hvis utenlandske militære bryter norsk lov. Hvordan straffes de?

[Gjest 4b3d7...235]

hvis noen utenlandske militære for eksempel er på militær-øvelse i Norge, og så bryter de norsk lov (for eksempel tyveri fra kjøpesenter eller fra sivile, eller what ever) kan de bli straffet i følge norsk lov da? eller blir de straffet av det militæret dem selv er en del av? eventuelt kan de bli stendt tilbake til hjemlandet, og deretter straffet i følge lovvverket i hjemlandet deres? 

hva om en utenlandsk soldat eller offiser for eksempel utøver vold (eller voldtekt) på en norsk soldat eller offiser. Kan den utenlandske soldaten / offiseren få noen som helst straff i Norge da? eller blir dette tatt hånd om av militæret (eller loven) i det landet den utenlandske soldaten / offiseren kommer fra?  

Anonymous poster hash: 4b3d7...235

[Nonorium]

Alle som ikke har diplomatisk immunitet kan arresteres og tiltales. Hvem som har diplomatisk immunitet blir litt komplisert i dette tilfellet, basert på hvilken organisasjon (NATO, etc) som har sendt personen. Etter å ha lest meg opp virker det uansett som at kun høytstående individer har diplomatisk immunitet, eller en avtale om at personen skal tiltales av hjemlandet. 

https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/23974/article.pdf?sequence=4&isAllowed=y

https://www.nato.int/cps/en/natohq/official_texts_17265.htm

[krikkert]

Straffeloven og den militære straffelov gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten, jf. straffeloven § 2. Når Norge har utenlandsk militærtjeneste i riket reguleres disses rettigheter og plikter av straffeloven, og eventuelle SoF-avtaler. 

NATO-landene har inngått en gjensidig Status of Forces Agreement (lenket til av Nonorium over), denne begrenser Norges rett til straffeforfølgning. 

Det følger av artikkel 5 nr. 1a at senderstaten skal ha full jurisdiksjon over kriminelle handlinger begått av senderstatens personell. Nr. 1b gir mottakerstaten (Norge) jurisdiksjon over 1) militære tjenestemenn, 2) sivile tjenestemenn, og 3) deres pårørende/familie, når det gjelder straffbare forhold begått i Norge (committed within the territory of the receiving State). Dette er samtidig jurisdiksjon - begge stater kan forfølge straffbare forhold. 

Artikkel 5 nr. 2 gir den ene eller den andre staten eksklusiv jurisdiksjon for visse straffbare handlinger. Senderstaten har for eksempel eksklusiv jurisdiksjon over handlinger som ikke er straffbare i mottakerstaten, og tilsvarende har mottakerstaten eksklusiv jurisdiksjon over handlinger som ikke er straffbare i senderstaten. 

Hvis begge stater har jurisdiksjon regulerer nr. 3 prioritet. Senderstaten har prioritet etter nr. 3a for straffeforfølgning av straffbare handlinger som består i vold/skadeverk på senderstatens tjenestemenn, skade på senderstatens sikkerhetsinteresser, eller tjenestefeil fra senderstatens personell. Mottakerstaten har prioritet i alle andre saker. Senderstaten kan be mottakerstaten om å vike prioritet, og hvis mottakerstaten viker prioritet vil straffeforfølgningen automatisk falle bort (ettersom forholdet da ikke er straffbart etter norsk straffelov). Artikkel 5 nr. 8 bestemmer at ingen andre stater kan straffeforfølge en tiltalt, uavhengig av utfallet av saken (dette er et unntak fra dobbeltstraffprinsippet, fordi dobbeltstraffprinsippet sier bare at samme stat ikke kan straffeforfølge to ganger - andre stater kan straffeforfølge). 

En utenlandsk soldat eller offiser som utøver vold eller voldtekt på en norsk soldat eller offiser vil kunne bli straffeforfulgt etter norsk straffelov - det er snakk om vold mot mottakerstatens tjenestemenn, og Norge har da prioritet. Den utenlandske staten kan anmode Norge om å vike prioritet, og norske myndigheter kan velge å gjøre dette. Hvor ofte dette skjer i praksis vet jeg ikke.