Blir livet bare verre og verre?

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Gjest 4237d...94d skrev (1 time siden):

LOL. Dette er bare delvis sant. Hvis du har utviklingsforstyrrelser som begrenser den mentale, kroppslige funksjonsevnen din eller mellommenneskelig fungering så kan du tenke deg i hjel uten å bli noe friskere av den grunn.

Man kan velge hvordan man forholder seg til problemene sine som klart virker inn på bunnlinja, men er du autist så skal det ekstremt mye til for å ikke bli deprimert/tynget av å f. eks måtte være konform til samfunnsnormer.

Vil påstå det er en ganske priviligert måte å tenke på du har samtidig som jeg anerkjenner at det er en del sannhet i det, men det gjelder ikke alle.

Anonymous poster hash: 4237d...94d

Psyke, holdninger, tradisjon og kultur er påvirkelige og utvikler seg hele tiden, hos noen raskere enn hos andre.
Isolasjon og ekkokammer hindrer denne sunne og nødvendige utviklingen.
Valg av kilder, livsstil, inspirasjon og impulser er krevende. men heldigvis opp til oss selv evt. med assistanse fra psykolog for den som trenger det.

[Påkrevdnavn]

Inspector skrev (På 5.7.2022 den 12.54):

Kan det være fordi man har gjennomskuet hul-heten i de mange overfladiske idealene som ungdommen mottar hver eneste dag ?

jeg vet ikke om det handler så mye om overfladiske idealer til ungdommen. Men så kan jeg bare snakke om personlig opplevelse. 

Jeg vet bare at jeg bare ble mer lykkelig, og tryggere på meg selv etter at jeg ble eks, 25. Jeg tror for min del at det handlet om at jeg hadde stått i en del kriser, både profesjonelt og personlig, og kom meg gjennom det helt fint, innså at ting som regel går bra. Da var det mye lettere å bli tryggere i mine egne meninger og ønsker. 

Jeg ble med andre ord bedre kjent med meg selv, etter å ha opplevd en haug med forskjellige hendelser hvor jeg måtte ta avgjørelser selv. 

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Påkrevdnavn skrev (2 minutter siden):

jeg vet ikke om det handler så mye om overfladiske idealer til ungdommen. Men så kan jeg bare snakke om personlig opplevelse. 

Jeg vet bare at jeg bare ble mer lykkelig, og tryggere på meg selv etter at jeg ble eks, 25. Jeg tror for min del at det handlet om at jeg hadde stått i en del kriser, både profesjonelt og personlig, og kom meg gjennom det helt fint, innså at ting som regel går bra. Da var det mye lettere å bli tryggere i mine egne meninger og ønsker. 

Jeg ble med andre ord bedre kjent med meg selv, etter å ha opplevd en haug med forskjellige hendelser hvor jeg måtte ta avgjørelser selv. 

Alle har med seg ulike typer ballast.  Det er kun i overfladiske og løgnaktige presentasjoner at noen er plettfrie, superlykkelige og uten motganger gjennom hele livet. Noen bruker ballasten til noe positivt og blir i stand til å håndtere enda flere av livets utfordringer, andre bruker den til å grave seg ned.

[Borealis]

Helt klart mye riktig i det du sier. Alle kan gjøre mye for å bedre sin situasjon og livskvalitet, men at det utelukkende er et indibiduelt ansvar og under individets egenkontroll er ikke sant i det hele tatt. Ressurser og mangel på slike er ikke jevnt fordelt.

Jeg har selv noen konkrete utfordringer som har gjort at jeg har strevd mye med å fungere. Og å gjøre en sånn jobb er krevende med de utfordringene jeg har. Særlig når depresjonen og håpløsheten har nakkegrep på deg. Men jeg har kjempet videre og har det sånn helt ok i dag selv om depresjonen ofte bare er et steinkast unna og noe jeg aktivt må jobbe for å forebygge hver dag. Og innimellom er det ting utenfor min kontroll som kan sende meg utforbakke igjen.

Jeg følger alle livstilsråd, trener, er aktiv, younameit, men jeg har det likevel sjeldent veldig bra. Det går fra helt ok til skikkelig kjipt. I en annen tid kan det godt hende jeg ikke hadde greid meg. 

Så igjen: Man kan gjøre mye for seg selv og det man har kontroll over, men skjebnen er skjebnen. Og ikke alle er like heldige. Folk går til psykolog i hele sine voksne liv uten at det hjelper dem dramatisk. Og det handler ikke om at de "velger feil inspirasjon, livsstil eller impulser". Det kan være kjernesunne mennesker, men som likevel sliter med å holde hjulene i gang.

Man er ikke sin egen lykkes smed. Bare delvis.

Det er ikke for å klage jeg skriver dette. Mer bare for å påpeke og at folk har respekt for at livet kan være vanskelig for mange uten at det sees på som en karakterdefekt. Ord som "taper" har jeg helt sluttet å bruke fordi jeg vet hvor vondt det gjør når man er på bunn å høre slikt og hvor lite konstruktivt det er.

Endret 15. juli 2022 av Borealis

[1Dr.E]

"The story so far:

In the beginning the Universe was created.

This has made a lot of people very angry and been widely regarded as a bad move."

[Gavekort]

Livsglede har vært umulig å projisere for min del. Jeg kan se tilbake på tenåra og tyveåra med rose-tinted glasses og mimre om de glade dager, men jeg har en ganske god oppfatning av at det var en ganske tung periode i livet mitt med usikkerhet og lav selvverd.

Nå er de "skumle" 30-åra her, men jeg har aldri følt meg yngre og mer lykkelig. Jeg har stabilitet, penger og tid til å finne meg selv. Jeg har heller ingenting å bevise lenger.

Det handler mer om tid enn alder.

[iblazeqt]

Jeg har ikke lest alle innleggene, men det er vel naturlig at man får bedre økonomi, og dermed flere muligheter (reising, mindre stress mtp utgifter etc). Videre så finner i alle fall jeg gleden i økt ansvar på jobb, se barna vokse opp, og oppleve nye opplevelser med de. Samtidig som det økonomiske blir bedre, og man tilegner seg en høyere levestandard i form av materielle goder. Mulig jeg er litt enkel da  

Endret 15. juli 2022 av iblazeqt

[Baranladion]

Det sies at lavpunktet i livet er rundt 38-42 og så går det kraftig oppover til man dauer, kilde: Brille på TVN. 

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Baranladion skrev (9 timer siden):

Det sies at lavpunktet i livet er rundt 38-42 og så går det kraftig oppover til man dauer, kilde: Brille på TVN. 

Kilde ???

Denne perioden burde være på topp når det gjelder parametere som karriere, familie, overskudd, evne til å lære noe nytt og frihet til å velge. 

[Baranladion]

Inspector skrev (2 timer siden):

Kilde ???

Denne perioden burde være på topp når det gjelder parametere som karriere, familie, overskudd, evne til å lære noe nytt og frihet til å velge. 

Så det på en eller annen episode av brille, de viste frem en u-formet kurve, som traff bunn mellom 40 og 50 igjen, før den gikk oppkjapt google søk viser at det er flere artikler, men at alderen kanskje er noe høyere, altså midtlivskrisen kanskje er reel: 

https://www.kk.no/helse/dette-er-den-alderen-hvor-flest-foler-seg-ulykkelige/72082156
https://www.nettavisen.no/livsstil/ifolge-forskning-er-vi-pa-vart-mest-ulykkelige-nar-vi-er-49-ar-men-stemmer-det/s/12-95-3424032810

Nå er verken Brille eller mine linker kanskje kilder man kan stole fullt og helt på, men jeg synes det høres litt plausibelt ut... unga flytter ut, man har ikke like mye ork til alt mulig og kjeder seg kanskje en del? 

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Baranladion skrev (17 minutter siden):

Så det på en eller annen episode av brille, de viste frem en u-formet kurve, som traff bunn mellom 40 og 50 igjen, før den gikk oppkjapt google søk viser at det er flere artikler, men at alderen kanskje er noe høyere, altså midtlivskrisen kanskje er reel: 

https://www.kk.no/helse/dette-er-den-alderen-hvor-flest-foler-seg-ulykkelige/72082156
https://www.nettavisen.no/livsstil/ifolge-forskning-er-vi-pa-vart-mest-ulykkelige-nar-vi-er-49-ar-men-stemmer-det/s/12-95-3424032810

Nå er verken Brille eller mine linker kanskje kilder man kan stole fullt og helt på, men jeg synes det høres litt plausibelt ut... unga flytter ut, man har ikke like mye ork til alt mulig og kjeder seg kanskje en del? 

Jeg ser på den typen forskning som en form for selvpisking og navlebeskuelse. «Lykke» må baseres på forskjellige parametere som endrer seg gjennom livet. Med parametere mener jeg feks et godt hjem, interessant jobb, gode venner, morsomme fritidssysler, trygg økonomi, erfaring, kompetanse + mye mer

[Baranladion]

Inspector skrev (1 time siden):

Jeg ser på den typen forskning som en form for selvpisking og navlebeskuelse. «Lykke» må baseres på forskjellige parametere som endrer seg gjennom livet. Med parametere mener jeg feks et godt hjem, interessant jobb, gode venner, morsomme fritidssysler, trygg økonomi, erfaring, kompetanse + mye mer

Ja, jeg er ikke uenig, bare videreformidlet noe jeg har hørt og sett  Kanskje ligger det noe i forskningen, kanskje ikke. 

Bare hva som gir lykke er vel et spørsmål det er vanskelig å svare på

[tigerdyr]

2 hours ago, Baranladion said:

altså midtlivskrisen kanskje er reel

En interessant graf fra CDC over bruken av anti-depressiver i USA gruppert på alder og kjønn:

Ut fra det kan man nesten kun konkludere at det går dårligere med den mentale helsen etter 40.

Selv føler jeg at bunden var i starten av 30'erne og det bare har gått bedre og bedre med tanke på livsglede.  Fysisk har det gått nedover ja; skader tar måneder å komme seg over, mot dager da man var tenåring, men det får man bare akseptere og finne noe annet enn ekstremspot å holde på med.  

Interessant at der er så stor en forskjell på menn og kvinner, ikke minst at der skjer en fordobling etter 40 for kvinnerne.  Garantert overrepresentert av enslige som har ramt veggen hardt og nå innser at de står igjen på stasjonen etter siste tog for lengst har gått.

[Theo343]

Mentalt og sjelelig sett vil jeg si livet bare blir bedre og bedre. Men fysikalsk sett er det ikke til å legge skjul på at det kun går en vei. Men det mentale og sjelelige veier ofte opp for dette.

Å aldres er i stor grad en "aksepterende prosess". Det gjelder både fysisk og mental kapasitet og helse. Man gjør eks. som regel sitt beste arbeid rundt en alder av 35 som gjenspeiler når man er på topp, selv om det finnes unntak. De fleste som har krevende jobber enten mentalt eller fysisk gjør endringer rundt 50 årene.

En annen ting er at de aller fleste latente sykdommer begynner å dukke opp fra 30 år og oppover. Ergo får man ofte stadig mer å mestre. Men her veier også livserfaring opp og den mentale modningsprosessen man har vært igjennom.

Jeg er også rimelig sikker på at mye bruk av antidepressiva kunne vært ungått med mestringslæring og bedre diagnostisering av andre fysiske lidelser.

Endret 16. juli 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Selfuniverse]

Jeg husker det var en ung kvinne i Norge på TV som fortalte om at når hun var enda yngre så hadde hun vondt i kroppen hele tiden og ville bare ligge i sengen. Foreldrene hennes tok henne med en tur til kina der hun fikk bo og leve sammen med fabrikkarbeidere der. Etter den opplevelsen ble ikke livet hjemme i Norge så forferdelig lenger, og hun kunne begynne å leve livet sitt.

Den fortellingen har blitt med meg, da den illustrerer hvor viktig perspektiv/ståsted har på livet ellers.

Det kan hende det var en skal vi danse deltaker.

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Selfuniverse skrev (12 minutter siden):

Jeg husker det var en ung kvinne i Norge på TV som fortalte om at når hun var enda yngre så hadde hun vondt i kroppen hele tiden og ville bare ligge i sengen. Foreldrene hennes tok henne med en tur til kina der hun fikk bo og leve sammen med fabrikkarbeidere der. Etter den opplevelsen ble ikke livet hjemme i Norge så forferdelig lenger, og hun kunne begynne å leve livet sitt.

Den fortellingen har blitt med meg, da den illustrerer hvor viktig perspektiv/ståsted har på livet ellers.

Det kan hende det var en skal vi danse deltaker.

Nok et eksempel på at psyke, fysikk, holdninger, kultur, tradisjon og fokus er påvirkbare. Ekkokammer og isolasjon hindrer perspektiver, nye impulser og sunn utvikling.