Bryr dere evig single menn dere om samfunnet?

[knutinh]

Hamglock skrev (4 timer siden):

Og jeg tror ikke dette påvirker menns villighet til å ha sex med disse damene, men å inngå et forhold er noe helt annet. I juss, bedriftsledelse osv må de suksessrike dyrke frem maskuline egenskaper. Få hard hud, tørre å være en slugger, en bad bitch, en strong independent woman. Det er ikke det jeg etterspør i en kvinnelig partner. Der ser jeg etter omsorgsevne og villighet til å ta vare på meg og barna. Dette var ettertraktede egenskaper hos de kvinnene som tok høyere utdanning før (lærere,  sykepleier). Nå har sammensetningen endret seg.

Uenig. Jeg har hatt gode kvinnelige ledere som var utpreget feminine. (Eller må man si «har egenskaper som samsvarer med det vi tradisjonelt har tenkt på som feminint»?)

Jeg har også hatt kvinnelige ledere som lot til å prøve å være «mer mandig enn mennene» og billedlig inviterte kolleger til å pisse på hver lyktestolpe for å se hvem som var mest alfa.

Jeg tror at det er et spørsmål om personlige egenskaper, og miljøet de jobber i. Dagens ideal med ledere som «coacher» og fasiliterer undersåttene heller enn å piske dem på jobb tror jeg passer godt med «kvinnelighet».

Forøvrig tror jeg at det både er og har vært rom for forskjellige uttrykk for kvinne- og manne-rollene. Når forfedrene mine rodde til Lofoten for å fiske og formødrene ble igjen med hus og barn og kur og åker så tror jeg ikke at det var bare kos og klemz og emojis. Hardt arbeid, dårlig økonomi, stort ansvar og behov for å være familiens kobling mot omverdenen tenderer til å fremme en slags likestilling.

-k

[lada1]

43 minutes ago, knutinh said:

Uenig. Jeg har hatt gode kvinnelige ledere som var utpreget feminine. (Eller må man si «har egenskaper som samsvarer med det vi tradisjonelt har tenkt på som feminint»?)

Jeg har også hatt kvinnelige ledere som lot til å prøve å være «mer mandig enn mennene» og billedlig inviterte kolleger til å pisse på hver lyktestolpe for å se hvem som var mest alfa.

Jeg tror at det er et spørsmål om personlige egenskaper, og miljøet de jobber i. Dagens ideal med ledere som «coacher» og fasiliterer undersåttene heller enn å piske dem på jobb tror jeg passer godt med «kvinnelighet».

Forøvrig tror jeg at det både er og har vært rom for forskjellige uttrykk for kvinne- og manne-rollene. Når forfedrene mine rodde til Lofoten for å fiske og formødrene ble igjen med hus og barn og kur og åker så tror jeg ikke at det var bare kos og klemz og emojis. Hardt arbeid, dårlig økonomi, stort ansvar og behov for å være familiens kobling mot omverdenen tenderer til å fremme en slags likestilling.

-k

Bare for å utfordre:

kvinner har oftere en lei tendens til å koble emisjonelle aspekter inn i arbeidet. Blir du uvenner med en kvinnelig sjef så er du gjerne ferdig på stedet. Og ikke noe med det: du risikerer at hun forfølger deg dersom hun er høyt nok oppe og har anledning til det. Jeg har sett kvinnelige sjefer som har flydd mellom avdelinger på et universitet for å hindre at en person fikk et alternatiet prosjekt på stedet. "Jentekubben skem" kan gjerne bli mye værre enn "gutteklubben grei" - spesielt på steder der staten sikrer økonomien uansett og prestasjoner ikke trengs.

Kvinner har tradisjonelt mer trening å mannipulere sine nære omgivelser enn menn - de har vel oftere vært "nede" i samfunnet.

Det mest (positive) maskuline jeg kan tenke meg er at to menn som er i en rettsak mot hverandre, kan ta seg en joggetur sammen på fritiden. Jeg tror at det er lite sannesynlig at kvinner kan gjøre tilsvarende.

 

Endret 3. august 2022 av lada1

[Påkrevdnavn]

lada1 skrev (19 minutter siden):

kvinner har oftere en lei tendens til å koble emisjonelle aspekter inn i arbeidet. Blir du uvenner med en kvinnelig sjef så er du gjerne ferdig på stedet. Og ikke noe med det: du risikerer at hun forfølger deg dersom hun er høyt nok oppe og har anledning til det. Jeg har sett kvinnelige sjefer som har flydd mellom avdelinger på et universitet for å hindre at en person fikk et alternatiet prosjekt på stedet. "Jentekubben skem" kan gjerne bli mye værre enn "gutteklubben grei" - spesielt på steder der staten sikrer økonomien uansett og prestasjoner ikke trengs.

Her holdt jeg på å skrive en lang avhandling om hvorfor jeg er kategorisk uenig i alle generaliseringer om at kvinner holder nag å "flyr mellom avdelinger", med kontringer i egen erfaringer. 

Men, jeg tror ikke jeg kommer til å endre noe med å diskutere dette på nettet mer. 

Jeg personlig tror ikke det er spesielt smart å gå med et indre bilder om at alle kvinner er slik og alle menn er slik. Om man baserer karrierevalg og personlige relasjoner baser på generaliseringer man tror er riktig, går man glipp av mange muligheter. Om man bare innser at noen folk kan være drittsekker, og noen folk kan være greie uten å skal legge på "klanoppførsel" baser på hvilket kjønn motparten presenterer seg som, blir hverdagen rett å slett enklere. 

[lada1]

1 minute ago, Påkrevdnavn said:

Her holdt jeg på å skrive en lang avhandling om hvorfor jeg er kategorisk uenig i alle generaliseringer om at kvinner holder nag å "flyr mellom avdelinger", med kontringer i egen erfaringer. 

Men, jeg tror ikke jeg kommer til å endre noe med å diskutere dette på nettet mer. 

Jeg personlig tror ikke det er spesielt smart å gå med et indre bilder om at alle kvinner er slik og alle menn er slik. Om man baserer karrierevalg og personlige relasjoner baser på generaliseringer man tror er riktig, går man glipp av mange muligheter. Om man bare innser at noen folk kan være drittsekker, og noen folk kan være greie uten å skal legge på "klanoppførsel" baser på hvilket kjønn motparten presenterer seg som, blir hverdagen rett å slett enklere. 

Mitt poeng er at kvinner generelt (i strørre grad enn menn) har en tendens til å "koble" tingene - være mindre objektive. Menn har i større grad evne til å frakoble saker som ikke bør ha noe med hverandre å gjøre. Som nevnt ovenfor:

"Det mest (positive) maskuline jeg kan tenke meg er at to menn som er i en rettsak mot hverandre, kan ta seg en joggetur sammen på fritiden. Jeg tror at det er lite sannesynlig at kvinner kan gjøre tilsvarende."

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

lada1 skrev (14 minutter siden):

Mitt poeng er at kvinner generelt (i strørre grad enn menn) har en tendens til å "koble" tingene - være mindre objektive. Menn har i større grad evne til å frakoble saker som ikke bør ha noe med hverandre å gjøre. Som nevnt ovenfor:

"Det mest (positive) maskuline jeg kan tenke meg er at to menn som er i en rettsak mot hverandre, kan ta seg en joggetur sammen på fritiden. Jeg tror at det er lite sannesynlig at kvinner kan gjøre tilsvarende."

Generalisering av kvinners og menns lederegenskaper er ganske uinteressant. Det handler mye mer om personlige egenskaper, ledelsesfilosofi, organisasjonens sammensetning og utfordringer. Intrigemakere og dårlig menneskekunnskap finnes på begge sider.

Jeg har hatt både kvinnelige og mannlige sjefer. Noen av dem (uavhengig av kjønn) helt supre og andre helt på bærtur….

[Påkrevdnavn]

lada1 skrev (25 minutter siden):

Mitt poeng er at kvinner generelt (i strørre grad enn menn) har en tendens til å "koble" tingene - være mindre objektive. Menn har i større grad evne til å frakoble saker som ikke bør ha noe med hverandre å gjøre. Som nevnt ovenfor:

"Det mest (positive) maskuline jeg kan tenke meg er at to menn som er i en rettsak mot hverandre, kan ta seg en joggetur sammen på fritiden. Jeg tror at det er lite sannesynlig at kvinner kan gjøre tilsvarende."

Generaliseringer er kjedelig å diskutere, fordi det omhandler kun din private opplevelse av situasjoner, og det er ingenting jeg kan si eller gjøre for å endre på ditt syn. 

Jeg er ikke enig med deg om at dette stemmer, basert på egne erfaringer. Men you do you.

[knutinh]

lada1 skrev (1 time siden):

Mitt poeng er at kvinner generelt (i strørre grad enn menn) har en tendens til å "koble" tingene - være mindre objektive. Menn har i større grad evne til å frakoble saker som ikke bør ha noe med hverandre å gjøre.

Det er ikke min erfaring. Jeg opplever kvinner som ofte «mer sosialt komplekse» enn menn. Dvs etter å ha jobbet i kvinnedominerte bedrifter så opplevde jeg mer intriger og komplekse sosiale «spill». Det er også opplevelser som andre har fortalt meg om - både kvinner og menn.

Menn tenderer (etter min anekdotiske erfaring) til å være mer ensporet og sosialt enkel. Men vel så selv-sentrert og egoistisk.

Litt banalt og stereotypt: menn fremhever seg selv på en plump måte ved å avbryte, ta ære og prøve å ta styringen. Kvinner fremhever seg selv på en mer subtil måte ved å kommunisere i avgrensede klikker og bygge allianser og forbund mot konkurrenter.

Men jeg er enig med ham som sa at individuell variasjon er vel så framtredende som gruppe-forskjeller. Gerd Liv Valla later ikke til å være vesensforskjellig fra frambusende mannlige ledere - men kanskje vi dømmer henne forskjellig.

-k

Endret 3. august 2022 av knutinh

[Aiven]

Påkrevdnavn skrev (2 timer siden):

Her holdt jeg på å skrive en lang avhandling om hvorfor jeg er kategorisk uenig i alle generaliseringer om at kvinner holder nag å "flyr mellom avdelinger", med kontringer i egen erfaringer. 

Men, jeg tror ikke jeg kommer til å endre noe med å diskutere dette på nettet mer. 

Jeg personlig tror ikke det er spesielt smart å gå med et indre bilder om at alle kvinner er slik og alle menn er slik. Om man baserer karrierevalg og personlige relasjoner baser på generaliseringer man tror er riktig, går man glipp av mange muligheter. Om man bare innser at noen folk kan være drittsekker, og noen folk kan være greie uten å skal legge på "klanoppførsel" baser på hvilket kjønn motparten presenterer seg som, blir hverdagen rett å slett enklere. 

Helt riktig. Går man inn med fordommer, er det gode sjanser for at man klarer å bekrefte dem. Man finner oftest det man ser etter.

[lada1]

20 hours ago, knutinh said:

Det er ikke min erfaring. Jeg opplever kvinner som ofte «mer sosialt komplekse» enn menn. Dvs etter å ha jobbet i kvinnedominerte bedrifter så opplevde jeg mer intriger og komplekse sosiale «spill». Det er også opplevelser som andre har fortalt meg om - både kvinner og menn.

Her tror jeg vi snakker mye om det samme. Det jeg prøvde å si er at menn i større grad har "skylapper" og frakobler lettere det sosiale og det profesjonelle/"tekniske" på jobben. Altså at menn oftere kan oppleves som sosialt "enklere". Illustrerende eksempel: Anta f.eks. at du (som kvinne) har prøvd deg på ektefellen til en kvinnelig leder. Da ligger du (med større sannsynlighet) tynnere ann enn om det gjaldt en tilsvarende mannlig leder (og du er mann som har prøvd deg på kona hans). 

Jeg mener altså å ha observert at kvinner i større grad (enn menn) sliter med å forholde seg til personer som hun oppfatter som kontroversiell i holdninger (også f.eks. politisk). Og det er lettere å "møte døren" med en kvinnelig leder dersom kjemien ikke stemmer. Råd: unngå å si at du støtter Listhaug dersom du har en kvinnelig leder som er ivrig med i SV 🙂

 

Endret 4. august 2022 av lada1

[lada1]

20 hours ago, Aiven said:

Helt riktig. Går man inn med fordommer, er det gode sjanser for at man klarer å bekrefte dem. Man finner oftest det man ser etter.

Jeg ser det som intressant å diskutere mulig forbedrings-potensiale angående kvinnelige ledere.  Dette gjelder både kvinnene selv og hvordan ha radaren på angående deres svakheter som helst bør korrigeres.

Å se etter svakheter er ikke det samme som å "gå inn med fordommer" 🙂

Endret 4. august 2022 av lada1

[lada1]

22 hours ago, Påkrevdnavn said:

Generaliseringer er kjedelig å diskutere, fordi det omhandler kun din private opplevelse av situasjoner, og det er ingenting jeg kan si eller gjøre for å endre på ditt syn. 

Jeg er ikke enig med deg om at dette stemmer, basert på egne erfaringer. Men you do you.

Jeg prøvde ikke å generalisere ut fra personlige erfaringer, men man opparbeider en viss (gjerne usikker) forståelse som det kan være verdt å dele i en diskusjon. Illustrerende eksempler fremmer gjerne poenger.

Mitt eksempel var en kvinelige leder på et (norsk) universitet og som fløy rundt til andre avdeliger på stedet og snakket med sine vennine-ledere der for å stenge ute en tidligere underordnet.  Dette hadde neppe bare med "gammelt nag" å gjøre. Å holde nede noen som hun har oppført seg dårlig mot, kan være "smart" (Stalin drepte dem) og hennes budskap til sine leder-venninner kan lettere bli godtatt av kvinner/venninner enn om det var menn (med "skylapper") hun måtte fly til. Dette er altså min forståelse. 

Endret 4. august 2022 av lada1

[Påkrevdnavn]

lada1 skrev (3 minutter siden):

Dette er altså min forståelse. 

Jeg tror bare det er litt naivt å la en opplevelse med en person farge halve befolkningen. Ok, så du møtte en drittsekk, it happens. Det betyr ikke nødvendigvis at det er representativt for hele kjønnet. 

 

Jeg har hatt tre skikkelig opprivende opplevelser på arbeidsplassene mine, hvor begge endte i at jeg enten måtte avslutte arbeidsforholdet eller bli overflyttet, og de var ene og alene på grunn av mannlige sjefer , som gikk over hauger for å sette kjepper i hjulene på meg, men jeg går jo ikke rundt å innbiller meg at alle menn er maktsyke despoter som blir gale dersom de føler at de ikke blir tilbedt som guder. De tre mannlige sjefene er jo ikke alle mannlige sjefer ? 

[knutinh]

Påkrevdnavn skrev (17 minutter siden):

Jeg tror bare det er litt naivt å la en opplevelse med en person farge halve befolkningen. Ok, så du møtte en drittsekk, it happens. Det betyr ikke nødvendigvis at det er representativt for hele kjønnet. 

Anekdoter er som du er inne på usikkert, men for de fleste av oss er livet en serie anekdoter, og så dør vi. Hvis det ikke skal være «lov» å diskutere anekdoter, så er det heller ikke lov å diskutere levd liv, og jeg tror at det gjør oss fattigere.

Jeg tror at de fleste er enige om at det finnes forskjeller mellom menn og kvinner på gruppenivå. Når man på legmannsvis forteller om egne erfaringer og gir råd så er det normalt tydelig at dette ikke er forskningsbasert.

Personlig så har jeg hatt gode og mindre gode kvinnelige og mannlige ledere. Jeg har ikke opplevd den type «hevntokt» som beskrives her.

-k 

Endret 4. august 2022 av knutinh

[Påkrevdnavn]

knutinh skrev (1 minutt siden):

Anekdoter er som du er inne på usikkert, men for de fleste av oss er livet en serie anekdoter, og så dør vi. Hvis det ikke skal være «lov» å diskutere anekdoter, så er det heller ikke lov å diskutere levd liv, og jeg tror at det gjør oss fattigere.

Jeg er helt med på diskusjoner, og det er helt klart spennende å diskutere personlige hendelser og konklusjonene man dro av sin opplevelse og dele dette med andre. 

Det er ikke tilfellet jeg opplever akkurat her, her blir generaliseringer oppført som fasit på at slik er det, og oppgitt som grunner for å stenge seg selv ute av situasjoner (eller samfunnet)  Det synes jeg er ugreit av flere grunner, en av de er at jeg er var på hvor lett det er å få "bekreftet" ganske strenge holdninger som ikke nødvendigvis er sant på internett og i forum, en annen grunn er jo at jeg som medborger ønsker at alle mine medborgere skal ha det greit med seg selv. Om utgangspunktet er at jeg er uønsket i situasjoner, ikke basert på hvem jeg er som person, eller mine handlinger, men mine kjønnsrepresentative trekk, så er det jo ikke rart jeg reagerer på det. 

[BadCat]

Hvis man på det nivået man holder ikke får kvinner må man utvikle seg. Utvikling skjer av seg selv, men ikke nødvendigvis i positiv retning og det går saktere uti livet enn tidlige leveår. Hvis man fokuserer kan man få ei mer målrettet og bedre utvikling. Utvikling må finne sted nesten samme hva man vil oppnå i det positive spekteret. Suksess kommer enklere for noen, men det skjer ikke over natta. Man blir raskt forbigått av andre hvis man stagnerer eller går i feil retning.

21 hours ago, knutinh said:

Men jeg er enig med ham som sa at individuell variasjon er vel så framtredende som gruppe-forskjeller. Gerd Liv Valla later ikke til å være vesensforskjellig fra frambusende mannlige ledere - men kanskje vi dømmer henne forskjellig.

-k

Valla setter jeg i bås med hvilket som helst annet menneske som sier så mye dumt at det er en skam.
"Strøm er ikke en vare", sier hun. Nei, bare siden de første mastene ble satt opp og den første fabrikken ble koblet på.

[knutinh]

Påkrevdnavn skrev (42 minutter siden):

Om utgangspunktet er at jeg er uønsket i situasjoner, ikke basert på hvem jeg er som person, eller mine handlinger, men mine kjønnsrepresentative trekk, så er det jo ikke rart jeg reagerer på det. 

Jeg fikk ikke med meg at noen erklærte deg uønsket i kraft av ditt kjønn. Det tar jeg i så fall avstand fra.

Om vi relaterer disse siste postene til temaer som har vært gjengangere i denne tråden så tror jeg at:

* Hvis man er ufrivillig single så finnes det konkrete tiltak man kan ta som ofte gjør deg mer attraktiv. Det er imidlertid ingen som «skylder» deg kjærlighet eller attraksjon, og det er heller ikke din «skyld» om du ikke oppnår det.

* Om menn og kvinner er single og gjerne skulle ha vært i et forhold så er det et kjønnsmarked hvor man har en slags verdi. Hvis man krever en 10-er og selv er en 5-er så er det en vanskelig «handel».

* Det er fullt mulig å ha et meningsfullt forhold med et menneske som har hengepupp eller måne. Men ikke med en som slår deg eller stjeler fra deg. Man må være villig til kompromisser på noen ting, men ikke andre.

* Karakterisering av en hel gruppe som «Norske menn er slabbedasker som ikke trener og heller sitter og fiser i sofaen enn å ta grep» kan ha noe sant i seg men samtidig bomme på mange og virke unødig polariserende. 

* Det er fullt mulig og respektabelt å leve et rikt liv uten partner, barn, rekkehus og stasjonsvogn. Man kan fremdeles være knyttet til samfunnet og ønske det beste for de rundt seg.

-k

Endret 4. august 2022 av knutinh

[herzeleid]

Et interessant aspekt kan kanskje være hvilken effekt kombinasjonen av skepsis/motvilje mot nasjonalfølelse og patriotisme på den ene siden og nedsnakking av menn på den andre vil ha for hvor mye menn bryr seg om samfunnet. En kan jo tenke seg at sterk nasjonalfølelse er, og sikkert har vært, en viktig driver for evig enslige ril å likevel bidra. Jeg ser for meg at et forsøk på å bygge ned slike samfunnsstrukturer fjerner enda et ‘ben’ mange likevel kunne hatt innenfor, og at opplevelsen av å bli snakket ned bidrar ytterligere.

Eller for å snu det; en enslig barnløs mann som er stolt over å tilhøre og bidra til nasjonen og menneskene som utgjør den samtidig som han opplever å bli satt pris på høres ut som en mindre risiko enn en som ikke heller opplever dette. 

[knutinh]

herzeleid skrev (4 timer siden):

Et interessant aspekt kan kanskje være hvilken effekt kombinasjonen av skepsis/motvilje mot nasjonalfølelse og patriotisme på den ene siden og nedsnakking av menn på den andre vil ha for hvor mye menn bryr seg om samfunnet. En kan jo tenke seg at sterk nasjonalfølelse er, og sikkert har vært, en viktig driver for evig enslige ril å likevel bidra. Jeg ser for meg at et forsøk på å bygge ned slike samfunnsstrukturer fjerner enda et ‘ben’ mange likevel kunne hatt innenfor, og at opplevelsen av å bli snakket ned bidrar ytterligere.

Eller for å snu det; en enslig barnløs mann som er stolt over å tilhøre og bidra til nasjonen og menneskene som utgjør den samtidig som han opplever å bli satt pris på høres ut som en mindre risiko enn en som ikke heller opplever dette. 

Det er en interessant betraktning. Nasjonalisme er tve-egget. Det kan gi solidaritet og hjelpe oss å dra i samme retning, samtidig har det vært forbundet med svært destruktive bevegelser.

Men om samfunnsånden er globalistisk så kan man vel ha solidaritet (på tvers av landegrenser) ? En singel mann som jobber for miljø-saken kan vel bidra til (det globale) samfunnet, finne tilhørighet og mening?

 

Jeg tror at mange som på mange måter er utenfor samfunnet er kritiske eller endog føler seg ekskludert av «samfunnsånden». Typisk er dette kanskje verdier vi finner på høyre-siden så som nasjonalisme, konservativisme, religion. Det er en utfordring å skulle ha opphetede diskusjoner, å bruke «sosial skam» ovenfor de mest outrerte meningene, men samtidig virke inkluderende ovenfor menings-minoriteter. Dette er vel farvannet som Donald Trump og andre moderne høyre-populister har navigert så godt i - vi har en egen-interesse av å være noe rause ovenfor disse.

-k

Endret 4. august 2022 av knutinh

[lada1]

4 hours ago, Påkrevdnavn said:

Jeg tror bare det er litt naivt å la en opplevelse med en person farge halve befolkningen. Ok, så du møtte en drittsekk, it happens. Det betyr ikke nødvendigvis at det er representativt for hele kjønnet. 

 

Jeg har hatt tre skikkelig opprivende opplevelser på arbeidsplassene mine, hvor begge endte i at jeg enten måtte avslutte arbeidsforholdet eller bli overflyttet, og de var ene og alene på grunn av mannlige sjefer , som gikk over hauger for å sette kjepper i hjulene på meg, men jeg går jo ikke rundt å innbiller meg at alle menn er maktsyke despoter som blir gale dersom de føler at de ikke blir tilbedt som guder. De tre mannlige sjefene er jo ikke alle mannlige sjefer ? 

Jeg brukte anekdote for å illustrere et poeng. Ikke for å generalisere. Vesentlig forskjell.

Jeg mener nå at både menn og kvinner (som grupper) har kulturelt forbedrings-potensiale som kan være interessant å diskutere.

Endret 4. august 2022 av lada1

[knopflerbruce]

herzeleid skrev (3 timer siden):

Et interessant aspekt kan kanskje være hvilken effekt kombinasjonen av skepsis/motvilje mot nasjonalfølelse og patriotisme på den ene siden og nedsnakking av menn på den andre vil ha for hvor mye menn bryr seg om samfunnet. En kan jo tenke seg at sterk nasjonalfølelse er, og sikkert har vært, en viktig driver for evig enslige ril å likevel bidra. Jeg ser for meg at et forsøk på å bygge ned slike samfunnsstrukturer fjerner enda et ‘ben’ mange likevel kunne hatt innenfor, og at opplevelsen av å bli snakket ned bidrar ytterligere.

Eller for å snu det; en enslig barnløs mann som er stolt over å tilhøre og bidra til nasjonen og menneskene som utgjør den samtidig som han opplever å bli satt pris på høres ut som en mindre risiko enn en som ikke heller opplever dette. 

17. mai er et godt eksempel på nasjonalfølelse (minus idiotene som skal klage over "feil flagg") som ofte snakkes godt. Er det denne nasjonalfølelsen du sikter til, eller er det en sånn nasjonalfølelse hvor man ranter om "globalistene" og gnåler om innvandring som et onde fordi det er en Trussel Mot Den Norske Kulturen?

Hvis single menn har en tendens til å adoptere sistnevnte, får de pent godta at de får kritikk for det. Ta heller den første, den er konstruktiv. Å være pro-Norge betyr ikke å være proteksjonister og stirre på andre impulser med mistro.