tar opp mest mulig lån før selvmord. Eventuelle konsekvenser?

[Gjest 65662...b72]

hvis en person for eksempel har store psykiske og / eller fysiske utfordringer, som gjør at man ønsker å ta sitt eget liv. Eller man har oppdaget at man kommer til å dø i nærmeste fremtid, for eksempel på grunn av kreft eller en hjernesvulst, eller what ever. Men hvis man ønsker å hjelpe for eksempel kone (eller eventuelle barn) eller sine søsken og foreldre, eller andre man kjenner før man dør. Så man forsøker å ta opp så mange kredittkort eller størst mulig forbrukslån i løpet av kortest mulig tid. Kanskje betale depositum på leilighet som noen man kjenner ønsker å leie, men sånn deopsitum-konto selvfølgelig  kommer til å stå i leietaker (pluss utleier) sitt navn - i stedet for den personen som hadde tatt opp alle disse lånene, og kort tid senere dødd.

Eller man kan betale for bil / motorsykkel eller lignende som noen andre ønsker seg, og alle sånne ting kan selvfølgelig stå i noen andre sine navn - ikke den personen som snart kommer til å dø uansett. Eller man gir flest mulig møbel / gaver / penger og så videre til noen andre, rett før man dør. Finnes det noen som helst slags mulighet for en bank eller bedrifter som sender ut kredittkort, å få noen av pengene deres tilbake igjen etter dødsfallet?

dersom hele familien etter den avdøde er fullstendig klar over at en person døde med temmelig mye gjeld, så er det vel ingen som ønsker å ta på seg dette - ergo banken blir bare nødt til å avkrive hele greia, uten å få igjen pengene deres? 

Anonymous poster hash: 65662...b72

[Regenburg]

Ja. Grovt sett. 

Man ser jo at utlendinger stiftet så mye kredittkortgjeld de bare klarte før de rømte landet i tiden før gjeldsregisteret. 

Ville holdt litt avstand mellom lån og mottaker dog. Ikke betalt fra samme konti osv. Lånt i bank norwegian. Sendt det til min dnb konto. Så til min nordeakonto, rotert dem en uke rundt på forskjellige konti der og derfra til mottaker. Utifra hva jeg forstår fra min tid som meddommer i hvitvaskingssaker vil dette så å gjøre pengene usporlige ift problemer det kan skape for en som drar stuntet du snakker om. 

[sedsberg]

Hvis det er gjeld på "ting" så vil jo banken (utlåner) kunne konfiskere disse og tvangsselge for å få inn pengene sine igjen. Eks. billån, boliglån og ting kjøpt på avbetaling.

[WiiBoy]

Jeg vil tippe at å låne penger med intensjon/viten om at man aldri skal betale tilbake er ulovlig/svindel. Det å motta "tyvegods" er jo ikke lov, eller det vil i det minste kunne bli inndratt. 

Jeg tipper derfor at dette ville bli hentet tilbake, med mindre det går nok tid eller det er nok finurlige transaksjoner som gjør at det ikke kan bevises. Det ville vært for enkelt om jeg kan rane en bank og gi baggen i gave til kona mens politiet banker på døra.

 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Gjennåpnes etter diskusjon i modlaget. 

Var uklarheter hvorvidt denne tråden gikk under skjerming mot selvmordstråder. 

Diskusjonen kan da begynne på ny. 

Endret 25. juli 2022 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Karltorbj]

For en tredve aar siden, saa overtok ungene, gjelden din. Vet ikke om det er saann naa.

[Karltorbj]

Uavhengig av om du hadde tatt selvmord, eller ikke. Sto det gjeld etter deg, saa gikk de paa de.

[The Avatar]

Når ein tek opp lån så må ein vanlegvis stille med sikkerheit, så om ein ikkje betalar så vil banken kunne selge eigedelar eller rette kravet mot ein annan person, alt etter kva som er satt som sikkerheit. 

Usikra lån er risikofylt for utlåner ettersom pengane fort er tapt om låntakar ikkje betalar. Derfor er renta på slike usikra lån høg, slik at banken totalt sett går i pluss sjølv om ein og annan ikkje klarer å betale tilbake. 

Arvingane kan i slike tilfeller velge mellom å arve alt inkludert gjelda, eller å avstå frå å arve. Enkelte velger å arve gjeld fordi det ofte er einaste måten å også få arve ting av sentimetal verdi. Om ingen vil ta over gjelda så vil banken selge alt som er i dødsboet utan omsyn på om det er "verdilause" ting som arvingane gjerne vil ha som minne om personen. 

[Regenburg]

Karltorbj skrev (9 minutter siden):

For en tredve aar siden, saa overtok ungene, gjelden din. Vet ikke om det er saann naa.

Er nok mer enn 30 år siden det. Man overtar gjeld i et dødsbo dersom man påtar seg dødsboet, som en idiot, uten å vite at det er mer gjeld der enn verdier. F.eks. ei familiehytte til 1 mill med lån på 1.5 mill

 

 

For øvrig interessant tråd. Kan jo også gjelde ved uhelbredelig kreftdiagnose eller noe slikt. Vil anta det kun gjelder et fåtall som har kr 0 i formue da. De fleste vil vel eie mer enn de kan 'tyvlåne' fra banken.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Ett innlegg er fjernet som følger av kommentar på moderatornotis.

Kommentarer skal tas direkte med modeator, eller i tilbakemeldingstunder forumet. 

Endret 25. juli 2022 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Gjest 65662...b72]

Karltorbj skrev (7 minutter siden):

Uavhengig av om du hadde tatt selvmord, eller ikke. Sto det gjeld etter deg, saa gikk de paa de.

men eventuell familie kan vel nekte å ta i mot noe som helst, dersom eventuelle arvinger tror at gjelden etter den avdøde etter mye større enn det det som kanskje står igjen i formue. Hvis man for eksempel gir bort en TV og møbler eller bøker / filmer og andre ting, så kan vel ikke noen som helst "følge" hvor alle disse tingene egentlig har tatt veien. 

(uansett bare et fullstendig hypotetisk, juridisk tilfelle altså) 

Anonymous poster hash: 65662...b72

[Regenburg]

The Avatar skrev (6 minutter siden):

Når ein tek opp lån så må ein vanlegvis stille med sikkerheit, så om ein ikkje betalar så vil banken kunne selge eigedelar eller rette kravet mot ein annan person, alt etter kva som er satt som sikkerheit. 

Usikra lån er risikofylt for utlåner ettersom pengane fort er tapt om låntakar ikkje betalar. Derfor er renta på slike usikra lån høg, slik at banken totalt sett går i pluss sjølv om ein og annan ikkje klarer å betale tilbake. 

Man får glatt 100k i kredittkortlån hos banknorwegian om man er vanlig lakkalaur med fast jobb i alle fall.

[Windfarmer]

The Avatar skrev (10 minutter siden):

Når ein tek opp lån så må ein vanlegvis stille med sikkerheit, så om ein ikkje betalar så vil banken kunne selge eigedelar eller rette kravet mot ein annan person, alt etter kva som er satt som sikkerheit. 

Usikra lån er risikofylt for utlåner ettersom pengane fort er tapt om låntakar ikkje betalar. Derfor er renta på slike usikra lån høg, slik at banken totalt sett går i pluss sjølv om ein og annan ikkje klarer å betale tilbake. 

Arvingane kan i slike tilfeller velge mellom å arve alt inkludert gjelda, eller å avstå frå å arve. Enkelte velger å arve gjeld fordi det ofte er einaste måten å også få arve ting av sentimetal verdi. Om ingen vil ta over gjelda så vil banken selge alt som er i dødsboet utan omsyn på om det er "verdilause" ting som arvingane gjerne vil ha som minne om personen. 

Det du skriver her stemmer ikke, selv om et dødsbo er insolvent kan ikke bostyreren/panthaver/banken forsyne seg av hva som helst, deknl. § 2 - 3.

Fordringshaverne har ikke rett til dekning i følgende eiendeler:

a.	klær og andre ting til personlig bruk for skyldneren eller dennes husstand samt innbo, utstyr og lignende løsøre som skyldneren trenger i sitt hjem, alt for så vidt verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig å unnta dem;

b.

redskaper, transportmidler og lignende hjelpemidler som skyldneren eller noen av dennes husstand trenger for sitt yrke eller til sin utdanning, likevel ikke utover en samlet verdi som svarer til to tredeler av folketrygdens grunnbeløp (avrundet til nærmeste hundre kroner). Varer eller materialer beregnet på salg eller bearbeidelse omfattes ikke av disse regler;

c.	ting som har en særlig personlig verdi for skyldneren eller noen av dennes husstand, dersom verdien ikke er større enn at det ville være åpenbart urimelig om tingene ble tvangssolgt.

I et dødssbo er det litra c som er aktuell, dette innebærer at familiebilder, album, smykker og klokker av begrenset verdi etc. uansett vil beholdes av arvingene. Det er forbundet med stor kostnader å engasjere en bostyrer for å begynne å realisere dette, i praksis betyr dette at i et "vanlig døsdsbo" med et alminnelig innbo og annet løsøre vil dette i praksis tilfalle arvingene. 

[arne22]

On 7/26/2022 at 2:43 AM, Windfarmer said:

Fordringshaverne har ikke rett til dekning i følgende eiendeler:

Ved privat skifte så må jo arvingene betale tilbake hver eneste lånte krone. Om de nå gjennomfører dette ved hjelp av oppsparte midler, lån eller salg av eiendeler, eller hvordan de nå betaler denne gjelden, som de har arvet, det blir jo opp til dem.

https://lovdata.no/lov/2019-06-14-21/§116

Flertallet av arveoppgjør skjer demskjer jo som privat skifte, og der er arvingene ansvarlig for all gjeld som avdøde har tatt opp.

Hvis det finnes flere arvinger å fordele gjelden på, så har jo banken en brukbar sikkerhet for å få pengene inn, enten det nå skjer ved salg av eiendeler eller lønnstrekk, eller hvordan det skjer.

Før avdøde er død, så har banken bare den snart avdøde å rette kravet mot. Etter at avdøde er død, så har bedret sin posisjon ved at kravet nå kan rettes mot alle arvingene. (Forutsatt et ordinært privat skifte.)

Hvis arvingene frasier seg sin arv eller ved offentlig skifte, så blir det jo litt annerledes.

Endret 28. juli 2022 av arne22

[Windfarmer]

arne22 skrev (45 minutter siden):

Ved privat skifte så må jo arvingene betale tilbake hver eneste lånte krone. Om de nå gjennomfører dette ved hjelp av oppsparte midler, lån eller salg av eiendeler, eller hvordan de nå betaler denne gjelden, som de har arvet, det blir jo opp til dem.

https://lovdata.no/lov/2019-06-14-21/§116

Flertallet av arveoppgjør skjer demskjer jo som privat skifte, og der er arvingene ansvarlig for all gjeld som avdøde har tatt opp.

Hvis det finnes flere arvinger å fordele gjelden på, så har jo banken en brukbar sikkerhet for å få pengene inn, enten det nå skjer ved salg av eiendeler eller lønnstrekk, eller hvordan det skjer.

Før avdøde er død, så har banken bare den snart avdøde å rette kravet mot. Etter at avdøde er død, så har bedret sin posisjon ved at kravet nå kan rettes mot alle arvingene. (Forutsatt et ordinært privat skifte.)

Hvis arvingene frasier seg sin arv eller ved offentlig skifte, så blir det jo litt annerledes.

Dette forstår jeg, men storryen her var jo at avdøde hadde gjennomført massive låneopptak før han døde og ført disse verdiene vederlagsfritt over til andre. Hele denne "planen" er for øvrig en serie forbrytelser, han som foretar låneopptakene vitende om at han ikke er i stand til å betale de, begår et bedrageri. De som mottar verdiene vitende om at avdøde ikke var i stand til å tilbakebetale lånene, begår et heleri.

Så i stedet for privat eller offentlig skifte hadde det sannsynligvis først blitt politietterforskning.

[arne22]

8 hours ago, Windfarmer said:

Hele denne "planen" er for øvrig en serie forbrytelser, han som foretar låneopptakene vitende om at han ikke er i stand til å betale de, begår et bedrageri. De som mottar verdiene vitende om at avdøde ikke var i stand til å tilbakebetale lånene, begår et heleri.

Et skifte blir det uansett når avdøde er død. Hvis det dreier seg om arvingene og det skjer et privat skifte, så har det verken skjedd bedrageri eller heleri, ved at arvingene må betale tilbake alle de lånte pengene. Det hadde skjedd et forsøk på bedrageri og heleri, som dog ikke lot seg gjennomføre, på grunn av at arvingene ikke kjente til prinsippene omkring det å arve gjeld.

Endret 28. juli 2022 av arne22

[Windfarmer]

arne22 skrev (24 minutter siden):

Et skifte blir det uansett når avdøde er død. Hvis det dreier seg om arvingene og det skjer et privat skifte, så har det verken skjedd bedrageri eller heleri, ved at arvingene må betale tilbake alle de lånte pengene. Det hadde skjedd et forsøk på bedrageri og heleri, som dog ikke lot seg gjennomføre, på grunn av at arvingene ikke kjente til prinsippene omkring det å arve gjeld.

Jeg anbefaler deg å lese førsteposten i denne strengen før du uttaler deg. Hele strengen og diskusjonen er aldeles latterlig.

Hva byr du meg:

vis en person for eksempel har store psykiske og / eller fysiske utfordringer, som gjør at man ønsker å ta sitt eget liv. Eller man har oppdaget at man kommer til å dø i nærmeste fremtid, for eksempel på grunn av kreft eller en hjernesvulst, eller what ever. Men hvis man ønsker å hjelpe for eksempel kone (eller eventuelle barn) eller sine søsken og foreldre, eller andre man kjenner før man dør. Så man forsøker å ta opp så mange kredittkort eller størst mulig forbrukslån i løpet av kortest mulig tid. Kanskje betale depositum på leilighet som noen man kjenner ønsker å leie, men sånn deopsitum-konto selvfølgelig  kommer til å stå i leietaker (pluss utleier) sitt navn - i stedet for den personen som hadde tatt opp alle disse lånene, og kort tid senere dødd.

Eller man kan betale for bil / motorsykkel eller lignende som noen andre ønsker seg, og alle sånne ting kan selvfølgelig stå i noen andre sine navn - ikke den personen som snart kommer til å dø uansett. Eller man gir flest mulig møbel / gaver / penger og så videre til noen andre, rett før man dør. Finnes det noen som helst slags mulighet for en bank eller bedrifter som sender ut kredittkort, å få noen av pengene deres tilbake igjen etter dødsfallet?

dersom hele familien etter den avdøde er fullstendig klar over at en person døde med temmelig mye gjeld, så er det vel ingen som ønsker å ta på seg dette - ergo banken blir bare nødt til å avkrive hele greia, uten å få igjen pengene deres? 

[Regenburg]

arne22 skrev (2 timer siden):

Et skifte blir det uansett når avdøde er død. Hvis det dreier seg om arvingene og det skjer et privat skifte, så har det verken skjedd bedrageri eller heleri, ved at arvingene må betale tilbake alle de lånte pengene. Det hadde skjedd et forsøk på bedrageri og heleri, som dog ikke lot seg gjennomføre, på grunn av at arvingene ikke kjente til prinsippene omkring det å arve gjeld.

Man trenger ikke påta seg et bo dersom man tror der er mer gjeld enn verdier der.

I eksempelet til TS er det ingen verdier der, da avdøde har brukt dem opp (gitt dem vekk noen uker før hen døde). 

Kan ikke se for meg noen etterforskning fra rettsvesenet her. Og bankene har ingen makt på egen hånd. Forutsetter som sagt at pengene ikke er direkte utbetalt fra lånene til andre, men er sendt mellom lånetakers bankkonti og banker minst en runde. Men selv uten det, skal det mye til. 

Var for øvrig nmmeddommer i en rettssak i fjor om heleri/hvitvasking. Da ift indiske telefonsvindlere som fikk bruke hans konto. Skal mye til før man blir tatt. Politietdistriktet som naglet ham oppdaget 3 andre svindelsaker gjennom å lese gjennom kontoutskriftene. Disse var anmeldt i andre politidistrikt, men henlagt. Summene var på rundt 500 000 totalt.

[arne22]

3 hours ago, Windfarmer said:

dersom hele familien etter den avdøde er fullstendig klar over at en person døde med temmelig mye gjeld, så er det vel ingen som ønsker å ta på seg dette - ergo banken blir bare nødt til å avkrive hele greia, uten å få igjen pengene deres? 

Det står jo over at det dreier seg om "konen".

Det som jo ikke er helt uvanlig det et jo at gjennlevende ektefelle sitter i "uskiftet bo".

Da overtar gjennlevende ektefelle alle gjeldsforpliktelser til avdøde uten at noen behøver å avskrive noe eller å tenke over saken. 

Det er 3 muligheter:

1. Enken blir sittende i uskiftet bo og overtar da ansvaret for all gjeld etter avdøde.

2. Man gjennomfører et privat skifte der gjelden blir fordelt mellom arvingene.

3. Man gjennomfører et offentlig skifte.

I forbindelse med det offentlige skiftet så kan de som har lånt ut penger før dødstidspunktet sette fram krav om å få disse pengene tilbakeført.

Endret 29. juli 2022 av arne22

[Herr Brun]

Kreditorer kan begjære offentlig skifte. Om lån er tatt opp like før dødsfallene så kommer profesjonelle kreditorer til å gjøre det, såfremt det er snakk om mer enn småpenger. 

Bostyrer vil da raskt konstatere at boet er insolvent, og se etter transaksjoner å omstøte. Gavene som her beskrives vil nok være omstøtelige, så da skal beløpet (eller bilen eller whatever) tilbakeføres til boet (og vil gå til å dekke kreditorkrav). 

Jeg er ikke like sikker på om det som beskrives er bedrageri og heleri, men det kan absolutt være det, og det kan godt hende det anmeldes av bostyrer eller kreditorer. Men det er en noe lengre vei frem til straff her enn til tilbakeføring av midlene.