Økte renter i banken på innskudd - har dette med styringsretten å gjøre? Hva er sammenhengen

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Hei! 

Synes det var litt interessant idag at rentene i banken min har økt betydelig. F.eks er nå høyrentekontoen min satt til 1% opp fra 0.50% og BSU er satt opp til 3.55% fra 3.15%. 

Spørsmålet mitt er følgende: har styringsrenten som Norges Bank satt opp nylig noe med denne renteøkningen? Med økt inflasjon i samfunnet ville jeg jo trodd at økte renter i bankene da særlig på bankinnskudd ville gått motsatt, eventuelt stått på stedet hvil? 

Jeg har veldig begrenset forståelse for økonomi generelt så dette spørsmålet kan virke dumt men tenker det er verd å spørre de dumme spørsmålene så blir man kanskje klokere. 

Endret 8. juli 2022 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Gjest Slettet+6132]

Styringsrenten setter en føring på både innskudd og lån, sånn jeg forstår det etter min også begrensede forståelse. Det er jo en "logisk" sammenheng med at hvis banken din låner penger fra en større bank til 3% rente for å gi deg lån så vil de konkurrere om kunder som har penger å sette inn også.

[Kvikende]

Omnia vincit amor skrev (På 8.7.2022 den 8.20):

Hei! 

Synes det var litt interessant idag at rentene i banken min har økt betydelig. F.eks er nå høyrentekontoen min satt til 1% opp fra 0.50% og BSU er satt opp til 3.55% fra 3.15%. 

Spørsmålet mitt er følgende: har styringsrenten som Norges Bank satt opp nylig noe med denne renteøkningen? Med økt inflasjon i samfunnet ville jeg jo trodd at økte renter i bankene da særlig på bankinnskudd ville gått motsatt, eventuelt stått på stedet hvil? 

Jeg har veldig begrenset forståelse for økonomi generelt så dette spørsmålet kan virke dumt men tenker det er verd å spørre de dumme spørsmålene så blir man kanskje klokere. 

I en forenkla bankmodell så kan man tenke seg at banker tar innskudd fra folk som har for mye penger og låner ut til de som trenger penger. Bankene tjener på forskjellen mellom utlånsrenta og innskuddsrenta.

Det er risikabelt å låne ut fordi det kan hende de ikke betaler tilbake og da taper banken penger. Når Norges bank setter renta så er det renta på lån til den norske stat, og den norske stat vil alltid betale så det regnes som helt trygge lån. Derfor må utlånsrenta være høyere enn den risikofrie renta.

For å tiltrekke seg innskudd fordi de ønsker jo å låne ut og tjene penger, så konkurrerer banker seg i mellom og vil derfor sette en innskuddsrente norgenlunde rundt den risikofrie renta slik at de fortsatt tjener penger samtidig som de tiltrekker seg innskudd.

For å ta det med rente og inflasjon så er en sentralbanks verktøykasse ganske begrensa. Hovedvirkemidlet er rente. Når renta settes opp så skaper det noen insentiver. Ett insentiv er at folk og bedrifter tar opp mindre lån som fører til at de kjøper mindre. Et annet er at man vil spare mer siden man får høyere rente som fører til lavere forbruk. Et tredje er at de som har lån må betale mer i rente og derfor ikke har råd til å kjøpe andre ting og dermed fører det til lavere forbruk.

Lavere forbruk er ønskelig fordi prisøkninger skjer når det er et misforhold mellom hvor mye produseres og hvor mye etterspørres. Ved å få ned etterspørselen (ved å redusere forbruket) vil prisene (forhåpentligvis) slutte å vokse.