Historisk lav fyllingsgrad i Sør-Norge – eksporten mer enn tredoblet

[Wall Dorf]

-Birger- skrev (9 timer siden):

Vi trenger å bygge ut all kraft vi kan så fort som mulig for å opprettholde vår status som en industrinasjon som skal bli mindre avhengige av olje fremover.

Der ligger det muligheter når strømprisene er høye. Lønnsomheten for å investere i produksjonskapasitet blir større. Og alt hjelper. Solceller på hus og industritak, batteribanker og store og små vindmølleprosjekter. Så har vi nå også muligheter i forbedringer i transmisjonsnettet, vannkraftverk ol.

Hæ? Hva skal dette brukes til? Mer kraftoverføring over dammen? De kablene som allerede er lagt bærer hele skylden for at kraftselskapene tømmer vannmagasinene. Det er et enkelt regnestykke alle burde klare å forstå... Norge bruker ikke så mye strøm at man behøver å true med rasjonering av strømmen. Lønnsomheten er å selge mest mulig. Vannkraft, gass og olje, hvem betaler regningen for alt dette?

Regnestykket er enkelt, regner det mye så går strømprisen ned, regner det lite går den opp, sammenligner man dette med eksport av strøm, så skjer det samme. Det er beholdningen av vann i magasinene som styrer norske strømpriser.

– Kablene er hovedårsaken til at strømprisene har gått bananas, mener forsker | FriFagbevegelse

Endret 2. august 2022 av Wall Dorf

[Frank Olsen]

Frank Olsen skrev (På 28.7.2022 den 20.11):

Blåsjø er langt fra tomt men det er kraftig nedtappet.

Vannstanden er 40 meter lavere enn normalt på denne tida av året, men hvor mye vann som er igjen og hvor mye som mangler er en "bedriftshemmelighet":
Tidenes dyreste strøm i Sørvest-Norge – Blåsjø er tappet langt ned (aftenbladet.no)

Litt mer om Blåsjø som nå har litt over 40 % fyllingsgrad mot normalt 70 på denne tiden:

Norges største kraftmagasin er mer enn halvtomt – VG

[kremt]

Det sies at hele magasinet tar tre år å fylle opp. Man har altså ca 1 år mindre i reserver enn normalt, skulle man fylt opp fra 40 til 70 % ville man trolig brukt nærmere ett år.

[Simen1]

Frank Olsen skrev (1 time siden):

Litt mer om Blåsjø som nå har litt over 40 % fyllingsgrad mot normalt 70 på denne tiden:

Det mest konkrete tallet jeg har sett hittil. Noen påsto det var tomt eller nesten tomt og noen sammenlignet hele tiden med fullt magasin som om det var normalen. Fulle magasin er en alvorlig gal situasjon. I underkant av 30% lavere enn normalen og en total kapasitet på 7,8 TWh vil si at det ligger ~2,3 TWh under normalen nå.

Mange glemmer det at mye av hensikten med Blåsjø er at det skal fungere som buffer mot tørre og våte år. Det er altså normalt at det ligger under normalen i tørre år og normalt at det skal ligge over normalen i våte år. Nå har vi hatt 1,5 tørre år på rad i sør.

[Svein M]

Frank Olsen skrev (1 time siden):

Litt mer om Blåsjø som nå har litt over 40 % fyllingsgrad mot normalt 70 på denne tiden:

Norges største kraftmagasin er mer enn halvtomt – VG

Dette var en veldig fin artikkel. Noen sitater:

- Magasinfyllingen i Blåsjø ligger nå like over 40 prosent. Normalt på denne årstiden ligger den på i overkant av 70 prosent,

- Blåsjø er Norges desidert største batteri med et energiinnhold på 7,8 TWh

[Wall Dorf]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Mange glemmer det at mye av hensikten med Blåsjø er at det skal fungere som buffer mot tørre og våte år. Det er altså normalt at det ligger under normalen i tørre år og normalt at det skal ligge over normalen i våte år. Nå har vi hatt 1,5 tørre år på rad i sør.

Jo - men kan det du nevner sammenlignes med en 20 års periode? 

[Simen1]

Jeg regner med fyllingsgraden i Blåsjø siste 20 år er en bedrifshemmelighet.. så det får du nok ikke et konkret svar på. Men det ville jo vært bedriftsøkonomisk idiotisk og ulogisk om ikke fyllingsgrad, nedbør og pris skulle hatt en sammenheng de siste 20 årene også. Det er jo gjengs styringsmetode i hele bransjen og bransjen samlet sett kan man få oversikt over via statistikker fra både nordpool, nve og ssb.

Endret 7. august 2022 av Simen1

[Trestein]

Svein M skrev (2 timer siden):

Dette var en veldig fin artikkel. Noen sitater:

- Magasinfyllingen i Blåsjø ligger nå like over 40 prosent. Normalt på denne årstiden ligger den på i overkant av 70 prosent,

- Blåsjø er Norges desidert største batteri med et energiinnhold på 7,8 TWh

7.8 TWh det er vel 7.8 Milliarder kwh? Med dagens batteri pris på ca 1000 kr /KWh blir det mye verdi som batteri. Et lite oljefond

[Simen1]

Trestein skrev (7 minutter siden):

7.8 TWh det er vel 7.8 Milliarder kwh? Med dagens batteri pris på ca 1000 kr /KWh blir det mye verdi som batteri. Et lite oljefond

Det er en hypotetisk pris som forutsetter at noen faktisk ville betalt så mye for et batteri med de egenskapene (væravhengig ladesyklus ~3 år). Det gjør det neppe.

På samme måte kan man regne ut hva Blåsjø koster i årlige utgifter og avskrivning og dele det på 7,8 TWh/3år for å regne ut en hypotetisk batteripris - på et batteri som ingen batteriprodusenter ville produsert til den prisen.

[Wall Dorf]

Simen1 skrev (17 minutter siden):

Jeg regner med fyllingsgraden i Blåsjø siste 20 år er en bedrifshemmelighet.. så det får du nok ikke et konkret svar på. Men det ville jo vært bedriftsøkonomisk idiotisk og ulogisk om ikke fyllingsgrad, nedbør og pris skulle hatt en sammenheng de siste 20 årene også. Det er jo gjengs styringsmetode i hele bransjen og bransjen samlet sett kan man få oversikt over via statistikker fra både nordpool, nve og ssb.

I så fall er den nok avslørt her?: Gigantiske batterifabrikker i Europa skal drives av norsk strøm – NRK Nordland

Dette er endret i løpet av disse 20 årene.

Endret 7. august 2022 av Wall Dorf

[Trestein]

Simen1 skrev (2 minutter siden):

Det er en hypotetisk pris som forutsetter at noen faktisk ville betalt så mye for et batteri med de egenskapene (væravhengig ladesyklus ~3 år). Det gjør det neppe.

På samme måte kan man regne ut hva Blåsjø koster i årlige utgifter og avskrivning og dele det på 7,8 TWh/3år for å regne ut en hypotetisk batteripris - på et batteri som ingen batteriprodusenter ville produsert til den prisen.

Det kostet 10 milliarder å bygge i 1986. Det er ca 1.2kr pr kWh lagring. Hvilke andre energilagring løsninger er vesentlig lavere i kost?

Da tenker jeg ikke på å lagre varmtvann, men som kan direkte produsere effekt mot nett

Man kan sykle store energimengder i et slikt batteri. Man kan pøse ut 2tWh en måned og lagre like mye neste. Det fungerer på alle måter som et batteri. Kobler man en pumpestasjon og en vindturbin kan det fint lagre energi på timebasis. Tror faktisk de har pumpestasjon i dag

 

[Simen1]

En annen endring siste 20 år er +15,8 TWh vindkraft i Norge.

PS. Vær litt kildekritisk. NRK skal liksom være det mest nøytrale mediet i Norge, men i dette tilfellet skinner det igjennom en politisk agenda. For eksempel mangler artikkelen kvantiserbare størrelser, men graver man litt så finner man ut at fabrikken skal ha en produksjonskapasitet på 30 GWh/år, noe som krever i samme størrelseorden med elektrisk kraft. Norge har i normalt et kraftoverskudd som vi ikke vil utnytte selv, på rundt 15 000 GWh/år. Samtidig bygger UK ut massive havvind-prosjekter på flerfoldige tusen GWh. Det vil med andre ord oftere oppstå situasjoner der kraften er så billig at vi vil importere kraft fra UK.

[Wall Dorf]

PS Jeg regner ikke med at norsk kraft alene kan bidra, men er nok en viktig bidragsyter - vanskelig og skille mellom vind og vann bortsett fra at en kan jo ikke se at vinden løyer når man tar ut strøm fra lufta eller at det minker på den, men det synes godt i magasinene. Vannkraft er en resurs som både kan lagres og lage strøm av, men bør ikke være en salgsvare dersom det ikke er overskudd til det uansett politiske innslag. Jeg tror flesteparten er mer interessert i normalpriser på strøm enn slike jo jo priser det ikke er styring på i det hele tatt. Aller er ikke opptatt av å følge med på en skjerm døgnet rundt for å holde lavest pris på sitt forbruk. Men har måttet gått til det skritt å innføre trumf på kjøp av strøm sammen med spot med forvaltning for å se om det hjelper litt, og det har det visst etter forholdene. 

[MegaMann2]

On 8/2/2022 at 1:05 PM, -Birger- said:

Der ligger det muligheter når strømprisene er høye. Lønnsomheten for å investere i produksjonskapasitet blir større. Og alt hjelper. Solceller på hus og industritak, batteribanker og store og små vindmølleprosjekter. Så har vi nå også muligheter i forbedringer i transmisjonsnettet, vannkraftverk ol.

Lønnsomheten er der så lenge prisen er høy lenge. Slike invisteringer er langsiktige, det holder ikke at det er unormal høy pris i noen år. Ingen vil bygge vindkraft (uten elsertifikater) om vi ser for oss vanlige priser (25 - 60 øre/kWh med moms) om noen år igjen.

Bygger vi for mye igjen, slik at prisene blir lave igjen, så lønner det seg ikke å bygge ut.

De høye prisene er nok kommet for å bli.

[-Birger-]

Wall Dorf skrev (På 2.8.2022 den 22.03):

Hæ? Hva skal dette brukes til? Mer kraftoverføring over dammen? De kablene som allerede er lagt bærer hele skylden for at kraftselskapene tømmer vannmagasinene. Det er et enkelt regnestykke alle burde klare å forstå... Norge bruker ikke så mye strøm at man behøver å true med rasjonering av strømmen. Lønnsomheten er å selge mest mulig. Vannkraft, gass og olje, hvem betaler regningen for alt dette?

Regnestykket er enkelt, regner det mye så går strømprisen ned, regner det lite går den opp, sammenligner man dette med eksport av strøm, så skjer det samme. Det er beholdningen av vann i magasinene som styrer norske strømpriser.

– Kablene er hovedårsaken til at strømprisene har gått bananas, mener forsker | FriFagbevegelse

Du har kanskje ikke fått det med deg, men det er forventet en kraftig økning i kraftforbruk i Norge i årene som kommer.

Generelt: https://www.samfunnsbedriftene.no/aktuelt/energi/nve-markant-okning-i-kraftforbruket-innen-2040/

Spesifikt ekesmpel under bygging: https://www.montelnews.com/no/news/1212574/batterisatsingen-i-arendal-vil-kreve-cirka-300-mw

 

[-Birger-]

MegaMann2 skrev (På 7.8.2022 den 15.10):

Lønnsomheten er der så lenge prisen er høy lenge. Slike invisteringer er langsiktige, det holder ikke at det er unormal høy pris i noen år. Ingen vil bygge vindkraft (uten elsertifikater) om vi ser for oss vanlige priser (25 - 60 øre/kWh med moms) om noen år igjen.

Bygger vi for mye igjen, slik at prisene blir lave igjen, så lønner det seg ikke å bygge ut.

De høye prisene er nok kommet for å bli.

Det er vel det det en markedsøkonomi er bra på, justere produksjon mot etterspørsel. Er prisene høye så vil det stimulere øket produksjon, mere energisparingsprosjekter ol.

Jeg tror også at høyere priser er kommet for å bli. Men tror ikke på at de prisene vi nå ser kommer til å fortsette i det uendelige. Til det er det alt for lønnsomt å bygge ny produksjonskapasitet nå. Solcellene på taket tenkte jeg ville ta 10-12-15 år å nedbetale. nå ser det ut til å gå på halve tiden. Det er en god investering.

[Malvado]

Simen1 skrev (På 2.8.2022 den 21.01):

Det slår nok skjevt ut, men utslaget blir kraftig dempet av strømstøtten. Det er nok verre med en del bedrifter som ikke får strømstøtte og normalt har høye strømregninger i forhold til omsetning. Som f.eks renserier.

En enslig mor med to barn har som regel svært lite penger å gå på, er hun uføre også er det ikke så mye som skal til for at man må ty til ting som man ikke kan forestille seg skulle være nødvendig her i Norge.  Det finnes tjenester som "https://www.matsentralen.no/matkartet" , men ikke alle vet om dem eller kan å bruke dem.  Hun jeg kjenner i oslo vasker klær så lite som mulig, lar ungene dusje 2 ganger i uken i 5 min hver og prøver å spare, men allikevel gikk hun i minus 2 uker før hun får penger på konto. Det er i alle fall dagens Norge for mange familier.
Selv en 1000 lapp mer i kostnader kan være ekstremt mye for en familie som har lite.
Så ja, selv om strømstøtten hjelper så er det mye som har skjedd som gjør at mange har det nå økonomisk vanskelig til å få ting til å gå rundt og trolig blir det nok enda verre om renten går opp og prisene på varer og tjenester fortsetter å stige i dette tempoet.

 

[Simen1]

Jeg skjønner at ikke alle har det like greit økonomisk. Det er mange årsaker til det nå for tida og vi har heldigvis et system som forsøker å fange opp slike tilfeller mest mulig, særlig når det er barn involvert.

Skulle gjerne tilbudt mitt bidrag til å hjelpe å snu på krona for hver person som sliter, men jeg har selvsagt begrenset kapasitet til det. Har allerede flere familier jeg hjelper med å håndtere sin egen økonomi, uten at jeg bidrar med penger direkte. Kostnadskudd og inntektsløft er vidtrekkende og spennende felt.

[Malvado]

Simen1 skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at ikke alle har det like greit økonomisk. Det er mange årsaker til det nå for tida og vi har heldigvis et system som forsøker å fange opp slike tilfeller mest mulig, særlig når det er barn involvert.

Skulle gjerne tilbudt mitt bidrag til å hjelpe å snu på krona for hver person som sliter, men jeg har selvsagt begrenset kapasitet til det. Har allerede flere familier jeg hjelper med å håndtere sin egen økonomi, uten at jeg bidrar med penger direkte. Kostnadskudd og inntektsløft er vidtrekkende og spennende felt.

Det er bra å høre at du har tid til å bidra på denne måten, det er faktisk mange som behandler familier som sliter som idioter eller kaller uføre for latsabber uten at de forstår at det å være ufør ikke er en dans på roser og at man er der av en årsak som trolig ingen har lyst til å ha selv.

Uansett for å ikke avspore så veldig mye mer så må jeg si at jeg håper at vi kan finne en langt bedre løsning sånn at man ikke kommer i vanskelig situasjoner fordi befolkningen i Norge må betale priser som tilsvarer utenlandske markedspriser når vi selv produserer strømmen til 10-15 øre per Kwt på grunn av eksport av strøm.

[sk0yern]

Frank Olsen skrev (På 7.8.2022 den 8.56):

Litt mer om Blåsjø som nå har litt over 40 % fyllingsgrad mot normalt 70 på denne tiden:

Norges største kraftmagasin er mer enn halvtomt – VG

Nye data fra Statnett:

Sitat

Blåsjø på grensen mellom Rogaland og Agder produserer 7,7 terawattimer i året, og er med det Norges største kraftmagasin målt i energimengde.

Her har fyllingsgraden vært nede rundt 20 prosent på det laveste tidligere i år.

– Nå ligger fyllingsgraden på mellom 40 og 50 prosent, men normalt på denne årstiden ligger den på i overkant av 70 prosent, sier Günther i Statkraft. De har driftsansvaret for Blåsjø.

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/skrinne-vannmagasiner-i-telemark-_-trenger-sokkvat-host-1.16087870