Overbetalt bidrag

[DeerNejman]

Om bidragspliktig i privat avtale har overbetalt for faktiske kostnader, kan noe gjøres?

Avtalen ble formulert med advokatbistand, betaler signerte avtale og godtok i så måte at det ikke ble presentert dokumenterte kostnader.

Grunnet misstanke om grov månedlig overbetaling ble det innhentet faktiske kostnader. Det er snakk om 6000kr i måneden kontra reelle Utgifter på 1000kr.

 

Edit:

Nylig oppdaget, pågår ennå. Vært slik i snart ett år.

Endret 11. juli 2022 av DeerNejman

[Leo_]

Hehehe dette går vel under generell avtalefrihet i Norge, du har inngått en avtale om å betale masse, gratulerer. Settes bidrag av NAV er det KUN BRUTTO inntekt som legges til grunn, utgifter hensyntas ikke. Jeg dokumenterte at jeg gikk med 80'000kr i minus hvert år, hadde barnet 50% av tiden, men måtte betale bidrag fordi jeg hadde høyere BRUTTO inntekt.

Snakk med advokat, vurder å få fastsatt bidrag av NAV.

[DeerNejman]

Hehe ja, rundlurt ble man. Men hva gjør man vel ikke for å se barna sine.

[Nedward]

NAV tar heller ikke hensyn til det du kaller reelle utgifter. De bruker tall fastsatt av staten (typ. SIFO budsjettall). Men jeg kan love deg at et barn koster mer enn 1000 kr pr. måned uavhengig av hva som kan dokumenteres eller ikke. 

Men utover det, så kan du ikke kreve tilbake det du har blitt enig om å betale. Du kan derimot få NAV til å fastsette bidraget hvis du tror det er fordelaktig. Du finner også en kalkulator på NAV sine sider som gir deg en god pekepinn på hva bidraget blir.

Endret 12. juli 2022 av Nedward

[DeerNejman]

Dreier seg ikke om NAV i denne saken. Privat avtale, delt bosted, 50-50.

 

[Powertrainer]

DeerNejman skrev (6 minutter siden):

Dreier seg ikke om NAV i denne saken. Privat avtale, delt bosted, 50-50.

 

Du kan vinke farvel til de tapte pengene og heller få fastsatt bidrag av NAV med registrert delt bosted.

[Nedward]

DeerNejman skrev (16 timer siden):

Dreier seg ikke om NAV i denne saken. Privat avtale, delt bosted, 50-50.

 

Det spiller ingen rolle. Du kan jo ganske enkelt slutte å betale om du synes det er ok. Eller bare betale det beløpet du mener er riktig. Eller bare kreve tilbake før du betaler mer. Men det kan  skape en ødeleggende konflikt. Det klare rådet er derfor å gå inn i dialog før du gjør noe som helst.

Grunnen til at NAV blir nevnt er fordi dem er myndigheten som fastsetter og innkrever barnebidrag dersom dere selv ikke blir enige. Men du må være klar over at det er ikke sikkert at NAV fastsetter et bidrag som er lavere. I tillegg vil bidrag som innkreves av NAV indeksreguleres automatisk. Det vil ikke de 6000 du må betale.

Du kan jo prøve deg fram her: https://tjenester.nav.no/bidragskalkulator/innledning?0

Endret 15. juli 2022 av Nedward

[Baranladion]

Hvis dere har inngått en privat avtale, så tviler jeg på at du får igjen noe, selvom motparten har oppgitt feil tall. Jeg tror ikke det er verdt å ta det til retten. Det du bør gjøre, er å inngå en ny avtale, som er basert på mer riktige tall, ved å feks bruke NAVs barnebidrags kalkulator. Du har kanskje tapt mer enn du hadde trengt, men glem det så du ikke skaper en kjip situasjon med den andre foreldren til barnet,

Hvis det er delt bosted, du tjener 800.000 og eksen 400.000 så skal du betale ca 1300 i mnd i bidrag dersom ungen er feks 7 år. 

Så lenge dere har en 50/50 avtale, så skal ikke bidragene være store, så lenge det ikke er enorme forskjeller i inntekten. I tilfellet jeg testet har den ene parten dobbelt så mye i lønn, og det skal da utgjøre 1300kr. 

Min anbefaling, er å ta en rolig samtale med eksen, legge frem faktum og komme frem til en avtale som er riktig. Hvis hen ikke går med på det, så sier du at du NAV skal fastsette barnebidraget. 

Endret 15. juli 2022 av Baranladion

[DeerNejman]

Får gode råd her, men sliter litt fortsatt med forståelsen...

De pengene er tapt. Ok.

Har kjøpt klær og utstyr til skole i 3 år nå.

Når barna kommer skifter de til mitt, klærne vaskes og tas på neste mandag.

Når jeg sa at jeg ønsket innkreving, skrev mor i en kommentar at: Husk du i tillegg fortsatt skal betale for klær og utstyr, mobil, og 50% av faste kostnader.

Stemmer det? At innkreving kun tar for seg lønnsforskjellen og at de pengene går til mors husstand? Strøm f.eks.

 

Tannregulering, førerkort og konfirmasjon, hva er best å gjøre her? Det blir vel en privat avtale I tillegg da eller?

 

[Baranladion]

DeerNejman skrev (10 timer siden):

Får gode råd her, men sliter litt fortsatt med forståelsen...

De pengene er tapt. Ok.

Har kjøpt klær og utstyr til skole i 3 år nå.

Når barna kommer skifter de til mitt, klærne vaskes og tas på neste mandag.

Når jeg sa at jeg ønsket innkreving, skrev mor i en kommentar at: Husk du i tillegg fortsatt skal betale for klær og utstyr, mobil, og 50% av faste kostnader.

Stemmer det? At innkreving kun tar for seg lønnsforskjellen og at de pengene går til mors husstand? Strøm f.eks.

 

Tannregulering, førerkort og konfirmasjon, hva er best å gjøre her? Det blir vel en privat avtale I tillegg da eller?

 

Kan dere ikke finne en løsning der dele deler utgifter til klær, trening, utstyr, mobil og faste utgifter på 2? Så er dette "felles" eiendeler. Da vil alle slike utgifter halveres, men det betyr at man må flytte litt klær og utstyr frem og tilbake. På sikt, veldig mye billigere, enn å kjøpe inn hver for dere og ha dobbelt av alt.  Møbler, mat, strøm osv i deres egen boenhet bør være den enkeltes ansvar å betale og kjøpe inn. 

Tannregulering, konfirmasjon og førerkort er store utgifter, her bør dere også dele og samarbeide om utgiftene. 

Den summen du må betale i bidrag, skal være veldig liten ifølge kalkulatorene så sant det ikke er voldsom forskjell i deres inntekter, men det er ikke rimelig at dette skal dekke feks SFO, trening, mobil og andre utgifter som er "faste". Jeg tror bidraget er satt for "utjevne" forskjeller dere imellom, ikke for å  dekke utgifter, når barnet har delt bosted og bor like mye hos hver foreldre. 

Husk at du også har krav på "inntektene" når det er delt omsorg, det vil si at du skal ha halve barnebidraget og halve skattefradraget man får som enslig forsørger. 

[Powertrainer]

DeerNejman skrev (11 timer siden):

Får gode råd her, men sliter litt fortsatt med forståelsen...

De pengene er tapt. Ok.

Har kjøpt klær og utstyr til skole i 3 år nå.

Når barna kommer skifter de til mitt, klærne vaskes og tas på neste mandag.

Når jeg sa at jeg ønsket innkreving, skrev mor i en kommentar at: Husk du i tillegg fortsatt skal betale for klær og utstyr, mobil, og 50% av faste kostnader.

Stemmer det? At innkreving kun tar for seg lønnsforskjellen og at de pengene går til mors husstand? Strøm f.eks.

 

Tannregulering, førerkort og konfirmasjon, hva er best å gjøre her? Det blir vel en privat avtale I tillegg da eller?

 

Det hun sier stemmer ikke, når det er delt bosted så er det NAV som bestemmer hva du skal betale til henne basert på lønnsforskjellen. Du skal IKKE betale noe til henne utover det, men det er viktig at du har tilstrekkelig utstyr hjemme hos deg selv for å forsørge barna. Der fins unntak der man må dele på utgiftene sånn som skoleutstyr og mobil, men man kan da få delt regning eller regning annenhver gang så du slipper å betale direkte til henne for dette.

[Baranladion]

Powertrainer skrev (16 minutter siden):

Det hun sier stemmer ikke, når det er delt bosted så er det NAV som bestemmer hva du skal betale til henne basert på lønnsforskjellen. Du skal IKKE betale noe til henne utover det, men det er viktig at du har tilstrekkelig utstyr hjemme hos deg selv for å forsørge barna. Der fins unntak der man må dele på utgiftene sånn som skoleutstyr og mobil, men man kan da få delt regning eller regning annenhver gang så du slipper å betale direkte til henne for dette.

Blir dette riktig da? Faste kostnader skal vel deles? Hva hvis bidraget er på la oss si 1300,- i mnd pga lønnsforskjellen, dette er da ikke engang nok til å betale for halve SFO`en eller barnehagen, så kommer kanskje treningsavgifter og feks briller oppå der. I et slikt tilfelle, så vil det jo være en ulempe å være mottaker av bidrag...

[Powertrainer]

Baranladion skrev (1 time siden):

Blir dette riktig da? Faste kostnader skal vel deles? Hva hvis bidraget er på la oss si 1300,- i mnd pga lønnsforskjellen, dette er da ikke engang nok til å betale for halve SFO`en eller barnehagen, så kommer kanskje treningsavgifter og feks briller oppå der. I et slikt tilfelle, så vil det jo være en ulempe å være mottaker av bidrag...

Det var en merkelig konklusjon. Når det er delt bosted så blir automatisk kostnadene delt med at hver har sine private ting til barna, derav navnet delt bosted. Unntakene kan være pc til skole,helseregninger osv. Det er ikke den bidragspliktige sin feil at mottager tjener mindre enn han, da er det heller motsatt. At man kan påstå å si at det da er en ulempe å være mottaker av bidrag blir meget urimelig i mine øyne.

[Baranladion]

Powertrainer skrev (1 minutt siden):

Det var en merkelig konklusjon. Når det er delt bosted så blir automatisk kostnadene delt med at hver har sine private ting til barna, derav navnet delt bosted. Unntakene kan være pc til skole,helseregninger osv. Det er ikke den bidragspliktige sin feil at mottager tjener mindre enn han, da er det heller motsatt. At man kan påstå å si at det da er en ulempe å være mottaker av bidrag blir meget urimelig i mine øyne.

Hvis mor får regningen for SFO, og barnet går der fulltid når den er hos begge foreldrene, så blir det en ulempe dersom bidraget er på feks 1200,-, men det er kanskje slik at begge parter får halve regningen selv, da skal det selvfølgelig ikke deles ytterligere.

Det jeg ikke forstår med bidrag og delt bosted, er hva dette bidraget egentlig skal dekke? Begge parter har jo like store utgifter, så jeg anser det bare for å nærmest bare være en gave til den andre parten, fordi det er urettferdig at folk tjener forskjellig. 

 

[Powertrainer]

Baranladion skrev (9 minutter siden):

Hvis mor får regningen for SFO, og barnet går der fulltid når den er hos begge foreldrene, så blir det en ulempe dersom bidraget er på feks 1200,-, men det er kanskje slik at begge parter får halve regningen selv, da skal det selvfølgelig ikke deles ytterligere.

Det jeg ikke forstår med bidrag og delt bosted, er hva dette bidraget egentlig skal dekke? Begge parter har jo like store utgifter, så jeg anser det bare for å nærmest bare være en gave til den andre parten, fordi det er urettferdig at folk tjener forskjellig. 

 

Som tidligere nevnt kan slike ting løses ved å betale annenhver gang eller delt regning. Bidrag ved delt bosted er kun for å jevne ut lønnsforskjellene mellom mor og far.

[The Avatar]

Kva er det eigentleg som er avtalt?
Dersom det er avtalt at du skal dekke reelle kostnadar, men du har blitt ført bak lyset på størrelsen av kostnadane så kan det være at heile avtalen er ugyldig. Ein avtale som er basert på svik eller feilaktige opplysningar vil ikkje være bindande.

Det er likevel avtalefriheit, så det kan fint avtalast betaling av ein fast sum.

Ein anna ting er at ein må også sjå på kva som er formålet med avtalen. Ein privat avtale om barnebidrag vil aldri være at den eine forelderen betalar halvparten av det det kostar å la ungen gå for lut og kaldt vatn. Om dei reelle kostnadane berre er 1000 kr i månaden så er det i seg sjølv eit varselsignal på at noko ikkje er slik som det skal. Om du ser på SIFO sitt referansebudsjett så kalkulerer dei med at det må budsjetterast med månadlege utgifter på:
2600 kr for 1 åring
3250 kr for 4-5 åring
5400 kr for 10-13 åring
6500 kr for 14-17 åring.

Dette er altså det som staten legg til grunn for at det kostar med matvarer, klær, leiker og personleg pleie. Som dersom det er snakk om ein 5 åring som bur halve tida hos kvar av foreldra så er nok den reelle kostnaden for deg den månaden du har barnet ca 3000 kr meir enn vanleg. Ettersom det er 50/50 fordeling så blir den gjennomsnittlege kostnaden omtrent halvparten.
Så om du har avtalt å berre dekke reelle og nødvendige kostnadar for ein 5 åring i 50/50 fordeling så vil du måtte betale minst 1500 kr berre for å dekke heilt nødvendige levekostnadar.

I tillegg til dette så er det også slik at barnet skal nyte godt av begge foreldrenes inntektsgrunnlag. Så om du tener langt meir enn den andre forelderen så er det også rimeleg at du betalar meir i bidrag. Dette er blant anna for at barnet skal ha omtrent lik livssituasjon uavhengig av kven av foreldra ein bur med. Det skal ikkje være slik at sjølv om du har råd til å betale i dyre dommar for at barnet skal få drive med hesteriding og motorsport og den andre forelderen ikkje har råd til dette, så skal barnet berre få delta i slike fritidsaktivitetar når barnet bur hos deg.

 

Heilt konkret så synes eg at du bør undersøke nærmare kva som er inkludert når du har kalkulert reelle kostnadar til berre 1000 kr i månaden. Ei typisk kjelde til krangel i slike saker er at sjølv om at kostnaden er delt heilt likt, så er ikkje forbruket likt. Om det f.eks. berre er den eine av foreldra som brukar pengar på å kjøpe klær, og den andre omtrent ikkje kjøper klær til barnet så blir det feil. Du betalar ikkje halve klesbudsjettet dersom den andre forelderen står for 100% av kleshandelen.
Eg forstår godt at du lurer om du betalar 6000 kr og berre 1000 kr av pengane blir brukt på barnet, kvar blir det då av dei resterande 5000 kronene? Disse pengane skal ikkje gå til personleg forbruk for forelderen.
Samtidig er det ikkje slik at absolutt alt av barnebidraget skal gå utelukkande til barnet, det er her det kjem inn dette med ulik inntekt. Dersom den eine parten tener mykje meir enn den andre så vil delar av barnebidraget også være eit reint tilskot til husholdninga, eller du kan sjå på det som lønn for arbeidet med barnepass for den forelderen med minst inntekt. Samtidig så er det heller ikkje meininga at barnebidraget skal være ein pensjon som den forelderen med lavast inntekt skal kunne leve av, inndirekte så vil forelderen med lav lønn nyte godt av å ha felles barn med ein forelder med høg lønn ettersom ei levestandarheving for barnet også medfører levestandarheving for forelderen som bur med barnet halve tida.

[Nedward]

The Avatar skrev (9 timer siden):

Kva er det eigentleg som er avtalt?
Dersom det er avtalt at du skal dekke reelle kostnadar, men du har blitt ført bak lyset på størrelsen av kostnadane så kan det være at heile avtalen er ugyldig. Ein avtale som er basert på svik eller feilaktige opplysningar vil ikkje være bindande.

Det er likevel avtalefriheit, så det kan fint avtalast betaling av ein fast sum.

Ein anna ting er at ein må også sjå på kva som er formålet med avtalen. Ein privat avtale om barnebidrag vil aldri være at den eine forelderen betalar halvparten av det det kostar å la ungen gå for lut og kaldt vatn. Om dei reelle kostnadane berre er 1000 kr i månaden så er det i seg sjølv eit varselsignal på at noko ikkje er slik som det skal. Om du ser på SIFO sitt referansebudsjett så kalkulerer dei med at det må budsjetterast med månadlege utgifter på:
2600 kr for 1 åring
3250 kr for 4-5 åring
5400 kr for 10-13 åring
6500 kr for 14-17 åring.

Dette er altså det som staten legg til grunn for at det kostar med matvarer, klær, leiker og personleg pleie. Som dersom det er snakk om ein 5 åring som bur halve tida hos kvar av foreldra så er nok den reelle kostnaden for deg den månaden du har barnet ca 3000 kr meir enn vanleg. Ettersom det er 50/50 fordeling så blir den gjennomsnittlege kostnaden omtrent halvparten.
Så om du har avtalt å berre dekke reelle og nødvendige kostnadar for ein 5 åring i 50/50 fordeling så vil du måtte betale minst 1500 kr berre for å dekke heilt nødvendige levekostnadar.

 

Det du skriver er ikke helt riktig. For det skal tas hensyn til at mor også betaler noe. I eksemplet ditt forutsetter du at far betaler 100% av underholder.  Det vil aldri bli slik. Maksimalt skal bidragspliktig betale 83% av underholdet og ikke mer enn 25% av brutto inntekt. Ved delt bosted og likt samvær skal det gjøres fradrag på 50% av underholdskostnaden for bidragspliktig i tillegg.

Det skal være store forskjeller i inntekt for at bidraget blir fastsatt til 6000 av NAV i dette konkrete tilfellet. 

NAV har et rundskriv som beskriver ganske inngående hvordan de fastsetter bidrag.

Her er eksempel ved delt bosted.

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r55-02-for#KAPITTEL_8

Sitat

Eksempel:

Barnet er 14 år. Underholdskostnaden utgjør 6277 kroner. (satser fra 1. juli 2010). Farens beregningsgrunnlag utgjør 310.000 kroner. Morens beregningsgrunnlag utgjør 180.000 kroner.

Farens andel: 100 % x 310 000 / 310 000 + 180 000 = 63,3 %.

Faren blir den som må betale bidrag, og han skal dekke 63,3 prosent av underholdskostnaden, dvs. 3973 kroner.

Nettobidrag: 3973 (63,3 %) – 3139 (50 % av U) = 834 kroner, som avrundes til 830 kroner.

 

Endret 28. juli 2022 av Nedward

[krikkert]

Grunnprinsippet i barneloven er at "foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra" (min utheving). Dersom man har inngått en privat avtale som bygger på at utgiften er X, og utgiften i realiteten er lavere utgift Y, så kan dette være en ugyldig avtale etter de alminnelige reglene om svik (avtaleloven § 30), uredelighet (§ 33), urimelighet (§ 36), eller bristende forutsetninger. 

Dette kan forfølges på to måter.

Det ene er den rent sivilrettslige avtalesiden - krav om ugyldighet og avtalerevisjon, og eventuelt forfølgning ved domstolene. Dette har vanligvis absolutt ingen hensikt. Årsaken er at motparten kan møte et slikt krav med krav om offentlig fastsettelse bakover i tid. 

Det andre er å be NAV om å fastsette barnebidrag. NAV kan etter barnelova § 72 fastsette barnebidrag bakover i tid, som regel inntil ett år, men i særlige grunner inntil tre år. NAV vil da fastsette bidrag i henhold til bidragskalkulatoren. Dette kan bli "bedre" eller "dårligere" enn dagens løsning.

Merk at NAV er veldig tilbakeholdne med å fastsette bidrag bakover i tid hvis det foreligger delt bosted og privat avtale. Nedsettelse bakover i tid krever i tillegg "sterke grunner" etter barnelova § 74, og Arbeids- og velferdsdirektoratet skriver i tillegg i rundskrivet til bestemmelsen at "nedsettelse av oppgjorte bidrag tilbake i tid vil så å si aldri komme på tale, med mindre det foreligger svært spesielle forhold, som for eksempel hvis bidragsmottakeren har underslått opplysninger som har avgjørende betydning for saken".