Gå til innhold

Regjeringen vil beholde både vindkraft og reindrift på Fosen


Anbefalte innlegg

Windfarmer skrev (7 minutter siden):

Kraftutbygning er mer komplisert enn å kjøpe en Grandiosa og en Coca Cola på Rema 1000.

Nå bader deler av landet i latterlig lave kraftpriser:

I området Midt og Nord er prisen 2 - to - øre KWt, mens den i område sør er på 301 øre, også kjent som kr. 3.01.  

For noen få år siden ble det bygget et gasskraftverk på Nyhavna på Gossen som aldri ble tatt i bruk, nettopp fordi det var et stort kraftunderskudd der de i dag "bader" i kraft.

Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk. Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden

Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk. Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden - Tu.no

Jeg minner igjen om at Grandiosa tilnærmingen ikke egner seg for norsk energiplanlegging.

 

 

 

Og der ble midtnorge plutselig nordnorge😄..jaja

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Powertrainer skrev (17 minutter siden):

Jeg prøver å sette fokus på en problemstilling, nemlig at nettet må utbedres. Det er elementære ting som må på plass før man øker kraftproduksjonen.

Hvis du ser for deg et 9V batteri i den ene enden og en lommelyktpære i den andre enden, så har du helt rett. Men kraftnettet er noe helt annet. Det er ikke bare landsomfattende (++) og går mange veier i landet, av mange grunner, og har flere nivåer av spenninger, eierskap og hierarkisk sted i distribusjonskjeden. Kraftnettet bygges ideelt sånn at produksjon og forbruk skjer samme sted, sånn at minst mulig kraft behøver å skyfles mellom regionene. Derfor passer ikke lommelykt-framstillingen virkelighetens kraftnett. Det er kun differansen mellom produksjon og forbruk som det er behov for å frakte andre steder. Denne differansen endrer retning rett som det er og størrelsen varierer både med årstid, utbygginger, nedbør osv. Så når Statnett planlegger 70 TWh økt kraftforbruk de neste 28 årene så er det ingen automatisk logikk at man MÅ oppgradere kraftlinjene, som om man bytter lommelyktpære. Det krever nok flere kraftlinjer, men det er altså ikke automatikk i det, og utbyggingene skjer nok ikke av de grunnene du tenker. Det er den ubalanserte fordelingen av økt kraftproduksjon og økt forbruk som øker behovet for kraftlinjer.

Kart over nytt forbruk og ny produksjon 2018-2021. Kunststykket er å estimere dette langt fram i tid.

Spoiler

1317170989_Screenshot2022-07-24at01-09-17nettutviklingsplan-2021_pdf.thumb.png.3e4a591f68f2667db47283d44e13aab5.png

Her kan man se hvor nettet er planlagt styrket fram til 2030:

Spoiler

509708368_Screenshot2022-07-24at01-08-14nettutviklingsplan-2021_pdf.thumb.png.4052dc2beef50d91017b92d8a6ecc1d8.png

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Powertrainer skrev (23 minutter siden):

Og der ble midtnorge plutselig nordnorge😄..jaja

NO3 og NO4 som étt prisområde for tida fordi kraftlinjene mellom regionene klarer å utligne prisforskjellene. Det er rett og slett lavt behov for å frakte kraft mellom de to. Eller rettere sagt lavere behov der enn det er fra NO3 og sørover. Derfor får man prisforskjell over flaskehalsen og ikke over der strømmen flyter godt nok. Så ja, Midt-Norge og Nord-Norge er hipp som happ i denne sammenhengen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Powertrainer skrev (21 minutter siden):

Og der ble midtnorge plutselig nordnorge😄..jaja

Du er akkurat like hjelpeløs og tom for argumentasjon. Det hjelper ikke med smilefjes. Du kan late som det hjelper. Men gi nå dette forumet litt fakta i stedet for dette tøvet om at vi har nok vannkraft i Norge for å dekke kraftbehovet.

Jeg forlanger kort og godt at Powertrainer gir en informert og faktabasert redegjørelse om kraftbehovet og de overføringsutfordringer han ser mellom mellom de ulike kraftdistrikt i Norge.

Kort sagt; fakta. 

Ikke noen hjelpeløse unnskyldninger som blir uttrykt med noen sirkler med gul farge som skal forsøke å gjengi en eller annen sinnsstemning.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
10 hours ago, Dubious said:

Vi har ingen urbefolkning lengre.

Idet de begynte å kjøre med motorkjøretøy i naturen så mistet de den tittelen.
Alle vi andre får bot om vi kjører med motorkjøretøy. 

Dine private tolkninger er nettopp det. Private. Du kunne like gjerne droppet den posten. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
bojangles skrev (27 minutter siden):

Dine private tolkninger er nettopp det. Private. Du kunne like gjerne droppet den posten. 

Du fikk en enkel sak der. En som ikke en gang aksepterer at samene er et urfolk.

Jeg vil gjerne ha dine tanker og meninger om hvordan vi skal løse denne konflikten. Også jeg identifiser meg som medlem av et urfolk. Basert på mitt utseende og slektstre, kan jeg med stor sikkerhet identifisere meg selv som Vestlending.

Hvilke særrettigheter gir dette meg?

Endret av Windfarmer
  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
5 hours ago, Windfarmer said:

Du fikk en enkel sak der. En som ikke en gang aksepterer at samene er et urfolk.

Jeg vil gjerne ha dine tanker og meninger om hvordan vi skal løse denne konflikten. Også jeg identifiser meg som medlem av et urfolk. Basert på mitt utseende og slektstre, kan jeg med stor sikkerhet identifisere meg selv som Vestlending.

Hvilke særrettigheter gir dette meg?

Ikke annet enn at du har fått litt flere km bro og tunnel enn de som ikke er vestlending. /joke

Du burde vel starte med å skape en generell aksept for at dere er et urfolk, slik at at det er tydelig definert. Dernest kanskje avklare hvilke spesielle kulturutøvelser so er viktig? 

I motsatt ende kan du naturligvis bli politisk engasjert og jobbe for at Norge dropper internasjonale konvensjoner so gir urfolket spesielt rettsvern. Det virker jo so en langt enklere kamp, og der vil du raskt oppdage at du har greit med lagspillere so lefler med samme tankegang og so gjerne vil hindre urfolket og leve og bevare sin identitet og sitt levesett . 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
bojangles skrev (27 minutter siden):

Ikke annet enn at du har fått litt flere km bro og tunnel enn de som ikke er vestlending. /joke

Du burde vel starte med å skape en generell aksept for at dere er et urfolk, slik at at det er tydelig definert. Dernest kanskje avklare hvilke spesielle kulturutøvelser so er viktig? 

I motsatt ende kan du naturligvis bli politisk engasjert og jobbe for at Norge dropper internasjonale konvensjoner so gir urfolket spesielt rettsvern. Det virker jo so en langt enklere kamp, og der vil du raskt oppdage at du har greit med lagspillere so lefler med samme tankegang og so gjerne vil hindre urfolket og leve og bevare sin identitet og sitt levesett . 

Slutt å syt.

Verdenshistorien er full av eksempler på massiv og brutal diskrimering. Det er også den norske.

Jeg vil særlig fremheve krigsseilerne som utgjorde ca. 99% av Norges effektive bidrag under andre verdenskrig. Da en skulle markere 50 års minnet om denne krigen i 1995, ble det satt ned et utvalg, muligens en komitè, som utelukkende ville hylle "Gutta på Skauen" og andre lokale helter som ikke hadde noen som helst betydning for utfallet av 2. verdenskrig. 

Krigsseilerne var glemt, og det til tross for at de utgjorde neste halvparten av de samlede norske tap av menneskeliv som følge av andre verdenskrig. Så vidt jeg erindrer var det Erik Bye som ryddet opp i dette, og det endte opp med at en liten tropp av de få gjenlevede krigsseilerne gikk først i prosesjonen.

En annen gruppe jeg vil fremheve er de såkalte "tyskertøsene" og særlig deres barn. Disse ble først skamklippet i all offentlighet og deretter sendt til Tyskland. Og dette gjorde den norske stat med full kunnskap om at Tyskland var totalt krigsherjet og manglet mat og andre livsnødvendige fasiliteter.

Hvorfor skal en tre åring der mor har blitt blitt forelsket i Fritz bli utsatt for en slik grotesk behandling? 

Og det var et par eksempler på den norske stats behandling av grupper og enkeltindivider.

Men så kan vi bli internasjonale. Den angelsaksiske sfære - som vi tilhører i hvert fall litt - har hatt en tradisjon for ekstrem menneskeforakt. Jeg har tidligere nevnt indianerne, men det som fortsatt er en slags hemmelighet er hvordan Taismanerne ble behandlet, her ble det gjennomført en slag offentlig godkjent jakt, og den siste Taisamer het noe i retning av Trucannini:

Truganini - Charles Woolley (cropped).jpg

Verdenshistorien er full av groteske hendelser. Til og med et betydelig antall nordmenn bidro og deltok i slavehandelen mellom Vest - Afrika og det som i dag er USA.

Så jeg vet ikke hvilke innrømmelser du ber om. Jeg er bare en vanlig Vestlending som har tilstrekkelig med historisk og politisk innsikt til å forstå at jeg kommer fra en kultur som systematisk har undertrykket, drept og lemlestet urfolk.

Alt jeg ber om er i grunnen en anerkjennelse av at jeg anerkjenner dette faktum. Og jeg ville også sette pris på om det samiske samfunnet kan innse at Norge kanskje er den nasjonen i verden som i størst grad har har tatt konsekvensene og forsøkt å rette opp i disse urettferdighetene.

Men du får meg faen ikke med på å rive ned vindparken på Fosen.

  • Liker 3
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (8 timer siden):

Hvis du ser for deg et 9V batteri i den ene enden og en lommelyktpære i den andre enden, så har du helt rett. Men kraftnettet er noe helt annet. Det er ikke bare landsomfattende (++) og går mange veier i landet, av mange grunner, og har flere nivåer av spenninger, eierskap og hierarkisk sted i distribusjonskjeden. Kraftnettet bygges ideelt sånn at produksjon og forbruk skjer samme sted, sånn at minst mulig kraft behøver å skyfles mellom regionene. Derfor passer ikke lommelykt-framstillingen virkelighetens kraftnett. Det er kun differansen mellom produksjon og forbruk som det er behov for å frakte andre steder. Denne differansen endrer retning rett som det er og størrelsen varierer både med årstid, utbygginger, nedbør osv. Så når Statnett planlegger 70 TWh økt kraftforbruk de neste 28 årene så er det ingen automatisk logikk at man MÅ oppgradere kraftlinjene, som om man bytter lommelyktpære. Det krever nok flere kraftlinjer, men det er altså ikke automatikk i det, og utbyggingene skjer nok ikke av de grunnene du tenker. Det er den ubalanserte fordelingen av økt kraftproduksjon og økt forbruk som øker behovet for kraftlinjer.

Kart over nytt forbruk og ny produksjon 2018-2021. Kunststykket er å estimere dette langt fram i tid.

  Vis skjult innhold

1317170989_Screenshot2022-07-24at01-09-17nettutviklingsplan-2021_pdf.thumb.png.3e4a591f68f2667db47283d44e13aab5.png

Her kan man se hvor nettet er planlagt styrket fram til 2030:

  Vis skjult innhold

509708368_Screenshot2022-07-24at01-08-14nettutviklingsplan-2021_pdf.thumb.png.4052dc2beef50d91017b92d8a6ecc1d8.png

 

Jeg påstår ikke at det er noe automatikk i det men at det må utbedres.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (8 timer siden):

NO3 og NO4 som étt prisområde for tida fordi kraftlinjene mellom regionene klarer å utligne prisforskjellene. Det er rett og slett lavt behov for å frakte kraft mellom de to. Eller rettere sagt lavere behov der enn det er fra NO3 og sørover. Derfor får man prisforskjell over flaskehalsen og ikke over der strømmen flyter godt nok. Så ja, Midt-Norge og Nord-Norge er hipp som happ i denne sammenhengen.

Er forsåvidt enig i det du nevner angående behov og flaskehals

Lenke til kommentar
Powertrainer skrev (4 minutter siden):

Jeg påstår ikke at det er noe automatikk i det men at det må utbedres.

Hvis det viser seg å bli langvarig store prisforskjeller mellom nord og sør så bør nok kraftlinjene forbedres, men det er litt tidlig å si etter bare én sesong med stor prisforskjell. Investeringer i kraftnettet tar jo gjerne flere tiår å betale ned.

Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (8 timer siden):

Du er akkurat like hjelpeløs og tom for argumentasjon. Det hjelper ikke med smilefjes. Du kan late som det hjelper. Men gi nå dette forumet litt fakta i stedet for dette tøvet om at vi har nok vannkraft i Norge for å dekke kraftbehovet.

Jeg forlanger kort og godt at Powertrainer gir en informert og faktabasert redegjørelse om kraftbehovet og de overføringsutfordringer han ser mellom mellom de ulike kraftdistrikt i Norge.

Kort sagt; fakta. 

Ikke noen hjelpeløse unnskyldninger som blir uttrykt med noen sirkler med gul farge som skal forsøke å gjengi en eller annen sinnsstemning.

Jeg mistenker at ditt regnestykke er like mye basert på googling som mitt eventuellt er, at du blir sur fordi noen har en annen virkelighetsoppfatning og et annet verdisyn enn deg fører ikke noe godt med seg. Man kan ikke prakke på folk meninger de ikke har. Jeg har tidligere nevnt at noen kjernekraftverk på østlandet kanskje ikke er så dumt på sikt, men når det gjelder kraftbehovet pr.idag så blir det en annen sak.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (4 minutter siden):

Hvis det viser seg å bli langvarig store prisforskjeller mellom nord og sør så bør nok kraftlinjene forbedres, men det er litt tidlig å si etter bare én sesong med stor prisforskjell. Investeringer i kraftnettet tar jo gjerne flere tiår å betale ned.

Nå skal jeg være så ærlig å si at jeg har ikke finregnet på dette. Tenker nok mer logistikk enn å bare se blind på pris alene. Det kan tenkes at det i mange tilfeller vil lønne seg å se på lokale tiltak for å øke kraftproduksjonen enn å forsterke overføringskapasiteten. Ser man derimot på den totale kraftproduksjonen så vil nettutbygging likevel gi mening.

Lenke til kommentar

Ideelt sett bør forbruket være der produksjonen skjer, så slipper man å frakte så mye. Logistikken følger altså ikke den totale kraftproduksjonen, men geografisk og tidsmessig ubalanse i kraftproduksjonen.

Veldig generelt sagt så er det relativt god balanse mellom produksjon og forbruk i kystregionene av landet, mens Østlandet skiller seg ut med et ganske konstant behov for å få kraft fra andre regioner. Årsaken er selvsagt ubalanse mellom produksjon og forbruk. Relativt flatt landskap gir lav kraftproduksjon (sammenlignet med høyfjellsområdene langs kysten) og høy folketetthet (og ditto næringstetthet) gir høyt kraftforbruk. Men legg merke til at de største punktforbrukene, stor kraftkrevende industri, stort sett ligger i nærhet til store kraftprodusenter langs fjellkjedene langs kysten.

Lenke til kommentar

Jeg tror det er best å overlate kjernekraftproduksjon her nord til svensker og finner. Det er (dessverre) en enorm linjekapasitet mellom Østlandet og Vestlandet, og også bra kapasitet til Sverige. Så effektmessing er det ikke noe problem å holde Østlandet i gang i vindstille perioder. Men det må kunne forventes at de bidrar selv med endel vindkraft og solkraft. Hvis installasjonene legges langs stamnettlinjene vil dette gi lave nettkostnader.  

Lenke til kommentar
Powertrainer skrev (4 timer siden):

Jeg mistenker at ditt regnestykke er like mye basert på googling som mitt eventuellt er, at du blir sur fordi noen har en annen virkelighetsoppfatning og et annet verdisyn enn deg fører ikke noe godt med seg. Man kan ikke prakke på folk meninger de ikke har. Jeg har tidligere nevnt at noen kjernekraftverk på østlandet kanskje ikke er så dumt på sikt, men når det gjelder kraftbehovet pr.idag så blir det en annen sak.

Jeg blir neppe sur, bare irritert over at du åpenbart har tilgang til Google, men på tross av det bare finner på dine egne fakta, jeg har ikke sett noe regnestykke fra deg, bare ukvalifisert synsing.

Temaet er fremtidig kraftbehov og hvordan Norge skal kunne dekke inn det, der du synes å mene at dette kan løses med dagens vannkraftproduksjon, noe jeg allerede har påvist er feil da vindkraft allerede i dag utgjør ca. 10% av den samlede produksjon, og at uten denne hadde vi allerede i dag vært i underskudd.

Fremtidig kraftbehov er der mange kilder på, og dette er ikke noe jeg har funnet på selv, dette er lett tilgjengelig informasjon for de som gidder å sette seg inn i saker og ting.

Forventer sterkere vekst i kraftbehovet enn tidligere antatt | Norge kan gå mot kraftunderskudd og høyere kraftpriser enn nabolandene om det ikke bygges ut mer kraftproduksjon, skriver Statnett i ny analyse. (energiogklima.no)

 Mandag presenterte de sin langsiktige markedsanalyse for Norge og Europa frem til 2050. Her fremgår det at dagens kraftbehov på ca 140 TWh årlig, vil øke til et årlig forbruk på mellom 180 og 190 TWh perioden 2040-2050, ifølge det Statnett omtaler som sitt basis-scenario.

Jeg kan også tilby en nyere analyse, denne gang fra NVE:

rapport2021_29.pdf (nve.no)

som konkluderer i omtrent langs samme baner:

"Basert på planene som foreligger i dag og gjeldende politikk, forventer vi en omfattende vekst i kraftforbruket i Norge mot 2040. Dette er økt forbruk til elektrifisering av transport, petroleumsvirksomhet og ny industriaktivitet. I tillegg kan elektrolysebasert hydrogenproduksjon til transport og industri komme til å kreve mye strøm. I vårt basisscenario legger vi til grunn at kraftforbruket øker fra 138 TWh i 2021 til 174 TWh i 2040. Veksten i eksisterende og ny industrivirksomhet i Norge vil avhenge sterkt av den økonomiske utviklingen nasjonalt og globalt. Hvor mye kraftforbruket øker, vil også avhenge av kraftpriser og nettkapasitet. Hvis enda flere nye prosjekter blir gjennomført, anslår vi at kraftforbruket kan øke til et nivå rundt 200 TWh i 2040." 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Powertrainer skrev (52 minutter siden):

Logistikken ligger i forsyningssikkerhet blant annet, men man må selvsagt ha takhøyde på kostnadsrammene. Østlandet er en god kandidat for kjernekraft fremfor vindkraft hvis man tenker på kraftproduksjonen i forhold til arealbruk, selv om det er vesentlig dyrere å etablere under byggeprosessen.

Hvorfor ikke krydre denne denne debatten med litt fakta?

Her;

Kostnader for kraftproduksjon - NVE

er en oversikt fra NVE knyttet til de ulike kilders kostnader. Som det fremgår er landbasert vindkraft den billigste kilden. Denne analysen er fra 2019, og jeg tror at de forventede kostnader knyttet til flytende havvind i dag er lavere enn det som fremkommer i denne analysen.

Flytende havvind er en ren norsk oppfinnelse og som ble klekket et av et par nå pensjonerte ingeniører i Norsk Hydro i tiden før Hydros oljevirksomhet ble fusjonert med Equinor. De hadde først et testanlegg utenfor Karmøy som ble driftet i nær 10 år, før de bygget det første kommersielle anlegget utenfor Peterhead i Scotland for et par - tre år siden;

Hywind Scotland remains the UK’s best performing offshore wind farm - equinor.com

En kapasitetsfaktor på over 50% er temmelig sensasjonelt, og ligger faktisk langt over kapasitetsfaktoren på norsk elvekraft. Og i dette ligger det et betydelig industripotensiale for Norge, vi er allerede verdensledende når det gjelder generell offshore teknolog, og vi sover ikke i timen:

ULSTEIN SX222-fartøya har ei lengde på 89,6 meter og ei breidde på 19,2 meter. Dei har plass til 126 personar fordelt på 91 lugarar.

Olympic kontraherer inntil fire havvindfartøy ved Ulstein Verft (skipsrevyen.no) 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...