Mens strømprisen stiger i sør, må småkraftverk i Midt- og Nord-Norge stoppe produksjonen

[Softis12]

Gazer75 skrev (21 timer siden):

Då gløymer ein at det har vore store utfordringar med forsnyingsskikkerheit i nord tidlegare.
Er ikkje utan grunn at vi f.eks. har ei 150kV linje til Russland og ei 220kV til Finland heilt i nord.
Meiner og at gasskraftverket på Melkøya ved Hammerfest er pliktig å levere ut på nettet om det er behov for det. Normalt så produserer dette kun til forbruke ved terminalen.

Dei siste åra har Statnett dublert 420kV til Balsfjord frå Ofoten og forlenga 420kV nettet til Alta. Og vidare mot Skaidi er under bygging.
Rett og slett for å styrke nettet i nord.
Svakaste punktet no er ei enkel 132kV linje mellom Lakselv og Adamselv. Men Statnett har planar om 420kV heilt til Varangerbotn.

Statnett prøver for harde livet å styrke nettet nord, men reindriften setter en stopper den aller siste biten

[Gazer75]

5 hours ago, J-Å said:

Fardal inne i Sognefjorden er et knutepunkt i stamnettet med mye kraft tilgjengelig fra nord. Derfra er det 150 km til  Mongstad. Å eksportere mer kraft fra nord vil jo ikke hjelpe Sør-Norge mye, hvis ikke kapasiten reduseres tilsvarende på de eksisterende utenlandskablene,. Men det er bare 450 km til Shetland, og  650km til Peterhead .

Trur du heng litt etter. Fardal stasjon vart bytta ut med Sogndal oppå fjellet for omlag 8 år sidan. Er vel kun lager og oppmøteplass ved den gamle stasjonen no.
Men uansett, dei to 300kV linjene mot Aurland og Modalen skal oppgraderast med tida. Som nemnd i andre trådar så er Statnett i gang med å bygge nye fjordspenn for desse to som er klare for 420kV og oppgradere heile linja til Aurland samt byte ut det meste av anlegget i Aurland stasjon.
Vart berre forsinka nesten eit år pga klage på NVE sitt vedtak slik at OED måtte behandle denne. Var folk i området som ville ha den raude traseen i kartet. Men det vart ein god del dyrare blant anna.
https://www.statnett.no/globalassets/her-er-vare-prosjekter/region-vest/aurland-sogndal/oversiktskart-aurland-sogndal-ramnaberg.pdf

Kva som gjer at dagens handelskapasiteten mellom NO3 og NO5 er sett til 500MW forstår eg ikkje heilt. Grensa går på 420kV Høyanger-Sogndal og 132kV linja Myklebust-Mel.

No var tanken å faktisk få innestengt kraft i nord og midt sørover, eller faktisk sende krafta rett frå Møre/Trøndelag til Skotland.

[J-Å]

14 hours ago, Gazer75 said:

Trur du heng litt etter. Fardal stasjon vart bytta ut med Sogndal oppå fjellet for omlag 8 år sidan. Er vel kun lager og oppmøteplass ved den gamle stasjonen no.

Takk for oppdatering, jeg så på dette, som viser et knutepunkt i Fardal. https://temakart.nve.no/link/?link=nettanlegg

Men det forandrer ikke vesentlig på forslaget mitt.  Jeg ser at sjøkabel Sogndal-Aurland ble vurdert i 2012.  Det var en betydelig dyrere løsning, men ut fra at den kunne vært ferdigstilt for mange år siden, ville det trolig allerede ha vært innspart. I kombinasjon med en HVDC kabel ut fjorden ville regnestykket sett enda bedre ut. 

Vi trenger uansett bedre forbindelser utover til kysten, hvor det skal tilknyttes oljeplattformer og etterhvert vindkraft. Om det er lurt å forbinde Shetland med Sogndal er jeg usikker på, men det vil gi tilgang på ganske mye vindkraft.  

[likferd]

On 7/10/2022 at 1:11 PM, Windfarmer said:

*snip*

Vi er faktisk avhengige av utenlandskablene selv, selv om Norge år for år er en nettoeksportør av kraft, må vi i enkeltår importere. Men viktigere er det at den norske kraftproduksjonen varierer mellom årstidene, og at vi i deler av året også må importere strøm.

*snip*

Det er en kraftig fordumming av diskusjonen å blande sammen det eksisterende kraftsamarbeidet vi har hatt med f.eks Sverige i flere tiår, med de nye kablene som har fordoblet norsk kraftutvekslingskapasitet, knyttet oss til nye markeder med helt andre prisnivåer, og alle sammen er knyttet til samme strømsone på sørvestlandet.

Endret 12. juli 2022 av likferd

[Gazer75]

3 hours ago, J-Å said:

Takk for oppdatering, jeg så på dette, som viser et knutepunkt i Fardal. https://temakart.nve.no/link/?link=nettanlegg

NVE sitt kart er litt utdatert og har også ein del feil og duplikat.
Du kan sjekke https://openinframap.org som viser data frå OpenStreetMap der er det meste av nettet i Norge over 22kV distribusjon kartlagt av meg manuelt siste 4 år. Er fortsatt nye/oppgraderte linjer som manglar siden eg ventar på data frå ulike kjelder.
Kan ikkje gå god for vestre delar av Rogaland og eit område rundt Larvik sidan eg ikkje er ferdig der endå

Kople til nok særleg lenger nord enn Peterhead har lite for seg. Då må dei oppgradere mykje av nettet der også.
Det vil også vere nærare alle vindkraftverka dei har langs kysten.
Vil heller ikkje hjelpe all verden å ha stasjonen innerst i Sognefjorden sidan det ikkje er nok produksjon og linjekapasitet.
Skal sokkelen elektrifiserast meir så vil flyten gå utover via Modalen til Mongstad osv.

Slik det ser ut i dag så ville nok ein HVDC stasjon på Nordmøre eller Trøndelag(Fosen) vore meir fornuftig.

[knipsolini]

Kan noen forklare meg hvordan kraftselskapene kan "holde igjen vannet" på instruks av olje- og energiministeren? Altså, produserer de ikke akkurat så mye strøm som etterspørres, og om magasinene fylles opp så skyldes det bare at forbruket er lavere enn tilførsel? Om det hadde skyldtes at eksporten hadde vært stanset så hadde jeg forstått det, men eksporten har det vel ikke blitt gjort noe med. Så hvordan kan de holde igjen vann? 

[Gazer75]

Mindre produksjon = mindre eksport. Elvekraftverk og vind produserer det dei kan. Resten blir supplert av magasinkraft.
Når magasinkraftverka stoppar eller reduserer så blir det mindre til eksport. Det vil også føre til at prisen aukar litt.

[J-Å]

1 hour ago, Gazer75 said:

... der er det meste av nettet i Norge over 22kV distribusjon kartlagt av meg manuelt siste 4 år. ...

Imponerende !   Hvor høy effektgrense har typisk disse 300 kV og 420 kV linjene i stamnettet ?

[knipsolini]

Gazer75 skrev (7 minutter siden):

Mindre produksjon = mindre eksport. Elvekraftverk og vind produserer det dei kan. Resten blir supplert av magasinkraft.
Når magasinkraftverka stoppar eller reduserer så blir det mindre til eksport. Det vil også føre til at prisen aukar litt.

Import/eksport går vel for fullt den retningen strømmen er dyrest, så det vil si at ved å holde igjen vann vil prisene øke til et nivå at vi går fra eksport til import fra enkelte land? Og vi kan i teorien snu all eksport til import ved å holde igjen vannet og få opp prisene nok til at vi har dyrere strøm enn alle land vi utveksler strøm med? 

[trikola]

On 7/11/2022 at 4:27 PM, NERVI said:

Man kan jo prøve selv, å gå et par tiår tilbake i harddiskene sine. Maskinvare og programvare må også arkiveres, for fremtiden. Noen har kanske sett kasser med hullkort i arkiver, og hva gjør man da. Eller om 50 år fra nå?

Du sporer av i en i denne sammenhengen irrelevant retning: de færreste bedrifter har et problem dersom 50 år gamle dokumenter forsvinner. Alle bedrifter har et problem dersom aktuelle dokumenter forsvinner.

Kjenner du bedrifter som har backup av sine aktuelle papirdokumenter?

Endret 12. juli 2022 av trikola

[Gazer75]

1 hour ago, J-Å said:

Hvor høy effektgrense har typisk disse 300 kV og 420 kV linjene i stamnettet ?

Har ikkje så veldig god kunnskap om dette, men veit det vil variere med lengde, temperatur og kabeltype/tverrsnitt.

Meiner eg har sett snakk om 2500A samleskinner i trafostasjonar. Så vil tippe ei linje kan vere 1500-2000A for nye 420kV linjer.
Trur talet på kablar per fase har litt å seie også. I Norge har vi nokre få 420kV med 3, men det meste er 2.
Så vil tru 1000-2000MW på ei 420kV linje alt etter lengde og temperatur?

For 300kV linjene så vil det variere veldig med alder. Nokre nyare har faktisk 2 kablar per fase. Dei vart sikkert bygde mtp oppgradering seinare.
Skulle eg tippe så er det nok kanskje berre 300-500MW på dei eldste linjene. Men kan nok sikkert vere alt frå 500 til 1000MW.

Meiner at Statnett vurderer å grave ut bakken nokre stader under den eine av dei to 300kV linjene som går frå Fåberg(Lillehammer) mot Oslo. Kablane sig for nært bakken når dei vert varme under belastning, noko som avgrensar kapasiteten.

Fordelen her nord er vi brukar meir straum når det er kaldt og då har også linjene større kapasitet pga lågare lufttemperatur.

Om nokon veit meir om dette enn meg så er det berre å gi beskjed om eg er på bærtur

[NERVI]

Softis12 skrev (På 11.7.2022 den 21.37):

Statnett prøver for harde livet å styrke nettet nord, men reindriften setter en stopper den aller siste biten

 

trikola skrev (18 timer siden):

Du sporer av i en i denne sammenhengen irrelevant retning: de færreste bedrifter har et problem dersom 50 år gamle dokumenter forsvinner. Alle bedrifter har et problem dersom aktuelle dokumenter forsvinner.

Kjenner du bedrifter som har backup av sine aktuelle papirdokumenter?

Alle arkiver for byggesaker, nedgravde kabler og rør, demografiske data, persondata og journaler mm. er lagret i langt mer enn 50 år, heldig vis. Så har det skjedd mye rart de siste par årtier, hvor papiraviser har forsvunnet i forbindelse med misforståelser og rot i "digitaliseringsprosjekter", og man har plutselig ingen av delen. I følge rykter. Disse sakene er jo ikke noe man informerer om helt frivillig.

[Del]

Windfarmer skrev (På 10.7.2022 den 13.11):

Å benytte kraftprisen som distriktspolitikk vil ikke hjelpe mye. Det er ikke gunstig for samfunnet at kraftprisene er så lave som de nå er i Midt og Nord. Slike priser på lang sikt vil gjøre det ulønnsomt å bygge ut ny kraft, noe som igjen kan medføre skyhøye kraftpriser i år med lav fyllingsgrad i områdene Midt og Nord.

Kraftprisen i Norge er - når en ser det i et lengre perspektiv - for lav. I de siste 10 årene har den lagt på rundt 30 - 40 øre kWt:

Til det positive, så er vel nå en del vindmøller i sør lønnsomm,e også samfunnsøkonomisk. Alt som er bygd ut langs kysten i Trøndelag er derimot et tapssluk. Noen har oversolgt.

[trikola]

On 7/13/2022 at 12:30 PM, NERVI said:

Alle arkiver for byggesaker, nedgravde kabler og rør, demografiske data, persondata og journaler mm. er lagret i langt mer enn 50 år, heldig vis. Så har det skjedd mye rart de siste par årtier, hvor papiraviser har forsvunnet i forbindelse med misforståelser og rot i "digitaliseringsprosjekter", og man har plutselig ingen av delen. I følge rykter. Disse sakene er jo ikke noe man informerer om helt frivillig.

Du sporer fortsatt av:

Saken gjelder i hovedsak å ha en backup av de nyeste data som kan tas i bruk ved plutselig krise.

Lettvint tilgang for hjemmekontor-folk eller de som av andre grunner ikke jobber på sitt vanlige kontor. Jeg får nå beskjed på mobilen få minutter etter at en pakke er levert min postkasse - prøv det med papir.

Dette har ingenting å gjøre med at det fortsatt finnes papirdokumenter fra daVincis tid - eller nesten like langt tilbake 🤪.

Over og ut i denne sammenhengen

Endret 14. juli 2022 av trikola

[J-Å]

5 hours ago, Del said:

Til det positive, så er vel nå en del vindmøller i sør lønnsomm,e også samfunnsøkonomisk. Alt som er bygd ut langs kysten i Trøndelag er derimot et tapssluk. Noen har oversolgt.

Ja, jeg har hatt liten tro på grønn hydrogenproduksjon i Norge, men med den somlingen vi ser med kraftlinjer,  tror jeg faktisk at det kan være redningen for nordnorske kraftprodusenter. Gjerne videreforedlet til ammoniakk. Tyrkerene har svære "powerships" med multifuel motorer, som sikkert kan konverteres til å gå på ammoniakk. Så kanskje ammoniakkfabrikker i Nord-Norge som leverer ammoniakk til  powerships i Sør-Norge ?  https://karpowership.com/en/

 

Endret 14. juli 2022 av J-Å

[knipsolini]

Mr.M skrev (På 10.7.2022 den 9.44):

Det eneste man oppnår ved å innlemme/koble til midt- og nord Norge i dette spillet (med nåværende regler) er at folk fra Trøndelag og videre nordover, mister møydommen sin til EU-halliken uten å få fem øre, -tvertimot må de betale for å bli besudlet.

og det vil de aldri glemme.

Regner med at du setter det på spissen, men det er heller ikke sunt for nord med strømpris nær null. Kraftprodusentene taper penger, som betyr at kommunene går glipp av store inntekter, og det er naturligvis ingen som tjener på at vannet må slippes forbi turbinene. Det hadde nok vært bedre for samfunnet om mer strøm kunne sendes sørover med større inntekter for kraftprodusentene og kommunene i nord, selv om det skulle bety noe høyere pris for konsumentene. Hvor mye høyere pris avhenger jo av hvor mye overføring man bygger opp til, det trenger ikke nødvendigvis være så mye at prisene blir like høye som i sør.