Kritikkverdige forhold på arbeidsplass. Varsle eller ikke

[Gjest c4673...1f8]

Jeg er i en vanskelig situasjon på min arbeidsplass. Det gjelder omfattende administrativt og faglig rot, som er meget kritikkverdig.

Har jobbet i mange år i mitt felt og kjenner godt til regler og krav til arbeidet. Skiftet arbeid til annen avdeling i en stor bedrift (over 100 ansatte).

På avdelingen jeg er nå, er det svært mange ledere. Faktisk en leder for hver 7. kunde, kontra en leder for hver 300 kunde der jeg var. Kundeporteføljen er lik i forhold til innhold. Jeg skiftet avdeling grunnet ønske om litt forandring i arbeidsoppgaver.

Så til saken, til tross for en ekstrem økning i antall ledere pr kunde der jeg er nå, så er det administrativt og faglig kaos uten like. Man kan si at driften på den avdelingen går rundt til tross for mange ledere (og ikke på grunn av).

Bedriften er i nedbemanningsbehov og folk på gulvet må ut. 

Nå er bedriften også blitt satt under etterforskning fra Staten, da grums har kommet fram på avdelingen jeg er på. Ledelsen tar lite ansvar. Avdelingen er skilt ut fra det øvrig firma og er litt egen satelitt.

Jeg er i en posisjon til å kunne legge fram og forklare grundig og saklig hva som må forbedres og gjøres annerledes videre. Jeg har fagkunnskapen på driften, som er over det lederene har.

Ved å legge fram for ledelsen hva som har sviktet og hva som kan gjøres for å komme ut av dette, vil jeg sette meg selv i en meget utsatt posisjon. Utfallet kan bli at jeg blir tysteren og sett negativt på (mine kollegaer på gulvet vil juble). Mine referanser og positiv omtale hviler jo i hendene på noen av lederne.

Har noen lignede erfaringer. Bite tenna sammen, smile og håpe man snart finner annen jobb. Da har man ikke ødelagt noen referanser. Føler meg feig og lite faglig sterk da. Men folk har jo brent seg før på å være "varslere".

Kundene er opp mot brukere i kommunenorge, som får noe redusert tjeneste grunnet gutteklubben grei som mest ivaretar seg selv.

Ingen bruker blir veldig skadelidende av dette her.

 

Anonymous poster hash: c4673...1f8

[Javisst]

Selv valgte jeg å bite tenna sammen, og smøre på en metertjukk maske, og prøve det ytterste å holde ut uten å kollapse fullstendig mens jeg søkte annen jobb. Klarte å komme meg vekk i siste sekund.

Angrer ikke, men jeg føler meg allikevel feig med tanke på at jeg prioriterte å komme meg vekk, fremfor å ta kampen og hjelpe mine kollegaer som jeg antar er der ennå... Begrunnelsen min er den samme som din; De personene som satt med mine referanser var og de som skapte problemene på jobb. Ved å ta opp kampen, så hadde jeg mistet mangfoldige år med gode referanser, noe jeg ikke hadde tid eller råd til i en jobbsøkersituasjon. Jeg valgte å stikke av istedet...

Jeg vil anbefale deg å søke ny jobb. Luft gjerne ideén for kollegaer du stoler på. Det gjorde jeg, og vi var en hel gjeng som sluttet. Det hjalp litt på samvittigheten min ihvertfall.

[Gjest 67090...ca8]

Ikke brenn broer. Ta med deg det du kan og gode referanser. 

Litt usikker på om jeg vil kalle dette varsling. Du er uenig med ledelsen og deres kompetanse, det er sannsynlig at du trekker det korteste strået her og at du taper den politiske kampen. 

Anonymous poster hash: 67090...ca8

[Gjest c4673...1f8]

Trådstarter har.

Takker for innspill. Jeg har kommet mest fram til det som sies over her, å smile og holde maska. Følger med i jobbmarkedet,  har litt snever utdanning og erfaring.

Har tilbud meg noe til opprydding uten å få ekstra lønn til det. Klarte å buse litt ut med et hjertesukk til en av lederne, at jeg ikke har sett maken til rot i mitt arbeidsliv før, at dette er alvorlig svikt. Selv sagt lite konstruktiv uttalelse.

Får inntrykk av at det tryggeste og mest vanlige er å bite tenna sammen og gå på faglig pari hadde et selv til den dagen man får en annen jobb. Kjipt å være underdanig nikkedukke i voksen alder. 

Anonymous poster hash: c4673...1f8