Å ikke ville ha barn

[N8591NB4]

Viktig for den genetiske utviklingen at damer som er umulig å bo sammen med ikke før barn.. 

[qualbeen]

N8591NB4 skrev (48 minutter siden):

Viktig for den genetiske utviklingen at damer som er umulig å bo sammen med ikke før barn.. 

🤯🙄

 

Skal vi virkelig gå den veien? 

Vi menn har jo på ingen måte noen dårlige meritt-lister? F.eks. har ca 16 millioner mannfolk (0,5%) den tvilsomme æren av å stamme direkte fra voldtektsmannen over alle voldtektsmenn; Djengis Khan. 

De fleste voldsofre anså det nok som relativt vanskelig å leve med Djengis — men det forhindret ham ikke på noen måte å gjøre tusenvis av kvinner gravide.

https://no.wikipedia.org/wiki/Djengis_Khan

--

.. Og strengt tatt er det null problem for kvinnene du omtaler å bli gravide. Dersom de senker kravene, og motvillig sprer beina, er det helt garantert plenty av menn som ville ha hjulpet henne. Men gud bedre - jeg vil virkelig ikke anbefale noen å nedverdige seg såpass at de gjennomfører uønskede samleier, med menn de egentlig ikke liker, kun for å bli gravid. 

Rent etisk er det ikke helt innafor å misbruke menn kun for å få spermen deres (mener nå jeg). Regelmessig ligging i et halvt års tid, inntil man endelig er gravid, og da er det takk og farvel? Jeg hadde ikke syntes noe særlig om en slik behandling! (...med mindre kvinnen spilte med helt åpne kort og var dønn ærlig fra starten. Da endrer jo premisset seg. Men allikevel: også da er det rart å ha fysisk gjort noen gravid, for så å miste kontakt med mor og barn!)

Dersom kvinnen har bestemt seg for å oppdra ungen alene, har hun altså valget mellom en tilfeldig mann fra puben, eller å velge sperm fra spermbank. Ett fett for meg hva hun velger. Og helt greit for meg at hun har mulighet til å velge! 

Kvinner flest ser fremdeles ut til å foretrekke en partner, så jeg er ikke bekymret for mannens eksistens. (Stengt tatt hadde vi ikke sluttet å eksistere selv om kvinnene begynte å leve alene, heller.)

[disk]

On 9/4/2022 at 10:45 AM, ITtraktor said:

Dersom du ønsker barn av ikke egoistiske grunner, er det desverre plenti av foreldreløse barn i verden. Men de oppfyller vel ikke hovedgrunnene til at folk ønsker barn. 

Er det ikke nesten et helvete av byrokrati en må gjennom for å adoptere? Og så vente i en evighet?  Folk må se om du er skikket, dømme deg nord og ned. Hvem gidder dette styret om en bare kan få barn på naturlig måte uten dette inngrepen i privatlivet? 

Ellers er eg enig at adoptere virker best, men mitt inntrykk er som beskrevet over. Egentlig håper eg at eg tar skammelig feil 

[ITtraktor]

hatredFan911 skrev (16 minutter siden):

Er det ikke nesten et helvete av byrokrati en må gjennom for å adoptere? Og så vente i en evighet?  Folk må se om du er skikket, dømme deg nord og ned. Hvem gidder dette styret om en bare kan få barn på naturlig måte uten dette inngrepen i privatlivet? 

Ellers er eg enig at adoptere virker best, men mitt inntrykk er som beskrevet over. Egentlig håper eg at eg tar skammelig feil 

Dersom en ikke er villig til å gjennomgå såpass, burde man kanskje spørre seg hvor lyst man egentlig har på barn? Forholdsvis lite styr i forhold de 18 årene som venter. Du underbygger egentlig bare poenget mitt. 

Endret 4. oktober 2022 av ITtraktor

[disk]

2 hours ago, ITtraktor said:

Dersom en ikke er villig til å gjennomgå såpass, burde man kanskje spørre seg hvor lyst man egentlig har på barn? Forholdsvis lite styr i forhold de 18 årene som venter. Du underbygger egentlig bare poenget mitt. 

Men i forhold til hvor enkelt det er å få barn på standardmetoden

[LarZen]

Jeg var fast bestemt på å ikke ha barn. 6 år senere så kan jeg ikke se et liv uten, han er hele verden. Tanken på at jeg var så nær på å gå glipp av det er skremmende....

[qualbeen]

hatredFan911 skrev (17 minutter siden):

Men i forhold til hvor enkelt det er å få barn på standardmetoden

Mnja, det er jo enkelt å bli (eller gjøre noen) gravid.

Å få barn innebærer dog litt mer; nemlig å bære frem barnet i ca ni måneder (med alt av hva det innebærer!), for så å presse ut "monsteret" gjennom et alt for trangt hull! 

En del mødre er nok ikke helt enig i fremstillingen din 😉 (Men joda; jeg trenger ikke mange sekundene på å gjøre min del av jobben, ha ha!)

[qualbeen]

LarZen skrev (5 minutter siden):

Jeg var fast bestemt på å ikke ha barn. 6 år senere så kan jeg ikke se et liv uten, han er hele verden. Tanken på at jeg var så nær på å gå glipp av det er skremmende....

Da jeg var 18 år kunne jeg ikke fordra rødvin. Nå kan jeg ikke se er liv uten. 

Okay, hadde det vært mulig å "stemme ned" et innlegg, hadde jeg fortjent en drøss med down-wotes. Jeg mener jo ikke å sammenligne barn og alkohol. Dårlig gjort å tøyse med noe så alvorlig som barn er, også.

Det jeg prøver å få frem, er tilpasningsdyktigheten vår. Vi mennesker endrer oss stadig, spesielt i forbindelse med familie. Svært mange mødre og fedre rapportert om helt andre krav/ønsker rundt egen fritid etter en familie er stiftet. Vi forventer en annerledes hverdag, og vi forventer å ikke kunne putte oss selv i sentrum for enhver begivenhet hele tiden.

Selvfølgelig kan du ikke nå se for deg et liv uten din sønn!

Samtidig tror jeg ikke du har vansker med å se for deg at det er mulig å leve uten barn – dersom man ønsker det? Eller?

Sålenge man avstår fra å få selve barnet, er det nok null stress å se på et barnløst liv som både meningsfullt og givende.

Spør du noen som har fått barn, blir svaret annerledes. Vi er biased. Og svarer deretter. Så til dere som vurderer å være barnløs: spør ikke foreldre om råd. Gå heller til noen som har valgt å leve nettopp slik, og høst erfaringer fra de!

[disk]

19 minutes ago, qualbeen said:

Mnja, det er jo enkelt å bli (eller gjøre noen) gravid.

Å få barn innebærer dog litt mer; nemlig å bære frem barnet i ca ni måneder (med alt av hva det innebærer!), for så å presse ut "monsteret" gjennom et alt for trangt hull! 

En del mødre er nok ikke helt enig i fremstillingen din 😉 (Men joda; jeg trenger ikke mange sekundene på å gjøre min del av jobben, ha ha!)

Eg svarte egentlig på tanken om at vi burde velge adopsjon, for noen mente det var bedre for verden og mange av de barna som trenger foreldre. Men om en har valget, så er det byrokratiske helvete samt folk som skal hjem å dømme hvordan en har det, utelukket. Det føles nedverdigende. Så da blir det på gamlemetoden. 
 

[Gjest 1ecca...3e6]

LarZen skrev (20 minutter siden):

Jeg var fast bestemt på å ikke ha barn. 6 år senere så kan jeg ikke se et liv uten, han er hele verden. Tanken på at jeg var så nær på å gå glipp av det er skremmende....

Jeg og kona har alltid vært fast bestemt på å ikke få barn. 20 år senere kan jeg ikke se et liv med barn. Tanken på å få barn er skremmende.

Altså: Om man legger til rette for å få barn eller ikke få barn, vil livet bli like verdifull.

Men jeg synes det er håpløst å diskutere dette i en tråd hvor trådstarter ønsker råd fra barnløse.

Anonymous poster hash: 1ecca...3e6

[ITtraktor]

hatredFan911 skrev (6 minutter siden):

Eg svarte egentlig på tanken om at vi burde velge adopsjon, for noen mente det var bedre for verden og mange av de barna som trenger foreldre. Men om en har valget, så er det byrokratiske helvete samt folk som skal hjem å dømme hvordan en har det, utelukket. Det føles nedverdigende. Så da blir det på gamlemetoden. 
 

Og nettopp det at folk velger den enkle måten understreker at de får barn av egoistiske grunner. 

[LarZen]

qualbeen skrev (2 minutter siden):

Spør du noen som har fått barn, blir svaret annerledes. Vi er biased. Og svarer deretter. Så til dere som vurderer å være barnløs: spør ikke foreldre om råd. Gå heller til noen som har valgt å leve nettopp slik, og høst erfaringer fra de!

Nja...jeg ser på det litt annerledes. Jeg tenker som så at dem som har valgt å være barnløs har stagnert rett og slett. Og har ikke vokst og fått samme livserfaring. Vi som har fått barn vet jo akkurat hva vi har ofret og hvordan livet har blitt annerledes. Det vet ikke en som har valgt å være barnløs...

Savner jeg tiden når jeg kunne gjøre mer eller mindre hva jeg ville når jeg ville....helt klart. Mange fordeler å ikke har barn. Men om vi ser på den gjennomsnittlige personen så gjør vi det samme tiår etter tiår...vi er vane mennesker...Gud å kjedelig! For så å plutselig "våkne" opp når en er ++60 år og angre...

 

 

 

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

Har man ansvaret for et barn, har man ansvaret. Uansett om det er surrogati, adopsjon, steforelder eller eget avkom.

Har du ansvaret for et barn ser du ingen forskjell på barnet, uansett omstendigheter.

Et barn under ditt ansvar er uansett ditt barn og skal likestilles med alle dine barn.

Har du motiver som sidestiller ditt ansvar for et barn, er du ikke egnet oppgaven som forelder.

Men igjen, dette er en tråd for frivillige foreldreløse.

[LarZen]

Gjest 1ecca...3e6 skrev (8 minutter siden):

Altså: Om man legger til rette for å få barn eller ikke få barn, vil livet bli like verdifull.

Det kan kanskje det. Men jeg har veldig vanskelig for å se hvordan det kan bli like verdifullt. Verdifullt av hva? Jobb? Gjøre hva du vil når du vil? Hvor lenge er selvfokus nok? Hva når du går lei av å være "egoist" å kose deg med det samme år etter år..?

Er redd mange angrer og blir bitre når 20-30år er gått...og tiden renner ut.

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

LarZen skrev (9 minutter siden):

Det kan kanskje det. Men jeg har veldig vanskelig for å se hvordan det kan bli like verdifullt. Verdifullt av hva? Jobb? Gjøre hva du vil når du vil? Hvor lenge er selvfokus nok? Hva når du går lei av å være "egoist" å kose deg med det samme år etter år..?

Er redd mange angrer og blir bitre når 20-30år er gått...og tiden renner ut.

Hvordan man ønsker å leve og hva som er verdifullt er opp til den enkelte, ikke ut fra hva du mener er verdifullt.

Hva du er redd for, får stå på din regning/bekymring.

[Gjest 1ecca...3e6]

LarZen skrev (25 minutter siden):

Nja...jeg ser på det litt annerledes. Jeg tenker som så at dem som har valgt å være barnløs har stagnert rett og slett. Og har ikke vokst og fått samme livserfaring. Vi som har fått barn vet jo akkurat hva vi har ofret og hvordan livet har blitt annerledes. Det vet ikke en som har valgt å være barnløs...

Savner jeg tiden når jeg kunne gjøre mer eller mindre hva jeg ville når jeg ville....helt klart. Mange fordeler å ikke har barn. Men om vi ser på den gjennomsnittlige personen så gjør vi det samme tiår etter tiår...vi er vane mennesker...Gud å kjedelig! For så å plutselig "våkne" opp når en er ++60 år og angre...

 

 

 

Barnløse har stagnert sier du. Barnløse har tid til å fordype seg i tema som forelder ikke har mulighet til, men som forelder likevel drar nytte av.

Barnløse mangler livserfaring sier du. Barnløse har tid til å besøke/reise til konfliktfylte eller fjerne land og rapporter dette tilbake, slik at forelder kan lære opp barna sine.

Barnløse vet ikke hva de ofrer sier du. De ofrer storfamilien og tryggheten ved å ha noen som kan ta vare på de når de blir gammel.

Vanemenneske, som forelder eller barnløs? Vi er begge mennesker og vanedyr. Du som forelder får opphold som vanedyr og må tilpasse deg ditt barns vaner frem til barnet er selvstendig, og deretter kan du fortsette dine vaner.

Som barnløs kan man bidra ekstra (vi skatt) til samfunnet slik at de med barn får ressurser til å oppdra sine barn.

Kom ikke her å belære frivillige barnløse om at de må få barn.

Å være frivillig barnløs er fantastisk og givende.

Anonymous poster hash: 1ecca...3e6

[Gjest 1ecca...3e6]

qualbeen skrev (1 time siden):

Da jeg var 18 år kunne jeg ikke fordra rødvin. Nå kan jeg ikke se er liv uten. 

Okay, hadde det vært mulig å "stemme ned" et innlegg, hadde jeg fortjent en drøss med down-wotes. Jeg mener jo ikke å sammenligne barn og alkohol. Dårlig gjort å tøyse med noe så alvorlig som barn er, også.

Det jeg prøver å få frem, er tilpasningsdyktigheten vår. Vi mennesker endrer oss stadig, spesielt i forbindelse med familie. Svært mange mødre og fedre rapportert om helt andre krav/ønsker rundt egen fritid etter en familie er stiftet. Vi forventer en annerledes hverdag, og vi forventer å ikke kunne putte oss selv i sentrum for enhver begivenhet hele tiden.

Selvfølgelig kan du ikke nå se for deg et liv uten din sønn!

Samtidig tror jeg ikke du har vansker med å se for deg at det er mulig å leve uten barn – dersom man ønsker det? Eller?

Sålenge man avstår fra å få selve barnet, er det nok null stress å se på et barnløst liv som både meningsfullt og givende.

Spør du noen som har fått barn, blir svaret annerledes. Vi er biased. Og svarer deretter. Så til dere som vurderer å være barnløs: spør ikke foreldre om råd. Gå heller til noen som har valgt å leve nettopp slik, og høst erfaringer fra de!

Og nettopp til trådstarter sitt innlegg: Jeg har et spørsmål til dere her inne som er frivillig barnløse

Anonymous poster hash: 1ecca...3e6

[Wheeljack]

16 hours ago, LarZen said:

Det kan kanskje det. Men jeg har veldig vanskelig for å se hvordan det kan bli like verdifullt. Verdifullt av hva? Jobb? Gjøre hva du vil når du vil? Hvor lenge er selvfokus nok? Hva når du går lei av å være "egoist" å kose deg med det samme år etter år..?

Er redd mange angrer og blir bitre når 20-30år er gått...og tiden renner ut.

Selvfølgelig har du vanskeligheter med å se det nå som du har unger. På samme måte som jeg har vanskeligheter med å se åssen jeg hadde klart å ha samme livskvalitet med et eller flere individ som er 100% avhengig av meg, min oppmerksomhet og mine penger for å klare seg.

At du har det flott med barna dine tviler jeg ikke et sekund på. Jeg tror på deg når du sier at det er det beste som har skjedd deg, men det betyr på ingen måte at folk som har frivillig valgt å ikke ha barn ikke kan ha noen form for livsglede. Dem har bare andre verdier enn deg, og det er helt greit.