Ung mann: sliter med å finne langvarige sosiale relasjoner

[Gjest f8899...48f]

Hei. 

Jeg er en ung mann sent i tyveårene. Jeg har flyttet til en annen del av landet enn jeg kommer fra. I dette tilfellet Sør-Norge. Jeg sliter med at jeg kun har det jeg kaller for eksplosive vennskap der man kanskje har kontakt i et halvt års tid før man glir fra hverandre. Det er ikke nødvendigvis noen uenighet men dessverre så får jeg ikke lenger respons på meldinger osv. 

Jeg er raus, gjestfri, gavmild, fordomsfri og pratsom. Har noen hobbyer men ikke så mange sosiale hobbyer. Elsker å møte folk, finne på lavskala ting som å grille, lage mat sammen, se filmer, spille kort, konsollspill, gåturer, bilturer, reise generelt med mer. 

Jeg kjenner meg sjeldent spesielt spennende, attraktiv eller strutter av selvtillit. Men folk kan stole på meg å jeg beskrives som snill og pliktoppfyllende. Men allikevel så forsvinner så mange ut av livet mitt. 
 

Jeg trenger forslag til noen nye sosiale arenaer og hjelp til å forstå hva som skjer her. For jeg gir snart opp alt som er. Jeg kjenner meg verdiløs, overflødig, stygg og ubrukelig. Å disse følelsene sitter dypt etter tiår nærmest med avvisning og lite kontakt. Så fra meg til dere: hva kan jeg endre på og gjøre annerledes? Jeg klarer ikke å bruke mer tid alene. Jeg vil ha en partner og et lite nettverk. Men etter hvert som man blir eldre så er folk mer etablert slik at mulighetene forsvinner mer og mer gradvis. 

Anonymous poster hash: f8899...48f

[Gjest f2629...5aa]

Finn deg en hobby hvor du er sosial med andre et par ganger i uken, f.eks kampsport. I din alder er det dog mer hensiktsmessig med tae kwon do enn muay thai.

Anonymous poster hash: f2629...5aa

[Gjest e2c0f...0b7]

Det er ikke lett og mange v oss sliter med slike ting. Det er heller ikke noen magisk oppskrift på hvordan du kan endre dette for folk kan ikke tvinges til å bygge relasjoner til deg (eller meg). Det du imidlertid kan gjøre er å jobbe med hvordan denne situasjonen påvirker deg og hvordan du håndterer den. For all del ikke ta det personlig, det er mitt råd. Hev deg over. Du er garantert ikke stygg eller udugelig. 

Jeg er kvinne på 41 og er litt i samme båt. Jeg har flere venner, både menn og kvinner, i samme båt. De er alle oppegående og hyggelige personer med mye å tilby. Selv er jeg av samme type og har ofte fått høre at jeg er søt og pen. Nære relasjoner over tid er vanskelig og det har ikke blitt bedre at vi har fått en kultur som nærmest dyrker individet over alt annet og et verdisyn som tilsier "bruk og kast - neste mann ut!"

Hev deg over alt dette. Jobb med deg selv fysisk og mentalt. Bli den beste utgaven av deg selv som du kan. Og dersom det fremdeles ikke løser seg - ja, da er det i såfall det beste dine omgivelser har å tilby deg. Det er faktisk ikke noe du kan gjøre noe med. 

Husk å nyt livet ❤️ 

Anonymous poster hash: e2c0f...0b7

[Enceladus]

Foreslår å ta kontakt med med enten Metal helse Ungdom eller Mental Helse sine lokallag der du bor. Jeg har opplevd mye fint der både da jeg bodde i Bergen og Oslo. Tipper det er noe på sørlandet også.

Aktiviteter i et lokallag er akkurat som du beskriver ovenfor, vi lager mat sammen, ser film, spiller brettspill eller TV spill, går turer/reiser etc. Noen av mine beste venner har jeg møtt i de organisasjonene. Mye bra folk der

 

[anon_83104]

Litt som de andre sier. Enkelte hobbyer, som f.eks. en sportsgruppe - som kan være alt fra klatring, til squash, eller hva som helst av lagspill. Eller brettspillgrupper. En må rett og slett finne ut av hva som er tilgjengelig i nærområdet. Er nokså vanlig med turgrupper. 

Kontakt helseteam i kommunen. Kanskje de kan lede deg til visse grupper. 

 

Fordelen er at man møter folk med litt lignende problemer. Da har man nådd terskelen for de første samtalene ved første skritt. Men en møter en del forskjellige der. 

[Juggel]

Har du nevnt disse tingene for de du har møtt tidligere?

Og hva mener du med eksplosive vennskap? Hvis det er slik at du er veldig pågående, f.eks. hver dag vil nok folk skyve deg fra seg relativt fort. Jeg vet om et par stykker som har hatt det som kan kalles eksplosive vennskap. Fellesnevneren er at de er altfor pågående. De sliter ut de de er med. Og når folk skyver de fra seg må de begynne å skaffe seg relasjoner hos nye, og gjør akkurat det samme.

Jeg sier ikke at du gjør dette, men om du gjør det må du i så fall slutte.

Jeg og kompisene mine trenger ikke ha kontakt på flere dager. Eller flere uker for den saks skyld da hverdagen er travel med kjæreste, jobb og barn.

Mulig dette innlegget bommer helt på hvordan du, og i så fall er jo det egentlig bra.

[Gjest f8899...48f]

Juggel skrev (1 time siden):

Og hva mener du med eksplosive vennskap? Hvis det er slik at du er veldig pågående, f.eks. hver dag vil nok folk skyve deg fra seg relativt fort. Jeg vet om et par stykker som har hatt det som kan kalles eksplosive vennskap. Fellesnevneren

Det jeg sikter til er at man har en god relasjon, begynner å stole på hverandre, oppsøke hverandre og pleie kontakt. Så etter hvert faller man ut. Ikke nødvendigvis fordi man bruker for mye tid sammen eller så. Men det virker som om jeg er god å ha i en mellomperiode. Mens behovene til disse vennene for å ha kontakt med meg, det endrer seg. 
 

Om jeg er for pågående eller ikke er vanskelig å mene så mye om. Jeg bare registrerer at folk forsvinner ut av livet mitt etter et år/halvår uten at jeg får noen forståelse av hvorfor det er slik. 
 

Jeg skal sjekke opp i hva Mental helse tilbyr. Takk for innspillet. Når det kommer til hjelpetiltak så følges jeg opp av en sosialarbeider i miljøtjenesten og en psykolog. Jeg føler for å understreke at jeg har normalt funksjonsnivå osv. Men relasjoner og sosiale koder er ikke alltid så lett. Jeg beskrives som kjekk, pliktoppfyllende, lett å prate med, ærlig og snill. Så åpenbart finner folk mye med meg bra. Det er bare et stort tomrom inni meg hva sosial omgang å slikt gjelder. 
 

Hvis noen her vil komme i kontakt å er lei sin egen ensomhet så er jeg åpen for det. Jeg har Kik for eksempel og Discord. 

Anonymous poster hash: f8899...48f

[Gjest f8899...48f]

Gjest e2c0f...0b7 skrev (4 timer siden):

Det er ikke lett og mange v oss sliter med slike ting. Det er heller ikke noen magisk oppskrift på hvordan du kan endre dette for folk kan ikke tvinges til å bygge relasjoner til deg (eller meg). Det du imidlertid kan gjøre er å jobbe med hvordan denne situasjonen påvirker deg og hvordan du håndterer den. For all del ikke ta det personlig, det er mitt råd. Hev deg over. Du er garantert ikke stygg eller udugelig. 

Jeg er kvinne på 41 og er litt i samme båt. Jeg har flere venner, både menn og kvinner, i samme båt. De er alle oppegående og hyggelige personer med mye å tilby. Selv er jeg av samme type og har ofte fått høre at jeg er søt og pen. Nære relasjoner over tid er vanskelig og det har ikke blitt bedre at vi har fått en kultur som nærmest dyrker individet over alt annet og et verdisyn som tilsier "bruk og kast - neste mann ut!"

Hev deg over alt dette. Jobb med deg selv fysisk og mentalt. Bli den beste utgaven av deg selv som du kan. Og dersom det fremdeles ikke løser seg - ja, da er det i såfall det beste dine omgivelser har å tilby deg. Det er faktisk ikke noe du kan gjøre noe med. 

Husk å nyt livet ❤️ 

Anonymous poster hash: e2c0f...0b7

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive innlegget ditt å vise meg en alternativ måte å tenke på. Jeg skal huske på det at noen ganger er det miljøet å ikke meg som har skylden. Det å snu tankemønsteret ens er ikke alltid så lett. 

Anonymous poster hash: f8899...48f