En klage som klager på dere som klager over flyreisende som klager

[veggfryd]

Nok en gang har jeg lest en kommentar på en nyhetsartikkel som dekker historien over noen som er skuffet over at de enten ikke får reist på ferie, eller sitter fast og ikke kommer seg hjem. Disse kommentatorene mener vi har det så godt I Norge at vi ikke burde klage, samtidig som de drar frem krig og nød. Og at det ikke er synd på dem når de tross alt har råd til å ta seg ferie.

 

Jeg er 110% imot den tankegangen. Ikke fordi jeg nettopp brukte over halvparten av oppsparte feriemidler  på å ordne opp I SAS sitt forsøk på fucke opp ferien (før streiken!!), men fordi jeg vet selv hva jeg har måttet ofre for å kunne dra på ferie.

 

Vi spoler tilbake til år 2000. Jeg er 15 år og for andre år på rad har mamma og pappa kjørt ned til en luksuscampingplass helt nord I Spania. Der har vi blitt med på en ekskursjon for å se de magiske fontenene I Barcelona, og mens jeg står og ser på vannet som danser til fyrverkeri, farger og musikk, sverger jeg til meg selv at selv om jeg aldri skal ha barn, så skal jeg allikevel ta barna mine hit en dag.

 

19 år senere er jeg rukket å bli gift, fått to barn og blitt skilt. Jeg står igjen som en sterk og selvstendig alenemamma med to fantastiske barn som gleder seg til å dra til campingplassen de har hørt mamma fortelle om. Jeg, en alenemamma og heltidsstudent, bestiller turen I oktober 2019. Da datteren min er 13 år og derfor voksen I alle reisebyrå sine øyne bestiller jeg for to voksne og ett barn. Vi vet jo alle hva som skjedde det neste året. Det endte med at turen ble kansellert og vi måtte dra på familieferie I Norge. Pengene fra turen ble “overført til neste år” med giftvouchers fra SAS og campingplassen. Oktober 2020. Det ser ut som covid roer seg så jeg våger meg til å bestille en ny tur. Vi rekker på nytt å glede oss igjen før turen igjen blir kansellert pga britisk variant og delta og whatnot. Igjen får jeg giftvouchers fra SAS og campingplassen. Oktober 2021. Jeg gir meg ikke og bestiller på nytt. Flybillettene ordner jeg I januar. Nå har minstemann bikka 12, så jeg må bestille for 3 voksne. Jeg har I tillegg rukket å havne under fattigdomsgrensen, så esktrakostnadene for turen betales gjennom oppsparte midler. Det siste året lever vi av mat fra too good to go. Jeg gjør det jeg kan for å spare og vi ofrer mye hverdagsgleder for å kunne spare for å dra på denne ferien. Ferien betalte jeg tross alt for for 2 år siden, så nå er det å spare til hva vi kan gjøre på selve ferien. Jeg planlegger å spise ute to dager og lage resten av maten selv. Det er en lidl butikk i nærheten og en fryser i vogna vi leier, så jeg kjøper inn is til å kose oss med. Så vil vi gjerne til en fornøyelsespark og på ekskursjon rundt Barcelona arrangert av campingplassen der man selvsagt får opplevd Magic Fountains. Fornøyelsesparken (+ reisen til fornøyelsesparken) kommer til å koste 5000 kroner med fasttrackbilletter, ellers rekker vi bare to karuseller da køene ofte er på 5 timer. Ekskursjonen til Barcelona er på 1400 kroner for oss 3. Da sier operatøren at siden jeg er èn voksen og 12 åringen ser litt ung ut kan han få gå som 11 åring og dermed betale barnepris. Det settes pris på. 

 

Det er nå jeg også skal nevne at jeg greide å slå til på en sykt bra strømavtale som gjør at jeg betaler 89 øre/kwh så jeg tjener nå på å bruke strøm. I tillegg kjører jeg lite med bilen (men jeg må ha bil da jeg bor lite lokalt og bussen går et par ganger om dagen og datteren min trener 2 timer unna og må hentes en dag i uken), har nesten (!) ingen abonnementer og ingen gjeld. Jeg går ikke på noen fritidsaktiviter selv og betaler kun for HBOmax der jeg gjorde en avtale på 44 kroner I måneden livet ut. Og spotify og telefon. Jeg gjorde også en avtale med barnefar for mange år siden at så lenge han betaler for barnas aktiviterer og spleiser på barnas klær så takker jeg ja til 1000 kroner I barnebidrag per måned, så jeg “tjener” ikke akkurat noe der heller. Jeg føler jeg har gjort mitt og ofret mitt til å fortjene en digg ferie som jeg tross alt har gledet meg til I 22 år nå. Ja, så blir jeg omskolert av NAV og mottar aap (jeg har 6 kroniske smertedisgnoser så jeg greide ikke lenger å stå I jobbene jeg har hatt), så jeg er fulltidsstudent på høyskole. Ikke et lukrativt liv med andre ord. 

 

Uansett.

18 juni sto vi pakket og klare til å reise på ferie når jeg får en SMS fra SAS om at flyet som skal ta oss med fra københavn til Barcelona er innstilt. Ombooking til neste dag og lande klokka 21.00 på kvelden, ingen hotell eller mat fra SAS værsågod. Jeg nektet å godta ombookingen og krevde at de fant en løsning som førte til at vi landet I Spania samme dag. De fant en, men vi måtte reise via Mallorca og vi kunne dra samme dag. Flott, da gjorde vi det. Siden jeg liker å være gjerrig på ferieturer også hadde vi planer om å ta kollektivtransport I fire timer fra flyplassen til campingen, men nå måtte vi droppe det: Uansett hvilken dag vi reiste på ville vi lande så seint at vi ikke rakk kollektivtransport til endelig destinasjon. Eneste veien til campingen var via taxi, så jeg booket en taxi med en kjent sjåfør som campinggjester har skrytt av I 6 år. Flyet til mallorca ble dog forsinket, så vi rakk ikke connecting flight. SAS sa de “kan sette dere opp på et hotell med fly neste dag, men vi vet ikke når flyet går så det kan hende dere ikke rekker det når dere er på hotellet... Alternativt kan dere bestille billetter med et annet selskap som reiser I kveld og søke om refusjon fra SAS”. I daværende stund sto taxisjåføren på flyplassen I Barcelona og sendte melding om at reisen måtte betales uansett men “om du kommer deg på et fly I kveld kan vi vente på dere til dere lander”. Så vi valgte det tryggeste: Å bestille fly selv. ETTER vi bestiller flyet klokken 22.00 på kvelden ser vi at det OGSÅ er forsinket, men taxifjåsføren vil vente. Vi lander til slutt 01.20 I barcelona, venter 1 time på å komme ut av flyet og hente bagasjen og får kommet oss inn i taxien. Da får vi også beskjed fra sjåføren om at Spania krever 25 Euro I gebyr per time en sjåfør må vente (fint å få den beskjeden da, men det hadde nok uansett ikke hatt så mye å si for valget). 2 timer senere er vi fremme på campingplassen. Totale utgifter dag 1 av turen? 10800 kroner…

 

Vi er nå tilbake fra ferien vår. Vi kom oss hjem igjen før flystreiken og jeg har søkt refusjon for kostnadene jeg hadde på dag 1. Vi fikk gjort nesten alt vi hadde planlagt og jeg tror ungene føler de har hatt en fin ferie. Selv føler jeg at jeg ikke har vært på ferie: De første to dagene ble brukt på å reise og sove I 4 timer noe som igjen førte til at jeg brukte den første dagen på campingen til å hente meg inn. Så jeg føler meg I grunn umetta. At jeg egentlig skal dra på ferie. Jeg måtte også ofre noen aktiviter ila ferien da vi tapte en så stor slump med penger den første dagen, hvilket jo er utrolig kjipt. Klart, jeg -kunne- tatt opp kredittkortgjeld og betalt for disse esktra aktivitetene, men det føltes ikke rett. Dessuten hverken tror elelr håper jeg at noen kredittkortfirmaer vil låne ut penger til noen som mottar lønna si fra NAV. Men vi har fått reist på en etterlengtet ferie, og det er jeg glad for. Det er en ferie jeg har spart lenge til og gledet meg enda lenger, og muligheten for at den ikke skulle bli noe av I det hele tatt på et punkt der det kanskje ikke var mulig å få refusjon var kvalmende. 

 

Så ja. Jeg syntes JÆVLIG synd på alle familiene som nå står streikfaste rundt om. Jeg har en venn som skal reise på lørdag der svigerforeldrene har betalt for at alle I familien skal kunne reise I lag. Jeg vet om flere idrettslag med mindreårige som har konkurrert I europamesterskapet I Athen og nå ikke kommer seg hjem. Der har samtlige foreldre fått beskjed om at de vil få en regning I posten fra idrettsklubben dersom ekstrakostnader påløper. Jeg vet om en som skulle reise I begravelse, en annen som ikke rekker bryllupet til sin sønn, og jeg kjenner en som skulle møte familien sin igjen etter noen år med pandemi. Det er så mange tragiske skjebner oppi all denne reisingen at noen må si det: De meste korttenkte, hjerteløse og egositiske menneskene oppi alt dette er menneskene som klager over flyreisende som klager. Der påstår de at jeg har råd til å ta meg ferie og derfor kan jeg takke meg selv. Nei, egentlig ikke. Men to år siden meg har hatt råd til å ta seg ferie. Dagens meg ligger under fattigdomsgrensen og har ofret mye hverdagsgleder for å kunne reise vekk og gjøre noe hyggelig med barna. Fortjener jeg derfor å bli utsatt for disse ekstrakostnadene som jeg fikk? Fortjener 15 åringen min, som har slitt med depresjon og selvmordstanker å treffe på enda mer motgang på noe hun hadde gledet seg til I to år, som er så nært forestående men akk så langt unna rekkevidde? Og hva med 12 åringen min? Dere syntes det er morsomt å se at han gråter og er lei seg fordi noe han har gledet seg til nå skulle ryke? Dere vet dere snakker om barn? Om mennesker som sørger? Mennesker som har ofret mye og strukket seg langt for å få til noe? Som ikke har råd til en plan B? Er dere virkelig så hjerteløse?

Jeg tar meg derfor retten til å klage på de som klager over klagere:

Skam dere!