Regjeringen vil beholde både vindkraft og reindrift på Fosen

[bojangles]

11 hours ago, Smule8o said:

Solceller er uansett ikke noe som kan gjøre så alt for mye nytte i Norge da de produserer svært lite når behovet er størst (altså om vinteren). Og mange små "kilder" som fører strøm inn på nettet gir en hel del utfordringer mtp stabilitet. Klart, fe begynner etterhvert å bli ganske rimelige, så det kan være at en viss mengde er fornuftig. Men ikke i en kvanta som monner.

Selv i Canada er det økende bruk av solceller. Så det skjer nok også her, spesielt nå som strømmen er dyr. Siden vi har litt utfordringer med solforhold når strømbehovet er størst så må vi nok i større grad vurdere batteribanker. Lifpo kjemien tåler jo veldig mange utladninger, kan lades til 100% bør være spesielt godt egnet til bruk med solceller. Nå som også flere elbiler får V2G vil jo mange husstander etterhvert få store batteribanker i sine elbiler. 

Vi kunne jo også fattet et politisk vedtak om at batteribanker subsidieres.

Batteribankene kan lades av sol når det er sol, og ellers i døgnet når kraftforbruket er lavere og dermed prisingen er lavere. 

Fremtiden kommer uansett om vi forbereder oss, om ti år er andelen biler med V2G langt høyere, og klarer vi få politiske virkemidler som subsidier så vil kraftnettet kunne avlastes i stor grad. Med tanke på de økte inntektene til staten som følge av strømeksporten så vil det være både rimelig og rettferdig at det gies gode incentiver for kombinasjon av solceller og batteribanker. 

Endret 11. desember 2023 av bojangles

[Smule8o]

19 minutes ago, bojangles said:

Selv i Canada er det økende bruk av solceller. Så det skjer nok også her, spesielt nå som strømmen er dyr. Siden vi har litt utfordringer med solforhold når strømbehovet er størst så må vi nok i større grad vurdere batteribanker. Lifpo kjemien tåler jo veldig mange utladninger, kan lades til 100% bør være spesielt godt egnet til bruk med solceller. Nå som også flere elbiler får V2G vil jo mange husstander etterhvert få store batteribanker i sine elbiler. 

Problemet er at solceller produserer betydelige mengder strøm om sommeren. Vi behøver mest om vinteren. 

19 minutes ago, bojangles said:

Vi kunne jo også fattet et politisk vedtak om at batteribanker subsidieres.

Da er det bedre å bruke de pengene på noe som faktisk monner, som feks kjernekraft.

19 minutes ago, bojangles said:

Batteribankene kan lades av sol når det er sol, og ellers når kraftforbruket og dermed prisingen er lavere. 

Fremtiden kommer, om ti år er andelen biler med V2G langt høyere, og klarer vi få politiske virkemidler som subsidier så vil kraftnettet kunne avlastes i stor grad. Med tanke på de økte inntektene til staten som følge av strømeksporten så vil det være både rimelig og rettferdig at det gies gode incentiver for kombinasjon av solceller og batteribanker. 

 

[trikola]

Når det gjelder oppvarming av bygninger så burde man i de litt kaldere deler av jorden kanskje med fordel satse mer på energibrønner - dype borehull som går et stykke ned hvor lufttemperaturen ikke lenger har påvirkning.

 

[bojangles]

9 minutes ago, Smule8o said:

Da er det bedre å bruke de pengene på noe som faktisk monner, som feks kjernekraft.

Ja jeg er veldig for kjernekraft, men det virker ikke som politikere er særlig innstilt på det. Men nå er det jo en gjeng fra Bergen som jobber med å se på mulighetene for privat kjernekraft, så kanskje de lykkes? Hørte et intervju på radio for et par uker tilbake og de sa dette vil de klare helt uten subsidier og statsstøtte...vi får se. Men ja jeg skulle gjerne sett at det ble brukt offentlige midler på kjernekraft. 

[Smule8o]

6 minutes ago, bojangles said:

Ja jeg er veldig for kjernekraft, men det virker ikke som politikere er særlig innstilt på det. Men nå er det jo en gjeng fra Bergen som jobber med å se på mulighetene for privat kjernekraft, så kanskje de lykkes? Hørte et intervju på radio for et par uker tilbake og de sa dette vil de klare helt uten subsidier og statsstøtte...vi får se. Men ja jeg skulle gjerne sett at det ble brukt offentlige midler på kjernekraft. 

Norsk Kjernekraft er igrunn klare for å bygge, og det helt uten subsidier!

https://www.norskkjernekraft.com/startskuddet-gar-for-det-som-kan-bli-norges-forste-kjernekraftverk/

Mener at vår kjære næringsminister Vestre sa at han var litt usikker fordi man ikke visste hvor mye subsidier som måtte til.

Da har man bare bestemt seg for å si nei helt uten grunn.

[The Very End]

Nå kommer man dessverre ikke unna at den ene reaktoren vi hadde (og dens fagmiljø) drev med forskningsjuks (Kjeller), noe som ga et betydelig slag til troverdigheten til det norske miljøet. For all del, synes vi godt kan satse på det, men vil ta tid å bygge kompetanse og tillit når atomkraft (på godt og vondt) allerede vekker sterke følelser hos folk 😕 

https://www.forskerforum.no/erkjenner-omfattende-forskningsjuks-ved-atomreaktoren-i-halden/?ssp=1&darkschemeovr=1&setlang=nb-NO&safesearch=moderate

https://www.nrk.no/norge/krever-svar-om-atomjuks-i-halden_-_-en-forskningsetisk-skandale-1.15037940?ssp=1&darkschemeovr=1&setlang=nb-NO&safesearch=moderate

Endret 11. desember 2023 av The Very End

[Dubious]

Smule8o skrev (1 time siden):

Problemet er at solceller produserer betydelige mengder strøm om sommeren. Vi behøver mest om vinteren. 

Vi kan lage hydrogen.

Ja, med dagens teknologi så krever det mye strøm, men som du selv skriver, vi har overskudd på sommeren.

[Smule8o]

5 minutes ago, Dubious said:

Vi kan lage hydrogen.

Ja, med dagens teknologi så krever det mye strøm, men som du selv skriver, vi har overskudd på sommeren.

Tenker du at en "hydrogenfabrikk" som bare er operativ havle året er konkurransedyktig?

[Dubious]

Smule8o skrev (18 minutter siden):

Tenker du at en "hydrogenfabrikk" som bare er operativ havle året er konkurransedyktig?

For å redde planeten, og løse kraftkrisen, ja. 

[fredrik2]

18 minutes ago, Smule8o said:

Tenker du at en "hydrogenfabrikk" som bare er operativ havle året er konkurransedyktig?

Det ända sätter man kanske kan få hydrogen prisvärt idag tror jag är att bara laga når strömprisen är riktigt billig. Antar att det år så man må/kan göra. Lage hydrogen som energi lagring når man har för mye energi tillgänglig (lavt pris). Ström priset är ju redan idag ibland 0 på kontinenten och hvis man bygger ännu mer vind och sol utan att få till stor skala lagring kommer det bli ännu oftare i framtiden. 

Men möjligt att hela konceptet blir för dyrt. 

[Simen1]

Dubious skrev (1 time siden):

For å redde planeten, og løse kraftkrisen, ja. 

Vel, nå spurte ikke @Smule8o om det fantes noen gode intensjoner, men om du tenker det kan være konkurransedyktig selv om det bare produserer halve året?

 

(Halve året var riktignok svært så generøst av han i din favør. Vårsmeltinga gir ikke lave kraftpriser i så stor del av året)

[Smule8o]

2 hours ago, Dubious said:

For å redde planeten, og løse kraftkrisen, ja. 

Redder det mer planeten å bruke masse resurser på rådyr hydrogen enn å faktisk bruke ressursene på å slutte å brenne kull rundt omkring?

[Dubious]

Smule8o skrev (8 timer siden):

Redder det mer planeten å bruke masse resurser på rådyr hydrogen enn å faktisk bruke ressursene på å slutte å brenne kull rundt omkring?

Brenner vi kull i Norge?

[Gazer75]

Skal solceller har noko for seg lenger nord så må dei vere justerbare og det vil jo drive kostnaden opp.
For private så er vel dette urealistisk.

Var vel snakk om at montering på vegg kunne ha noko for seg i nord då ein kan nytte den låge sola store delar av året når forbruket er større.

1 hour ago, Dubious said:

Brenner vi kull i Norge?

Har vel lite å seie kven som brenn kol. Vi har ein planet og ein atmosfære.
Om litt hydrogen kan erstatte brunkol som dei brukar i Europa så vil vel det vere bra?

Litt som dette med elektrifisering av sokkelen. Gassen som blir spart vil bli brukt andre stader.
Kanskje ein liten reduksjon i CO2 sidan større landbaserte kraftverk er meir effektive.

[Tronhjem]

Simen1 skrev (På 10.12.2023 den 11:47 AM):

Vedlikehold er betyr planlagte nedstengninger. Det vil si det kan times til tider av året når vi har mer enn nok annen kraft. I Frankrikes tilfelle så har de 2/3 kjernekraft sånn at de må distribuere vedlikeholdet utover året. Det er ikke noe problem sånn sett, men i Norge bør vi nok velge en annen timing av vedlikeholdet så lenge kjernekraften utgjør en mye mindre andel av kraftproduksjonen.

Kjernekraften er ikke en så enkel og problemfri løsning som mange ser ut til å tro for tiden. Det er noen grunnleggende forhold som kjernekraften aldri kommer utenom, uansett hvilken teknisk løsning man velger for reaktoren og dens støttesystemer.

Det ene er at kroppene vårer har lav toleranse for radioaktiv stråling. Det gjør det nødvendig med rigide og omfattende sikkerhetstilktak for å sikre en mest mulig sikker håndtering av brukt reaktorbrensel (atomavfall) og drift av reaktoren/kraftverket. Ved avvik blir gjerne kraftverket (utilsiktet) stengt for utbedring/reparasjon. 

Et annet forhold er at kjernekraftens fordel med å kunne levere mye kraft er også en hemsko i mange tilfeller fordi høy kraftproduksjon betyr tilsvarende høyt behov for kjølevann (for å drifte dampturbinen). Dette er et økende problem med den globale oppvarmingen fordi i varme tørre perioder blir det mye mindre vann i elver og vassdrag og vannet blir relativt varmt fra naturens side. Det setter begrensninger for hvor mye vann kraftverk kan bruke til kjøling og hvor mye vannet kan tillates å varmes opp av spillvarmen før det slippes ut i vassdraget. I Tyskland og Frankrike har enkelte kullkraftverk og kjernekraftverk måtte gå med redusert last de to siste somrene grunnet kjølevannsrestriksjoner. 

Begge disse forholdene fører til utilsiktede perioder med driftsstans eller redusert last. Heller ikke kjernekraften kan garantere 100 % drift 24/7 utenom planlagt vedlikehold og har derfor behov for reservekraft som kan tre inn når kjernekrafverket må redusere eller stenge sin produksjon. 

 

Det siste forholdet er avfallsproblematikken som jeg synes alt for mange tar for lett på. Brukt kjernebrensel er høyradioaktivt i ca. 40 år og må i den perioden lagres i vannbasseng eller tilsvarende løsninger for å både isolere den høyradioaktive utstrålingen og kjøle brenslet så det ikke varmer seg opp til det fordamper (den høye utstrålingen skaper mye varme, dette er et kjernefysisk brensel). Etter 40 år er brenslet så utstrålt at det ikke lengre er livsfarlig å gå nær det og varmeutviklingen er blitt så moderat at det tåler å lagres uten å ligge i et avkjølende vannbad. Nå først kan det deponeres i grunnfjellet.

Avhengig av hvem du spør får du til svar at der må det ligge sikkert i fra mange tusen år opp til en million år. Til sammenligning er menneskets sivilasjon rundt 10 000 år gammel. Vi snakker med andre ord om et lagringsbehov som er opptil mange ganger lengden på vår sivilisasjon. Dette er for meg en avgjørende årsak til at jeg er imot kjernekraften. Jeg finner det umoralsk og uakseptabelt at vi som lever på jorda i dag skal etterlate oss et potensielt farlig avfallsproblem som etterslekten i hundrevis av gererasjoner fremover må kontrollere og eventuelt  ta hånd om fir å sikre at det ikke lekker ut og forgifter deres levemiljø. 

Enn så lenge er det håndterbare mengder av dette avfallet. Men hvis dagens verdenssamfunn velger kjernekraften til å være bærebjeken i det grønne skiftet (erstatte den fossile energien) som mange tar til orde for, så kommer det uansett hvor effektivt og mye man gjenbruker brenslet så vil det bli abnorme mengder som må deponeres. Det er kun et spørsmpål om tid. 

Jeg mener ikke å sette i gang en kjernekraftdiskusjon, jeg måtte bare få ut en frustrasjon over at avfallproblematikken blir neglisjert og skjøvet i bakgrunnen i dagens kjernekraftdebatt. 

[Dubious]

Gazer75 skrev (1 time siden):

Har vel lite å seie kven som brenn kol. Vi har ein planet og ein atmosfære.
Om litt hydrogen kan erstatte brunkol som dei brukar i Europa så vil vel det vere bra?

Som er poenget med å lage hydrogen om sommeren. 

Vi og alle andre som selger olje må finne andre ting å selge om vi skal slutte med olje. 

[sk0yern]

Tronhjem skrev (17 minutter siden):

Begge disse forholdene fører til utilsiktede perioder med driftsstans eller redusert last. Heller ikke kjernekraften kan garantere 100 % drift 24/7 utenom planlagt vedlikehold og har derfor behov for reservekraft som kan tre inn når kjernekrafverket må redusere eller stenge sin produksjon. 

Det siste forholdet er avfallsproblematikken som jeg synes alt for mange tar for lett på. Brukt kjernebrensel er høyradioaktivt i ca. 40 år og må i den perioden lagres i vannbasseng eller tilsvarende løsninger for å både isolere den høyradioaktive utstrålingen og kjøle brenslet så det ikke varmer seg opp til det fordamper (den høye utstrålingen skaper mye varme, dette er et kjernefysisk brensel). Etter 40 år er brenslet så utstrålt at det ikke lengre er livsfarlig å gå nær det og varmeutviklingen er blitt så moderat at det tåler å lagres uten å ligge i et avkjølende vannbad. Nå først kan det deponeres i grunnfjellet.

Helt sant at kjernekraften ikke kan garantere 100% drift. Fordelen er dog at man kan planlegge nedetiden.
I Norge ville det typisk være i sommermånedene, da vi har betydelig mindre behov for elektrisitet. 

Jeg tror nok ikke så mange "tar lett" på avfallsproblematikken, men det er å overdrive at dette er et uløselig problem.
Her har vi prosjekter som skal frakte gass (CO2), fra landanlegg, ut på havet, for så å lagres under havets bunn til evig tid. Dette er åpenbart mer komplisert enn å lagre små mengder radioaktivt avfall i et land som Norge, som har flere områder med svært stabil fjellgrunn.

Et par artikler om håndtering av avfall i Norge (riktignok av folk som er positive til kjernekraft):

https://www.nrk.no/ytring/ikke-velg-bort-kjernekraft-pa-grunn-av-avfallet-1.15160250
https://www.minerva.no/radioaktivt-avfall/storm-i-et-radioaktivt-vannglass/420620

[Tronhjem]

sk0yern skrev (2 timer siden):

Jeg tror nok ikke så mange "tar lett" på avfallsproblematikken, men det er å overdrive at dette er et uløselig problem.

Et par artikler om håndtering av avfall i Norge (riktignok av folk som er positive til kjernekraft):

https://www.nrk.no/ytring/ikke-velg-bort-kjernekraft-pa-grunn-av-avfallet-1.15160250
https://www.minerva.no/radioaktivt-avfall/storm-i-et-radioaktivt-vannglass/420620

Det er akkurat hva Sunniva Rose gjør i den artikkelen du lenker opp. Hun argumenterer med at "Men alle energiformer gir en eller annen type giftig avfall, og mengden som kommer fra kjernekraftindustrien er faktisk svært lav." 

Dette er et irrelevant og direkte misvisende argument som søker å tone ned avfallsproblematikken til kjernekraftem med å sammenligne den med annet industriavfall.

Argumentet er irrelevant fordi ingen annen kraftteknologi lager et høyradioaktivt avfall som er så helseskadelg at bare å gå bort til det utgjør en dødelig dose radioaktiv stråling, og som etter 40 pr i spesialdeponi med aktiv kjøling har "roet seg" såpass at det kan lagres permanent i egnede fjelldponier. hvor det må ligge lekkesjesikkert i mange tusen år.  som er dødelig bare å gå bort til og som etter en 40 år er gått over til å bli et mellomradioaktivt materiale som deretter må deponeres i spesialdeponier i mange tusen år. 

Argumentet er misvisende fordi det spiller ingen rolle hvor lite avfall et atomkraftverk lager i forhold til et kullkraftverk, vindmøllpark etc. Hvis kjernekraften skal tas i bruk i en skala som gjør den til en dominerende leverandør i fremtidens kraftmiks i store deler av verden, så kommer det uansett hvor lite  avfall per kWh produsert det måtte være, til å bli  virkelig enorme mengder av dette livsfarlige avfallet. 

[Jens Kr. Kirkebø]

Smule8o skrev (19 timer siden):

Norsk Kjernekraft er igrunn klare for å bygge, og det helt uten subsidier!

https://www.norskkjernekraft.com/startskuddet-gar-for-det-som-kan-bli-norges-forste-kjernekraftverk/

Mener at vår kjære næringsminister Vestre sa at han var litt usikker fordi man ikke visste hvor mye subsidier som måtte til.

Da har man bare bestemt seg for å si nei helt uten grunn.

Hvis de vil bygge for egen regning, helt uten subsidier eller støtte av noe slag samt at de håndterer avfallet selv og stiller sikkerhet for dekommisjonering når den tid kommer så må de gjerne få lov til å bygge for min del. Dog bør det nok holdes folkeavstemming i den aktuelle kommunen først, så unngår man kanskje store demonstrasjoner og mye bråk. 

Men jeg har ikke sett et eneste ord om hvem som skal finansiere dette. 

[Snowleopard]

Jens Kr. Kirkebø skrev (1 time siden):

Hvis de vil bygge for egen regning, helt uten subsidier eller støtte av noe slag samt at de håndterer avfallet selv og stiller sikkerhet for dekommisjonering når den tid kommer så må de gjerne få lov til å bygge for min del. Dog bør det nok holdes folkeavstemming i den aktuelle kommunen først, så unngår man kanskje store demonstrasjoner og mye bråk. 

Men jeg har ikke sett et eneste ord om hvem som skal finansiere dette. 

Er ikke bare kommunen som risikerer å bli rammet om noe som "aldri må få skje" likevel skjer. Jeg forventer at dette ansees for å være et nasjonalt anliggende, og vil uansett kreve konsesjon for å få utbygd og gjennomført.

Først senere i prosessen kan man finne ut hvor stort område som vil være direkte berørt ved en hendelse, og da kan innbyggerne i disse områdene få si om dette er akseptabel risiko for de fordelene et slikt anlegg vil ha.