Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Mor trenger råd til en 13 år gammel gutt


Gjest d6e68...51c

Anbefalte innlegg

Gjest d6e68...51c

Heisann

Min sønn skal starte på ungdomsskolen nå til høsten. I klassen han kommer fra har det vært et fint miljø de senere årene. I sommer har min sønn spurt en av kompisene (la oss kalle han Ola) om å være med og finne på noe, og hver gang har han fått nei. Han var med noen andre venner i går som fortalte at Ola hater sønnen min. Årsaken er at Ola er sammen med en jente, og det har vært de to i omtrent et halvt år. Ola tror at min sønn har følelser for samme jente og derfor kommet frem til at han hater min sønn og vil ikke ha noe med han å gjøre. Jenta er en del av kompisgjengen han var med i går, og det var hun som fortalte dette selv. Deretter sa hun at hun kommer til å slå opp med Ola fordi hun ikke orker alt dramaet han greier å skape rundt seg, og at han har hatt en dårlig innflytelse på henne. Dette overrasker meg ikke da han alltid har vært en gutt som starter bråk, mobber, utnytter de svake +++.   

Så, sønnen min kom til meg nå på morgenen og fortalte dette og sa samtidig at han er litt redd for hvordan det kommer til å gå utover han. Inntil 3 år siden var Ola veldig stygg mot min sønn i form av mobbing, og det ble satt i gang en stor prosess på skolen for å få slutt på dette der sivilombudsmannen også måtte involveres. Nå er sønnen min forståelig nok redd for at dette skal starte opp igjen, mtp at Ola sannsynligvis vil måtte skylde på noen og være sint for bruddet som vil komme. Det skal og nevnes at mor til Ola og jeg er venner, så jeg tenkte jeg også muligens kunne nevnt dette for henne. Jeg vil her også legge til at Ola har mange trygge voksne rundt seg og kommer fra et rolig hjem, så adferdsproblemene hans er det ikke foreldrene som er skyld i).

Men har dere noen andre tips eller tanker? 

Anonymous poster hash: d6e68...51c

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvorfor skal sønnen hennes få seg nye venner i denne sammenhengen?
Er det slik at det er Olas vennegjeng eller sønn til TS sine venner eller fellesgjeng og hvem stiller disse seg bak? 
Å selv ha vært "offer" for mobbing (og utsatt for mange tiltak og nesten skoleskifte) gjennom hele ungdomsskolen og store deler av barneskolen, vil jeg oppforde skole og voksne å ta tak i dette før situasjonen forverrer seg. Hvis sønnen til TS føler seg trygg blant venner på skolen og voksne/lærere, skal og bør de voksne ta sønnen til TS sin side. 
Alt for ofte prøver skolesystemet å gjøre endringer på offer (bytte skole/klasse, sette inn grupper, osv) enn å fjerne årsaken til problemene (mobber).

Kall meg for kynisk, men av erfaring har jeg svært lite til overs for slike mennesker.

Endret av Fantomtegningen
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
7 hours ago, Guest d6e68...51c said:

så adferdsproblemene hans er det ikke foreldrene som er skyld i

Her har du enten blitt manipulert av foreldrene hans. Eller de er ikke oppegående nok til å skjønne at de selv har påvirket barnet sitt mest. Såfremt det ikke er ett svært dårlig barnehage/skole miljø, eller opphopning av aluminium i hjernen fra sprøyter (Kilde 1,2,3) som ligger i bunn.

Hvis de ikke har kjeftet mye eller drevet med vold. Så kan de likevel ha ignorert barna i så stor grad, at barnas eneste måte å få oppmerksomhet på er å rope på og slå foreldrene. Da har man trent opp barnet til at det er eneste måten man kan drive med effektiv kommunikasjon. Og kanskje tilogmed kjefte tilbake som om det i utgangspunktet er barnets 'feil'.

Det er cirka ingen foreldre som innrømmer ovenfor andre folk at det selvfølgelig er dem selv som har hatt størst påvirkning på ett barn med 'atferdsproblemer' (Egentlig for det meste foreldrene som har det til å begynne med). Hvis de har skjønt alvoret og ikke vil utsette sine neste barn for noe sånt, går kurs eller lignende, så vil de mest sannsynlig heller ikke snakke åpent ut om slik fortid til andre.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Selfuniverse skrev (42 minutter siden):

Her har du enten blitt manipulert av foreldrene hans. Eller de er ikke oppegående nok til å skjønne at de selv har påvirket barnet sitt mest. Såfremt det ikke er ett svært dårlig barnehage/skole miljø, eller opphopning av aluminium i hjernen fra sprøyter (Kilde 1,2,3) som ligger i bunn.

Hvis de ikke har kjeftet mye eller drevet med vold. Så kan de likevel ha ignorert barna i så stor grad, at barnas eneste måte å få oppmerksomhet på er å rope på og slå foreldrene. Da har man trent opp barnet til at det er eneste måten man kan drive med effektiv kommunikasjon. Og kanskje tilogmed kjefte tilbake som om det i utgangspunktet er barnets 'feil'.

Det er cirka ingen foreldre som innrømmer ovenfor andre folk at det selvfølgelig er dem selv som har hatt størst påvirkning på ett barn med 'atferdsproblemer' (Egentlig for det meste foreldrene som har det til å begynne med). Hvis de har skjønt alvoret og ikke vil utsette sine neste barn for noe sånt, går kurs eller lignende, så vil de mest sannsynlig heller ikke snakke åpent ut om slik fortid til andre.

Klart miljø betyr mye. Samtidig blir mennesker født med ulik personlighet. Karaktertrekkene til "Ola" er ikke uvanlige og forekommer også i gode hjem etter min erfaring. Det er ikke alltid slik at atferdsproblemer hos barn er foreldres skyld. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
19 minutes ago, Vaniman said:

Samtidig blir mennesker født med ulik personlighet.

Ja. Men å bruke det til å si at "en gutt som starter bråk, mobber, utnytter de svake +++" er 100% biologi, blir umulig for meg å akseptere. Tilogmed 50% biologi er å ta i vel mye etter min mening. Her er det annen informasjon som vi kanskje aldri får tilgang til.

Kjempebra at de fikk slutt på mobbingen på TS barn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp
Selfuniverse skrev (9 minutter siden):

 

Kjempebra at de fikk slutt på mobbingen på TS barn.

Mobbingen på barneskolen er sikkert dokumentert og det er bare å melde fra på den nye skolen om at dette har gjenoppstått. Skolen er pliktig til å følge opp mobbevarsler.

Jeg foreslår at trådstarters sønn bør holde seg unna mobberen en stund og heller konsentrere seg om andre venner. Hvis «Ola» er såpass psykopatisk som beskrevet,  blir ikke dette det siste dramaet han drar i gang.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp
Vaniman skrev (55 minutter siden):

Klart miljø betyr mye. Samtidig blir mennesker født med ulik personlighet. Karaktertrekkene til "Ola" er ikke uvanlige og forekommer også i gode hjem etter min erfaring. Det er ikke alltid slik at atferdsproblemer hos barn er foreldres skyld. 

Psykopatiske trekk finnes hos barn i de fleste skoleklasser og det er sjelden foreldrenes skyld. Utnyttelse av troskyldige, utsetting av stygge rykter, skylde på andre, blånekte for egne ugjerninger, operere i skjul, fryse ut og så splid i vennegjengen har vi med flere barn sett mange eksempler på. Dette kan være direkte ødeleggende for andre og mer normale barn.

Det gjelder å nøytralisere problemet før det går for langt. En måte å løse dette på er å plassere problembarn sammen med like sterke og tøffe barn som tør å konfrontere.

Lenke til kommentar
2 hours ago, Selfuniverse said:

Her har du enten blitt manipulert av foreldrene hans. Eller de er ikke oppegående nok til å skjønne at de selv har påvirket barnet sitt mest. Såfremt det ikke er ett svært dårlig barnehage/skole miljø, eller opphopning av aluminium i hjernen fra sprøyter (Kilde 1,2,3) som ligger i bunn.

Jeg er ikke enig i dette. Tenåringer kan være rimelig fjerne og stygge helt på egen hånd. Ble selv mobbet på ungdomsskolen, men de som mobbet kom fra hyggelige familier som jeg kjente og kjenner godt. Det var bare teite tenåringsfakter av folk som prøvde å være kule.

Jeg hadde andre miljø fra ulike aktiviter jeg kunne henge med, så det gikk fint, og gav bare opp klassen litt. Skiftet til videregående for å slippe unna. 
 

Kan ikke se for meg at noe hadde blitt bedre av å involvere skolen, heller verre, men kom fra stor nok plass til at jeg kunne finne alternative miljø - selvsagt ikke like enkelt på mindre steder. 

Lenke til kommentar
1 hour ago, Phantom Software said:

men de som mobbet kom fra hyggelige familier som jeg kjente og kjenner godt. Det var bare teite tenåringsfakter av folk som prøvde å være kule.

Jeg er klar over at tenåringer kan drive med fakter, men her sidestiller du det med mobbing. Det syns jeg er uheldig. Hvis det bare var for en dag eller to, greit, men hvis mobbingen var målrettet på deg over lengre tid så ville jeg ikke bare avskrevet det som fakter. Det kan jo selvfølgelig også være ren apeflokk hierarki mentalitet for å få deg lavere på rangstigen, som jeg også opplevde til tider på ungdomskolen. Jeg vet ikke nok om det emnet. Tror likevel man må 'trigge' en slik apeoppførsel tidligere i livet med negative erfaringer fra eksempelvis nær familie.

De første 5 årene i ett barns liv er de viktigste der det tar til seg veldig mye fra sine omgivelser, og er enklest å veilede og 'forme'. Vet du noe om hvordan de var med barnet sitt i de første 5 årene?

Du sier hyggelige familier. Min egen familie var svært så hyggelig med andre folk i offentlighet eller når det var besøk hjemme hos oss når jeg var barn, men så snart dører var lukket og bare familien hjemme så var det tid for den daglige kjeftemaratonen, og rutinemessige nedlatende kommentarene til sine egne barn, (med mer). Jeg tuller ikke med maraton. Det gikk i timevis. Og hyling og verre ting. Men svært hyggelig uttad til andre folk, og alltid klar til å ta telefonen med en hyggelig glad tone selv om det var krig i hjemmet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva som skjer med ens barn skyldes 5% hva man gjør som foreldre, 5% deres miljø og 90% deres individuelle valg.

Til TS, så vil jeg bare si at det er ikke noe kjekt å bli potensielt mobbet og utstøtt... men det finnes nok av mennesker som har blitt det uten å la det gå utover selvverdi. Han har jo også dere, foreldrene, så han vil jo aldri være helt alene uansett hva som måtte skje. Ikke bekymre dere, la ham finne ut av det, og vær en god støtte om han måtte trenge det. Det er mitt råd.

Lenke til kommentar
23 minutes ago, Sentinelle said:

Hva som skjer med ens barn skyldes 5% hva man gjør som foreldre, 5% deres miljø og 90% deres individuelle valg.

Hvis du mener ett barn som er 15 år, så kan jeg vurdere å være enig. Hvis du mener ett barn som er 5 år, så kan det være noe du har bestemt deg for fordi du har behandlet ett lite barn på en måte der du har antatt at det har veldig mye egenrådighet og vil ikke kjenne på noen ulminger om at du kanskje har gjort noe feil.

Selvfølgelig er det mye enklere og mer komfortabelt å legge ansvar på barn enn seg selv. Da er det jo barnet som må forandre seg, ikke de som er voksen som faktisk har veldig mye egenrådighet.

Jeg har innrømmet feil til mitt barn flere ganger. Og barnet mitt har tilogmed innrømmet feil til meg, fordi barn speiler automatisk. Det du viser får du tilbake.

 

Endret av Selfuniverse
Lenke til kommentar
24 minutes ago, Selfuniverse said:

Jeg er klar over at tenåringer kan drive med fakter, men her sidestiller du det med mobbing. Det syns jeg er uheldig.

Mente ikke fakter som et medisinsk begrep…

Nei, en var utagerende og fikk senere diagnosen ADHD, men var en av de kule så mye ble retningsgivende, en annen kom fra bedehusmiljø men visste nok alt da at han var homofil, sto ikke frem før maaaange år senere, osv. Mange som har det vanskelig av ulike grunner selv som blir mobbere / blir med på mobbing. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

man skal omgås folk som vil en vel og holde seg unna de som ikke. Ola er kanskje en dritt og sønnen din oppsøker han for å få en slags aksept, føler seg nok avvist og det er ikke lett i den alderen.

støtt sønnen din, men oppmuntre ham i å holde seg unna Ola. ny skole blir en slags resett, det blir godt.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...