Bryr dere evig single menn dere om samfunnet?

[FrihetensRegn]

Det jeg har sett på platformer som Facebook og twitter er at mange av de som kan virke single via informasjon i profilen deres, som profilbildet eller bio, blir kalt for "incel" av andre om de feks diskuterer politikk eller andre ting og noen ikke er enig i det de sier. Da kan jeg skjønne at man begynner å tvile på at nestekjærligheten er verdt det.

Ellers har man det økonomiske aspektet der man får regningene halvert om får en samboer med samme eller høyere inntekt.

[DjSlayer]

Wisd0m skrev (7 timer siden):

Forsett å oppfordre kvinnene til å være like menn, eller helst bedre. Da spesielt når det kommer til utdanning. Resultatet blir at "poolen" av menn som er gode nok for kvinner blir svært liten. 

Kort kommentert av Asle Toje her:

 

Hva han beskriver her er kvinners hypogami, dette leder til som han også beskriver ett sjimpanse samfunn hvor bare eliten av menn får reprodusere seg. Dette er ikke smart for mennesket, vi har utviklet en overlevelsesmetode som er langt mer overlegen en andre pattedyr hvor menn gjennom samarbeide har sørget for at vi kan overleve ganske så komfortabelt og til og med leve i temperatursoner som er veldig fiendtlig på vinterhalvåret. Att han kaller det idiotiskt er underdrevet, etter min mening.

 

[tigerdyr]

4 hours ago, Theo343 (takk for meg) said:

Den største lykken med barn kommer likevel senere i livet når man blir gammel. Mange barnløse blir sittende alene og ensomme og får en meget trist alderdom etter 67 med mindre de har klart å skaffe seg en livsvarig partner (som er stadig mer sjelden i dag). Gleden med barnebarn er stor. Er man heldig når man selv begynner å bli gammel uten barn, fungerer man som onkel/tante for søskens barn og kan pleie det forholdet for en bedre alderdom.

Jeg ser absolutt poenget med at barnebarn kan gi glede for gamle folk da mine foreldre på nå 70+ ser ut å få mye ut av det å ha barnebarnet på besøk en helg en gang iblant. 

Jeg tror imidlertid der er en stor andel eldre som sjeldent ser egne børn.  Selv er jeg utvandret og ser foreldrene 2-4 gange om året (og slik har det vært de siste 25 årene), så det blir ikke slik at jeg kommer til å ta vare på de når de ikke selv kan; det vil være praktisk umulig pga avstanden, så det blir da min bror som må ta den oppgaven når det kommer dit.  I en stadig mer globalisert verden, er det nok vanligere enn man tror at barna bor langt fra foreldrene.  I tillegg er det å ha en livslang partner etterhånden blitt meget uvanlig, som du også selv er inne på.  De aller fleste kommer til å dø alene, inkludert den ene fra alle parforhold, det er noe man like gjerne kan akseptere med en gang. 

En rolle som onkel føler jeg passer veldig bra for meg.  Jeg unngår alle de daglige problemer/utfordringer og så er det litt moro å kunne være den kule onkelen som har sett og opplevd mye rundt om i verden hvorimot resten av familien ikke engang har satt seg i et fly nogengang.  At jeg så fortsatt bygger LEGO og har en stor samling og masser av data og elektronikk skader nok heller ikke sett utfra ståstedet til en 6-7 årig gutt.  Nå er det etterhånden en del år siden jeg hadde damebesøk i huset, men de fleste kan sikkert forestille seg at de ikke ble like imponerte som guttungen av hva jeg liker å bruke tiden min på...  

Etter mitt syn er det å ikke ha andre interesser enn sin partner/børn en alvorlig feil.  Sjansen for at nogen av de er til stede så ofte du ønsker det når du blir gammel er liten; børnene har egne liv og 1-2 besøk i måneden fra de er nok det maksimale man kan regne med, så hva skal man gjøre resten av tiden om man ikke har opparbeidet andre interesser/hobbyer? 

[DjSlayer]

FrihetensRegn skrev (39 minutter siden):

Det jeg har sett på platformer som Facebook og twitter er at mange av de som kan virke single via informasjon i profilen deres, som profilbildet eller bio, blir kalt for "incel" av andre om de feks diskuterer politikk eller andre ting og noen ikke er enig i det de sier. Da kan jeg skjønne at man begynner å tvile på at nestekjærligheten er verdt det.

Ikke bare på FB eller twatter, her på dette forumet også. Det har ved et par anledninger gjort henvisninger både til incel og alt-right mot meg siden jeg har en ganske så hard linje mot feminismens doktrine.

[Theo343]

1 hour ago, tigerdyr said:

Etter mitt syn er det å ikke ha andre interesser enn sin partner/børn en alvorlig feil.  Sjansen for at nogen av de er til stede så ofte du ønsker det når du blir gammel er liten; børnene har egne liv og 1-2 besøk i måneden fra de er nok det maksimale man kan regne med, så hva skal man gjøre resten av tiden om man ikke har opparbeidet andre interesser/hobbyer? 

Selvsagt utelukker ikke barn og barnebarn at man skal ha andre interesser og hobbyer. De aller fleste har det. Men det kan bli ensomt i alderdommen når man ikke har noen.

[lada1]

12 hours ago, Theo343 (takk for meg) said:

Selvsagt utelukker ikke barn og barnebarn at man skal ha andre interesser og hobbyer. De aller fleste har det. Men det kan bli ensomt i alderdommen når man ikke har noen.

Familieliv kan øke prestasjoner for mange. Til og med for toppidrettsfolk. Også kvinnelige. 

Uten familie så ville jeg personlig sannsynligvis vært et sted nærmere NAV og passivitet 🙂

Men det er feil å generalisere.

Endret 25. juli 2022 av lada1

[Theo343]

Jeg kjenner selv barnløse par (gode venner) så det var ikke for å generalisere.

[lada1]

20 hours ago, Theo343 (takk for meg) said:

Når det gjelder barn så er det mye negative tanker om hvor mye pes det er. Ja det endrer livet ditt totalt og vil være litt pes men har du et godt forhold til barna dine og prioriterer tiden din til å utvikle det forholdet så får du mye lykke og glede av det. Selvf. kan man også være uheldig her.

Å mestre "pes" avhenger mye av hvor meningsfult dette "peset" er. En kan tåle mye med opplevelse av meninsgfullhet og frihet/kontroll. 

Ufrivillig passiv menigingsløshet kan ofte sammenlignes med mye stress. Da lever man ofte kortere enn ellers.

Endret 25. juli 2022 av lada1

[Theo343]

1 minute ago, lada1 said:

Ufrivillig passiv menigingsløshet kan ofte sammenlignes med mye stress. Da lever man ofte kortere enn ellers.

Det er riktig. Det er spesielt en del fedre som opplever å ufrivillig bli forelder.

[knutinh]

FrihetensRegn skrev (14 timer siden):

Det jeg har sett på platformer som Facebook og twitter er at mange av de som kan virke single via informasjon i profilen deres, som profilbildet eller bio, blir kalt for "incel" av andre om de feks diskuterer politikk eller andre ting og noen ikke er enig i det de sier. Da kan jeg skjønne at man begynner å tvile på at nestekjærligheten er verdt det.

«Incel» kan være en nyttig beskrivelse av et fenomen. Som hersketeknikk ovenfor individer er det forkastelig. Jeg vet ikke hvorfor en mann på 20-80 er singel og barnløs, og med mindre han selv bringer det opp i diskusjonen burde jeg ikke spekulere i det.

-k

[lada1]

Denne virker å treffe spikeren på hodet for mange:

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/5G1alO/ingenting-som-er-verdt-noe-kommer-gratis-heller-ikke-barn

[lada1]

Burde vi bli bedre til å ta vare på stor-familien?  For mye fokusering på "kjerne-familien"?

[knutinh]

lada1 skrev (25 minutter siden):

Å mestre "pes" avhenger mye av hvor meningsfult dette "peset" er. En kan tåle mye med opplevelse av meninsgfullhet og frihet/kontroll. 

Ufrivillig passiv menigingsløshet kan ofte sammenlignes med mye stress. Da lever man ofte kortere enn ellers.

Livet består av masse pes. Gå på skole. Bestå eksamener. Tren. Få deg bil. Skru på bil. Anskaff barn. Oppdra barn. Riv deg i håret over barn. Anskaff hus. Mal hus. Vask hus. Betal på huslån til du blir gammel. Anskaff hund. Oppdra hund. Riv deg i håret over hund. Finn et yrke. Finn en arbeidsgiver. Jobb mange timer. Vær på møter. Utfør obligatorisk trening. Bli gammel. Få nedsatt mental og fysisk kapasitet. Bli kronisk syk. Se at venner og partner dør. Dø selv.

Jeg tror at det er feil fokus å fokusere på alt peset. Man kunne kanskje ha jukset seg til en uføretrygd og sittet i et lavkostland og drukket billige paraplydrinker på stranda eller røkt ett eller annet eller kilt seg foran tv-en med kjipe serier resten av livet og sett livet passere i passiv harmoni med omgivelsene, men hva er gleden i det? Hva er vitsen med å leve hvis man bare skal ha tida til å passere? Det er noe dritt å være oppe hele natta med en valp som driter ut hele gulvet og synes at 03.00 på en tirsdag er party-time. Men det er ganske kult å se at du greier å forme skapningen til en harmonisk fyr, og å bli ønsket velkommen av ren lykke-dans når du kommer hjem i November og det regner. Å vaske huset er gørr kjedelig, men det føles ganske godt når man en sjelden gang kommer i mål og vet at det er rent pga meg. Å ha en partner er langt fra en garanti mot monotoni, kjedsomhet og ensomhet, men hvis man får det til å fungere så kan det være ganske bra, mye av tiden.

-k

Endret 25. juli 2022 av knutinh

[lada1]

Jeg tror de fleste trenger fokus i livet.

Meningsløs/ufokusert passivitet kan sammenlignes med å ruse en motor på tomgang. Egentlig masse stress.

Endret 25. juli 2022 av lada1

[lada1]

En annen ting: jeg har lagt merke til at mange prøver å skjule sine fiaskoer i livet ved å issolere seg. Veldig dumt!

Selv folk med barn kan prøve å holde barna sine unna kontakt med andre familie-medlemmer - for ikke å bli konfrontert med sin "ikke-perfekt-het".  Enda dummere! Og ofte er det kvinner i forhold som prøver seg med slik sosial kontroll.

Endret 25. juli 2022 av lada1

[lada1]

36 minutes ago, knutinh said:

 Anskaff hund. Oppdra hund. Riv deg i håret over hund.

Dette har lite med denne tråden å gjøre, men jeg bare måtte fortelle:

Jeg vokste opp (skikkelig) på landet. Vi hadde hund. Den betydde ikke noe ekstra arbeid og den kostet oss ikke noe. Den bare "var der" og levde et ganske så fritt liv. Den ønsket oss velkommen med vill dans dersom noen av oss kom hjem etter å ha vært borte en stund og den var en selskreven og ivrig turkamerat.

Når den ble gammel og skral så fikk vi en onkel til å ta livet av den. Andre i nabolaget brukte egen børse for å avslutte livet for sin hund.

Slik var livet (skikkelig) på landet - mye på en annen planet enn det urbane liv.

Endret 25. juli 2022 av lada1

[Galaxyx32]

Tanken på barn og ekteskap skremmer meg. Har vel egentlig aldri hatt noe ønske om det. Har det egentlig helt greit som singel og gjør ikke stort for å endre på det, men er selvfølgelig åpen for forhold. Jeg bryr meg fortsatt om mine nærmeste og hvordan det går i samfunnet. Men media gjør meg ganske likegyldig til ting, som f.eks krig og katastrofer i utlandet, pga man leser om det hver dag omtrent. Så det virker så fjernt når det ikke skjer her i Norge.

Endret 25. juli 2022 av Galaxyx32

[Enceladus]

Ja jeg bryr meg om samfunnet og til tider er jeg også aktivt engasjert i lag og foreninger av ulikt slag. Hvis jeg skal ha det godt så er det også veldig viktig at de rundt meg har det godt, både nært og fjernt i samfunnet.

Men jeg ønsker hverken barn eller forhold.

Har ikke vært sammen med noen på nærmere 10 år nå (tror jeg, jeg holder ikke akkurat tellingen ). Det er heller ikke et savn. Jeg har det stort sett tipp topp, særlig etter at jeg flyttet fra et stressende liv i byen til ut på landet. Alle forholdene jeg har vært i har vært mye mer stress enn glede. Jeg har vel innsett nå at jeg trives veldig godt i eget selskap og har ellers nok med venner og nær familie. Til å være så usosial som jeg er så har jeg også et forbausende stort nettverk av personer som jeg kjenner og kan omgås etter behov og mange flytende vennskap. Det passer meg fint. Det har heller ikke manglet på muligheter til forhold, men jeg er simpelthen bare ikke interessert i et slikt liv, det krever for mye og tar for mye vekk fra det som gleder meg her i livet.

Jeg finner mening i de sterke interessene mine. Jeg elsker å leve dette livet, sanse og oppleve hverdagens små og store gleder. Det hender en veldig sjelden gang i blant at jeg kan føle meg nedfor men da vet jeg også at det bare er kjemien i hjernen som er i ubalanse. Da hjelper det alltid å enten ta seg en lang og intensiv joggetur eller sove for så å våkne opp i en annen sinnstilstand.

 

 

 

 

 

[DrAlban3000]

lada1 skrev (3 timer siden):

En annen ting: jeg har lagt merke til at mange prøver å skjule sine fiaskoer i livet ved å issolere seg. Veldig dumt!

Selv folk med barn kan prøve å holde barna sine unna kontakt med andre familie-medlemmer - for ikke å bli konfrontert med sin "ikke-perfekt-het".  Enda dummere! Og ofte er det kvinner i forhold som prøver seg med slik sosial kontroll.

Så merkelig. Her i denne tråden altså en direkte kobling imellom folk som ikke får kontakt/sosial stimuli og kvinnehat i forskjellige former.

Det er altså nesten til å stille klokka etter

Stygg fyr, driter i personlig helse, gjør ingenting for å forbedre seg, gjør ingenting for å utfordre sosiale oppgaver. Depresjonen inntar, «hvem er dette sin skyld?»spør kanskje den stygge mannen.

Det er kvinnen sin skyld! Jeg burde bli ligget med jeg og? Helst av deilige damer?!! Nei, får reise til Thailand, for der er damene litt mer internasjonale (aka, har vokst opp uten innlagt vann)

[knutinh]

DrAlban3000 skrev (36 minutter siden):

Så merkelig. Her i denne tråden altså en direkte kobling imellom folk som ikke får kontakt/sosial stimuli og kvinnehat i forskjellige former.

Det er altså nesten til å stille klokka etter

Stygg fyr, driter i personlig helse, gjør ingenting for å forbedre seg, gjør ingenting for å utfordre sosiale oppgaver. Depresjonen inntar, «hvem er dette sin skyld?»spør kanskje den stygge mannen.

Det er kvinnen sin skyld! Jeg burde bli ligget med jeg og? Helst av deilige damer?!! Nei, får reise til Thailand, for der er damene litt mer internasjonale (aka, har vokst opp uten innlagt vann)

Hvis du leser litt sosiale medier så finner du ganske tilsvarende kvinner. «Jeg fortjener en kjekk, oppvartende, belest, bemidlet mann. Gjerne litt yngre enn meg. Må ha sixpack og godt hårfeste».

Jeg tror at vi er «ødelagt» av et bombardement av smell-vakre veldreide mennesker på tv, fortellinger om den store kjærligheten og en individualisme som ikke gir rom for noen offer.

 

Det er ikke sånn det funker. Menn og kvinner som ser helt normalt ut, har helt normale sosiale skills, ikke utmerker seg voldsomt hverken positivt eller negativt og som er godt og vel ferdig med 20-årene kan stort sett velge i andre som tilhører samme gruppe. Det er litt rart at man må informere voksne mennesker om at det er en slags «marked», og at alle gjerne vil gjøre en «god deal». Jeg ser ikke noe galt med det, men hvis jakten på «det store varpet» kommer i veien for å etablere sunne, varige, gjensidige forhold så er det kanskje grunn til å tenke seg litt om. Hvis dealen er at hun er ung og blond og han eier eget firma og fint hus så er det helt greit for meg. Hvis dealen er at han er en kjekk ung Nigerianer og hun en bereist Norsk 40-åring så er det også helt greit for meg. Så lenge folk finner det de vil ha og lever lykkelig med det så kjør på.

-k

Endret 25. juli 2022 av knutinh