Å ikke ville ha barn

[Gjest 9af84...603]

Hei! 

Jeg har et spørsmål til dere her inne som er frivillig barnløse: Var det vanskelig å finne en partner? Tenker da på en som ikke har barn fra før heller. 

Jeg har fått inntrykk av at dette er en ekstremt liten minoritet, så det virker omtrent umulig å dermed finne noen.

Anonymous poster hash: 9af84...603

[Gjest 6ead2...5fa]

En annen utfordring er at folk forandrer seg. Hadde en venninne som var på dette sporet i mange år, fra 15/16-års alderen, og hun ble sammen med en kis med samme mening. Nå mange år senere har de flyttet fra hverandre og hun har barn. Hun var vel noen og tredve år når hun fikk lyst på barn like vel, og ikke fikk overtalt han. 

Anonymous poster hash: 6ead2...5fa

[panzerwolf]

Det er nok bare ikke så vanlig å snakke om ettersom normen er at "alle må jo få barn". Det er nok også en del som ikke har tenkt tanken at man faktisk kan velge å ikke få barn ettersom det er nærmest forventet av samfunnet, og særlig på enkelte plasser. Dessverre er det tydeligvis mer akseptabelt å forlange svar på hvorfor man ikke ønsker barn i stedet for bare å akseptere at folk har forskjellige prioriteringer. 

Jeg synes man kan kontre slike spørsmål med å heller be om svar på hvorfor man fikk barn (eller ønsker seg deg). Er ikke sikkert de har noe svar utover at det er det som er vanlig... Noen ønsker seg også barn, men kan ikke få, så derfor mener jeg at man bør la spørsmålet ligge uansett.

Tilbake til spørsmålet ditt så er det viktig å være ærlig om slikt tidlig. Bare si ifra. Det er ikke bra for noen å være i et forhold der man har sterke avvikende ønsker på slike områder. Heller ikke nødvendigvis for evt barn som skulle dukke opp om den ene foreldren går med på det.

[ITtraktor]

Det er uansett egoistisk å få barn. Så like greit å la være. 

[pilsner1985]

Gjest 9af84...603 skrev (På 7.7.2022 den 15.28):

Hei! 

Jeg har et spørsmål til dere her inne som er frivillig barnløse: Var det vanskelig å finne en partner? Tenker da på en som ikke har barn fra før heller. 

Jeg har fått inntrykk av at dette er en ekstremt liten minoritet, så det virker omtrent umulig å dermed finne noen.

Anonymous poster hash: 9af84...603

Letteste er at en av dere i forholdet gjør dere sterile og det er enkelest for mannen og gjøre det hos lege... 

Endret 3. september 2022 av pilsner1985

[Sjørøver]

Gjest 6ead2...5fa skrev (På 7.7.2022 den 15.41):

Nå mange år senere har de flyttet fra hverandre og hun har barn. Hun var vel noen og tredve år når hun fikk lyst på barn like vel, og ikke fikk overtalt han. 

Jeg kjenner 3 kvinner som slet med å finne seg en partner. Løsningen deres ble å lure noen til å smelle de på tjukken. Nå har de barn og er ikke så ensomme lenger. Hun ene ble sammen me barnefaren etter noen år. 

 

ITtraktor skrev (På 9.7.2022 den 10.42):

Det er uansett egoistisk å få barn. Så like greit å la være. 

Hæ

[Håvard]

ITtraktor skrev (På 9.7.2022 den 10.42):

Det er uansett egoistisk å få barn. Så like greit å la være. 

Eller er det motsatt? 

[ITtraktor]

Håvard skrev (4 minutter siden):

Eller er det motsatt? 

Nei

[1Dr.E]

Jeg satte veldig pris på at mor og far skapte meg 😄 Synes de har vært rimelig uegoistiske ovenfor meg i oppdragelsen også.

[Zeph]

Om du får born eller ei så er du egoistisk, men egoisme er ikkje noko negativt. Det er heilt naturleg at alle er egoistar og det meste me gjer her i livet er for å tene våre eigeninteresse. Ein person som ikkje vil ha born gjer det vanlegvis fordi vedkomande trur livet blir betre utan, ikkje for å spare planeten for eit større CO2-bidrag.

Lev livet som du sjølv vil så går det nok bra. Egoisme-diskusjonen er eit sidespor her, ikkje det TS spør om.

Som allereie nevnt så er det alltid ei utfordring at folk forandrar seg og ein person som ikkje ville ha born som 25-åring kan endre meining som 30-åring. Andelen bornlause er aukande, enten av eiga vilje eller fordi dei ikkje får det til, så sånn sett er det kanskje enklare i dag enn før, men det er framleis ein minoritet som ikkje vil ha born, som sjølvsagt gjer det vanskelegare å få kontakt med dei.

Mitt beste tips er å eksponere deg så mykje som mogleg og håpe på å treffe nokon med same tankesett.

Endret 3. september 2022 av Zeph

[Revie]

Jeg har et inntrykk av at de som ikke ønsker å ha barn forteller det til deg så fort de overhodet kan, i likhet med de som akkurat har startet med crossfit. Så vanskelig kan de vel derfor ikke være å spore opp? 😀

Tull til side, jeg har selv barn. Det blir umulig å forestille seg et liv uten barna sine, men jeg tror med høy grad av sikkerhet jeg kan si at jeg hadde manglet noe i livet uten det. For øvrig er jeg i midten av 30-årene og mann. 

Når jeg sier det, så er ikke det for å overbevise noen som ikke ønsker det. Tvert imot, det er med den mening at jeg syns det er et like viktig og potensielt riktig valg å velge bort barn, dersom man ikke ønsker det. Mange vil si: Du vil kanskje ombestemme deg en gang og joda, det kan hende, men det er ikke poenget mitt. Man skal selvfølgelig ikke skaffe seg barn fordi andre folk måtte mene det er meningen med livet, bla bla bla. Hva som er riktig for ett individ er ikke det for et annet. For noen er barna livet, for noen er det bikkja, for andre er det kun selvrealisering livet gjennom. Det er ikke mer feil enn noe annet. 

Å skaffe seg barn er den viktigste avgjørelsen du vil ta i livet ditt og noe som går utover minst et annet menneske i høyeste grad. Er man ikke i stand eller har ønske om å gjøre dette, skal man selvfølgelig ikke gjøre det. Det er dumt å kjøpe bil for å "holde tritt med naboen", å skaffe seg barn mot sin vilje fordi "samfunnet" mener du må, er hinsides idiotisk. 

Tilbake til poenget til TS; du er på ingen måte alene, selv om jeg vil anta at de som ikke ønsker barn i godt voksen alder er i et mindretall. 

[Gjest 1ecca...3e6]

Jeg og min kone er frivillig barnløse og er veldig fornøyd med valget vi har tatt.

Vi har tante/onkelbarn. Når vi blir lei av de, sendes de hjem.

Tanken på å miste friheten i minimum 18 år gjør at vi begge ikke ønsker barn. I tillegg alt ansvaret, både oppfølging og økonomi.

Det er også mye bekymring: Blir hen mobbet eller mobber selv, rus, ulykker, festing, kriminalitet (både utfører selv eller utsatt for), Skole, jobb, inntekt, med mer. Dette er ting man ikke har noen garantier mot, uavhengig av hvor godt foreldre tilrettelegger.

Og slik verden er nå, frister det heller ikke mye å sette barn til verden.

Samtidig vet jeg at den kjærligheten man får når man har barn veier opp mot overstående og vel så det, og man går glipp av barnebarn og storfamilien. Det kan bli ensomme høytider.

Med fleksible jobber kan vi være spontane, plutselig er vi i Tokyo eller en annen plass.

Vi har økonomisk frihet til å gjøre og oppleve stort sett det vi ønsker og når vi ønsker det

Vi er blitt kjent med masse mennesker med forskjellig kultur og bakgrunn både i Norge og utlandet og det er alltid plass til oss. Flere av barna til vennene våre ser på oss som tanter og onkler, også de barna som nå har blitt voksen.

Skal man være frivillig barnløs, tror jeg det er viktig at man er har stort nettverk rundt seg og pleier vennskapet godt. Man må ha tålmodighet og forståelse for at venner med barn, og spesielt små barn, ikke er like tilgjengelig som før og prioriterer anderledes.

Så må man også regne med masse spørsmål om når man skal ha barn, og også spørsmål om hvorfor man ikke skal ha barn - om man deler at man ikke skal ha barn.

Ikke hør på hysteriske mødre eller andre bessenvisere som mener det er egoistisk å ikke få barn. Lev livet som man selv ønsker det, å få barn fordi noen mener det er egoistisk å ikke ha barn - Det er egoistisk det.

Å finne en partner som ikke ønsker barn tror jeg er enklere nå enn før, ettersom flere unge ikke ønsker barn.

Når det gjelder sterilisering er det beste at mannen gjør dette. Langt mindre inngrep, og man har en sjanse til å angre seg, det har ikke kvinner.

Trur jammen jeg skal bestille meg en tur til Las Vegas i kveld jeg

Anonymous poster hash: 1ecca...3e6

[Selfuniverse]

48 minutes ago, Guest 1ecca...3e6 said:

Det er også mye bekymring: Blir hen mobbet eller mobber selv, rus, ulykker, festing, kriminalitet (både utfører selv eller utsatt for), Skole, jobb, inntekt, med mer. Dette er ting man ikke har noen garantier mot, uavhengig av hvor godt foreldre tilrettelegger.

De 5 første årene er viktigst for 90% av alt det over. Foreldre er de første lærerne. Barna tar til seg alt du gjør. Kast alle mishandlings verktøy ut av vinduet og respekter barnet som den personen den er og skal bli, slik at for eksempel barnet vil være veldig trygg på at det er bare å komme til deg og si ifra hvis det foregår mobbing. Hvis du har mobbet barnet ditt selv på en eller annen måte, så er det naturlig at barnet ikke føler seg trygg nok til å komme til deg, eller kan bli en mobber selv.

Jo man kan bygge opp murvegger mot veldig mye av det du nevner her. Du synes å ville framstille det å ha barn som en slags ekstrem risikosport. Det er det aldeles ikke. Selvfølgelig skal man passe på litt. Men forberedelser og læring om verden med ett barn som føler seg trygg med deg, er svært viktige faktorer for alt det du skriver om over.

Anbefaler Circle of security. Ett bra kurs for å forberede eller hjelpe til med nye praktiske perspektiver som omhandler det å ha nye mennesker rundt seg. Kjempebra.

[Regenburg]

Vi nedstammer vel stort sett fra dem som valgte og klarte å få barn. I et par tusen generasjoner. Så slik sett er det vel normalt å få barn ja.

[Gjest 1ecca...3e6]

Selfuniverse skrev (15 minutter siden):

De 5 første årene er viktigst for 90% av alt det over. Foreldre er de første lærerne. Barna tar til seg alt du gjør. Kast alle mishandlings verktøy ut av vinduet og respekter barnet som den personen den er og skal bli, slik at for eksempel barnet vil være veldig trygg på at det er bare å komme til deg og si ifra hvis det foregår mobbing. Hvis du har mobbet barnet ditt selv på en eller annen måte, så er det naturlig at barnet ikke føler seg trygg nok til å komme til deg, eller kan bli en mobber selv.

Jo man kan bygge opp murvegger mot veldig mye av det du nevner her. Du synes å ville framstille det å ha barn som en slags ekstrem risikosport. Det er det aldeles ikke. Selvfølgelig skal man passe på litt. Men forberedelser og læring om verden med ett barn som føler seg trygg med deg, er svært viktige faktorer for alt det du skriver om over.

Anbefaler Circle of security. Ett bra kurs for å forberede eller hjelpe til med nye praktiske perspektiver som omhandler det å ha nye mennesker rundt seg. Kjempebra.

Har du dekning for det du skriver om fem første leveår og 90%?

Klart et barn blir påvirket av sine foreldre. Både på godt og vondt.

Det er veldig tilfeldig og uforutsigbart hvordan livet blir, selv i voksen alder med et stabilt liv.

Med et barn man setter høyere enn eget liv, gjør at man får en ekstra stor bekymring (Bekymring i mangel av et bedre ord).

Nei, det gjør jeg ikke. Det å ha barn har sine fordeler og ulemper. Samt at det er et kjempestort ansvar man må tenke igjennom. Og de forhold jeg nevnte er noen av de.

Mange suksessrike mennesker har fått barn som har endt i katastrofe eller tragedie, på tross av god økonomi og oppdragelse.

Det er ikke "bare, bare" å få barn.

Men å få et barn vil gi et utrolig innholdsrik og meningsfullt liv, men med mye innsats.

Samme gjelder for frivillige barnløse.

Skal lese boken, takk for tips.

Anonymous poster hash: 1ecca...3e6

[Gjest 1ecca...3e6]

Edit: Suksessrike = ressursrike

Anonymous poster hash: 1ecca...3e6

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

ITtraktor skrev (På 9.7.2022 den 10.42):

Det er uansett egoistisk å få barn. Så like greit å la være. 

Å få barn og bringe genene videre, er vel det minst egoistiske et heterofilt par kan gjøre…..

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

Inspector skrev (3 minutter siden):

Å få barn og bringe genene videre, er vel det minst egoistiske et heterofilt par kan gjøre…..

Det minst egoistiske må vel være å adoptere et barn som trenger foreldre.

[jacobandersen]

Svært egoistisk fra min side om jeg ikke får barn ...

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Bugle skrev (4 minutter siden):

Det minst egoistiske må vel være å adoptere et barn som trenger foreldre.

Adopsjon er en god gjerning, men blir ikke det samme som å unnfange, bringe frem, føde og oppdra et barn hvor du kjenner igjen utseende og personlighet.