[Gouldfan]

De sosialdemokratiske statene i Skandinavia ble dannet av Kommunister som ville endre samfunnet gjennom demokratiske valg og reformer istedenfor revolusjon...

Hørt om skole reform 94?

Endret 31. juli 2022 av Gouldfan

[Theo343]

On 7/30/2022 at 9:39 AM, Simen1 said:

Denne artikkelen kom som bestilt. En nokså velstående hytteeier synes synd på seg selv fordi strømmen er så dyr og ikke får strømstøtte. Stakkars hytteeier altså. Hytta, som ser ut som et hus på 90 kvadrat registrert som hytte, har mulighet for vedfyring (i hht pipa på bildet), men eieren klager over at han ikke vet hvordan man stenger vannet for vinteren og dermed føler seg tvunget til å frostsikre hytta med å fyre med strøm. Pluss at det koster å dusje etc. 2000 kr koster det de 2 ukene de er der, men det er usikkert hvor mye frostsikringen koster de resterende 50 ukene i året. Også usikkert om vedovnen bare brukes som pynt.

Et fingeren i været-anslag på Flekkefjord-hyttas verdi: 3 mill. Dvs den finansielle kostnaden (rente og avdrag på et evt 100% lån, 25 år) ville kostet i størrelseorden 13 000 kr/mnd. Usikkert om den er belånt, men alternativkostnaden til disse sparepengene har nok en kostnad/gevinst i den størrelseorden per måned.

Regjeringen bruker milliarder av skattekroner på strømstøtte, spesielt for å verne om de som har minst. Da skurrer det i hvert fall for meg når rike hytteeiere kommer og syter over en regning på 2000 kr i året (+ ukjent beløp for frostsikring).

Helt enig! Strømstøtte må kun gjelde primærbolig! Det er viktigere å få til best mulig strømstøtte her enn å vanne det ut og ødelegge ordningen. Har man ikke råd til hytter og sommerboliger får man selge de.

Dette uavhengig av om det er et firma eller privatperson som eier hytta/sommerhuset.

[Theo343]

Ellers hva jeg mener ikke er etterpåklokskap men som selv vi "vanlig dødlige" har forutsett at kunne skje.

- At stadig flere og større utenlandskabler ville føre til betydelig prisøkning på vår strøm. Ikke bare litt men et helt nytt prisnivå langt opp. Vi forstod at "norske priser" var en saga blott og at priser som i bla. Danmark kunne bli den nye normalen over tid. Alt for å tjene mest mulig penger samt tilfredstille EU/Tyskland. (hvor ligger lojaliteten)

- Det "grønne skiftet" ville forverre denne situasjonen og helt alene kunne skape kriser.
Man legger ned eksisterende infrastruktur før ny kan ta over for å oppnå hårete mål. Dette forstod de fleste av oss at ville føre til én eller flere kriser før eller senere.

- At de fleste som snakket om at utenlandskabler ikke ville føre til betydelig prisøkning drev med løgn for å få presset igjennom politikken. Også Støre som stod på landsmøtet i 2017 og pratet om at "Ja vi er positive til utenlandskabler men vi skal sørge for at det ikke fører til betydelig prisøkning".

- At norske politikere ville offre landets borgeres privatøkonomi for å tilfredstille EU og spesielt Tyskland. Denne oppførselen er ikke ny.

- At verden og det moderne samfunnet først og fremst er avhengig av en god energi forsyning for å fungere godt. Alle forstyrrelser i dette vil føre til kriser som forplanter seg.

- En ny krig i europa ville kunne bli katastrofalt kombinert med "det grønne skiftet" men de fleste håpet og trodde det ikke ville skje.

- At det "grønne skiftet" kunne føre til energimangel på mange områder og ekstreme priser på drivstoff ol. Samt at vesentlig høyere strømpriser ville føre til ekstrem økning i alternative fyringskilder som ved. Altså totalt feilslått strategi så lenge alternativene ikke er på plass før man innskrenker. Dette ser vi stadig vekk i korttenkt politikk hvor målene er viktigere enn veien.

- At politikere og styresmakter er dumme nok til å fortsette det "grønne skiftet" selv om vi har krisetilstander på flere områder. Verden har blitt like gal som Greta Thunberg.

- Situasjonen vi nå ser i Nederland hvor også landbruket blir rammet hardt av galskapen "Det grønne skiftet" forutså nok mange av oss at ville skje om politikerne ikke er i stand til å revurdere strategier underveis. At alt dette kunne skje ligger i "Det grønne skiftet".

- At UK ville slite etter Brexit og at det kunne få følger også for andre land.

Faktorer som mange av oss nok ikke forutså som har forverret situasjonen betraktelig.

- Konflikten i Ukraina som har pågått i mange, mange år allerede og fikk en ekstrem eskalering de færreste av oss trodde faktisk ville skje. De fleste trodde Putin drev med et politisk spill med flytting av styrker til strategiske posisjoner.

- At konflikten i Ukraina ville føre til en ekstrem gassmangel som igjen førte til at strømsituasjonen våre politikere hadde satt oss i, fikk helt nye nivåer.

- At hele vesten ville få en konflikt med Russland som førte til ekstrem forverring av både gassforsyning og matforsyning (Ukraina).

- At selskaper som Equinor ville legge ned gassproduksjon på tross av den krisen vi nå ser komme.

- At tyskland ville fortsette å legge ned andre energikilder selv i en krise som nå.


Norge er et merkelig land som lar landets goder først og fremst komme andre til gode. I de fleste andre land sørger man for landets borgere først. Dette vitner om at landets ledere ikke er det beste for landet og at lojaliteten ligger andre steder.

Endret 31. juli 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Subara]

Strømprisen pleier å gå ned i helgen mellom kl. 12 og 15. Men i dag er den på omtrent samme nivå som ellers på dagen. Er denne ordningen over? Jeg pleier å ta klesvasken da.

Strømleverandøren LOS har gode råd ved klesvask, som går ut på å vaske mindre mens prisene går opp.

Sitat

Men husk: Sjekk at det virkelig er skittent, ikke bare brukt.

Folk er ikke dumme heller. Det er ikke mer å spare inn på nå.

[Simen1]

Subara skrev (2 timer siden):

Strømprisen pleier å gå ned i helgen mellom kl. 12 og 15. Men i dag er den på omtrent samme nivå som ellers på dagen. Er denne ordningen over? Jeg pleier å ta klesvasken da.

Spørs hvor du bor i landet. I NO2 går den helt klart ned nå midt på dagen. I resten av landet er den allerede på lavere nivåer enn bunnen av NO2 og forblir ganske stabile ut dagen.

[NERVI]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Spørs hvor du bor i landet. I NO2 går den helt klart ned nå midt på dagen. I resten av landet er den allerede på lavere nivåer enn bunnen av NO2 og forblir ganske stabile ut dagen.

Man kan vel kalle det en for for umyndiggjøring det som skjer nå. Forventer man virkelig at folk skal legge opp døgnrytme og aktiviteter som bruker energi i henhold til spotprisen på strøm og effekttariffer, ut fra informasjon i en app på smarttelefon?

Eller forblir spotpriskurven som den er fordi det faktiske forbruksmønstret er et nøvendighetsfenomen ut fra hverdagens krav.

Endret 31. juli 2022 av NERVI

[Subara]

Simen1 skrev (37 minutter siden):

Spørs hvor du bor i landet. I NO2 går den helt klart ned nå midt på dagen. I resten av landet er den allerede på lavere nivåer enn bunnen av NO2 og forblir ganske stabile ut dagen.

Jeg ser på denne og Oslo som nærmeste. Men nå har de skiftet til mandagsprisene. Er det en app man skal følge med på nå?

Forrige helg var strømmen mye billigere i noen timer midt på dagen.

[Snowleopard]

Theo343 (takk for meg) skrev (3 timer siden):

Simen1 skrev (På 30.7.2022 den 9.39):

Denne artikkelen kom som bestilt. En nokså velstående hytteeier synes synd på seg selv fordi strømmen er så dyr og ikke får strømstøtte. Stakkars hytteeier altså. Hytta, som ser ut som et hus på 90 kvadrat registrert som hytte, har mulighet for vedfyring (i hht pipa på bildet), men eieren klager over at han ikke vet hvordan man stenger vannet for vinteren og dermed føler seg tvunget til å frostsikre hytta med å fyre med strøm. Pluss at det koster å dusje etc. 2000 kr koster det de 2 ukene de er der, men det er usikkert hvor mye frostsikringen koster de resterende 50 ukene i året. Også usikkert om vedovnen bare brukes som pynt.

Et fingeren i været-anslag på Flekkefjord-hyttas verdi: 3 mill. Dvs den finansielle kostnaden (rente og avdrag på et evt 100% lån, 25 år) ville kostet i størrelseorden 13 000 kr/mnd. Usikkert om den er belånt, men alternativkostnaden til disse sparepengene har nok en kostnad/gevinst i den størrelseorden per måned.

Regjeringen bruker milliarder av skattekroner på strømstøtte, spesielt for å verne om de som har minst. Da skurrer det i hvert fall for meg når rike hytteeiere kommer og syter over en regning på 2000 kr i året (+ ukjent beløp for frostsikring).

Vis sitat  

Helt enig! Strømstøtte må kun gjelde primærbolig! Det er viktigere å få til best mulig strømstøtte her enn å vanne det ut og ødelegge ordningen. Har man ikke råd til hytter og sommerboliger får man selge de.

Dette uavhengig av om det er et firma eller privatperson som eier hytta/sommerhuset.

Nå får jo saken en ironisk vri, fordi vedkommende er velstående, og greit burde klare de ekstra utgiftene. Og det er sikkert endel hytte-eiere av samme kaliber rundt om kring, med hytter som minner om (tildels store) eneboliger, og ikke en "god, gammeldags" nøktern hytte.

Svært mange som har nøkterne hytter, gjerne som er arvet. Da blir det for ille at man skal måtte kvitte seg med dette fordi noen tukler til slik at det velter om på hele strømmarkedet, og vi får priser som "ingen" forutså. 

[Gazer75]

Kvifor skal folk absolutt ha straum på hytta? Tar bort heile poenget med å kople seg frå.
Hytte skal vere utan straum og vatn samt ha utedo 😛 Noko anna er rett og slett eit vanleg hus IMO.
Har ein ikkje råd til straumen på hytta så får ein selje. Hytte er luksus.
Er mange der ute som knapt har råd til eit lite krypin og så klagar folk med flotte hytter 🤬

[kremt]

Hytte er hytte, og da gjerne uten innlagt strøm og vann. Dette er ikke noe offer for min del, koker fint på gass samt kjøleskap på gass som brukes ved behov. En flaske gass koster 300 kroner og varer 3-4 år. Bare fastavgift for strøm er 2 tusen per år, så kommer forbruket i tillegg.

At man har en hytte til 3-4 millioner og så klager fordi man ikke har 20-30 tusen i året til å betale for strøm er ganske ironisk, og definitvt 1st world problem.